Jernpreparat.

ATC-nr.: B03A C-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Jern(III)-isomaltosid 1000 tilsv. Fe3+ 100 mg, natriumhydroksid og saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av jernmangel ved følgende indikasjoner: Ved klinisk behov for hurtig tilførsel av jern. Når orale jernpreparater ikke kan benyttes pga. manglende effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker. Diagnosen må baseres på laboratorieprøver.

Dosering

Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjon under og etter hver administrering. Skal kun administreres når personell som er opplært i å vurdere og behandle anafylaktiske reaksjoner er i umiddelbar nærhet, og når komplett gjenopplivningsutstyr er tilgjengelig. Pasienten bør observeres for bivirkninger i minst 30 minutter etter hver injeksjon, se Forsiktighetsregler. Hver administrering er assosiert med en risiko for en overfølsomhetsreaksjon. Således, for å minimere risikoen, bør antallet enkelte i.v. jernadministreringer holdes på et minimum. Doseringen av Monofer gjøres trinnvis: 1) Bestemmelse av det individuelle jernbehovet, og 2) Utregning og administrering av jerndosen(e). Trinnene kan gjentas etter 3) Vurdering av jernoppfylling etter jerntilskudd.
Trinn 1 - Bestemmelse av jernbehov: Jernbehovet kan bestemmes enten ved den forenklede tabellen (A) eller ved Ganzoni-formelen under (B). Jernbehovet er uttrykt i mg elementært jern.
A. Forenklet tabell:

Hb (g/dl)

Hb (mmol/liter)

Kroppvekt <50 kg

Kroppvekt 50-<70 kg

Kroppsvekt ≥70 kg

≥10

≥6,2

500 mg

1000 mg

1500 mg

<10

<6,2

500 mg

1500 mg

2000 mg

B. Ganzoni-formelen:
Jernbehov (mg jern) = Kroppsvekta (kg) × (ønsket Hbd (g/dl) - målt Hbb (g/dl)) × 2,4 + jern i depoterc (mg jern)
aDet anbefales å bruke pasientens idealvekt for overvektige pasienter eller vekten før graviditeten for gravide kvinner. For alle andre pasienter brukes aktuell kroppsvekt. Ideell kroppsvekt kan beregnes på flere måter f.eks. ved å beregne vekt ved BMI 25, dvs. ideell kroppsvekt = 25 × (høyde i m)². bFor å konvertere Hb (mM) til Hb (g/dl) skal man multiplisere Hb (mM) med en faktor på 1,61145. cHos en person med kroppsvekt >35 kg utgjør jernlagrene ≥500 mg. Jernlager på 500 mg er nedre grense, men normalt for kvinner med lav kroppsvekt. Noen retningslinjer foreslår å bruke 10-15 mg jern/kg kroppsvekt. dStandard Hb-mål for ønsket hemoglobinverdi er 15 g/dl i Ganzoni-formelen. I spesielle tilfeller, f.eks. graviditet, kan det vurderes å bruke et lavere hemoglobin-mål.C. Fast jernbehov:
Det gis en standard dose på 1000 mg, og pasienten revurderes for ytterligere behov for jerntilskudd iht. Trinn 3 - Vurdering av jernoppfyllingen etter jerntilskudd. For pasienter som veier <50 kg, bruk forenklet tabell eller Ganzoni-formelen til beregning av jernbehov (se ovenfor).
Trinn 2 - Utregning og administrering av jerndosen(e): Basert på jernbehovet bestemt ovenfor skal riktig(e) dose(r) Monofer gis ved å ta følgende med i betraktningen: Den totale dosen pr. uke skal ikke overstige 20 mg jern/kg kroppsvekt. En enkelt infusjon med Monofer skal ikke overstige 20 mg jern/kg kroppsvekt. En enkelt bolusinjeksjon med Monofer skal ikke overstige 500 mg jern.
Trinn 3 - Vurdering av jernoppfyllingen etter jerntilskudd: Revurdering, inkl. blodprøver, skal utføres av legen basert på den enkelte pasients tilstand. For å vurdere effekten av i.v. jernbehandling skal Hb-nivået revurderes tidligst 4 uker etter siste administrering for å tillate tilstrekkelig tid til erytropoesen og jernutnyttelsen. Dersom pasienten trenger ytterligere påfyll av jern må behovet utregnes på nytt.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Preparatet bør ikke benyttes, da det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for effekt og sikkerhet.
Tilberedning/Håndtering: Inspiser hetteglass visuelt for ev. sediment og skade før bruk. Brukes kun hvis sedimentfri og homogen oppløsning. Fortynnet oppløsning skal inspiseres visuelt før bruk. Bruk kun klare oppløsninger uten sediment. Ved i.v. bolusinjeksjon: Dosen kan gis ufortynnet eller fortynnes med maks. 20 ml steril 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning. Ved i.v. infusjon: Monofer skal infunderes ufortynnet eller fortynnet med steril 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning. Av stabilitetshensyn bør Monofer ikke fortynnes til konsentrasjoner <1 mg jern/ml (ikke inkludert volumet av jernisomaltosidløsningen), og aldri fortynnes i >500 ml. Blandbarhet: Kun steril 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning skal brukes. Ingen andre i.v. fortynningsoppløsninger skal brukes. Ingen andre legemidler skal tilsettes.
Administrering: Preparatet gis som i.v. bolusinjeksjon, som i.v. infusjon eller som en injeksjon direkte i veneslangen ved hemodialyse. Monofer bør ikke gis samtidig med oral jernbehandling, da opptaket av oralt jern kan bli redusert.
I.v. bolusinjeksjon: Doser opptil 500 mg pr. injeksjon opptil 3 ganger ukentlig og med injeksjonshastighet på opptil 250 mg jern/minutt kan tilføres. Dosen kan gis ufortynnet eller fortynnes, se Tilberedning/Håndtering ovenfor. Administreringshastighet for i.v. bolusinjeksjon:

Volum av Monofer

Ekvivalent jerndose

Administreringshastighet/
Minste administreringstid

Frekvens

≤5 ml

≤500 mg

250 mg jern/minutt

1-3 ganger pr. uke

I.v. infusjon: Hele jerndosen, opptil 20 mg jern/kg kroppsvekt, kan gis som én engangsinfusjon eller som ukentlige infusjoner til det kumulative jernbehovet er gitt. Dersom jernbehovet overstiger 20 mg jern/kg kroppsvekt, må dosen deles opp i 2 administreringer med minst 1 ukes mellomrom. Det anbefales, når det er mulig, å gi 20 mg jern/kg i 1. administrering. Avhengig av klinisk skjønn kan 2. administrering avvente oppfølgende laboratorieprøver. Skal infunderes ufortynnet eller fortynnet, se Tilberedning/Håndtering ovenfor. Administreringshastighet for i.v. infusjon:

Jerndose

Minste administreringstid

≤1000 mg

>15 minutter

>1000 mg

≥30 minutter

Injeksjon under hemodialyse: Preparatet kan tilføres under hemodialyse ved injeksjon direkte inn i veneslangen i dialysatoren under hemodialysen. Samme prosedyre som beskrevet for i.v. bolusinjeksjon benyttes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller kjent overfølsomhet for andre parenterale jernpreparater. Anemi uten at det foreligger jernmangel (f.eks. hemolytisk anemi). For høyt jernnivå eller forstyrrelser i kroppens utnyttelse av jern (f.eks. hemokromatose, hemosiderose). Dekompensert leversykdom.

Forsiktighetsregler

Parenteralt administrerte jernpreparater kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner er også sett etter tidligere bivirkningsfrie doser av parenterale jernkomplekser. Overfølsomhetsreaksjoner som har utviklet seg til Kounis syndrom (akutt allergisk koronar arteriespasme som kan resultere i hjerteinfarkt) er sett. Risikoen er økt ved kjente allergier, inkl. legemiddelallergier, herunder pasienter som tidligere har hatt alvorlig astma, eksem eller annen atopisk allergi, og ved immunitets- eller inflammatoriske tilstander (f.eks. systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt). Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administrering (se Bivirkninger). Utstyr for hjerte-/åndedretts-gjenopplivning og utstyr for håndtering av akutte anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner skal være tilgjengelig, inkl. en injiserbar 1:1000-adrenalinoppløsning. Ytterligere behandling med antihistaminer og/eller kortikosteroider skal gis ved behov. Nedsatt leverfunksjon: Hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, skal parenteralt jern kun administreres etter en grundig nytte-/risikovurdering. Preparatet skal unngås hos pasienter med hepatisk dysfunksjon (ALAT og/eller ASAT >3 ganger øvre normalgrense) der jernoverskudd er en utløsende faktor, spesielt ved porphyria cutanea tarda (PCT). Grundig overvåkning av jernstatus anbefales for å unngå jernoverskudd. Øvrige: Parenteral jernbehandling bør brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Preparatet bør ikke gis ved aktiv bakteriemi. Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå hvis i.v. injeksjon/infusjon skjer for raskt. Det skal utvises forsiktighet for å unngå paravenøs lekkasje ved administrering. Paravenøs lekkasje kan gi hudirritasjon og potensielt langvarig brun misfarging på injeksjonsstedet. Ved paravenøs lekkasje må administreringen avbrytes øyeblikkelig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B03A C
Bør ikke gis samtidig med orale jernpreparater, da absorpsjon av oralt jern vil reduseres. Store doser parenteralt jern (>5 ml) gir brunfarget misfarging av serum i prøver som har vært tatt 4 timer etter jernadministrering. Parenteralt jern kan gi falskt forhøyde serumbilirubinverdier og falsk reduksjon av serumkalsiumverdiene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data fra bruk hos gravide. Grundig nytte-/risikovurdering er derfor påkrevd før bruk under graviditet. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig. Jernmangelanemi som oppstår i 1. trimester, kan i mange tilfeller behandles med oralt jern. Hvis fordelen med behandling er vurdert å oppveie mulig risiko for både mor og foster, bør behandling med Monofer begrenses til 2. og 3. trimester. Føtal bradykardi kan oppstå etter administrering. Det er vanligvis forbigående og en konsekvens av en overfølsomhetsreaksjon hos moren. Fosteret skal overvåkes nøye under i.v. administrering hos gravide.
Amming: Svært lite jern overføres til morsmelk. I terapeutiske doser forventes ingen negativ effekt hos diende nyfødte/småbarn.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data. Fertilitet er ikke påvirket i dyrestudier.
Jern III-verdig til parenteral administrasjon

