Jernpreparat.

ATC-nr.: B03A C-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Jern(III)-isomaltosid 1000 tilsv. Fe3+ 100 mg, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av jernmangel ved følgende indikasjoner: Ved klinisk behov for hurtig tilførsel av jern. Når orale jernpreparater ikke kan benyttes pga. manglende effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker. Diagnosen må baseres på laboratorieprøver.

Dosering

Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjon under og etter hver administrering. Skal kun administreres når personell som er opplært i å vurdere og behandle anafylaktiske reaksjoner er i umiddelbar nærhet, og når komplett gjenopplivningsutstyr er tilgjengelig. Pasienten bør observeres for bivirkninger i minst 30 minutter etter hver injeksjon, se Forsiktighetsregler. Det optimale målnivået for hemoglobin (Hb) og jerndepotene (ønsket Hb-nivå) kan variere hos ulike pasienter og pasientgrupper. Offisielle retningslinjer konsulteres. Monofer-dosen uttrykkes som mg elementært jern. Jernmangel oppstår når stort sett alle jerndepoter er tømt. Behandlingen må derfor tilføre jern både til produksjon av Hb og til å fylle opp jernlagrene.
Beregning av den kumulative dose ved jernsubstitusjon hos voksne og eldre pasienter med jernmangel: Den kumulative jerndosen kan beregnes enten ved hjelp av Ganzoni-formelen (1) eller bestemmes ved hjelp av doseringstabellen skissert nedenfor (2). Det anbefales å bruke Ganzoni-formelen for pasienter som sannsynligvis vil komme til å ha behov for individuelt tilpasset dosering, f.eks. pasienter med anoreksi, kakeksi, kraftig overvekt, graviditet eller anemi forårsaket av blødning.
1. Ganzoni-formelen: Jerndose (mg Fe) = Pasientens vekt (kg) × (ønsket Hb (g/dl) - målt Hb (g/dl)) × 2,4 + mg Fe i jerndepotene.
Alternativt: Jerndose (mg Fe) = Pasientens vekt (kg) × (ønsket Hb (mmol/liter) - målt Hb (mmol/liter)) × 3,84 + mg Fe i jerndepotene.
Ved kroppsvekt >35 kg utgjør jerndepotene ca. 500 mg jern eller høyere.
2. Doseringstabell: Kumulativ jerndose:

Hb (g/dl)

Hb (mmol/liter)

Kroppvekt 50-<70 kg

Kroppsvekt ≥70 kg

≥10

≥6,2

1000 mg

1500 mg

<10

<6,2

1500 mg

2000 mg

Behandlingseffekt bør følges opp med blodprøver. Kumulativ jerdose må noen ganger justeres for å oppnå ønsket Hb-konsentrasjon.
Jernsubstitusjon for blodtap: Voksne inkl. eldre: Behandling skal rettes mot substitusjon av samme mengde jern som i mengde tapt blod. Hvis Hb-nivået er redusert benyttes Ganzoni-formelen over, forutsatt at jerndepotene ikke behøver å fylles. Hvis mengden mistet blod er kjent, motsvarer tilførsel av 200 mg jern den jernmengde som finnes i 1 enhet blod. Jerndose som skal erstattes (mg Fe) = antall tapte enheter blod × 200 (mg Fe).
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Preparatet skal ikke benyttes, da det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for effekt og sikkerhet.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk, se for øvrig pakningsvedlegg. Ved i.v. bolusinjeksjon: Dosen kan gis ufortynnet eller fortynnes med maks. 20 ml steril 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning. Ved i.v. dråpeinfusjon: Skal blandes med maks. 500 ml steril 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning.
Administrering: Preparatet kan gis som i.v. bolusinjeksjon, som i.v. dråpeinfusjon eller som en injeksjon direkte i veneslangen ved hemodialyse. Monofer bør ikke gis samtidig med oral jernbehandling, da opptaket av oralt jern kan bli redusert. I.v. bolusinjeksjon: Doser opptil 500 mg pr. injeksjon opptil 3 ganger ukentlig og med injeksjonshastighet på opptil 250 mg jern/minutt kan tilføres. Dosen kan gis ufortynnet eller fortynnes, se Tilberedning/Håndtering. I.v. dråpeinfusjon: Hele jerndosen, opptil 20 mg jern/kg kroppsvekt, gis i 1 engangsinfusjon eller som ukentlige infusjoner til den ønskelige kumulative jerndosen er gitt. Hvis den kumulative jerndosen overstiger 20 mg jern/kg kroppsvekt, deles dosen i 2 infusjoner som gis med minst 1 ukes intervall. Det anbefales, når det er mulig, å gi 20 mg jern/kg i 1. administrering. Avhengig av klinisk skjønn kan 2. administrering avvente oppfølgende laboratorieprøver. Doser opptil 1000 mg må infunderes i løpet av mer enn 15 minutter, doser over 1000 mg må infunderes i løpet av 30 minutter eller mer. Skal fortynnes før infusjon, se Tilberedning/Håndtering. Injeksjon under hemodialyse: Preparatet kan tilføres under hemodialyse ved injeksjon direkte inn i veneslangen i dialysatoren under hemodialysen. Samme prosedyre som beskrevet for i.v. bolusinjeksjon benyttes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for andre parenterale jernpreparater. Anemi uten at det foreligger jernmangel (f.eks. hemolytisk anemi). For høyt jernnivå eller dårlig utnyttelse av jern (f.eks. hemokromatose, hemosiderose). Dekompensert leversykdom.

