Nicorette

Nikotinpreparat.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

N07B A01

Nikotin

PNEC: 0,242 μg/liter

Salgsvekt: 233,099854 kg

Miljørisiko: Bruk av nikotin gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Nikotin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Nikotin brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 04.07.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER, gjennomsiktig 10 mg/16 timer, 15 mg/16 timer og 25 mg/16 timer: Hvert depotplaster inneh.: Nikotin 15,75 mg (9 cm²), resp. 23,62 mg (13,5 cm²) og 39,37 mg (22,5 cm²), hjelpestoffer.

INHALATOR, væske til inhalasjonsdamp 10 mg/dosebeholder: Hver dosebeholder inneh.: Nikotin 10 mg, levomentol, etanol, nitrogengass, porøs plugg (HD-polyetylen).

MUNNSPRAY, oppløsning 1 mg/dose: 1 spraydose (0,07 ml) avgir: Nikotin 1 mg, propylenglykol, etanol (vannfri), trometamol, poloksamer 407, glyserol, natriumhydrogenkarbonat, smaksemne med kjølende effekt, sukralose, acesulfamkalium, butylhydroksytoluen, saltsyre, renset vann. Freshmint (mentol- og mintsmak), fruktmint (smak av røde bær og mentol).

SUGETABLETTER 2 mg og 4 mg: Hver sugetablett inneh.: Nikotinresinat tilsv. nikotin 2 mg, resp. 4 mg, mannitol, sukralose, acesulfamkalium, aroma, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Coolmint (peppermynte-, mentol- og eukalyptussmak), frukt (tuttifruttismak).

TYGGEGUMMI 2 mg og 4 mg: Hver tyggegummi inneh.: Nikotinresin tilsv. nikotin 2 mg, resp. 4 mg, xylitol (unntatt nøytral smak), sorbitol (kun nøytral smak), acesulfamkalium (kun freshmint, fruitmint og icemint), sukralose (kun fruitmint og icemint), aroma, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171) (kun freshmint, fruitmint og icemint), kinolingult (E 104) (kun 4 mg). Freshmint (peppermyntesmak), fruitmint (tuttifruttismak), icemint (mentolsmak), nøytral smak.

Indikasjoner

Depotplaster: Hjelpemiddel ved røykeavvenning. Inhalator og tyggegummi: Hjelpemiddel mot nikotinabstinens i røykfrie perioder og ved røykeavvenning, samt røykereduksjon hos personer som ikke kan eller vil slutte å røyke. Munnspray (freshmint) og sugetabletter (coolmint): Hjelpemiddel mot nikotinabstinens og røykesug ved røykeavvenning. Sugetabletter (frukt): Behandling av nikotinavhengighet ved å dempe symptomer på nikotinabstinens og røyksug. Munnspray (fruktmint): Til behandling av tobakkavhengighet ved å dempe nikotinabstinens og nikotinsug ved røykeavvenning.

