Mivacron

Aspen

Muskelrelaksantium.

ATC-nr.: M03A C10

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Mivakuriumklorid 2,14 mg tilsv. mivakurium 2 mg, saltsyre til pH 3,5-6,5, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Muskelrelaksasjon ved generell anestesi. Tilleggsbehandling til generell anestesi for relaksasjon av skjelettmuskulatur samt for å fasilitere trakeal intubering og kunstig respirasjon hos voksne, barn og spedbarn ≥2 måneder.

Dosering

Monitorering av nevromuskulær funksjon anbefales for å individualisere doseringen og for å fastslå reversering. Initialdosen til overvektige bør baseres på normalvekt og ikke på reell kroppsvekt.
I.v. injeksjon: Voksne: 0,07-0,15 mg/kg kan gis i løpet av 5-15 sekunder. Høyere doser (inntil 0,25 mg/kg) forkorter anslagstiden etter avsluttet injeksjon, men krever lengre injeksjonstid for å redusere faren for kardiovaskulære effekter forårsaket av histaminfrigjøring. Hos pasienter hvor histaminfrigjøring innebærer risiko, bør initialdosen begrenses oppad til 0,15 mg/kg, og ev. gis langsomt (se Forsiktighetsregler). Klinisk effektiv blokade varer i 10-25 minutter avhengig av dose.

Initialdose

Injeksjonstid

Tid til gode intuberingsforhold
etter avsluttet injeksjon

0,15 mg/kg

5-15 sekunder

Ca. 2,5-3 minutter

0,20 mg/kg

30 sekunder

Ca. 2-2,5 minutter

0,25 mg/kg i
oppdelt dose

0,15 mg/kg og 0,10 mg/kg gis med 30
sekunders mellomrom. Hver enkeltdose gis over 5-15 sekunder

