Nicorette

McNeil

Nikotinpreparat.

ATC-nr.: N07B A01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N07B A01
Nikotin
 
PNEC: 0,242 μg/liter
Salgsvekt: 233,099854 kg
Miljørisiko: Bruk av nikotin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Nikotin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Nikotin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 04.07.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER, gjennomsiktig 10 mg/16 timer, 15 mg/16 timer og 25 mg/16 timer: Hvert depotplaster inneh.: Nikotin 15,75 mg (9 cm2), resp. 23,62 mg (13,5 cm2) og 39,37 mg (22,5 cm2), hjelpestoffer.


INHALATOR, væske til inhalasjonsdamp 10 mg/dosebeholder: Hver dosebeholder inneh.: Nikotin 10 mg, levomentol, etanol, nitrogengass, porøs plugg (HD-polyetylen).


MUNNSPRAY, oppløsning 1 mg/dose: 1 spraydose (0,07 ml) avgir: Nikotin 1 mg, propylenglykol, etanol (vannfri), trometamol, poloksamer 407, glyserol, natriumhydrogenkarbonat, smaksemne med kjølende effekt, sukralose, acesulfamkalium, butylhydroksytoluen, saltsyre, renset vann. Freshmint (mentol- og mintsmak), fruktmint (smak av røde bær og mentol).


SUGETABLETTER 2 mg og 4 mg: Hver sugetablett inneh.: Nikotinresinat tilsv. nikotin 2 mg, resp. 4 mg, mannitol, sukralose, acesulfamkalium, aroma, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Coolmint (peppermynte-, mentol- og eukalyptussmak), frukt (tuttifruttismak).


TYGGEGUMMI 2 mg og 4 mg: Hver tyggegummi inneh.: Nikotinresin tilsv. nikotin 2 mg, resp. 4 mg, xylitol (unntatt nøytral smak), sorbitol (kun nøytral smak), acesulfamkalium (kun freshmint, fruitmint og icemint), sukralose (kun fruitmint og icemint), aroma, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171) (kun freshmint, fruitmint og icemint), kinolingult (E 104) (kun 4 mg). Freshmint (peppermyntesmak), fruitmint (tuttifruttismak), icemint (mentolsmak), nøytral smak.


Indikasjoner

Depotplaster: Hjelpemiddel ved røykeavvenning. Inhalator og tyggegummi: Hjelpemiddel mot nikotinabstinens i røykfrie perioder og ved røykeavvenning, samt røykereduksjon hos personer som ikke kan eller vil slutte å røyke. Munnspray (freshmint) og sugetabletter (coolmint): Hjelpemiddel mot nikotinabstinens og røykesug ved røykeavvenning. Sugetabletter (frukt): Behandling av nikotinavhengighet ved å dempe symptomer på nikotinabstinens og røyksug. Munnspray (fruktmint): Til behandling av tobakkavhengighet ved å dempe nikotinabstinens og nikotinsug ved røykeavvenning.

