Natriumklorid Baxter Viaflo

Forsiktighetsregler

Pasienter med eller med risiko for alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Spesiell forsiktighet utvises pga. risiko for natriumretensjon. Ved hjerte- eller lungesvikt og ved økt vasopressinutskillelse (inkl. SIADH) må stort volum kun gis ved nøye oppfølging pga. risiko for sykeshuservervet hyponatremi. Hyponatremi: Pasienter med økt vasopressinutskillelse (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, postoperativt stress, infeksjoner, brannskader og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever- og nyresykdommer og pasienter som får vasopressin eller -analoger er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning, kortikal kontusjon og hjerneødem) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi. Risiko for overbelastning av væske og​/​eller væskens innholdsstoffer og elektrolyttforstyrrelser: Avhengig av volum og infusjonshastighet kan i.v. administrering forårsake: -Overbelastning av væske og​/​eller væskens innholdsstoffer som resulterer i overhydrering​/​hypervolemi, og f.eks. tilstander med sirkulasjonssvikt (inkl. sentralt og perifert ødem), -klinisk relevante elektrolyttforstyrrelser og syre-base-ubalanse. Risiko for væskeretensjon er generelt omvendt proporsjonal med elektrolyttkonsentrasjon av natriumklorid 9 mg/ml og dens tilsetninger. Omvendt så er risiko for at for mye av væskens innholdsstoffer skal forårsake opphopning direkte proporsjonal med elektrolyttkonsentrasjonen av natriumklorid 9 mg/ml og dens tilsetninger. Spesiell klinisk overvåkning kreves ved oppstart av enhver i.v. infusjon. Ved forlenget parenteral behandling eller når pasientens tilstand eller administreringshastigheten tilsier det, kan det være nødvendig med klinisk vurdering og regelmessige laboratorieprøver for å overvåke endringer i væskebalanse, elektrolyttkonsentrasjoner og syre-base-balanse. Risiko for natriumretensjon, væskeoverbelastning og ødem: Brukes med spesiell forsiktighet om i det hele tatt hos pasienter med eller med risiko for: -Hypernatremi (rask korrigering av hypernatremi når tilpasning har oppstått kan føre til hjerneødem som potensielt resulterer i anfall, permanent hjerneskade, eller død), -hyperkloremi, -metabolsk acidose (kan forverres ved langvarig bruk, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon), -hypervolemi som kongestiv hjertesvikt og lungeødem kan utløses, spesielt ved hjerte- og karsykdom, -iatrogen hyperkloremisk metabolsk acidose (f.eks. under i.v. volum gjenoppliving), -tilstander som kan forårsake natriumretensjon, væskeoverbelastning og sentralt og perifert ødem (f.eks. pasienter med primær hyperaldosteronisme, sekundær hyperaldosteronisme (forbundet med f.eks. hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, leversykdom inkl. skrumplever, nyresykdom inkl. nyrearteriestenose og nefrosklerose, eller pre-eklampsi)), eller som bruker legemidler som kan øke risikoen for natrium- og væskeretensjon, slik som kortikosteroider. Infusjonsreaksjoner: Symptomer av ukjent etiologi, som kan synes å være overfølsomhetsreaksjoner, er sett svært sjelden ved natriumkloridinfusjon. Disse er karakterisert som hypotensjon, feber, skjelving, frysninger, urtikaria, utslett og kløe. Infusjonen stanses umiddelbart ved tegn​/​symptomer på slike reaksjoner. Klinisk indiserte behandlingstiltak iverksettes. Spesielle pasientgrupper: Legen bør ha erfaring i bruk og sikkerhet i grupper spesielt følsomme for raske endringer i serumnatriumnivåer. Rask korrigering av hypo- og hypernatremi er potensielt farlig (risiko for alvorlige nevrologiske komplikasjoner).