Neo-Mercazole

Amdipharm

Tyreostatikum.

ATC-nr.: H03B B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, drasjerte 5 mg: Hver tablett inneh.: Karbimazol 5 mg, laktose, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172). Sukkerdrasjert.


Indikasjoner

Primær og sekundær hypertyreoidisme. Hypertyreoidisme ved forestående thyreoideaektomi.

Dosering

Skal kun gis dersom hypertyreoidisme er bekreftet ved laboratorieprøver.
Voksne: Initialt 20-60 mg fordelt på 2-3 doser. Bør titreres mot thyreoideafunksjon inntil pasienten er eutyroid for å redusere risikoen for overbehandling og påfølgende hypotyreoidisme. Vedlikeholdsbehandling: Den endelige dosen er vanligvis 5-15 mg/dag gitt som en enkeltdose. Behandlingen fortsettes i 6-18 måneder. Regelmessig kontroll av thyreoideafunksjon anbefales, sammen med relevante doseendringer for å opprettholde eutyroid tilstand. «Block and replace»-terapi: Dosen vedlikeholdes på det initielle nivået, altså 20-60 mg pr. dag, og som supplement gis det L-tyroksin 50-150 µg pr. dag, for å forebygge hypotyreoidisme. Terapien bør fortsettes i minst 6 måneder og i opptil 18 måneder.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom (3-17 år): Vanlig daglig startdose er 15 mg pr. dag, dosen justeres iht. respons. Barn ≤2 år: Ikke anbefalt, da sikkerhet og effekt er ikke evaluert. Eldre >65 år: Det kreves ikke noe spesielt doseringsregime, men det bør tas hensyn til kontraindikasjoner og advarsler da det er rapportert at risikoen for dødelig utfall av nøytrofil dyskrasi kan være større.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Kan om nødvendig deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Retrosternal struma og når tegn på trakeal kompresjon foreligger. Alvorlige underliggende hematologiske tilstander, alvorlig leverinsuffisiens. Anamnese med akutt pankreatitt etter administrering av karbimazol/ dens aktive metabolitt tiamazol.