Dosering

Individuell. For å øke sjansene for et vellykket røykesluttforsøk er det viktig å ikke underdosere samt å bruke preparatet lenge nok, slik at tilbakefall til røyking unngås.
Depotplaster: Plasteret kan benyttes alene eller i kombinasjon med tyggegummi (2 mg), sugetablett (2 mg), munnspray eller inhalator. Samtidig røyking skal unngås. Dosering med plaster alene: Personer med høy nikotinavhengighet (>ca. 20 sigaretter/dag) anbefales å begynne med 1 plaster 25 mg/16 timer daglig i 8 uker. Deretter reduseres nikotindosen gradvis ved at plaster 15 mg/16 timer brukes i 2 uker, etterfulgt av 10 mg/16 timer i ytterligere 2 uker. Personer med lav nikotinavhengighet (<ca. 20 sigaretter/dag) anbefales å begynne med 1 plaster 15 mg/16 timer daglig i 8 uker. Deretter reduseres nikotindosen ved at plaster 10 mg/16 timer brukes de påfølgende 4 ukene. Behandlingstid >6 måneder anbefales ikke. 1 plaster appliseres om morgenen og tas av ved sengetid. Dosering ved kombinasjonsbehandling, se tabell.
Inhalator: Tilstrekkelig antall dosebeholdere bør benyttes hver dag. Dosering ved bruk av inhalator alene: Anbefalt dosering er 4-12 dosebeholdere pr. dag. Inhalatoren bør ved hvert brukstilfelle benyttes med 8-10 ganger flere inhalasjoner enn hva som benyttes ved sigaretter for å oppnå et akseptabelt substitusjonsnivå. Dersom dette ikke er nok til å dempe røykesuget, kan inhalasjonsfrekvensen og/eller inhalasjonsvolumet økes. Hver dosebeholder tilsv. 3-4 sigaretter. Maks. dose oppnås etter 20 minutters intensiv bruk (kontinuerlig inhalasjon) og den tilgjengelige nikotinmengden er da brukt opp. Inhalatoren kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell). Røykeavvenning: Anbefalt behandlingstid er 3 måneder, deretter reduseres dosen de neste 6-8 ukene. Inhalatoren bør vanligvis ikke brukes i >6 måneder. Noen kan likevel ha behov for behandling over lenger tid (se kombinasjonsbehandling med depotplaster). Røykereduksjon: Brukes mellom røykeperioder for å forlenge røykfrie intervaller. Hensikten er å redusere røyking så mye som mulig. Dersom en reduksjon i antall sigaretter ikke oppnås etter 6 uker, eller et forsøk på å slutte å røyke ikke kan utføres innen 6-9 måneder etter behandlingsstart, bør råd fra helsepersonell søkes. Behandlingstid >1 år anbefales ikke.
Munnspray: Inntil 4 doser/time kan benyttes. Bruk ikke mer enn 2 doser/doseringstilfelle eller 64 doser (4 doser/time i løpet av 16 timer) i en 24-timers periode. Uke 1-6: 1-2 doser tas når en sigarett normalt skulle røykes eller om nikotinsug oppstår. Om nikotinsuget ikke går over i løpet av noen minutter etter 1 enkelt dose, kan en ny dose tas. Dersom 2 doser er nødvendig, kan man fortsette med 2 doser/doseringstidspunkt. De fleste røykere trenger 1-2 doser hver 1/2-1 time. Uke 7-9: Reduser antall doser/dag. Mot slutten av uke 9 bør man bruke halvparten så mange doser/dag som brukt de første 6 ukene. Uke 10-12: Fortsett å redusere antall doser/dag, slik at maks. 4 doser daglig brukes ved uke 12. Behandlingen avsluttes når bruken er 2-4 doser/dag. Regelmessig bruk utover 6 måneder er vanligvis ikke anbefalt. Enkelte tidligere røykere kan trenge lengre behandlingstid med munnsprayen for å unngå å gjenoppta røykingen. Munnsprayen kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell).
Sugetabletter: Styrken på sugetabletten bør velges med utgangspunkt i pasientens nikotinavhengighet. Ved høy avhengighet bør 4 mg benyttes. Røykeavvenning: Tilstrekkelig mange sugetabletter bør brukes hver dag, vanligvis 8-12, maks. inntil 15. Individuell behandlingstid, men opptil 6 ukers behandling er anbefalt for å bryte røykevanen. Deretter reduseres bruken av sugetabletter gradvis. Behandling stanses når daglig bruk er 1-2 sugetabletter. Skal ikke brukes i >9 måneder. Røykereduksjon: 1 sugetablett tas mellom tilfeller av røyking for å håndtere røyksuget og for å forlenge den røykfrie perioden slik at røykingen reduseres så mye som mulig. Antall sugetabletter/dag varierer og bestemmes av pasientens behov, maks. inntil 15. Redusert tobakksforbruk skal føre til fullstendig røykeslutt. Et forsøk på å slutte å røyke bør gjøres så snart pasienten føler seg klar for det, men ikke senere enn 6 måneder etter behandlingsstart. Følg da dosering som for Røykeavvenning. Sugetablett 2 mg kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell).
Tyggegummi: Tilstrekkelig antall tyggegummier bør benyttes hver dag. Tyggegummistyrken bør velges med utgangspunkt i nikotinavhengigheten. Ved høy avhengighet eller tidligere behandling med 2 mg bør 4 mg benyttes. Øvrige røykere bør begynne behandlingen med 2 mg. Det er i de fleste tilfeller tilstrekkelig med 8-12 tyggegummier pr. dag, uansett styrke. >24 tyggegummier skal ikke brukes i løpet av en 24-timers periode. Tyggegummi 2 mg kan benyttes alene eller i kombinasjon med depotplaster (se tabell). Røykeavvenning: Behandlingstiden er individuell, men vanligvis er det nødvendig med minst 3 måneders behandling, deretter reduseres nikotindosen gradvis. Behandlingen bør avsluttes når dosen er redusert til 1-2 tyggegummier pr. dag. Behandlingstid >1 år anbefales ikke. Røykereduksjon: Brukes mellom røykeperioder for å forlenge røykfrie intervaller. Hensikten er å redusere røyking så mye som mulig. Dersom en reduksjon i antall sigaretter ikke oppnås etter 6 uker, eller et forsøk på å slutte å røyke ikke kan utføres innen 6-9 måneder etter behandlingsstart, bør råd fra helsepersonell søkes. Behandlingstid >1 år anbefales ikke.
Kombinasjonsbehandling: Ved høy nikotinavhengighet og hos de som opplever at røyksuget slår igjennom til tross for bruk av nikotinerstatningsprodukt (NEP) eller som har mislykkes med behandling kun med ett NEP, kan Nicorette plaster brukes i kombinasjon med et annet NEP for rask lindring av røyksug.
Innledende kombinasjonsbehandling:

Tidsperiode

Plaster

Kombinasjonslegemiddel

 

Daglig dose kombinasjonslegemiddel

Uke 1-8

1 plaster
25 mg/16 timer daglig

Inhalator
10 mg

 

Etter behov. Anbefalt 4-5 dosebeholdere (maks. 12 stk.)

 

 

Munnspray
1 mg/dose

 

Etter behov. Anbefalt 1-2 spraydoser hvert 30-60 minutt (maks. 32 doser)

 

 

Sugetablett
2 mg

 

Etter behov. Anbefalt 5-6 sugetabletter
(maks. 15 stk.)

 

 

Tyggegummi
2 mg

 

Etter behov. Anbefalt 5-6 tyggegummier
(maks. 24 stk.)

Nedtrapping i inntil 1 år fra behandlingsstart:

Tidsperiode

Plaster

Dosering kombinasjonslegemiddel

Alternativ 1:

 

 

Uke 9-10

1 plaster
15 mg/16 timer daglig

Fortsett å bruke inhalator, munnspray, sugetablett
eller tyggegummi etter behov

Uke 11-12

1 plaster
10 mg/16 timer daglig

Fortsett å bruke inhalator, munnspray, sugetablett
eller tyggegummi etter behov

Inntil 1 år fra
behandlingsstart

-

Trapp gradvis ned på antall tyggegummier, sugetabletter, munnspraydoser eller inhalatordosebeholdere

Alternativ 2:

 

 

Inntil 1 år fra
behandlingsstart

-

Trapp gradvis ned på antall inhalatordosebeholdere, munnsprayer, sugetabletter eller tyggegummier