Dosering

Individuell. For å øke sjansene for et vellykket røykesluttforsøk er det viktig å ikke underdosere samt å bruke preparatet lenge nok, slik at tilbakefall til røyking unngås.
Depotplaster: Plasteret kan benyttes alene eller i kombinasjon med tyggegummi (2 mg), sugetablett (2 mg), munnspray eller inhalator. Samtidig røyking skal unngås. Dosering med plaster alene: Personer med høy nikotinavhengighet (>ca. 20 sigaretter/dag) anbefales å begynne med 1 plaster 25 mg/16 timer daglig i 8 uker. Deretter reduseres nikotindosen gradvis ved at plaster 15 mg/16 timer brukes i 2 uker, etterfulgt av 10 mg/16 timer i ytterligere 2 uker. Personer med lav nikotinavhengighet (<ca. 20 sigaretter/dag) anbefales å begynne med 1 plaster 15 mg/16 timer daglig i 8 uker. Deretter reduseres nikotindosen ved at plaster 10 mg/16 timer brukes de påfølgende 4 ukene. Behandlingstid >6 måneder anbefales ikke. 1 plaster appliseres om morgenen og tas av ved sengetid. Dosering ved kombinasjonsbehandling, se tabell.
Inhalator: Tilstrekkelig antall dosebeholdere bør benyttes hver dag. Dosering ved bruk av inhalator alene: Anbefalt dosering er 4-12 dosebeholdere pr. dag. Inhalatoren bør ved hvert brukstilfelle benyttes med 8-10 ganger flere inhalasjoner enn hva som benyttes ved sigaretter for å oppnå et akseptabelt substitusjonsnivå. Dersom dette ikke er nok til å dempe røykesuget, kan inhalasjonsfrekvensen og/eller inhalasjonsvolumet økes. Hver dosebeholder tilsv. 3-4 sigaretter. Maks. dose oppnås etter 20 minutters intensiv bruk (kontinuerlig inhalasjon) og den tilgjengelige nikotinmengden er da brukt opp. Inhalatoren kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell). Røykeavvenning: Anbefalt behandlingstid er 3 måneder, deretter reduseres dosen de neste 6-8 ukene. Inhalatoren bør vanligvis ikke brukes i >6 måneder. Noen kan likevel ha behov for behandling over lenger tid (se kombinasjonsbehandling med depotplaster). Røykereduksjon: Brukes mellom røykeperioder for å forlenge røykfrie intervaller. Hensikten er å redusere røyking så mye som mulig. Dersom en reduksjon i antall sigaretter ikke oppnås etter 6 uker, eller et forsøk på å slutte å røyke ikke kan utføres innen 6-9 måneder etter behandlingsstart, bør råd fra helsepersonell søkes. Behandlingstid >1 år anbefales ikke.
Munnspray: Inntil 4 doser/time kan benyttes. Bruk ikke mer enn 2 doser/doseringstilfelle eller 64 doser (4 doser/time i løpet av 16 timer) i en 24-timers periode. Uke 1-6: 1-2 doser tas når en sigarett normalt skulle røykes eller om nikotinsug oppstår. Om nikotinsuget ikke går over i løpet av noen minutter etter 1 enkelt dose, kan en ny dose tas. Dersom 2 doser er nødvendig, kan man fortsette med 2 doser/doseringstidspunkt. De fleste røykere trenger 1-2 doser hver ¹/₂-1 time. Uke 7-9: Reduser antall doser/dag. Mot slutten av uke 9 bør man bruke halvparten så mange doser/dag som brukt de første 6 ukene. Uke 10-12: Fortsett å redusere antall doser/dag, slik at maks. 4 doser daglig brukes ved uke 12. Behandlingen avsluttes når bruken er 2-4 doser/dag. Regelmessig bruk utover 6 måneder er vanligvis ikke anbefalt. Enkelte tidligere røykere kan trenge lengre behandlingstid med munnsprayen for å unngå å gjenoppta røykingen. Munnsprayen kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell).
Sugetabletter: Styrken på sugetabletten bør velges med utgangspunkt i pasientens nikotinavhengighet. Ved høy avhengighet bør 4 mg benyttes. Røykeavvenning: Tilstrekkelig mange sugetabletter bør brukes hver dag, vanligvis 8-12, maks. inntil 15. Individuell behandlingstid, men opptil 6 ukers behandling er anbefalt for å bryte røykevanen. Deretter reduseres bruken av sugetabletter gradvis. Behandling stanses når daglig bruk er 1-2 sugetabletter. Skal ikke brukes i >9 måneder. Røykereduksjon: 1 sugetablett tas mellom tilfeller av røyking for å håndtere røyksuget og for å forlenge den røykfrie perioden slik at røykingen reduseres så mye som mulig. Antall sugetabletter/dag varierer og bestemmes av pasientens behov, maks. inntil 15. Redusert tobakksforbruk skal føre til fullstendig røykeslutt. Et forsøk på å slutte å røyke bør gjøres så snart pasienten føler seg klar for det, men ikke senere enn 6 måneder etter behandlingsstart. Følg da dosering som for Røykeavvenning. Sugetablett 2 mg kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell).
Tyggegummi: Tilstrekkelig antall tyggegummier bør benyttes hver dag. Tyggegummistyrken bør velges med utgangspunkt i nikotinavhengigheten. Ved høy avhengighet eller tidligere behandling med 2 mg bør 4 mg benyttes. Øvrige røykere bør begynne behandlingen med 2 mg. Det er i de fleste tilfeller tilstrekkelig med 8-12 tyggegummier pr. dag, uansett styrke. >24 tyggegummier skal ikke brukes i løpet av en 24-timers periode. Tyggegummi 2 mg kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell). Røykeavvenning: Behandlingstiden er individuell, men vanligvis er det nødvendig med minst 3 måneders behandling, deretter reduseres nikotindosen gradvis. Behandlingen bør avsluttes når dosen er redusert til 1-2 tyggegummier pr. dag. Behandlingstid >1 år anbefales ikke. Røykereduksjon: Brukes mellom røykeperioder for å forlenge røykfrie intervaller. Hensikten er å redusere røyking så mye som mulig. Dersom en reduksjon i antall sigaretter ikke oppnås etter 6 uker, eller et forsøk på å slutte å røyke ikke kan utføres innen 6-9 måneder etter behandlingsstart, bør råd fra helsepersonell søkes. Behandlingstid >1 år anbefales ikke.
Kombinasjonsbehandling: Ved høy nikotinavhengighet og hos de som opplever at røyksuget slår igjennom til tross for bruk av nikotinerstatningsprodukt (NEP) eller som har mislykkes med behandling kun med ett NEP, kan Nicorette plaster brukes i kombinasjon med et annet NEP for rask lindring av røyksug.
Innledende kombinasjonsbehandling:

Tidsperiode	Plaster	Kombinasjonslegemiddel	Daglig dose kombinasjonslegemiddel
Uke 1-8	1 plaster 25 mg/16 timer daglig	Inhalator 10 mg	Etter behov. Anbefalt 4-5 dosebeholdere (maks. 12 stk.)
		Munnspray 1 mg/dose	Etter behov. Anbefalt 1-2 spraydoser hvert 30-60 minutt (maks. 32 doser)
		Sugetablett 2 mg	Etter behov. Anbefalt 5-6 sugetabletter (maks. 15 stk.)
		Tyggegummi 2 mg	Etter behov. Anbefalt 5-6 tyggegummier (maks. 24 stk.)