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Akutte, alvorlige overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme ved administrering av parenterale jernpreparater. De opptrer vanligvis i løpet av de første minuttene etter infusjonsoppstart og er karakterisert ved plutselig innsettende pustebesvær og/eller sirkulatorisk kollaps; dødsfall er rapportert. ved graviditet kan føtal bradykardi forekomme ved bruk av parenterale jernpreparater. fishbane reaksjon, karakterisert ved flushing i ansikt, akutte bryst- og/eller ryggsmerter og følelse av tilsnøring i brystet kan forekomme under behandling med i.v. jern (forekommer sjelden). Dette kan ligne på tidlige symptomer på en anafylaktoid/anafylaktisk reaksjon. Infusjonen bør stoppes og pasientens vitale parametre måles. Symptomene forsvinner kort tid etter at administreringen er stanset. De vender vanligvis ikke tilbake dersom administreringen startes på nytt ved en lavere infusjonshastighet.
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeKvalme
Mindre vanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, oppkast
Generelle
VanligeReaksjoner på injeksjonsstedet (erytem, hevelse, svie, smerte, blåmerke, misfarging, ekstravasasjon, irritasjon)
Mindre vanligeFeber, frysninger/kuldeskjelvinger, hudeksfoliasjon, infeksjon, lokal flebittisk reaksjon
SjeldneInfluensalignende sykdom (der debuten kan variere fra noen timer til flere dager), malaise
Hjerte
Mindre vanligeTakykardi
SjeldneArytmi
Ukjent frekvensKounis syndrom
Hud
VanligeUtslett
Mindre vanligeDermatitt, flushing, kløe, svetting, urticaria
SjeldneAngioødem
Ukjent frekvensHudmisfarging
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet (inkl. alvorlige reaksjoner)
SjeldneAnafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner
Kar
Mindre vanligeHypertensjon, hypotensjon
Luftveier
Mindre vanligeBronkospasme, brystsmerte, dyspné
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeArtralgi, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske
Mindre vanligeBevissthetstap, dysgeusi, fatigue, hodepine, parestesi, svimmelhet, tåkesyn
SjeldneDysfoni, endringer i mentaltilstand, krampeanfall, tremor
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeHypofosfatemi
Undersøkelser
Mindre vanligeØkte leverenzymer
Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme etter administrering av i.v. jern og kan være alvorlige. De er karakterisert ved leddsmerter, muskelsmerter og av og til feber. Debut varierer fra noen timer inntil 4 dager etter infusjon. Symptomene varer vanligvis 2-4 dager og kan gå tilbake spontant eller etter bruk av vanlige smertestillende legemidler.
Akutte, alvorlige overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme ved administrering av parenterale jernpreparater. De opptrer vanligvis i løpet av de første minuttene etter infusjonsoppstart og er karakterisert ved plutselig innsettende pustebesvær og/eller sirkulatorisk kollaps; dødsfall er rapportert. ved graviditet kan føtal bradykardi forekomme ved bruk av parenterale jernpreparater. fishbane reaksjon, karakterisert ved flushing i ansikt, akutte bryst- og/eller ryggsmerter og følelse av tilsnøring i brystet kan forekomme under behandling med i.v. jern (forekommer sjelden). Dette kan ligne på tidlige symptomer på en anafylaktoid/anafylaktisk reaksjon. Infusjonen bør stoppes og pasientens vitale parametre måles. Symptomene forsvinner kort tid etter at administreringen er stanset. De vender vanligvis ikke tilbake dersom administreringen startes på nytt ved en lavere infusjonshastighet.
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleKvalme
GenerelleReaksjoner på injeksjonsstedet (erytem, hevelse, svie, smerte, blåmerke, misfarging, ekstravasasjon, irritasjon)
HudUtslett
Mindre vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, oppkast
GenerelleFeber, frysninger/kuldeskjelvinger, hudeksfoliasjon, infeksjon, lokal flebittisk reaksjon
HjerteTakykardi
HudDermatitt, flushing, kløe, svetting, urticaria
ImmunsystemetOverfølsomhet (inkl. alvorlige reaksjoner)
