Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg: Hvert hetteglass inneh.: Gemtuzumabozogamicin 5 mg, dekstran 40, sukrose, natriumklorid, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, vannfritt dinatriumhydrogenfosfat.
Indikasjoner
Kombinasjonsbehandling med daunorubicin (DNR) og cytarabin (AraC) til behandling av pasienter ≥15 år med tidligere ubehandlet de novo CD33-positiv akutt myelogen leukemi (AML), unntatt akutt promyelocytisk leukemi (APL).Dosering
Gis under tilsyn av lege med erfaring innen kreftbehandling, med avansert HLR tilgjengelig. Gis kun til pasienter kvalifisert for intensiv induksjonskjemoterapi. Egnede tiltak iverksettes for å forebygge tumorlyserelatert hyperurikemi. Beskyttes mot lys under håndtering og administrering.Premedisinering: Kortikosteroid, antihistamin og acetaminofen/paracetamol anbefales gitt 1 time før dosering.
Induksjon: Anbefalt 3 mg/m2/dose (maks. 5 mg) som infusjon over 2 timer på dag 1, 4 og 7, i kombinasjon med DNR 60 mg/m2/dag som infusjon over 30 minutter på dag 1-3 og AraC 200 mg/m2/dag som kontinuerlig infusjon på dag 1-7. Gemtuzumabozogamicin skal ikke gis under den 2. induksjonsbehandlingen.
Konsolidering: Ved komplett remisjon etter induksjon, definert som <5% blaster i normocellulær benmarg og absolutt nøytrofiltall >1,0 × 109 celler/liter med blodplatetall ≥100 × 109/liter i perifert blod uten transfusjon, anbefales inntil 2 konsolideringskurer med i.v. DNR (60 mg/m2 i 1 dag (1. behandlingskur) eller 2 dager (2. behandlingskur)) kombinert med i.v. AraC (1000 mg/m2 pr. 12 timer, som infusjon over 2 timer på dag 1-4) med i.v. gemtuzumabozogamicin (3 mg/m2/dose som infusjon over 2 timer opptil maks. dose på 5 mg på dag 1).
Doseregime for gemtuzumabozogamicin i kombinasjon med kjemoterapi:
Behandlingskur | Gemtuzumabozogamicin | Daunorubicin | Cytarabin |
|---|---|---|---|
Induksjon | 3 mg/m2/dose (opptil
maks. | 60 mg/m2/dag | 200 mg/m2/dag på dag 1-7 |
2. induksjon (hvis nødvendig) | Gemtuzumabozogamicin skal ikke gis under den 2. induksjonen | ||
Konsolideringskur 1 | 3 mg/m2/dose (opptil
maks. | 60 mg/m2/dag | 1 g/m2/hver 12. time på dag 1-4 |
Konsolideringskur 2 | 3 mg/m2/dose (opptil
maks. | 60 mg/m2/dag | 1 g/m2/hver 12. time på dag 1-4 |
Endringer i dosering og doseringsplan: Ved hyperleukocytose: Ved hyperleukocytisk (leukocytter ≥30 000/mm3) AML anbefales cytoreduksjon med leukaferese, oral hydroksyurea eller AraC med/uten hydroksyurea for å senke antallet perifere leukocytter 48 timer før gemtuzumabozogamicin gis. Se SPC for doseringsplan. Ved bivirkninger: Doseendring baseres på individuell sikkerhet og toleranse.