Nedtrapping i inntil 1 år fra behandlingsstart:

Tidsperiode	Plaster	Dosering kombinasjonslegemiddel
Alternativ 1:
Uke 9-10	1 plaster 15 mg/16 timer daglig	Fortsett å bruke inhalator, munnspray, sugetablett eller tyggegummi etter behov
Uke 11-12	1 plaster 10 mg/16 timer daglig	Fortsett å bruke inhalator, munnspray, sugetablett eller tyggegummi etter behov
Inntil 1 år fra behandlingsstart	-	Trapp gradvis ned på antall tyggegummier, sugetabletter, munnspraydoser eller inhalatordosebeholdere
Alternativ 2:
Inntil 1 år fra behandlingsstart	-	Trapp gradvis ned på antall inhalatordosebeholdere, munnsprayer, sugetabletter eller tyggegummier

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes uten anbefaling fra helsepersonell.

Administrering: Depotplaster: Settes på hårfri, ren og tørr hud på overarmen eller hoften. Plasteret presses i 10-15 sekunder mot huden. Applikasjonsstedet bør varieres for å redusere risikoen for hudirritasjon. Inhalator: Mengden nikotin som frigis fra nikotinbeholderen er temperaturavhengig. I kaldt vær må inhalatoren brukes over en lengre periode for å oppnå samme effekt. Inhalatoren består av et munnstykke og en dosebeholder som inneholder nikotin. Dosebeholderen settes inn i munnstykket før bruk. Når man suger på munnstykket, fordamper nikotinen som så tas opp i munnhulen. Aktiverte dosebeholdere skal benyttes innen 12 timer. Munnspray: Etter forberedelse av selve sprayflasken, plasseres munnstykket så nær den åpne munnen som mulig. Spray inn i munnen, uten å treffe leppene. Det skal ikke inhaleres under spraying. For å oppnå best resultat skal det ikke svelges i løpet av de første sekundene etter sprayingen. Mat og drikke skal ikke inntas samtidig med munnsprayen. Sugetabletter: Skal smelte i munnen til den er fullstendig oppløst (ca. 16‑19 minutter). Skal ikke tygges eller svelges hel. Mat og drikke skal ikke inntas samtidig med sugetablettene. Tyggegummi: Tygges langsomt 10-15 ganger med ca. 1 minutts pause mellom hver tyggeperiode. Etter ca. 30 minutter er nikotinen tygget ut. Skal ikke svelges. Bivirkninger for tyggegummi kan i en viss utstrekning reduseres ved at pasienten får instruksjon i hvordan tyggegummien skal tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ikke-røykere. Sugetablett: Barn <12 år. Munnspray: Barn <18 år.

Forsiktighetsregler

Fordelene med røykeslutt oppveier normalt enhver risiko forbundet med korrekt administrert nikotinerstatningsprodukt. Nikotindoser som tolereres av røykere kan gi alvorlig forgiftning hos barn, og kan være fatale. Preparatet bør oppbevares utilgjengelig for barn. Overført avhengighet kan forekomme, men er både mindre skadelig og lettere å bryte enn røykeavhengighet. For pasienter med følgende lidelser bør nytte-/risikoforholdet vurderes av egnet helsepersonell: Hjerte- og karsykdom; røykeavhengige med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, ustabil eller tiltagende angina, inkl. Prinzmetals angina, alvorlig hjertearytmi, nylig gjennomgått cerebrovaskulær hendelse og/eller ukontrollert hypertensjon. Diabetes mellitus. Allergiske reaksjoner; disponerte for angioødem og urticaria. Nedsatt nyre- og leverfunksjon. Feokromocytom og ukontrollert hypertyreoidisme. Gastrointestinale sykdommer. Depotplaster: Forsiktighet ved generalisert kronisk hudsykdom. Plasteret skal fjernes før MR-undersøkelse for å unngå risiko for brannskader. Inhalator: Forsiktighet ved kroniske halssykdommer og astma. Munnspray: Inneholder små mengder etanol. Inneholder <23 mg natrium pr. spraydose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Inneholder propylenglykol. Kan pga. innhold av butylhydroksytoluen gi lokale hudreaksjoner (f.eks. kontakteksem) eller irritasjon i øyne og slimhinner. Unngå å få spray i øynene. Tyggegummi: I enkelte tilfeller kan tyggegummien sette seg fast i tannproteser etc. og forårsake skade på disse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B A01
Tobakksrøyk induserer metabolismen av legemidler som metaboliseres via CYP1A2, og røykeslutt kan gi redusert metabolisme og økt blodkonsentrasjon for disse. Relevant for legemidler med smalt terapeutisk vindu.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Nikotin passerer over til fosteret og påvirker fosterets pustebevegelser og sirkulasjon. Effekten på sirkulasjonen er doseavhengig. En gravid røyker bør rådes til å stoppe helt med røyking uten bruk av nikotinerstatningsprodukter (NEP). Bruk hos gravide røykere bør kun startes etter råd fra helsepersonell.

Amming: Nikotin passerer fritt over i morsmelk i mengder som kan påvirke barnet, selv ved terapeutiske doser. Inhalator, munnspray, sugetablett og tyggegummi bør ikke brukes under amming. Hvis røykeslutt ikke oppnås bør bruk hos røykere som ammer kun startes etter råd fra helsepersonell. Preparatene bør tas rett etter amming og ikke de siste 2 timene før amming. Depotplaster skal ikke brukes under amming.

Fertilitet: Effekten er ukjent.