KarHypertensjon, hypotensjon
LuftveierBronkospasme, brystsmerte, dyspné
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter
NevrologiskeBevissthetstap, dysgeusi, fatigue, hodepine, parestesi, svimmelhet, tåkesyn
Stoffskifte/ernæringHypofosfatemi
UndersøkelserØkte leverenzymer
Sjeldne
GenerelleInfluensalignende sykdom (der debuten kan variere fra noen timer til flere dager), malaise
HjerteArytmi
HudAngioødem
ImmunsystemetAnafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner
NevrologiskeDysfoni, endringer i mentaltilstand, krampeanfall, tremor
Ukjent frekvens
HjerteKounis syndrom
HudHudmisfarging
Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme etter administrering av i.v. jern og kan være alvorlige. De er karakterisert ved leddsmerter, muskelsmerter og av og til feber. Debut varierer fra noen timer inntil 4 dager etter infusjon. Symptomene varer vanligvis 2-4 dager og kan gå tilbake spontant eller etter bruk av vanlige smertestillende legemidler.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Lav toksisitet. Preparatet tolereres godt, og har en minimal risiko for utilsiktet overdosering. Overdosering kan føre til opphopning i jernlagrene og kan føre til hemosiderose. Kontroll av jern-parametre som serumferritin kan være til hjelp for å identifisere unormal jernakkumulering. Jernchelaterende midler kan brukes ved påvist jernakkumulering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For jern III-verdig, injeksjonspreparater B03A C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kontrollert og langsom frigivelse av biotilgjengelig jern til jernbindende proteiner, med liten risiko for fritt jern. Etter i.v. infusjon opptas jernkomplekset hurtig av cellene i RES, spesielt i lever og milt, som splitter komplekset i komponentene jern og isomaltosid 1000. Jernet bindes umiddelbart til tilgjengelige proteinstrukturer og danner hemosiderin eller ferritin, de fysiologiske lagringsformene for jern. En mindre del bindes til transportmolekylet transferrin. Det fysiologiske jernet brukes til dannelse av Hb og til oppbygging av jerndepotene.
Halveringstid: Enkeltdose på 100-1000 mg gir plasma t1/2 1-4 dager.
Metabolisme: Isomaltosid 1000 blir enten metabolisert eller utskilt uomdannet.
Utskillelse: Jern utskilles ikke lett fra kroppen og opphopning kan være giftig. Komplekset utskilles ikke via nyrene pga. dets størrelse. Små mengder jern utskilles i urin og feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Kun til engangsbruk. Holdbarhet etter åpning av beholder (ufortynnet): Preparatet bør av mikrobiologiske hensyn brukes umiddelbart etter åpning, hvis ikke åpningen er utført slik at fare for mikrobiologisk forurensning er eliminert. Hvis preparatet ikke brukes umiddelbart, er det brukeren selv som er ansvarlig for oppbevaringstiden og -forholdene før bruk. Holdbarhet etter fortynning med steril 9 mg/ml natriumklorioppløsning: Av mikrobiologisk hensyn bør preparatet brukes umiddelbart.

Sist endret: 26.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.05.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Monofer, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg/ml5 × 1 ml (hettegl.)
089801
SPC_ICON-
-
1532,40C
5 × 5 ml (hettegl.)
089913
SPC_ICON-
-
7203,10C
2 × 10 ml (hettegl.)
089936
SPC_ICON-
-
5770,60C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemokromatose: Sykdom som gir opphopning av jern i ulike organer.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemosiderose: Tilstand med overskudd av jern i kroppsvevet, blant annet i lever, uten påvisbare vevsskader.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

jernmangel: Mangel på jern kan føre til jernmangelanemi.

jernmangelanemi: Anemi som skyldes lave eller nedsatte jernlagre i kroppen. Jern er nødvendig for at det skal dannes hemoglobin i de røde blodcellene. Hemoglobin binder til seg oksygen i lungene og frakter det rundt til cellene i kroppen med blodet. For lite hemoglobin kan derfor føre til for lite oksygen for kroppens behov.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.