PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Alglukosidase alfa 50 mg, mannitol, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, polysorbat 80.


Indikasjoner

Langsiktig enzymerstatningsterapi (ERT) hos pasienter med en bekreftet diagnose på Pompes sykdom (syre-alfaglukosidasemangel). Indisert hos voksne og pediatriske pasienter i alle aldre.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling overvåkes av lege med erfaring i behandling av pasienter med Pompes sykdom eller andre arvelige metabolske eller nevromuskulære sykdommer. Anbefalt dosering er 20 mg/kg kroppsvekt gitt 1 gang annenhver uke. Behandlingsrespons må rutinemessig evalueres basert på sykdommens kliniske manifestasjoner.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Ikke anbefalt pga. manglende data om sikkerhet og effekt.
Tilberedning​/​Håndtering Rekonstitueres med vann til injeksjonsvæsker og fortynnes deretter umiddelbart med natriumklorid 9 mg/ml infusjonsvæske. Fortynnet oppløsning skal administreres gjennom et 0,2 µm in-line-filter for å fjerne proteinpartikler. Les pakningsvedlegget grundig for rekonstitusjon, fortynning og administrering.
Administrering I.v. infusjon. Administreres trinnvis. Innledende infusjonshastighet på 1 mg/kg/time anbefales. Kan økes gradvis med 2 mg/kg/time hvert 30. minutt dersom det ikke er tegn til infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) til maks. 7 mg/kg/time nås. Hjemmeinfusjon: Kan vurderes for pasienter som tolererer infusjonene godt og ikke har noen historikk med moderat​/​alvorlig IRR over noen få måneder. Avgjørelsen tas etter evaluering og anbefaling av behandlende lege. Infrastruktur, ressurser og prosedyrer, inkl. opplæring, skal være etablert og tilgjengelig for helsepersonell. Hjemmeinfusjon skal overvåkes av helsepersonell som alltid skal være tilgjengelig under og etter infusjonen. Dose og infusjonshastighet skal være konstant og skal ikke endres uten overvåkning av helsepersonell. Infusjonsprosessen stoppes umiddelbart dersom pasienten får bivirkninger under hjemmeinfusjonen, og hensiktsmessig medisinsk behandling skal startes opp. Påfølgende infusjoner skal skje på sykehus eller under tilfredsstillende forhold på poliklinikk til slike bivirkninger ikke forekommer.