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes uten anbefaling fra helsepersonell.
Administrering: Depotplaster: Settes på hårfri, ren og tørr hud på overarmen eller hoften. Plasteret presses i 10-15 sekunder mot huden. Applikasjonsstedet bør varieres for å redusere risikoen for hudirritasjon. Inhalator: Mengden nikotin som frigis fra nikotinbeholderen er temperaturavhengig. I kaldt vær må inhalatoren brukes over en lengre periode for å oppnå samme effekt. Inhalatoren består av et munnstykke og en dosebeholder som inneholder nikotin. Dosebeholderen settes inn i munnstykket før bruk. Når man suger på munnstykket, fordamper nikotinen som så tas opp i munnhulen. Aktiverte dosebeholdere skal benyttes innen 12 timer. Munnspray: Etter forberedelse av selve sprayflasken, plasseres munnstykket så nær den åpne munnen som mulig. Spray inn i munnen, uten å treffe leppene. Det skal ikke inhaleres under spraying. For å oppnå best resultat skal det ikke svelges i løpet av de første sekundene etter sprayingen. Mat og drikke skal ikke inntas samtidig med munnsprayen. Sugetabletter: Skal smelte i munnen til den er fullstendig oppløst (ca. 16‑19 minutter). Skal ikke tygges eller svelges hel. Mat og drikke skal ikke inntas samtidig med sugetablettene. Tyggegummi: Tygges langsomt 10-15 ganger med ca. 1 minutts pause mellom hver tyggeperiode. Etter ca. 30 minutter er nikotinen tygget ut. Skal ikke svelges. Bivirkninger for tyggegummi kan i en viss utstrekning reduseres ved at pasienten får instruksjon i hvordan tyggegummien skal tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ikke-røykere. Sugetablett: Barn <12 år. Munnspray: Barn <18 år.

Forsiktighetsregler

Fordelene med røykeslutt oppveier normalt enhver risiko forbundet med korrekt administrert nikotinerstatningsprodukt. Nikotindoser som tolereres av røykere kan gi alvorlig forgiftning hos barn, og kan være fatale. Preparatet bør oppbevares utilgjengelig for barn. Overført avhengighet kan forekomme, men er både mindre skadelig og lettere å bryte enn røykeavhengighet. For pasienter med følgende lidelser bør nytte-/risikoforholdet vurderes av egnet helsepersonell: Hjerte- og karsykdom; røykeavhengige med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, ustabil eller tiltagende angina, inkl. Prinzmetals angina, alvorlig hjertearytmi, nylig gjennomgått cerebrovaskulær hendelse og/eller ukontrollert hypertensjon. Diabetes mellitus. Allergiske reaksjoner; disponerte for angioødem og urticaria. Nedsatt nyre- og leverfunksjon. Feokromocytom og ukontrollert hypertyreoidisme. Gastrointestinale sykdommer. Depotplaster: Forsiktighet ved generalisert kronisk hudsykdom. Plasteret skal fjernes før MR-undersøkelse for å unngå risiko for brannskader. Inhalator: Forsiktighet ved kroniske halssykdommer og astma. Munnspray: Inneholder små mengder etanol. Inneholder <23 mg natrium pr. spraydose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Inneholder propylenglykol. Kan pga. innhold av butylhydroksytoluen gi lokale hudreaksjoner (f.eks. kontakteksem) eller irritasjon i øyne og slimhinner. Unngå å få spray i øynene. Tyggegummi: I enkelte tilfeller kan tyggegummien sette seg fast i tannproteser etc. og forårsake skade på disse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B A01
Tobakksrøyk induserer metabolismen av legemidler som metaboliseres via CYP1A2, og røykeslutt kan gi redusert metabolisme og økt blodkonsentrasjon for disse. Relevant for legemidler med smalt terapeutisk vindu.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Nikotin passerer over til fosteret og påvirker fosterets pustebevegelser og sirkulasjon. Effekten på sirkulasjonen er doseavhengig. En gravid røyker bør rådes til å stoppe helt med røyking uten bruk av nikotinerstatningsprodukter (NEP). Bruk hos gravide røykere bør kun startes etter råd fra helsepersonell.
Amming: Nikotin passerer fritt over i morsmelk i mengder som kan påvirke barnet, selv ved terapeutiske doser. Inhalator, munnspray, sugetablett og tyggegummi bør ikke brukes under amming. Hvis røykeslutt ikke oppnås bør bruk hos røykere som ammer kun startes etter råd fra helsepersonell. Preparatene bør tas rett etter amming og ikke de siste 2 timene før amming. Depotplaster skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Effekten er ukjent.
Nikotin

