Niferex

UCB

Jernpreparat.

ATC-nr.: B03A A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 B03A A01
Ferroglysinsulfat
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 22.03.2017) er utarbeidet av Erol.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROKAPSLER, harde 100 mg: Hver enterokapsel inneh.: Ferroglysinsulfatkomplekspentahydrat 567,7 mg tilsv. Fe2+ 100 mg, askorbinsyre, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Jernmangel hos voksne og barn >6 år (med kroppsvekt ≥20 kg).

Dosering

For alle aldersgrupper, vektklasser og doseringsgrupper bør doseringen tilpasses pasientens behov, og responsen på de kliniske variablene (f.eks. hemoglobin, ferritin og transferrin) bør overvåkes. Daglig dose må ikke overskride 5 mg Fe2+/kg kroppsvekt. Behandlingen bør fortsette til normale hemoglobinverdier er oppnådd og kan fortsette til jernlagrene er fylt opp. Behandlingsvarigheten bestemmes ut fra utviklingen av laboratorieverdiene og avhenger av graden av jernmangel. Vanligvis vil 10-20 ukers behandling være nødvendig, lengre hvis det er en langvarig årsak til jernmangelen. Behandlingens varighet for å unngå jernmangel avhenger av klinisk situasjon (graviditet, blodgivning, kronisk hemodialyse, planlagt autolog blodtransfusjon).
Jernmangel: Barn >6 år (kroppsvekt ≥20 kg), ungdom og voksne: 1 enterokapsel 1 gang daglig (total Fe2+-dose: 100 mg).
Ved mer uttalt jernmangel ved begynnelsen av terapien: Ungdom >15 år (kroppsvekt >50 kg) og voksne:

Kroppsvekt (kg)

Kapsler pr. inntak

Inntaksfrekvens

Total Fe2+-dose (mg)

50-<60

1

2 ganger daglig

200

≥60

1

2-3 ganger daglig

200-300

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn <6 år: Kontraindisert. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Bør ikke tas sammen med mat, og skal tas med tilstrekkelig lange tidsintervaller fra mat (f.eks. på tom mage om morgenen eller mellom 2 hovedmåltider), da absorpsjonen kan bli redusert av innholdet i maten. Skal svelges hele med tilstrekkelig mengde vann. Skal ikke tygges. Ev. kan enterokapslene åpnes, innholdet tømmes over i en skje og svelges, deretter drikkes tilstrekkelig mengde vann.

Kontraindikasjoner

Øsofagusstriktur. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Gjentatte blodtransfusjoner. Hemokromatose, kronisk hemolyse med tendens til jernakkumulering, sideroblastisk anemi, bly-anemi, talassemi og andre former for anemi som skyldes andre hemoglobinforstyrrelser. Barn <6 år.

Forsiktighetsregler

Pasienter med gastrointestinal sykdom, som inflammatorisk tarmsykdom, innsnevringer i tarmen, divertikulitt, gastritt eller sår i magesekk eller tarm, eller som har nedsatt nyrefunksjon og som lider av alkoholisme, bør behandles med forsiktighet. Ved uttalt og kronisk nyrelidelse og behov for erytropoietin, bør det behandles forsiktig med parenteralt jern, da oralt jern absorberes dårligere ved uremi. Eldre som fremviser blodtap eller tap av jern av ukjent årsak, bør undersøkes nøye for å klarlegge årsaken. Jernpreparater kan gi forgiftninger, spesielt hos barn. Misfarging av tennene kan oppstå, som kan forsvinne spontant etter avsluttet behandling, men tannkrem med slipeeffekt eller fjerning av misfarging hos tannlege kan være nødvendig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B03A A01
Kombinasjoner som bør unngås: I.v. tilførsel av jernsalter: Kan forårsake hypotensjon og ev. kollaps ved hurtig frisetting av jern grunnet metning av transferrin. Doksysyklin: Reduserer absorpsjon og enterohepatisk resirkulasjon av doksysyklin. Kombinasjoner som kan kreve dosejustering: Jern reduserer absorpsjonen av enkelte legemidler ved dannelse av chelater. Tidsintervallet mellom inntakene bør derfor være lengst mulig. Fluorokinoloner: Jernsalter gir signifikant reduksjon i absorpsjonen av fluorokinolon. Jern reduserer absorpsjonen av norfloksacin, levofloksacin, ciprofloksacin, gatofloksacin og ofloksacin med mellom 30 og 90%. Fluorokinoloner bør gis minst 2 timer før eller minst 4 timer etter inntak av preparatet. Metyldopa (L-form): Tidsrommet mellom inntak av de 2 legemidlene bør være lengst mulig. Thyreoideahormoner: Jern hemmer absorpsjonen av tyroksin. Midlene bør gis med minst 2 timers mellomrom. Tetrasykliner: Perorale jernpreparater hemmer absorpsjonen. Tidsintervallet mellom inntak av preparatet og tetrasykliner unntatt doksysyklin bør være minst 3 timer. Penicillamin: Penicillamin kan chelatbindes til jern, og dermed reduseres absorpsjonen. Penicillamin bør gis minst 2 timer før preparatet. Bisfosfonater: Absorpsjonen av bisfosfonat kan reduseres. Tidsintervallet mellom preparatet og bisfosfonat bør være minst 2 timer. Levodopa: Samtidig bruk reduserer biologisk tilgjengelighet av levodopa og kardiodopa. Tidsintervallet mellom inntak av preparatet og de 2 midlene bør være lengst mulig. NSAID: Samtidig bruk kan øke irritasjon på mucosa. Antacida: Antacida som inneholder oksider, hydroksider eller salter av magnesium, aluminium og kalsium danner chelater med jernsalter. Tidsintervallet mellom inntakene bør derfor være lengst mulig og minst 2 timer. Kalsium og jernkompleksdannere: Samtidig inntak reduserer absorpsjonen av jern. Preparatet bør derfor ikke tas sammen med mat og drikke som inneholder kalsium. Biotilgjengeligheten kan reduseres av jernkompleksdannere (f.eks. fosfater, fytater, oksalater) som finnes i frukt, grønnsaker, melk, kaffe og te. Tidsintervallet mellom inntakene bør derfor være lengst mulig og minst 2 timer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Ingen kjente risikoer ved graviditet og amming.
Fertilitet: Ingen data tilgjengelig.
Jern