Kontraindikasjoner

Livstruende overfølsomhet (anafylaktisk reaksjon) for noen av innholdsstoffene, når reintroduksjon var mislykket.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet​/​anafylaktiske reaksjoner: Alvorlige og livstruende anafylaktiske reaksjoner, inkl. sjokk, er sett ved sykdom i svært ung alder og ved sent oppstått sykdom. Umiddelbar seponering må da vurderes og relevant medisinsk behandling igangsettes. Relevante medisinske støttetiltak, inkl. utstyr for hjerte- og lungeredning, må være tilgjengelig ved administrering. Gjeldende medisinske standarder for akutt behandling av anafylaktiske reaksjoner må overholdes. Klinisk status må vurderes nøye før administrering og pasienter overvåkes nøye. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Tilfeller av IRR, forsinkede reaksjoner og mulige immunologiske reaksjoner skal rapporteres til firmaet. Svært unge pasienter behandlet med en høyere dose (40 mg/kg) har tendens til flere symptomer ved utvikling av IRR. Pasienter som får sykdommen i svært ung alder, og som utvikler høye IgG-antistofftitere, har høyere risiko for hyppigere IRR. IRR forekom uavhengig av antistofftitere. Ved akutt sykdom (f.eks. lungebetennelse, sepsis) på infusjonstidspunktet, er faren for IRR større. Pasienter som har opplevd IRR (spesielt anafylaktiske reaksjoner) må behandles med forsiktighet ved ny tilførsel. Milde og forbigående reaksjoner krever kanskje ikke medisinsk behandling eller seponering. Reduksjon av infusjonshastighet, midlertidig avbrutt infusjon, eller premedisinering med orale antihistaminer og​/​eller antipyretika og​/​eller kortikosteroider, har effektivt kontrollert de fleste reaksjoner. IRR kan oppstå under eller inntil 2 timer etter infusjon, og er mer sannsynlige ved høy infusjonshastighet. Ved fremskreden Pompes sykdom kan risiko for alvorlige komplikasjoner være høyere og krever nøye overvåkning. Immunogenisitet: De fleste pasientene utvikler IgG-antistoffer mot alglukosidase og serokonversjon, vanligvis innen 3 måneder etter påbegynt behandling. IRR kan forekomme ved alle nivåer av antistofftitere, men er sett hyppigere ved høyere titere av IgG-antistoff. Høyere IgG-antistofftitere ble utviklet hos pasienter med infantil Pompes sykdom (IOPD) som ble behandlet med høyere dose (40 mg​/​kg). Negativ CRIM-status (cross reactive immunologic material), som indikerer at intet endogent enzym er påvist, er en risikofaktor for å utvikle høye og vedvarende IgG-antistofftitere. Utvikling av høye og vedvarende IgG-antistofftitere er sjeldent hos pasienter med sent oppstått Pompes sykdom (LOMP). IgG-antistofftitere skal overvåkes basert på fenotype. Det anbefales sterkt å ta baselineserumprøver før 1. infusjon. For IOPD-pasienter foreslås regelmessig overvåkning det 1. året med behandling (f.eks. hver 3. måned), deretter avhengig av kliniske prognoser og nivå for antistofftitere. For LOPD-pasienter skal utvikling av antistoffer undersøkes innen 6 måneder, deretter basert på sikkerhet​/​effekt. Pasienter som utvikler IgE-antistoffer ser ut til å ha høyere risiko for å få IRR ved ny administrering og skal derfor kontrolleres spesielt nøye. Vellykket reintroduksjon er sett ved administrering med en lavere infusjonshastighet og lavere innledende doser. Immunmedierte reaksjoner: Alvorlige kutane reaksjoner, mulig immunmedierte, er sett, inkl. ulcerøse og nekrotiserende hudlesjoner. Nefrotisk syndrom er observert, nyrebiopsi viste oppsamling av immunkomplekser. Regelmessige urinprøver anbefales hos pasienter med høye IgG-antistofftitere. Pasienten skal overvåkes mhp. tegn og symptomer på systemiske immunmedierte reaksjoner som omfatter hud og andre organer under behandling. Hvis immunmedierte reaksjoner oppstår bør seponering vurderes og passende medisinsk behandling innledes. Risiko og fordeler ved readministrering etter en immunmediert reaksjon bør vurderes. Hos noen pasienter har reintroduksjon vært vellykket og de har fortsatt å motta alglukosidase alfa under tett klinisk tilsyn. Immunpåvirkning: Administrering av et immuntoleranseinduksjons-(ITI)-regime til aglukosidase alfa-naive pasienter (profylaktisk ITI), kan være effektivt ved å forebygge eller dempe utviklingen av et høyt, vedvarende antistofftiter (HSAT) mot aglukosidase alfa. Det er sett bedre behandlingsrepons ved bruk av profylaktisk ITI hos yngre pasienter med mindre fremskreden sykdom, før utvikling av HSAT. Pasienter med Pompes sykdom har risiko for å få luftveisinfeksjoner pga. den progressive effekten av sykdommen på de respiratoriske musklene. Behandling med immunsuppressive legemidler hos pasienter med Pompes sykdom kan øke risikoen for å utvikle alvorlige luftveisinfeksjoner ytterligere, og årvåkenhet anbefales. Fatale og livstruende luftveisinfeksjoner ble observert hos noen av disse pasientene. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, somnolens, tremor og hypotensjon er sett på infusjonsdagen, og kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Interaksjonsstudier er ikke utført. Alglukosidase alfa er et rekombinant humant protein, og er derfor en usannsynlig kandidat for CYP450-medierte legemiddelinteraksjoner.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetOvergang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes ved graviditet med mindre det er strengt nødvendig.
AmmingKan utskilles i morsmelk. Amming frarådes under behandling.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Bivirkningsfrekvenser er basert på behandling av et lavt antall pasienter.
<1% utviklet anafylaktisk sjokk og​/​eller hjertestans under infusjonen. Reaksjonene inntraff generelt kort tid etter infusjonsstart og symptomene var av respiratorisk, kardiovaskulær, ødematøs og​/​eller kutan art.
Tilbakevendende reaksjoner bestående av influensalignende sykdom eller en kombinasjon av hendelser som feber, frysninger, myalgi, artralgi, smerte eller utmattelse som opptrer etter infusjon og som vanligvis varer i noen dager, er observert. Flertallet av pasientene tålte reeksponering for alglukosidase alfa, enten ved bruk av lavere doser og​/​eller med forbehandling med antiinflammatoriske midler og​/​eller kortikosteroider, og har fortsatt behandlingen under nøye klinisk oppfølging.
Noen pasienter med moderat til alvorlig eller tilbakevendende IRR har testet positivt for alglukosidase alfa-spesifikke IgE-antistoff. Nefrotisk syndrom, alvorlige hudreaksjoner, mulig immunmedierte, er sett, inkl. ulcerøse og nekrotiserende hudlesjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Doser opptil 40 mg/kg er gitt i kliniske studier. IRR er sett og er mer sannsynlig ved doser eller infusjonshastighet som er høyere enn anbefalt.
SymptomerIRR inkluderer: Cyanose, takyardi, palpitasjoner, hypoksi, dyspné, hoste, svimmelhet, hodepine, dysgeusi, hypertensjon, flushing, tungeødem, oppkast, diaré, kvalme, smerte i brystet, ubehag i brystet, tilsnøring i halsen, feber, frysninger, kuldefølelse, erytem på infusjonsstedet, myalgi og erytem.
BehandlingInfusjonshastigheten reduseres eller avbryt infusjonen midlertidig. Pasienten skal overvåkes for tegn​/​symptomer på bivirkninger. Hvis nødvendig gis umiddelbar symptomatisk behandling.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringAlglukosidase alfa er en rekombinant form av human syre-alfaglukosidase.
VirkningsmekanismeGjenoppretter lysosomal GAA-aktivitet og medfører stabilisering eller restaurasjon av hjerte- og skjelettmuskelfunksjon (inkl. respirasjonsmuskulatur). Farmakokinetikken for alglukosidase alfa er ikke tidsavhengig.
AbsorpsjonInfantil Pompes sykdom: Cmax: 178,2-263,7 μg​/​ml ved doser på hhv. 20 og 40 mg​/​kg. AUC for tilsvarende doser varierte i området 977,5-1872,5 μg × time​/​ml. Sent oppstått sykdom (ved 20 mg/kg annenhver uke, målt etter 52 uker): Cmax: 370±88 μg​/​ml. AUC 2700±1000 μg × time​/​ml.
FordelingInfantil Pompes sykdom: Vd: 66,2 ml​/​kg. Sent oppstått sykdom: Vd: 896±1154 ml​/​kg.
HalveringstidInfantil Pompes sykdom: Plasma t1/2: 2-3 timer. Plasmaclearance: 21,4 ml/time​/​kg. Sent oppstått sykdom: Effektiv t1/2: 2,5±0,4 timer. Clearance: 8,2±2,4 ml/time​/​kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør brukes umiddelbart etter fortynning. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er imidlertid vist for 24 timer ved 2-8°C når det oppbevares beskyttet mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Myozyme, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
50 mg 1 stk. (hettegl.)
043015

H-resept

5 685,20 C

SPC (preparatomtale)

Myozyme PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

14.03.2024


Sist endret: 17.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)