Forsiktighetsregler

Parenteralt administrerte jernpreparater kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner er også sett etter tidligere bivirkningsfrie doser av parenterale jernkomplekser. Risikoen er økt ved kjente allergier, inkl. legemiddelallergier, herunder pasienter som tidligere har hatt alvorlig astma, eksem eller annen atopisk allergi, og ved immunitets- eller inflammatoriske tilstander (f.eks. systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt). Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administrering. Plutselig rødhet (flushing) i ansiktet, akutte brystsmerter og/eller ryggsmerter og følelse av tranghet i brystet forekommer under behandling med i.v jern (sjeldent). Dette kan ligne på tidlige symptomer på en anafylaktoid/anafylaktisk reaksjon. Infusjonen bør stoppes og pasientens vitale parametre måles. Symptomene forsvinner kort tid etter at administreringen av jern er stanset. De vender vanligvis ikke tilbake dersom administreringen startes på nytt med en lavere infusjonshastighet. Utstyr for hjerte-/åndedretts-gjenopplivning og utstyr for håndtering av akutte anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner skal være tilgjengelig, inkl. en injiserbar 1:1000-adrenalinoppløsning. Ytterligere behandling med antihistaminer og/eller kortikosteroider skal gis ved behov. Hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, skal parenteralt jern kun administreres etter en grundig nytte-/risikovurdering. Preparatet skal unngås hos pasienter med hepatisk dysfunksjon (ALAT og/eller ASAT >3 ganger øvre normalgrense) der jernoverskudd er en utløsende faktor, spesielt ved porphyria cutanea tarda (PCT). Grundig overvåkning av jernstatus anbefales for å unngå jernoverskudd. Parenteral jernbehandling bør brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Preparatet bør ikke gis ved aktiv bakteriemi. Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå hvis i.v. injeksjon skjer for raskt. Det skal utvises forsiktighet for å unngå paravenøs lekkasje ved administrering. Paravenøs lekkasje kan gi hudirritasjon og potensielt langvarig brun misfarging på injeksjonsstedet. Ved paravenøs lekkasje må administreringen avbrytes øyeblikkelig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B03A C
Bør ikke gis samtidig med orale jernpreparater, da absorpsjon av oralt jern vil reduseres. Oral jernbehandling bør tidligst påbegynnes 5 dager etter siste injeksjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data fra bruk hos gravide. Grundig nytte-/risikovurdering er derfor nødvendig før bruk under graviditet. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig. Hvis fordelen med behandling er vurdert å oppveie mulig risiko for både mor og foster, bør behandling begrenses til 2. og 3. trimester. Bradykardi hos fosteret er sett hos gravide med hypersensitivitetsreaksjoner.
Amming: I terapeutiske doser forventes ingen negativ effekt hos diende nyfødte/småbarn.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data. Fertilitet er ikke påvirket i dyrestudier.
Jern III-verdig til parenteral administrasjon