Nikotin

Bivirkninger

Kan gi de samme bivirkningene som nikotin tilført ved røyking, men mindre markert da maks. plasmakonsentrasjon er lavere og plasmanivået fluktuerer mindre enn ved røyking. Økt frekvens av munnsår kan forekomme, men sammenhengen med nikotinbehandlingen er uklar. Depotplaster: Vanligst er ulike former for hudreaksjoner på applikasjonsstedet, lokale, lette hudreaksjoner som kløe og erytem under behandlingens første uker. De fleste er milde og forsvinner innen 24 timer. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Pruritus. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hud: Utslett, urticaria. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjon, takykardi, rødme, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose. Immunsystemet: Overfølsomhet. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Parestesi. Luftveier: Dyspné. Øvrige: Reaksjon på administreringsstedet, asteni, brystsmerter og ubehag, utilpasshet, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Mage-tarmubehag. Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner inkl. angioødem og anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremitetene. Tyggegummi, munnspray og inhalator: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Hikke, kvalme. Luftveier: Hoste (tyggegummi, inhalator), irritasjon i hals. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, munntørrhet, dyspepsi, flatulens, aftøse munnsår (inhalator), økt spyttsekresjon, stomatitt, oppkast. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Sinusitt (inhalator). Nevrologiske: Dysgeusi, parestesi. Øvrige: Brennende følelse på administreringsstedet, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Raping, blødende tannkjøtt (munnspray), glossitt, orale blemmer og slimhinneavskalling, oral parestesi. Hjerte/kar: Palpitasjon, takykardi, rødme, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose, pruritus, utslett, urticaria. Luftveier: Bronkospasme, rhinoré (munnspray), dysfoni, dyspné, nesetetthet, orofaryngeal smerte (munnspray), nysing, halstetthet. Muskel-skjelettsystemet: Kjevesmerter (tyggegummi). Psykiske: Unormale drømmer. Øvrige: Asteni, brystsmerter og ubehag, malaise/utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Dysfagi, oral hypoestesi, brekninger. Hjerte/kar: Atrieflimmer (tyggegummi). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Tørr hals, gastrointestinalt ubehag, smerte i leppene. Hjerte/kar: Atrieflimmer (munnspray). Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, inkl. angioødem, anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Muskelømhet i kjeve (tyggegummi). Øye: Tåkesyn, økt tåreproduksjon. Sugetabletter: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, irritasjon i munn/svelg og tunge. Luftveier: Hoste, hikke, irritasjon i hals. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, munntørrhet, diaré, dyspepsi, flatulens, økt spyttsekresjon, stomatitt, oppkast, halsbrann. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske: Dysgeusi, parestesi. Øvrige: Brennende følelse, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Raping, glossitt, blemmer og avskalling i munnslimhinnen, parestesi i munnen. Hjerte/kar: Atrieflimmer, palpitasjoner, takykardi, rødme, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose, pruritus, utslett, urticaria. Luftveier: Bronkospasme, dysfoni, dyspné, nesetetthet, orofaryngeal smerte, nysing, tetthet i halsen. Psykiske: Unormale drømmer. Øvrige: Asteni, brystsmerter og -ubehag, malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Dysfagi, hypoestesi i munnen, brekninger. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Tørr hals, gastrointestinalt ubehag, smerte i leppene. Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner inkl. angioødem og anafylaksi. Øye: Uklart syn, økt tåreproduksjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved svelging utløses nikotinet langsomt og ufullstendig. Forgiftningsfaren er derfor liten.

Symptomer: Sammenfaller med symptomer for akutt nikotinforgiftning og inkluderer blekhet, svetting, kvalme, økt spyttsekresjon, oppkast, magesmerter, diaré, hodepine, svimmelhet, syns- og hørselsforstyrrelser, skjelving, forvirring og markert muskelsvekkelse. Ved høye doser ledsages symptomene av hypotensjon, svak og uregelmessig puls, besvimelse, terminale kramper, bortfall av nevrologiske reaksjoner, pusteproblemer, respirasjonssvikt, utmattelse og hjertesvikt. Nikotindoser som tolereres av røykere under behandling kan gi alvorlige forgiftningssymptomer hos barn, og kan være fatale.

Behandling: Symptomatisk. Aktivt kull reduserer gastrointestinal absorpsjon. Fjern plaster hvis mulig. Mistanke om nikotinforgiftning hos barn krever øyeblikkelig hjelp og behandles umiddelbart.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Depotplaster: Beige, semitransparent plaster med et nikotinholdig klebende lag som festes til huden. Frigjøring av nikotin styres av diffusjonen fra plasteret og absorberes kontinuerlig gjennom huden i de 16 timene plasteret er applisert, noe som er en tidsmessig etterligning av nikotintilførselen ved røyking. Inhalator og munnspray: Nikotin absorberes fra munnhulen og gir raskt innsettende effekt. Sugetabletter: Oppløses i munnen og frigir nikotin som absorberes i munnhulen. Tyggegummi: Ved tygging skjer en langsom frigjøring av nikotin som absorberes i munnhulen. Nicorette Icemint inneholder stoffer som fjerner misfarging på tenner.