Forsiktighetsregler

Agranulocytose: Da fatale tilfeller av agranulocytose er rapportert med karbimazol, og tidlig behandling av agranulocytose er essensielt, er det viktig at pasientene alltid advares om forekomst av sår hals, blåmerker eller blødninger, munnsår, feber og ubehag, og instrueres om å seponere legemidlet og oppsøke legehjelp omgående. Hos slike pasienter må antall blodlegemer undersøkes omgående, særlig i tilfelle av kliniske tegn på infeksjon. Utvikling av benmargsdepresjon er reversibel ved tidlig seponering. Pancytopeni/aplastisk anemi, isolert trombocytopeni og hemolytisk anemi er sett. Leversykdom/-insuffisiens: Etter forekomst av ev. tegn eller symptomer på leversykdom (smerter i øvre abdomen, anoreksi, generell kløe) hos pasienter, bør legemidlet seponeres og leverfunksjonsprøver tas omgående. Karbimazol bør administreres med forsiktighet til pasienter med lett til moderat leverinsuffisiens. Hvis unormal leverfunksjon påvises, skal behandlingen seponeres. Halveringstiden kan være forlenget pga. leversykdommen. Generelt: Karbimazol bør seponeres midlertidig ved administrering av radioaktivt jod (for å unngå tyreotoksisk krise). Pasienter som ikke er i stand til å følge instruksene for bruk eller som ikke kan kontrolleres regelmessig bør ikke behandles med karbimazol. Regelmessig full blodtelling bør foretas hos pasienter som kan være forvirret eller ha dårlig hukommelse. Intratorakal struma: Det bør tas forholdsregler hos pasienter med intratorakal struma, som kan forverres ved oppstart av behandling. Trakeal obstruksjon kan oppstå som følge av intratorakal struma. Fertile kvinner: Skal bruke effektiv prevensjon under behandlingen. Bruk av karbimazol hos fertile kvinner bør baseres på en individuell nytte-/risikovurdering (se Graviditet, amming og fertilitet). Kryssallergi: Det er fare for kryssallergi mellom karbimazol, tiamazol og propyltiouracil. Akutt pankreatitt: Er rapportert hos pasienter som fikk karbimazol eller dens aktive metabolitt tiamazol. Karbimazol skal seponeres umiddelbart ved akutt pankreatitt. Skal ikke gis til pasienter med akutt pankreatitt etter administrering av karbimazol eller tiamazol i sykehistorien. Reeksponering kan resultere i gjentatt akutt pankreatitt med nedsatt debuttid. Hjelpestoffer: Bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H03B B01
Det kreves spesiell forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som kan indusere agranulocytose. Siden thyreoideahormoner kan endre mengden av vitamin K-avhengige koaguleringsfaktorer og dermed hemmingsgraden forårsaket av orale antikoagulanter, er nøyaktig kontroll mht. dosering av antikoagulanter nødvendig, da pasienter som lider av hypertyreose og som får behandling med karbimazol blir eutyroide. Ekstra kontroll av PT/INR bør vurderes, spesielt før kirurgiske inngrep. Karbimazol kan i sjeldne tilfeller gi hypoprotrombinemi, noe som kan øke risikoen for blødning. Serumnivået av teofyllin kan øke og toksisitet oppstå dersom hypertyreosepasienter behandles med antityreoide midler uten at teofyllindosen reduseres. Jodmangel vil øke responsen på karbimazol, mens jodoverskudd vil svekke den. Karbimazol kan øke clearance av prednisolon. Karbimazol kan hemme metabolismen og gi redusert clearance av erytromycin. Blodnivåer av digitalis kan øke når pasienter med hypertyreose og som følger et fast behandlingsopplegg med digitalis blir eutyroide; reduksjon i doseringen av digitalisglykosider kan være nødvendig. Hypertyreose kan gi økt clearance av betablokkere med høy ekstraksjonsratio. Dosereduksjon av betablokker kan være påkrevd når en pasient med hypertyreose blir eutyroid. Interaksjonsstudier er ikke utført hos pediatriske pasienter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Karbimazol og aktiv metabolitt passerer placenta og kan forårsake føtal hypotyreose og thyreoideahyperplasi. Det er dessuten rapportert om svært sjeldne tilfeller av medfødte misdannelser på nyfødte som ble eksponert for karbimazol eller den aktive metabolitten tiamazol in utero. En kausal sammenheng mellom transplacental eksponering for karbimazol og tiamazol og disse misdannelsene, spesielt choanalatresi og aplasia cutis congenita kan ikke utelukkes. Bruk av karbimazol hos fertile kvinner som ikke er gravide bør derfor baseres på en individuell nytte-/risikovurdering. Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling. Tilfeller av medfødte nyre-, kranie- og kardiovaskulære misdannelser, exomphalos, gastrointestinale misdannelser, navlemisdannelser og duodenalatresi er også rapportert. Karbimazol skal derfor kun brukes under graviditet dersom propyltiouracil ikke er egnet. Ved bruk under graviditet, må dosen reguleres etter pasientens kliniske tilstand. Lavest mulig dose bør brukes, og denne kan ofte seponeres 3-4 uker før termin, for å redusere risikoen for komplikasjoner hos den nyfødte. I en studie er det vist at medfødte misdannelser hos nyfødte forekommer oftere hos barn av mødre hvis hypertyreose ikke er blitt behandlet enn hos dem som har fått behandling med karbimazol. «Block and replace»-behandling bør ikke brukes under svangerskapet siden svært lite tyroksin krysser placenta i siste trimester. Hypertyreoidisme hos gravide bør behandles adekvat for å forhindre alvorlige komplikasjoner hos mor og foster. Basert på human erfaring fra epidemiologiske studier og spontanrapportering, er karbimazol mistenkt å forårsake medfødte misdannelser når det gis under graviditet, spesielt i 1. trimester og ved høye doser. Rapporterte misdannelser inkluderer aplasia cutis congenita, kraniofaciale misdannelser (choanal atresi; facial dysmorphisme), exomphalos, øsofagusatresi, omfalo-mesenteriell ductus anomali og ventrikkel-septumdefekt. Må bare gis under graviditet etter streng individuell nytte-/risikovurdering og bare ved lavest effektiv dose uten tillegg av thyreoideahormoner. Ved bruk under graviditet anbefales hyppig monitorering av den gravide, foster og den nyfødte.
Amming: Karbimazol og aktiv metabolitt utskilles i morsmelk. Amming kan gjennomføres dersom barnets thyreoideafunksjon overvåkes. Ved bruk av høye doser er det risiko for hypotyreose, samt agranulocytose hos barnet.
Karbimazol