Toksisitet | Doseendring |
|---|---|
Ved hematologisk toksisitet | |
Vedvarende trombocytopeni
(blodplater <100 000/mm3 | 1. Utsett start av konsolideringskur. |
Vedvarende nøytropeni | Hvis nøytrofiltall ikke øker til >500/mm3 innen 14 dager etter planlagt startdato for konsolideringskur (14 dager etter hematologisk restitusjon etter forrige kur): Seponer gemtuzumabozogamicin (skal ikke gis i konsolideringskurene). |
Ved ikke-hematologisk toksisitet | |
Venookklusiv sykdom/ | Seponer gemtuzumabozogamicin |
Totalbilirubin >2 × ULN og ASAT og/eller ALAT >2,5 × ULN | Behandling utsettes inntil totalbilirubin ≤2 × ULN og ASAT/ALAT ≤2,5 × ULN før hver dose. Ved forsinkelser >2 dager mellom påfølgende infusjoner skal planlagte doser vurderes å utelates. |
Infusjonsrelaterte reaksjoner | Avbryt infusjonen og start egnet behandling. Overvåk pasienten til tegn og symptomer opphører, og infusjonen kan gjenopptas. Ved alvorlige eller livstruende reaksjoner skal behandlingen vurderes seponert permanent. |
Andre alvorlige eller | Behandlingen utsettes til alvorlighetsgraden er mild eller bedre.Ved forsinkelser >2 dager mellom påfølgende infusjoner skal planlagte doser vurderes å utelates. |
Forsiktighetsregler
Levertoksisitet, inkl. VOD/SOS: Økt risiko for VOD/SOS, inkl. livstruende og noen ganger dødelig leversvikt. Særlig hos voksne som får monoterapi før/etter hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT), samt ved moderat/alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienten skal overvåkes nøye for VOD/SOS. Symptomer kan inkl. økt ALAT, ASAT, totalbilirubin, ALP, hepatomegali (kan være smertefullt), rask vektøkning og ascites. Leverparametere overvåkes før hver dosering. Ved unormale leverprøver skal hyppigere overvåkning iverksettes. For pasienter som går videre til HSCT anbefales tett overvåkning av leverprøver den første tiden etter HSCT. Ved tegn eller symptomer på levertoksisitet kan doseavbrudd eller seponering kreves. Ved VOD/SOS skal preparatet seponeres og pasienten behandles iht. klinisk praksis. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Se Dosering. Er sett, inkl. anafylaksi og dødelige infusjonsreaksjoner. Pasienten bør overvåkes nøye for mulige reaksjoner, inkl. feber og frysning, hypotensjon, takykardi og respirasjonssymptomer. Infusjonen må avbrytes umiddelbart ved alvorlige reaksjoner, spesielt dyspné, bronkospasme eller klinisk signifikant hypotensjon. Premedisinering anbefales, se Dosering. Myelosuppresjon: Kan være livstruende. Fullstendig hematologisk status skal undersøkes før hver dose, og tegn på infeksjon, blødning eller andre følger av myelosuppresjon skal overvåkes under behandling. Overvåkning av kliniske tester og laboratorietester kreves under/etter behandling. Ved alvorlig infeksjon, blødning eller andre konsekvenser av myelosuppresjon, inkl. alvorlig nøytropeni eller vedvarende trombocytopeni, kan doseavbrudd eller permanent seponering være nødvendig. Tumorlysesyndrom (TLS): Dødelig TLS sammen med akutt nyresvikt er sett. For å senke TLS-risiko ved hyperleukocytisk AML, skal leukocyttreduksjon med hydroksyurea eller leukaferese vurderes før gemtuzumabozogamicin gis. Pasienten skal overvåkes for tegn på TLS. AML med ugunstig cytogenetikk: Preparatets effektgrad er usikker ved AML med ugunstig cytogenetikk. Nytte/risiko bør revurderes når resultater fra cytogenetisk testing er tilgjengelig for nydiagnostiserte med de novo AML som får gemtuzumabozogamicin sammen med daunorubicin og cytarabin. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning. Pasienten kan oppleve fatigue, svimmelhet og hodepine under behandling. Forsiktighet anbefales.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C05
Ingen interaksjonsstudier er utført.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, trombocytopeni, nøytropeni, anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, magesmerter, kvalme, stomatitt, forstoppelse. Hjerte/kar: Takykardi, blødning, hypotensjon, hypertensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Infeksjon. Lever/galle: Økte transaminaser, hyperbilirubinemi. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, nedsatt matlyst. Undersøkelser: Økt laktasedehydrogenase. Øvrige: Feber, ødem, fatigue, frysninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Pancytopeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Ascites, dyspepsi, øsofagitt. Hud: Erytem, kløe. Immunsystemet: Infusjonsrelatert reaksjon. Lever/galle: Venookklusiv leversykdom, hepatomegali, ikterus, unormal leverfunksjon, økt γ-GT. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Undersøkelse: Økt ALP. Øvrige: Multiorgansvikt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Leversvikt, Budd-Chirari syndrom. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Nøytropenisk kolitt. Luftveier: Interstitiell pneumoni. Nyre/urinveier: Hemoragisk cystitt.Overdosering/Forgiftning
Enkeltdoser >9 mg/m2 hos voksne er ikke undersøkt. Generell støttebehandling.Egenskaper
Sist endret: 02.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
10.12.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Mylotarg, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.
akutt myelogen leukemi (aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.
hlr (hjerte-lungeredning): Førstehjelp ved hjertestans eller resirasjonssvikt.
hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.
stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
uln: Øvre normalgrense.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.
γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).
Finn oss på Facebook