Absorpsjon: Depotplaster: Lineært forhold mellom frisatt mengde nikotin og plasmanivåene innenfor det terapeutiske doseringsintervallet 10-25 mg/16 timer. Gjennomsnittlig C_max for nikotin nås etter ca. 9 timer (7-11 timer) og er beregnet til 10 ng/ml (10 mg/16 timer), 15,5 ng/ml (15 mg/16 timer) og 26,5 ng/ml (25 mg/16 timer). C_max nås dermed om ettermiddag/kveld når risikoen for tilbakefall er størst. Depotplaster 15 mg/16 timer i kombinasjon med 5-6 tyggegummier 2 mg jevnt utover dagen vil gi C_max på ca. 19-20 ng/ml. Depotplaster 15 mg/16 timer i kombinasjon med 4-5 inhalator-dosebeholdere jevnt utover dagen vil gi C_max på ca. 17-19 ng/ml. Inhalator: Ved uavbrutt og rask inhalering i 20 minutter frigjøres opptil 40% (4 mg) av nikotinet og av frisatt nikotin er ca. 50% biologisk tilgjengelig. Absorpsjonen gjennom munnslimhinnen er relativt langsom og gir ikke den høye og raske nikotinplasmakonsentrasjonen en ser ved sigarettrøyking. Biotilgjengeligheten kan påvirkes av inhalasjonsteknikken. Frigjøring fra inhalatoren er temperaturavhengig, og gir en økt biotilgjengelighet på ca. 29% ved 30°C og 48% ved 40°C, sammenlignet med tilgjengelig dose ved 20°C. Selvtilførsel (ad lib) av nikotin fra inhalatoren gir vanligvis plasmakonsentrasjoner på 6-8 ng/ml, som tilsv. ca. ¹/₃ av det en ser ved sigarettrøyking. C_max nås innen 15 minutter etter endt inhalasjon. Plasmanivåer ved kombinasjonsbehandling med depotplaster, se over. Munnspray: Sammenlignet med tyggegummi eller sugetablett, er absorpsjonen av nikotin fra munnsprayen raskere. C_max på 5,3 ng/ml nås innen 13 minutter etter administrering av 2 mg. Sugetabletter: Inntak i uoverensstemmelse med instruksjon vil medføre en saktere og noe redusert absorpsjon av nikotin. C_max på 5 ng/ml oppnås etter en enkeltdose med 2 mg. Tyggegummi: Fungerer som en «slow release»-formulering, slik at høye og raske blodkonsentrasjoner som oppnås ved røyking unngås. C_max oppnås etter 30 minutters tygging og er da sammenlignbar med konsentrasjonen 20-30 minutter etter røyking av en middels sterk sigarett. Plasmanivåer ved kombinasjonsbehandling med depotplaster, se over.

Fordeling: Vd etter i.v. administrering av nikotin er ca. 2-3 liter/kg.

Halveringstid: Ca. 2 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever.

Utskillelse: Via nyrene.

Andre opplysninger

Bør brukes i tillegg til veiledning og oppfølging. Motivasjon er viktig for resultatet.

Pakninger uten resept

Depotplaster, inhalator, munnspray, sugetabletter og tyggegummi er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 05.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Depotplaster: 30.05.2016

Munnspray: 04.10.2018

Inhalator, tyggegummi: 05.07.2016

Sugetabletter (coolmint): 16.03.2018

Sugetabletter (frukt): 20.06.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Nicorette, DEPOTPLASTER, gjennomsiktig:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg/16 timer	7 stk. 027090	- -	*	F	SPC_ICON
15 mg/16 timer	7 stk. 027112	- -	*	F	SPC_ICON
25 mg/16 timer	7 stk. 027134	- -	*	F	SPC_ICON

Nicorette, INHALATOR, væske til inhalasjonsdamp:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg/dosebeholder	42 stk. 372169	- -	*	F	SPC_ICON

Nicorette, MUNNSPRAY, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
1 mg/dose	150 doser (freshmint) 146659	- -	*	F	SPC_ICON
	2 × 150 doser (freshmint) 472863	- -	*	F	SPC_ICON
	150 doser (fruktmint) 412054	- -	*	F	SPC_ICON
	2 × 150 doser (fruktmint) 509990	- -	*	F	SPC_ICON

Nicorette, SUGETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2 mg	20 stk. (boks, coolmint) 557854	- -	*	F	SPC_ICON
	20 stk. (boks, frukt) 569442	- -	*	F	SPC_ICON
	80 stk. (20 stk. × 4) (boks, coolmint) 564582	- -	*	F	SPC_ICON
	160 stk. (20 stk. × 8) (boks, frukt) 421104	- -	*	F	SPC_ICON
4 mg	80 stk. (20 stk. × 4) (boks, coolmint) 050362	- -	*	F	SPC_ICON