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Bivirkninger forekommer vanligvis under de første 8 ukene av behandlingen. De mest hyppige bivirkningene, som oftest milde, er kvalme, hodepine, artralgi, milde gastriske forstyrrelser, hudutslett, pruritus og urticaria. Disse bivirkningene går vanligvis over av seg selv, og seponering er ikke nødvendigvis påkrevet.
FrekvensBivirkning
Sjeldne
Blod/lymfePancytopeni/aplastisk anemi
Svært sjeldne
Blod/lymfeBlødning, hemolytisk anemi, isolert trombocytopeni
GastrointestinaleSår i munnen
GenerelleFeber
HudEkkymose
Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner i huden, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (alvorlige former, inkl. generalisert dermatitt).
LuftveierOrofaryngealsmerte
Ukjent frekvens
Blod/lymfeBenmargssvikt, inkl. nøytropeni, eosinofili, leukocytopeni, agranulocytose (inkl. fatal).
EndokrineAutoimmunt insulinsyndrom (med betydelig reduksjon i blodglukosenivåer).
GastrointestinaleAgeusi, akutt pankreatitt, kvalme, milde gastriske forstyrrelser
GenerelleUbehag
HudAlopesi, hudutslett, pruritus, urticaria
ImmunsystemetAngioødem
Multiorganoverfølsomhetsreaksjoner, som kutan vaskulitt, lever-, lunge- og nyrepåvirkning.
Lever/galleLeversykdommer, inkl. unormale leverfunksjonsprøver, hepatitt, kolestatisk hepatitt, kolestatisk gulsott og oftest gulsott; i disse tilfellene bør behandlingen avsluttes.
Muskel-skjelettsystemetMyopati er sett hos pasienter med myalgi. Kontroll av CPK-nivåer anbefales i disse tilfellene.
NevrologiskeHodepine, nevritt, polynevropati
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldnePancytopeni/aplastisk anemi
Svært sjeldneBlødning, hemolytisk anemi, isolert trombocytopeni
Ukjent frekvensBenmargssvikt, inkl. nøytropeni, eosinofili, leukocytopeni, agranulocytose (inkl. fatal).
Endokrine
Ukjent frekvensAutoimmunt insulinsyndrom (med betydelig reduksjon i blodglukosenivåer).
Gastrointestinale
Svært sjeldneSår i munnen
Ukjent frekvensAgeusi, akutt pankreatitt, kvalme, milde gastriske forstyrrelser
Generelle
Svært sjeldneFeber
Ukjent frekvensUbehag
Hud
Svært sjeldneEkkymose
Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner i huden, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (alvorlige former, inkl. generalisert dermatitt).
Ukjent frekvensAlopesi, hudutslett, pruritus, urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvensAngioødem
Multiorganoverfølsomhetsreaksjoner, som kutan vaskulitt, lever-, lunge- og nyrepåvirkning.
Lever/galle
Ukjent frekvensLeversykdommer, inkl. unormale leverfunksjonsprøver, hepatitt, kolestatisk hepatitt, kolestatisk gulsott og oftest gulsott; i disse tilfellene bør behandlingen avsluttes.
Luftveier
Svært sjeldneOrofaryngealsmerte
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensMyopati er sett hos pasienter med myalgi. Kontroll av CPK-nivåer anbefales i disse tilfellene.
Nevrologiske
Ukjent frekvensHodepine, nevritt, polynevropati

Overdosering/Forgiftning

Ingen spesifikk behandling er indisert, pga. lavt overdoseringpotensiale.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H03B B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Karbimazol, et tioamid, er et prodrug som undergår rask og tilnærmet komplett omdannelse til den aktive metabolitten, tiamazol, også kjent som metimazol. Hemmer jodineringen av tyroglobulin og sammenkoblingen av jodtyroninrester som igjen undertrykker dannelsen av thyreoideahormoner.
Absorpsjon: Tmax for tiamazol er 1-2 timer.
Proteinbinding: Ingen.
Fordeling: Tiamazol distribueres i hele kroppen, med høyest konsentrasjon i thyreoidea. Vd er 0,5 liter/kg. Tiamazol har kortere t1/2 hos pasienter med hypertyreose, og hyppigere doser er derfor påkrevet initielt mens hypertyreosen er aktiv.
Halveringstid: 5,3-5,4 timer. T1/2 kan muligens forlenges ved nyre-/leversykdommer. Tiamazol krysser placenta og utskilles i brystmelk. Plasma/melk-ratioen er ca. 1.
Metabolisme: Karbimazol hydrolyseres hurtig, men ikke absolutt fullstendig, til den aktive metabolitten tiamazol.
Utskillelse: >90% utskilles i urin som tiamazol eller metabolitter av denne. Resten gjenfinnes i feces. Enterohepatisk sirkulasjon er 10%.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 12.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Neo-Mercazole, TABLETTER, drasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg100 stk. (boks)
171777
Blå resept
-
186,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cpk (kreatinkinase, ck, kreatinfosfokinase): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

struma (forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.