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Ubehag i magen, halsbrann, brekninger, diaré, kvalme, forstoppelse og mørkfarget avføring. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Overfølsomhet f.eks. eksantem, utslett og urticaria. Øvrige: Misfaring av tenner. Ukjent: Gastrointestinale: Magesmerter, gastrointestinal blødning. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer på forgiftning kan sees etter doser på >20 mg Fe2+/kg. Alvorlige toksiske reaksjoner forventes ved doser på >60 mg Fe2+/kg. Doser på 200-400 mg Fe2+/kg er dødelig hvis de ikke behandles. En total dose på 400 mg Fe2+ kan føre til livstruende tilstander hos barn. Symptomer (fra 30 minutter til 5 timer): Rastløshet, magesmerter, kvalme, brekninger og diaré, avføringen viser tjærelignende misfarging og oppkastet kan inneholde blod. Sjokktilstand, metabolske forandringer som overskudd av syre i kroppen (acidose) og koma kan utvikle seg. Etterfølges ofte av en periode med tilsynelatende bedring som kan vare i opptil 24 timer. Deretter kan det igjen oppstå diaré, sjokktilstand og acidose. Dødelig utgang kan komme etter kramper, Cheyne-Stokes åndedrett, koma og lungeødem.
Behandling: Mageskylling eller fremprovosert brekning kan overveies kort tid etter inntak av overdosen. Deferoksamin er spesifikt antidot ved overdosering av jern.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For jern II-verdig, orale preparater B03A A

Egenskaper

Klassifisering: Toverdig jern-preparat.
Virkningsmekanisme: Jern i toverdig form (Fe2+) er den biotilgjengelige formen som kan delta i cellemetabolismen sammen med det eksisterende hemjernet.
Absorpsjon: Enterokapslene inneholder granulatkorn som er uløselige i magesaft. Kapselskallet løser seg i magesekken og de syre-resistente, coatede kornene når deretter duodenum i små mengder, hvor de løser seg opp og frigir jernkomplekser. Hos pasienter med tømte jernlagre er relativ biologisk tilgjengelighet 95% av en vannbasert jernsulfatløsning som referanse.
Fordeling: I blodet er jernionene bundet til transferrin og transporteres dit det er nødvendig. Jern lagres som ferritin i leveren, milten og benmargen.
Utskillelse: Kun en liten del (1-2 mg/dag) frigitt fra nedbrytningen av hemoglobin (20-30 mg pr. dag) vil bli utskilt i feces. Mesteparten resirkuleres i kroppen, hovedsakelig i syntesen av hemoglobin.

Andre opplysninger

Preparatet kan gi falsk positiv test for blod i avføringen.

Sist endret: 31.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.11.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Niferex, ENTEROKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg50 stk. (blister)
114357		-
-		*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemokromatose: Sykdom som gir opphopning av jern i ulike organer.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

jernmangel: Mangel på jern kan føre til jernmangelanemi.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

uremi (urinforgiftning): Økt mengde avfallstoffer i blodet som følge av sviktende nyrefunksjon. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.