Nicorette, TYGGEGUMMI:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2 mg	30 stk. (blister, freshmint) 017369	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, freshmint) 017380	- -	*	F	SPC_ICON
	210 stk. (blister, freshmint) 030678	- -	*	F	SPC_ICON
	30 stk. (blister, fruitmint) 032705	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, fruitmint) 032715	- -	*	F	SPC_ICON
	210 stk. (blister, fruitmint) 032724	- -	*	F	SPC_ICON
	30 stk. (blister, icemint) 119732	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, icemint) 050264	- -	*	F	SPC_ICON
	210 stk. (blister, icemint) 050275	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, nøytral) 400036	- -	*	F	SPC_ICON
	210 stk. (blister, nøytral) 028481	- -	*	F	SPC_ICON
4 mg	30 stk. (blister, freshmint) 017391	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, freshmint) 017402	- -	*	F	SPC_ICON
	210 stk. (blister, freshmint) 030687	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, fruitmint) 032687	- -	*	F	SPC_ICON
	210 stk. (blister, fruitmint) 032696	- -	*	F	SPC_ICON
	30 stk. (blister, icemint) 082519	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, icemint) 051152	- -	*	F	SPC_ICON
	210 stk. (blister, icemint) 051163	- -	*	F	SPC_ICON
	105 stk. (blister, nøytral) 418813	- -	*	F	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H₂-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Cinakalset H05B X01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av cinacalcet (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av cinacalcet via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av cinacalcet vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Mimpara
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av duloksetin (50-100 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av duloksetin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av duloksetin vil anslagsvis kunne være 30-50 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Cymbalta
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Erlotinib L01X E03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av erlotinib (2 ganger eller mer) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av erlotinib via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av erlotinib vil anslagsvis kunne være 50-60 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hamilton M, Wolf JL, Rusk J et al. Effects of smoking on the pharmacokinetics of erlotinib. Clin Cancer Res 2006; 12: 2166–71. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Flekainid C01B C04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av flekainid (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig induserer røyking metabolismen av flekainid. Dosetilpasning Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og flekainiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og serumkonsentrasjonsmåling av flekainid . Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Holtzman JL, Weeks CE, Kvam DC et al. Identification of drug interactions by meta-analysis of premarketing trials: the effect of smoking on the pharmacokinetic and dosage requirements for flecainide acetate. Clin Pharmacol Ther 1989; 46: 1–8. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Klozapin N05A H02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av klozapin (2-4 ganger) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av klozapin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av klozapin vil anslagsvis være 50-75% lavere etter med røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og klozapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av klozapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bondolfi G, Morel F, Crettol S et al. Increased clozapine plasma concentrations and side effects induced by smoking cessation in 2 CYP1A2 genotyped patients. Ther Drug Monit 2005; 27: 539–43. Dettling M, Sachse C, Brockmöller J et al. Long-term therapeutic drug monitoring of clozapine and metabolites in psychiatric in- and outpatients. Psychopharmacology 2000; 152: 80–6. Haslemo T, Eikeseth PH, Tanum L et al. The effect of variable cigarette consumption on the interaction with clozapine and olanzapine. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 1049–53. Meyer JM. Individual changes in clozapine levels after smoking cessation: results and a predictive model. J Clin Psychopharmacol 2001; 21: 569–74. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Skogh E, Bengtsson F, Nordin C. Could discontinuing smoking be hazardous for patients administered clozapine medication? A case report. Ther Drug Monit 1999; 21: 580–2. van der Weide J, Steijns LSW, van Weelden MJM. The effect of smoking and cytochrome P450 CYP1A2 genetic polymorphism on clozapine clearance and dose requirement. Pharmacogenetics 2003; 13: 169–72.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av olanzapin (50-100 %) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av olanzapin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være 30-50 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bigos KL, Pollock BG, Coley KC et al. Sex, race and smoking impact olanzapine exposure. J Clin Pharmacol 2008; 48: 157–65. Chiu CC, Lu ML, Huang MC et al. Heavy smoking, reduced olanzapine levels, and treatment effects. A case report. Ther Drug Monit 2004; 26: 579–81. Haslemo T, Eikeseth PH, Tanum L et al. The effect of variable cigarette consumption on the interaction with clozapine and olanzapine. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 1049–53. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Spigset O, Carleborg L, Hedenmalm K et al. Effect of cigarette smoking on fluvoxamine pharmacokinetics in humans. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 399–403. Zullino DF, Delessert D, Eap CB et al. Tobacco and cannabis smoking cessation can lead to intoxication with clozapine or olanzapine. Int Clin Psychopharmacol 2002; 17: 141–3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Pirfenidon L04A X05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens I preparatomalen til pirfenidon anbefales det at røyking bør unngås under behandling med pirfenidon, og at pasientene bør oppfordres til å slutte å røyke. Hvis pasienten er optimalt dosert med pirfenidon og så slutter å røyke, vil konsentrasjon av pirfenidon øke (anslagsvis rundt en fordobling), med økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av pirfenidon via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av pirfenidon vil anslagsvis kunne være 50 % lavere etter røykestopp forutsatt at pasienten er optimalt behnadlet på forhånd. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Esbriet