Bivirkninger

Kan gi de samme bivirkningene som nikotin tilført ved røyking, men mindre markert da maks. plasmakonsentrasjon er lavere og plasmanivået fluktuerer mindre enn ved røyking. Økt frekvens av munnsår kan forekomme, men sammenhengen med nikotinbehandlingen er uklar. Depotplaster: Vanligst er ulike former for hudreaksjoner på applikasjonsstedet, lokale, lette hudreaksjoner som kløe og erytem under behandlingens første uker. De fleste er milde og forsvinner innen 24 timer. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Pruritus. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hud: Utslett, urticaria. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjon, takykardi, rødme, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose. Immunsystemet: Overfølsomhet. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Parestesi. Luftveier: Dyspné. Øvrige: Reaksjon på administreringsstedet, asteni, brystsmerter og ubehag, utilpasshet, fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Mage-tarmubehag. Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner inkl. angioødem og anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremitetene. Tyggegummi, munnspray og inhalator: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Hikke, kvalme. Luftveier: Hoste (tyggegummi, inhalator), irritasjon i hals. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, munntørrhet, dyspepsi, flatulens, aftøse munnsår (inhalator), økt spyttsekresjon, stomatitt, oppkast. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Sinusitt (inhalator). Nevrologiske: Dysgeusi, parestesi. Øvrige: Brennende følelse på administreringsstedet, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Raping, blødende tannkjøtt (munnspray), glossitt, orale blemmer og slimhinneavskalling, oral parestesi. Hjerte/kar: Palpitasjon, takykardi, rødme, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose, pruritus, utslett, urticaria. Luftveier: Bronkospasme, rhinoré (munnspray), dysfoni, dyspné, nesetetthet, orofaryngeal smerte (munnspray), nysing, halstetthet. Muskel-skjelettsystemet: Kjevesmerter (tyggegummi). Psykiske: Unormale drømmer. Øvrige: Asteni, brystsmerter og ubehag, malaise/utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Dysfagi, oral hypoestesi, brekninger. Hjerte/kar: Atrieflimmer (tyggegummi). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Tørr hals, gastrointestinalt ubehag, smerte i leppene. Hjerte/kar: Atrieflimmer (munnspray). Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, inkl. angioødem, anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Muskelømhet i kjeve (tyggegummi). Øye: Tåkesyn, økt tåreproduksjon. Sugetabletter: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, irritasjon i munn/svelg og tunge. Luftveier: Hoste, hikke, irritasjon i hals. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, munntørrhet, diaré, dyspepsi, flatulens, økt spyttsekresjon, stomatitt, oppkast, halsbrann. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske: Dysgeusi, parestesi. Øvrige: Brennende følelse, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Raping, glossitt, blemmer og avskalling i munnslimhinnen, parestesi i munnen. Hjerte/kar: Atrieflimmer, palpitasjoner, takykardi, rødme, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose, pruritus, utslett, urticaria. Luftveier: Bronkospasme, dysfoni, dyspné, nesetetthet, orofaryngeal smerte, nysing, tetthet i halsen. Psykiske: Unormale drømmer. Øvrige: Asteni, brystsmerter og -ubehag, malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Dysfagi, hypoestesi i munnen, brekninger. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Tørr hals, gastrointestinalt ubehag, smerte i leppene. Hud: Erytem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner inkl. angioødem og anafylaksi. Øye: Uklart syn, økt tåreproduksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved svelging utløses nikotinet langsomt og ufullstendig. Forgiftningsfaren er derfor liten.
