Neo-Mercazole

Amdipharm

Tyreostatikum.

ATC-nr.: H03B B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, drasjerte 5 mg: Hver tablett inneh.: Karbimazol 5 mg, laktose, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172). Sukkerdrasjert.


Indikasjoner

Primær og sekundær hypertyreoidisme. Hypertyreoidisme ved forestående thyreoideaektomi.

Dosering

Skal kun gis dersom hypertyreoidisme er bekreftet ved laboratorieprøver.
Voksne: Initialt 20-60 mg fordelt på 2-3 doser. Bør titreres mot thyreoideafunksjon inntil pasienten er eutyroid for å redusere risikoen for overbehandling og påfølgende hypotyreoidisme. Vedlikeholdsbehandling: Den endelige dosen er vanligvis 5-15 mg/dag gitt som en enkeltdose. Behandlingen fortsettes i 6-18 måneder. Regelmessig kontroll av thyreoideafunksjon anbefales, sammen med relevante doseendringer for å opprettholde eutyroid tilstand.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Eldre >65 år: Det kreves ikke noe spesielt doseringsregime, men det bør tas hensyn til kontraindikasjoner og advarsler da det er rapportert at risikoen for dødelig utfall av nøytrofil dyskrasi kan være større.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Kan om nødvendig deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Retrosternal struma og når tegn på trakeal kompresjon foreligger. Alvorlige underliggende hematologiske tilstander, alvorlig leverinsuffisiens.

Forsiktighetsregler

Agranulocytose: Da fatale tilfeller av agranulocytose er rapportert med karbimazol, og tidlig behandling av agranulocytose er essensielt, er det viktig at pasientene alltid advares om forekomst av sår hals, blåmerker eller blødninger, munnsår, feber og ubehag, og instrueres om å seponere legemidlet og oppsøke legehjelp omgående. Hos slike pasienter må antall blodlegemer undersøkes omgående, særlig i tilfelle av kliniske tegn på infeksjon. Utvikling av benmargsdepresjon er reversibel ved tidlig seponering. Leversykdom/-insuffisiens: Etter forekomst av ev. tegn eller symptomer på leversykdom (smerter i øvre abdomen, anoreksi, generell kløe) hos pasienter, bør legemidlet seponeres og leverfunksjonsprøver tas omgående. Karbimazol bør administreres med forsiktighet til pasienter med lett til moderat leverinsuffisiens. Hvis unormal leverfunksjon påvises, skal behandlingen seponeres. Halveringstiden kan være forlenget pga. leversykdommen. Generelt: Karbimazol bør seponeres midlertidig ved administrering av radioaktivt jod. Pasienter som ikke er i stand til å følge instruksene for bruk eller som ikke kan kontrolleres regelmessig bør ikke behandles med karbimazol. Regelmessig full blodtelling bør foretas hos pasienter som kan være forvirret eller ha dårlig hukommelse. Intratorakal struma: Det bør tas forholdsregler hos pasienter med intratorakal struma, som kan forverres ved oppstart av behandling. Trakeal obstruksjon kan oppstå som følge av intratorakal struma. Fertile kvinner: Bruk av karbimazol hos fertile kvinner bør baseres på en individuell nytte-/risikovurdering (se Graviditet, amming og fertilitet). Kryssallergi: Det er fare for kryssallergi mellom karbimazol, tiamazol og propyltiouracil. Hjelpestoffer: Bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H03B B01
Jodbehandling eller rikelig jodtilførsel på forhånd eller samtidig, hemmer effekten av tioamidtyreostatika. Det kreves spesiell forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som kan indusere agranulocytose. Da karbimazol er en vitamin K-antagonist, kan effekten av antikoagulantia forsterkes. Serumnivået av teofyllin kan øke og toksisitet kan oppstå dersom hypertyreosepasienter behandles med antityreoide midler uten at teofyllindosen reduseres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Karbimazol og aktiv metabolitt passerer placenta og kan forårsake føtal hypotyreose og thyreoideahyperplasi. Det er dessuten rapportert om svært sjeldne tilfeller av medfødte misdannelser på nyfødte som ble eksponert for karbimazol eller den aktive metabolitten tiamazol in utero. En kausal sammenheng mellom transplacental eksponering for karbimazol og tiamazol og disse misdannelsene, spesielt choanalatresi og aplasia cutis congenita kan ikke utelukkes. Derfor bør bruk av karbimazol hos fertile kvinner som ikke er gravide baseres på en individuell nytte-/risikovurdering. Tilfeller av medfødte nyre-, kranie- og kardiovaskulære misdannelser, exomphalos, gastrointestinale misdannelser, navlemisdannelser og duodenalatresi er også rapportert. Karbimazol skal derfor kun brukes under graviditet dersom propyltiouracil ikke er egnet. Ved bruk under graviditet, må dosen reguleres etter pasientens kliniske tilstand. Lavest mulig dose bør brukes, og denne kan ofte seponeres 3-4 uker før termin, for å redusere risikoen for komplikasjoner hos den nyfødte. I en studie er det vist at medfødte misdannelser hos nyfødte forekommer oftere hos barn av mødre hvis hypertyreose ikke er blitt behandlet enn hos dem som har fått behandling med karbimazol.
Amming: Karbimazol og aktiv metabolitt utskilles i morsmelk. Amming kan gjennomføres dersom barnets thyreoideafunksjon overvåkes. Ved bruk av høye doser er det risiko for hypotyreose, samt agranulocytose hos barnet.
Karbimazol