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Propranolol C07A A05 - Propranolol C07B A05 - Propranolol og tiazider C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av propranolol (50-100 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer trolig metabolismen av propranolol. Nikotin har farmakodynamiske effekter i form av økt hjerterytme og blodtrykk. Dosetilpasning Dosebehovet av propranolol vil anslagsvis kunne være 20-50 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fox K, Deanfield J, Krikler S et al. The interaction of cigarette smoking and beta-adrenoceptor blockade. Br J Clin Pharmacol 1984; 17: 92S–93S. Fox K, Jonathan A, Williams H et al. Interaction between cigarettes and propranolol in treatment of angina pectoris. BMJ 1980; 281: 191–3. Gardner SK, Cady WJ, Ong YS. Effect of smoking on the elimination of propranolol hydrochloride. Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol 1980; 18: 421–4. Vestal RE, Wood AJJ, Branch RA et al. Effects of age and cigarette smoking on propranolol disposition. Clin Pharmacol Ther 1979; 26: 8–15.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Rasagilin N04B D02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av rasagilin ved røykestopp (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av rasagilin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av rasagilin vil kunne være lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil kunne variere fra individ til individ, og rasagilindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Azilect
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Riluzol N07X X02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av riluzol ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av agomelatin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av riluzol vil kunne være lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil kunne variere fra individ til individ. Riluzoldosen bør uansett tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Rilutek
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Xantinderivater R03D A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av teofyllin (inntil 2-3 ganger) ved røykestopp. Hos eldre ser forskjellene ut til å være mindre enn hos yngre og mindre enn de tallene som her er angitt. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være inntil 50-70 % lavere etter røykestopp. Hos gamle vil forskjellene i dosebehov ofte være mindre enn de tallene som er angitt her, og det finnes også data som tyder på at personer som nylig har slutttet å røyke har høyere dosebehov enn de som aldri har røykt i inntil flere måneder etter røykestopp, slik at dosereduksjonen ikke nødvendigvis trenger å være så kraftig som det som er angitt over. Uansett vil det i utgangspunktet være rimelig å halverere dosen i forbindelse med røykestopp. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, må teofyllindosen videre tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Cusack B, Kelly JG, Lavan J et al. Theophylline kinetics in relation to age: the importance of smoking. Br J Clin Pharmacol 1980; 10: 109–14. Gardner MJ, Tornatore KM, Jusko WJ et al. Effects of tobacco smoking and oral contraceptive use on theophylline disposition. Br J Clin Pharmacol 1983; 16: 271–80. Jennings TS, Nafziger AN, Davidson L et al. Gender differences in hepatic induction and inhibition of theophylline pharmacokinetics and metabolism. J Lab Clin Med 1993; 122: 208–16. Jusko WJ, Schentag JJ, Clark JH et al. Enhanced biotransformation of theophylline in marihuana and tobacco smokers. Clin Pharmacol Ther 1978; 24: 406–10. Lee BL, Benowitz NL, Jacob P. Cigarette abstinence, nicotine gum, and theophylline disposition. Ann Intern MedW 1987; 106: 553–5. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Samaan S, Fox R. The effect of smoking on theophylline kinetics in healthy and asthmatic elderly males. J Clin Pharmacol 1989; 29: 448–50.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Agomelatin N06A X22 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av agomelatin ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av agomelatin via CYP1A2. Dosetilpasning Effekten av røyking på metabolismen av agomelatin er neppe så stor at dette spiller noen praktisk rolle. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Valdoxan
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av fluvoksamin (inntil 30 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av fluvoksamin (inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av fluvoksamin via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gerstenberg G, Aoshima T, Fukasawa T et al. Effects of the CYP 2D6 genotype and cigarette smoking on the steady-state plasma concentrations of fluvoxamine and its major metabolite fluvoxamino acid in Japanese depressed patients. Ther Drug Monit 2003; 25: 463–8. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Spigset O, Carleborg L, Hedenmalm K et al. Effect of cigarette smoking on fluvoxamine pharmacokinetics in humans. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 399–403.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av haloperidol (inntil 30-40 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av haloperidol ( inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Mest trolig kan røyking indusere metabolismen av haloperidol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jann MW, Saklad SR, Ereshefsky L et al. Effects of smoking on haloperidol and reduced haloperidol plasma concentrations and haloperidol clearance. Psychopharmacology 1986; 90: 468–70. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Pan L, Vander Stichele R, Rosseel MT et al. Effects of smoking, CYP2D6 genotype, and concomitant drug intake on the steady state plasma concentrations of haloperidol and reduced haloperidol in schizophrenic inpatients. Ther Drug Monit 1999; 21: 489–97. Perry PJ, Miller DD, Arndt SV et al. Haloperidol dosing requirements: the contribution of smoking and nonlinear pharmacokinetics. J Clin Psychopharmacol 1993; 13: 46–51.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Koffein N02B B51 - Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner unntatt psykoleptika N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika N06B C01 - Koffein Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av koffein (anslagsvis rundt 50 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av koffein (anslagsvis rundt en fordobling) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av koffein via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Faber MS, Fuhr U. Time response of cytochrome P450 1A2 activity on cessation of heavy smoking. Clin Pharmacol Ther 2004: 76: 178–84. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Vistisen K, Loft S, Poulsen HE. Cytochrome P450 1A2 activity in man measured by caffeine metabolism: effect of smoking, broccoli and exercise. Adv Exp Med Biol 1991; 283: 407–11. de Leon J, Diaz FJ, Rogers T et al. A pilot study of plasma caffeine concentrations in a US sample of smoker and nonsmoker volunteers. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 2003; 27: 165–71.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Melatonin N05C H01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av melatonin (50-70 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av melatonin (2-3 ganger) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av melatonin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av melatonin vil anslagsvis være 50-70 % lavere etter med røykestopp, men dette har trolig svært liten klinisk effekt sett på bakgrunn av melatonins store terapeutiske bredde. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Circadin Ursing C, von Bahr C, Brismar K et al. Influence of cigarette smoking on melatonin levels in man. Eur J Clin Pharmacol 2005; 61: 197–201.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Naratriptan N02C C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av naratriptan (30 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av naratriptan via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Naramig