Symptomer: Sammenfaller med symptomer for akutt nikotinforgiftning og inkluderer blekhet, svetting, kvalme, økt spyttsekresjon, oppkast, magesmerter, diaré, hodepine, svimmelhet, syns- og hørselsforstyrrelser, skjelving, forvirring og markert muskelsvekkelse. Ved høye doser ledsages symptomene av hypotensjon, svak og uregelmessig puls, besvimelse, terminale kramper, bortfall av nevrologiske reaksjoner, pusteproblemer, respirasjonssvikt, utmattelse og hjertesvikt. Nikotindoser som tolereres av røykere under behandling kan gi alvorlige forgiftningssymptomer hos barn, og kan være fatale.
Behandling: Symptomatisk. Aktivt kull reduserer gastrointestinal absorpsjon. Fjern plaster hvis mulig. Mistanke om nikotinforgiftning hos barn krever øyeblikkelig hjelp og behandles umiddelbart.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Depotplaster: Beige, semitransparent plaster med et nikotinholdig klebende lag som festes til huden. Frigjøring av nikotin styres av diffusjonen fra plasteret og absorberes kontinuerlig gjennom huden i de 16 timene plasteret er applisert, noe som er en tidsmessig etterligning av nikotintilførselen ved røyking. Inhalator og munnspray: Nikotin absorberes fra munnhulen og gir raskt innsettende effekt. Sugetabletter: Oppløses i munnen og frigir nikotin som absorberes i munnhulen. Tyggegummi: Ved tygging skjer en langsom frigjøring av nikotin som absorberes i munnhulen. Nicorette Icemint inneholder stoffer som fjerner misfarging på tenner.
Absorpsjon: Depotplaster: Lineært forhold mellom frisatt mengde nikotin og plasmanivåene innenfor det terapeutiske doseringsintervallet 10-25 mg/16 timer. Gjennomsnittlig Cmax for nikotin nås etter ca. 9 timer (7-11 timer) og er beregnet til 10 ng/ml (10 mg/16 timer), 15,5 ng/ml (15 mg/16 timer) og 26,5 ng/ml (25 mg/16 timer). Cmax nås dermed om ettermiddag/kveld når risikoen for tilbakefall er størst. Depotplaster 15 mg/16 timer i kombinasjon med 5-6 tyggegummier 2 mg jevnt utover dagen vil gi Cmax på ca. 19-20 ng/ml. Depotplaster 15 mg/16 timer i kombinasjon med 4-5 inhalator-dosebeholdere jevnt utover dagen vil gi Cmax på ca. 17-19 ng/ml. Inhalator: Ved uavbrutt og rask inhalering i 20 minutter frigjøres opptil 40% (4 mg) av nikotinet og av frisatt nikotin er ca. 50% biologisk tilgjengelig. Absorpsjonen gjennom munnslimhinnen er relativt langsom og gir ikke den høye og raske nikotinplasmakonsentrasjonen en ser ved sigarettrøyking. Biotilgjengeligheten kan påvirkes av inhalasjonsteknikken. Frigjøring fra inhalatoren er temperaturavhengig, og gir en økt biotilgjengelighet på ca. 29% ved 30°C og 48% ved 40°C, sammenlignet med tilgjengelig dose ved 20°C. Selvtilførsel (ad lib) av nikotin fra inhalatoren gir vanligvis plasmakonsentrasjoner på 6-8 ng/ml, som tilsv. ca. 1/3 av det en ser ved sigarettrøyking. Cmax nås innen 15 minutter etter endt inhalasjon. Plasmanivåer ved kombinasjonsbehandling med depotplaster, se over. Munnspray: Sammenlignet med tyggegummi eller sugetablett, er absorpsjonen av nikotin fra munnsprayen raskere. Cmax på 5,3 ng/ml nås innen 13 minutter etter administrering av 2 mg. Sugetabletter: Inntak i uoverensstemmelse med instruksjon vil medføre en saktere og noe redusert absorpsjon av nikotin. Cmax på 5 ng/ml oppnås etter en enkeltdose med 2 mg. Tyggegummi: Fungerer som en «slow release»-formulering, slik at høye og raske blodkonsentrasjoner som oppnås ved røyking unngås. Cmax oppnås etter 30 minutters tygging og er da sammenlignbar med konsentrasjonen 20-30 minutter etter røyking av en middels sterk sigarett. Plasmanivåer ved kombinasjonsbehandling med depotplaster, se over.
Fordeling: Vd etter i.v. administrering av nikotin er ca. 2-3 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever.
Utskillelse: Via nyrene.