Ca. 1,5-2 minutter etter avsluttet 0,15 mg/kg-dose

Full blokade kan forlenges ved vedlikeholdsdoser på 0,10 mg/kg som hver forlenger blokaden med ca. 15 minutter. Tilleggsdoseringen gir ikke akkumulering av nevromuskulær blokkerende effekt. Spontan reversering fullføres vanligvis i løpet av ca. 15 minutter uavhengig av dose. Nevromuskulær blokade kan raskt oppheves med standarddoser av antikolinesteraser etter begynnende spontan reversering. Rutinemessig reversering med antikolinesteraser er ikke nødvendig da tiden forkortes kun med 5-6 minutter. Nevromuskulær blokade potenseres av isofluran- eller enflurananestesi. Anbefalt startdose bør derfor reduseres med opptil 25% hvis steady state med isofluran eller enfluran er etablert. Halotan har minimal potenserende effekt og dosereduksjon er antageligvis ikke nødvendig. Barn 2-12 år: 0,1-0,2 mg/kg gir effektiv blokade i ca. 9 minutter. En dose på 0,2 mg/kg anbefales til endotrakeal intubering der maks. blokade oppnås etter ca. 2 minutter. En vedlikeholdsdose på 0,1 mg/kg kan gi forlenget blokade på 6-7 minutter. Spontan reversering fullføres vanligvis i løpet av ca. 10 minutter.
Infusjon: Opplysninger om langvarig bruk hos pasienter i respirator er ikke tilgjengelig. Generelt: Etter at initiale doser av mivakurium eller suksameton er gitt, bør ikke supplerende mivakurium administreres før begynnende spontan reversering sees. Kun begrensede data om administrering av mivakurium i >2,5 timer. Reversering av nevromuskulær blokade vha. neostigmin bør ikke utføres før begynnende spontan reversering sees. Kontinuerlig infusjon er ikke assosiert med takyfylaksi eller kumulativ nevromuskulær blokade. Voksne: Kontinuerlig infusjon kan brukes for å opprettholde nevromuskulær blokade. Infusjonshastighet på 8-10 μg/kg/minutt (0,5-0,6 mg/kg/time) anbefales initialt. Infusjonshastigheten bør justeres i forhold til pasientens respons på perifer nervestimulering og kliniske kriterier. Hver infusjonshastighet bør holdes i minst 3 minutter før økning/reduksjon på ca. 1 μg/kg/minutt (0,06 mg/kg/time) foretas. I gjennomsnitt vil en infusjonshastighet på 6-7 μg/kg/ml i lange perioder opprettholde 89-99% av nevromuskulær blokade ved narkotisk anestesi. Ved steady state av isofluran- eller enflurananestesi må reduksjon i infusjonshastigheten med ≤40% vurderes. Infusjonshastigheten bør reduseres med ≤50% gitt sammen med sevofluran. Med halotan er mindre reduksjoner i infusjonshastighet nødvendig. Spontan reversering etter infusjon er uavhengig av infusjonens varighet og er sammenlignbar med tiden rapportert for enkeltdoser. Barn 2-12 år: Høyere infusjonshastighet enn til voksne er vanligvis nødvendig (initialt 13-14 μg/kg/minutt, dvs. 0,8 mg/kg/time). Nevromuskulær blokade potenseres ved bruk av inhalasjonsmidler. Mivakuriums infusjonshastighet bør reduseres med ≤70%, gitt sammen med sevofluran.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosen justeres individuelt iht. klinisk respons. Se også Forsiktighetsregler. Nyfødte og spedbarn <2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen doseringsanbefalinger kan gis. Eldre: Tilslagstiden, varigheten og reverseringstiden etter èn bolusdose kan forlenges med 20-30% ift. yngre pasienter. Det kan dessuten være nødvendig med reduksjon av, eller lengre intervaller mellom, vedlikeholdsbolusdosene, og ev. redusert infusjonshastighet. Effekt- og sikkerhetsdata er begrenset. Kardiovaskulær sykdom: Ved klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom skal startdosen administreres over 60 sekunder. Dette har gitt minimal hemodynamisk effekt hos pasienter som gjennomgikk hjertekirurgi. Administrering hos pasienter som kan være særlig sensitive for fall i blodtrykk, f.eks. med hypovolemi eller alvorlig kardiovaskulær sykdom bør skje over 60 sekunder og dosen bør ikke overskride 0,15 mg/kg. Redusert plasmakolinesteraseaktivitet: Mivakurium metaboliseres av plasmakolinesterase. Plasmakolinesteraseaktivitet kan reduseres ved genetisk avvikende plasmakolinesterase, ulike patologiske forhold og samtidig administrering av visse legemidler, se Interaksjoner. Muligheten for forlengelse av nevromuskulær blokade skal vurderes ved redusert plasmakolinesteraseaktivitet. En lett reduksjon (innenfor 20% av nedre normalgrense) er ikke forbundet med signifikant effekt på varigheten. Se også Forsiktighetsregler. Brannskader: Pasienter med brannskader bør få en testdose på 0,015-0,020 mg/kg etterfulgt av dosering tilpasset respons på nervestimulator (pga. risiko for redusert plasmakolinesteraseaktivitet (dosereduksjon) eller resistens overfor ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere (doseøkning)).
Tilberedning/Håndtering: Inneholder ikke konserveringsmiddel. Skal derfor brukes under aseptiske forhold og fortynnes rett før bruk. Kan brukes ufortynnet til infusjon. Oppløsningen er sur (pH 4,5) og skal derfor ikke blandes i samme sprøyte eller administreres samtidig via samme kanyle som sterkt alkaliske oppløsninger (f.eks. barbituratoppløsninger). Er kompatibel med noen legemidler det er vanlig å bruke ved operasjon, som er sure oppløsninger, f.eks. fentanyl, alfentanil, sufentanil, droperidol og midazolam. Hvis det ikke er vist forlikelighet med anestesimidlene som administreres via samme kanyle eller kateter, anbefales det å skylle med fysiologisk saltvann mellom hvert legemiddel. Er forlikelig med følgende infusjonsvæsker: Natriumklorid 9 mg/ml, glukose 50 mg/ml, natriumklorid (1,8 mg/ml) + glukose (40 mg/ml) og Ringer-laktatoppløsning. Instruksjon for åpning av ampullen: Se pakningsvedlegget.
Administrering: Gis som infusjon eller i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter som er homozygote for det atypiske plasmakolinesterasegenet.