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Oksazepam N05B A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av oksazepam (inntil 30-40 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av oksazepam (inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av oksazepam via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Greenblatt DJ, Divoll M, Harmatz JS et al. Oxazepam kinetics: effects of age and sex. J Pharmacol Exp Ther 1980; 215: 86–91. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Ochs HR, Greenblatt DJ, Otten H. Disposition of oxazepam in relation to age, sex, and cigarette smoking. Klin Wochenschr 1981; 59: 899–903.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Opioider A07D A02 - Opium N02A - Opioider N02A A - Opiumsalkaloider N02A A01 - Morfin N02A A02 - Opium N02A A03 - Hydromorfon N02A A04 - Nikomorfin N02A A05 - Oksykodon N02A A08 - Dihydrokodein N02A A10 - Papaveretum N02A A51 - Morfin, kombinasjoner N02A A53 - Hydromorfon og nalokson N02A A55 - Oksykodon og nalokson N02A A56 - Oksykodon og naltrekson N02A A58 - Dihydrokodein, kombinasjoner N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A A79 - Kodein, kombinasjoner med psykoleptika N02A B - Fenylpiperidinderivater N02A B01 - Ketobemidon N02A B02 - Petidin N02A B03 - Fentanyl N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika N02A C - Difenylpropylaminderivater N02A C01 - Dekstromoramid N02A C03 - Piritramid N02A C04 - Dekstropropoksyfen N02A C05 - Bezitramid N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A C54 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A C74 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner med psykolelptika N02A D - Benzomorfanderivater N02A D01 - Pentazocin N02A D02 - Fenazocin N02A E - Oripavinderivater N02A E01 - Buprenorfin N02A F - Morfinanderivater N02A F01 - Butorfanol N02A F02 - Nalbufin N02A G - Opioider i kombinasjoner med spasmolytika N02A G01 - Morfin og spasmolytika N02A G02 - Ketobemidon og spasmolytika N02A G03 - Petidin og spasmolytika N02A G04 - Hydromorfon og spasmolytika N02A J - Opioider i kombinasjon med ikke-opioide analgetika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J03 - Dihydrokodein og andre ikke-opioide analgetika N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J08 - Kodein og ibuprofen N02A J09 - Kodein og andre ikke-opioide analgetika N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen N02A X - Andre opioider N02A X01 - Tilidin N02A X02 - Tramadol N02A X03 - Dezocin N02A X05 - Meptazinol N02A X06 - Tapentadol N02A X52 - Tramadol, kombinasjoner N07B C01 - Buprenorfin N07B C02 - Metadon N07B C51 - Buprenorfin, kombinasjoner R05D A01 - Etylmorfin R05D A03 - Hydrokodon R05D A04 - Kodein R05D A20 - Kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Opioidbehovet er økt hos pasienter som nettopp har sluttet å røyke sammenliknet med hos de som aldri har røkt. Det er effekten av å slutte å røyke som gir denne prinsipielle interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Obs: I tillegg interagerer bupropion med kodein og med tramadol. Disse to kombinasjonene er lite hensiktsmessige og bør i utgangspunktet unngås (for detaljer, gjør separat interaksjonssøk på aktuell kombinasjon). Interaksjonsmekanisme Røykeabstinens kan øke opioidbehovet, trolig pga. økt smertepersepsjon. Dosetilpasning Så lenge opioiddoseringen titreres ut fra klinisk effekt, er det ikke nødvendig med spesielle forholdsregler. (Merk at bupropion ikke bør kombineres med kodein eller tramadol, jfr. over) Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Creekmore FM, Lugo RA, Weiland KJ. Postoperative opiate analgesia requirements of smokers and nonsmokers. Ann Pharmacother 2004; 38: 949–53. Glasson JC, Sawyer WT, Lindley CM et al. Patient-specific factors affecting patient-controlled analgesia dosing. J Pain Palliat Care Pharmacother 2002; 16: 5–21. Hull JH, Findlay JWA, Rogers JF et al. An evaluation of the effects of smoking on codeine pharmacokinetics and bioavailability in normal human volunteers. Drug Intell Clin Pharm 1982; 16: 849–54. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Woodside JR. Female smokers have increased postoperative narcotic requirements. J Addict Dis 2000; 19: 1–10. Yue QY, Tomson T, Säwe J. Carbamazepine and cigarette smoking induce differentially the metabolism of codeine in man. Pharmacogenetics 1994; 4: 193–8.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Ropinirol N04B C04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ropinirol (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av ropinirol via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Requip
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Tizanidin M03B X02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ropinirol (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av ropinirol via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Backmann JT et al. Effects of gender and moderate smoking on the pharmacokinetics and effects of eth CYP1A2 substrate tizanidine. Eur J Clin Pharmacol 2008; 64: 17-24. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (eventuelt inntil 10-15 %) ved røykestopp. Til tross for disse effektene (som vanligvis er tiletrekkelig til å påvirke INR) har det i de aller fleste studier ikke vært mulig å påvise endringer i INR. Det er effekten av å sluttte å røyke som gir denne interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren R-warfarin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil eventuelt kunne være noe lavere hos noe individer etter røykestopp. Dette vil i så fall fanges opp ved rutinemessig INR-testing. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bachmann K, Shapiro R, Fulton R et al. Smoking and warfarin disposition. Clin Pharmacol Ther 1979; 25: 309–15. Kim MJ, Nafzinger AN, Kashuba AD et al. Effects of fluvastatin and cigarette smoking on CYP2C9 activity measured using the probe S-warfarin. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 431–6. Lee VWY, You JHS, Lee KKC et al. Factors affecting the maintenance stable warfarin dosage in Hong Kong Chinese patients. J Thromb Thrombolysis 2005; 20: 33–8. Mungall DR, Ludden TM, Marshall J et al. Population pharmacokinetics of racemic warfarin in adult patients. J Pharmacokinet Biopharm 1985; 13: 213–27. Weiner B, Faraci PA, Fayad R et al. Warfarin dosage following prosthetic valve replacement: effect of smoking history. Drug Intell Clin Pharm 1984; 18: 904–6.