Andre opplysninger

Bør brukes i tillegg til veiledning og oppfølging. Motivasjon er viktig for resultatet.

Pakninger uten resept

Depotplaster, inhalator, munnspray, sugetabletter og tyggegummi er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 05.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Depotplaster: 30.05.2016

Munnspray: 04.10.2018

Inhalator, tyggegummi: 05.07.2016

Sugetabletter (coolmint): 16.03.2018

Sugetabletter (frukt): 20.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nicorette, DEPOTPLASTER, gjennomsiktig:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/16 timer7 stk.
027090
-
-
*FSPC_ICON
15 mg/16 timer7 stk.
027112
-
-
*FSPC_ICON
25 mg/16 timer7 stk.
027134
-
-
*FSPC_ICON

Nicorette, INHALATOR, væske til inhalasjonsdamp:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/dosebeholder42 stk.
372169
-
-
*FSPC_ICON

Nicorette, MUNNSPRAY, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/dose150 doser (freshmint)
146659
-
-
*FSPC_ICON
2 × 150 doser (freshmint)
472863
-
-
*FSPC_ICON
150 doser (fruktmint)
412054
-
-
*FSPC_ICON
2 × 150 doser (fruktmint)
509990
-
-
*FSPC_ICON

Nicorette, SUGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg20 stk. (boks, coolmint)
557854
-
-
*FSPC_ICON
20 stk. (boks, frukt)
569442
-
-
*FSPC_ICON
80 stk. (20 stk. × 4) (boks, coolmint)
564582
-
-
*FSPC_ICON
160 stk. (20 stk. × 8) (boks, frukt)
421104
-
-
*FSPC_ICON
4 mg80 stk. (20 stk. × 4) (boks, coolmint)
050362
-
-
*FSPC_ICON

Nicorette, TYGGEGUMMI:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg30 stk. (blister, freshmint)
017369
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, freshmint)
017380
-
-
*FSPC_ICON
210 stk. (blister, freshmint)
030678
-
-
*FSPC_ICON
30 stk. (blister, fruitmint)
032705
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, fruitmint)
032715
-
-
*FSPC_ICON
210 stk. (blister, fruitmint)
032724
-
-
*FSPC_ICON
30 stk. (blister, icemint)
119732
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, icemint)
050264
-
-
*FSPC_ICON
210 stk. (blister, icemint)
050275
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, nøytral)
400036
-
-
*FSPC_ICON
210 stk. (blister, nøytral)
028481
-
-
*FSPC_ICON
4 mg30 stk. (blister, freshmint)
017391
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, freshmint)
017402
-
-
*FSPC_ICON
210 stk. (blister, freshmint)
030687
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, fruitmint)
032687
-
-
*FSPC_ICON
210 stk. (blister, fruitmint)
032696
-
-
*FSPC_ICON
30 stk. (blister, icemint)
082519
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, icemint)
051152
-
-
*FSPC_ICON
210 stk. (blister, icemint)
051163
-
-
*FSPC_ICON
105 stk. (blister, nøytral)
418813
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.