Bivirkninger

Akutte, alvorlige overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme ved tilførsel av parenterale jernpreparater. De opptrer vanligvis i løpet av de første minuttene etter infusjonsoppstart og er karakterisert ved plutselig innsettende respirasjonsbesvær og/eller sirkulasjonssvikt; dødsfall er rapportert. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (erytem, hevelse, sviende følelse, smerter, blåmerker, misfarging, ekstravasasjon, irritasjon). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesmerter, brekninger, dyspepsi, forstoppelse, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Pruritus, urticaria, utslett, rødhet, svetting, dermatitt. Immunologiske: Overfølsomhet, inkl. alvorlige reaksjoner. Luftveier: Brystsmerter, dyspné, bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi, artralgi, muskelkramper. Nevrologiske: Hodepine, parestesi, dysgeusi, uklart syn, bevissthetstap, svimmelhet, utmattelse. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymer. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet; pyreksi, frysninger/skjelvinger, infeksjon, lokal flebitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Angioødem. Immunologiske: Anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner. Nevrologiske: Dysfoni, kramper, tremor, endret mental status. Øvrige: Malaise, influensalignende symptomer. Beskrivelse av utvalgte bivirkninger: Forsinkede hypersensitivitetsreaksjoner kan forekomme etter i.v jern og kan være alvorlige. De er karakterisert ved leddsmerter, muskelsmerter og av og til feber. Debut varierer fra noen timer inntil fire dager etter infusjon. Symptomene varer vanligvis 2-4 dager og kan gå tilbake spontant eller etter bruk av vanlige smertestillende midler.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Lav toksisitet. Preparatet tolereres godt, og har en minimal risiko for utilsiktet overdosering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For jern III-verdig, injeksjonspreparater B03A C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kontrollert og langsom frigivelse av biotilgjengelig jern til jernbindende proteiner, med liten risiko for fritt jern. Etter i.v. infusjon opptas jernkomplekset hurtig av cellene i RES, spesielt i lever og milt, som splitter komplekset i komponentene jern og isomaltosid 1000. Jernet bindes umiddelbart til tilgjengelige proteinstrukturer og danner hemosiderin eller ferritin, de fysiologiske lagringsformene for jern. En mindre del bindes til transportmolekylet transferrin. Det fysiologiske jernet brukes til dannelse av Hb og til oppbygging av jerndepotene.
Halveringstid: Enkeltdose på 100-1000 mg gir plasma t1/2 1-4 dager.
Metabolisme: Isomaltosid 1000 blir enten metabolisert eller utskilt uomdannet.
Utskillelse: Jern utskilles ikke lett fra kroppen og opphopning kan være giftig. Komplekset utskilles ikke via nyrene pga. dets størrelse. Små mengder jern utskilles i urin og feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Preparatet bør av mikrobiologiske hensyn brukes umiddelbart etter åpning, hvis ikke åpningen er utført slik at fare for mikrobiologisk forurensning er eliminert. Etter fortynning opptil 1:250 med steril 0,9% natriumkloridoppløsning er preparatet påvist kjemisk og fysisk stabilt i 48 timer ved 30°C. Hvis preparatet ikke brukes umiddelbart, er det brukeren selv som er ansvarlig for oppbevaringstiden og -forholdene før bruk.

Sist endret: 21.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Monofer, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml5 × 1 ml (hettegl.)
089801
-
-
1532,40CSPC_ICON
5 × 5 ml (hettegl.)
089913
-
-
7203,10CSPC_ICON
2 × 10 ml (hettegl.)
089936
-
-
5770,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemokromatose: Sykdom som gir opphopning av jern i ulike organer.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemosiderose: Tilstand med overskudd av jern i kroppsvevet, blant annet i lever, uten påvisbare vevsskader.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

jernmangel: Mangel på jern kan føre til jernmangelanemi.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.