Bivirkninger

De mest hyppige bivirkningene, som oftest milde, er kvalme, hodepine, artralgi, milde gastriske forstyrrelser, hudutslett, pruritus og urticaria. Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, inkl. nøytropeni, eosinofili, leukopeni og agranulocytose. Dødsfall er rapportert ved karbimazolindusert agranulocytose. Sjeldne tilfeller av pancytopeni/aplastisk anemi, svært sjeldne tilfeller av hemolytisk anemi og isolert trombocytopeni er også rapportert. Gastrointestinale: Kvalme, milde gastriske forstyrrelser. Tap av smakssans. Hjerte/kar: Blødninger. Hud: Hudutslett, pruritus, urticaria, håravfall. Immunsystemet: Angioødem og multiorganoverfølsomhetsreaksjoner, som kutan vaskulitt, lever-, lunge- og nyrepåvirkning forekommer. Lever/galle: Leverforstyrrelser, inkl. unormale leverfunksjonsprøver, hepatitt, kolestatisk hepatitt, kolestatisk gulsott og oftest gulsott, er rapportert. Muskel-skjelettsystemet: Isolerte tilfeller av myopati er rapportert hos pasienter som har myalgi. Kontroll av CPK-nivåer anbefales i disse tilfellene. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Blåmerker. Øvrige: Feber, ubehag.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen spesifikk behandling er indisert, pga. lavt overdoseringpotensiale.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H03B B01

Egenskaper

Klassifisering: Preparat med antityreoid effekt.
Absorpsjon: Absorberes raskt fra mage-tarmkanalen. Cmax ca. 1 time etter enkeltdosering.
Proteinbinding: Ingen.
Fordeling: Metabolitten tiamazol distribueres i hele kroppen, men med høyest konsentrasjon i thyreoidea.
Halveringstid: Tiamazol vanligvis 3-5 timer i plasma, lenger i skjoldkjertelen.
Metabolisme: Karbimazol hydrolyseres hurtig, men ikke absolutt fullstendig, til den aktive metabolitten tiamazol.
Utskillelse: Tiamazol utskilles hovedsakelig i urinen.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.01.2011

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Neo-Mercazole, TABLETTER, drasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg100 stk. (boks)
171777
Blå resept
-
186,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

struma (forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.