Forsiktighetsregler

Lammer åndedretts- og skjelettmuskulaturen, men påvirker ikke bevisstheten. Skal kun administreres av anestesitrenet personale med utstyr for endotrakeal intubering og kunstig respirasjon tilgjengelig. Anafylaktiske reaksjoner/hypersensitivitet: Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme etter administrering av nevromuskulære blokkere. Forholdsregler for å behandle slike tilfeller må alltid tas, særlig ved tidligere kjente anafylaktiske reaksjoner/hypersensitivitet mot andre nevromuskulære blokkere, da kryssreaksjoner er rapportert (>50%). Hos pasienter som kan være særlig sensitive overfor histamin, f.eks. astmapasienter, bør administrering skje med forsiktighet over 60 sekunder. Sikkerhet ved bronkial astma er ikke tilstrekkelig dokumentert. Hos voksne har doser på ≥0,2 mg/kg gitt som rask bolusinjeksjon vært assosiert med frigjørelse av histamin. Langsom administrering av 0,20 mg/kg-dosen samt 0,25 mg/kg i oppdelt dose reduserer imidlertid den kardiovaskulære effekten. Brannskader eller kardiovaskulær sykdom: Se Dosering. Sensitivitet: Som for andre ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere kan økt sensitivitet forventes ved myasthenia gravis, andre former for nevromuskulære sykdommer og kakeksi. Alvorlige syre-base- eller elektrolyttforstyrrelse kan øke eller redusere sensitiviteten. Lever-/nyrefunksjon: Ved terminal lever- eller nyresvikt vil effekten av en dose på 0,15 mg/kg vare hhv. ca. 3 eller 1,5 × lengre enn ved normal lever-/nyrefunksjon. Plasmakolinesteraseaktivitet: Pasienter med redusert plasmakolinesteraseaktivitet kan ved administrering av 0,15 mg/kg mivakurium ha en blokade som er 10 minutter lengre enn normalt, dette gjelder heterozygote pasienter for det atypiske plasmakolinesterasegenet. Mivakurium anbefales ikke til pasienter som er kjent for, eller mistenkes for å være homozygote for det atypiske plasmakolinesterasegenet, se SPC. Reversering av nevromuskulær blokade: Som for andre nevromuskulære blokkere skal det være tegn på spontan restitusjon før administrering av antidot (f.eks neostigmin). Det er sterkt anbefalt å bruke perifere nervestimulatorer til å evaluere restitusjon før og etter reversering av nevromuskulær blokade. Mekanisk ventilasjon: Ingen tilgjengelige data for langtidsbruk ved mekanisk ventilasjon på intensivavdeling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M03A C10
Effekten kan forsterkes av inhalasjonsanestetika som f.eks. enfluran, isofluran, sevofluran og halotan. Mivakurium har trygt blitt gitt etter suksametoniumfasilitert trakeal intubering. Tegn på spontan restitusjon fra suksametonium bør observeres før administrering. Antibiotika (aminoglykosider, polymyksiner, spektinomycin, tetrasykliner, linkomycin og klindamycin), antiarytmika (propranolol, kalsiumantagonister, lidokain, prokainamid), antimalariamidler (kinin, klorokin), diuretika (furosemid, muligens tiazider, mannitol og acetazolamid), ketamin, litiumsalter, magnesiumsalter og ganglieblokkerende midler kan forsterke og/eller forlenge den muskelavslappende virkningen av ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere. Kronisk behandling med fenytoin eller karbamazepin kan utsette og forkorte effekten av mivakurium. Forskjellige antibiotika, betablokkere (propranolol, oksprenolol), antiarytmika (prokainamid), antirevmatika (klorokin, D-penicillamin), trimetafan, klorpromazin, steroider, fenytoin og litium kan enkelte ganger forverre eller avdekke latent myasthenia gravis eller indusere et myasthenialignende syndrom med påfølgende økt sensitivitet for mivakurium. Legemidler som kan redusere plasmakolinesteraseaktiviteten kan gi forlenget blokade av preparatet (antimitotiske legemidler, MAO-hemmere, ekotiopatiodid, pankuron, organiske fosfater, antikolinesteraser, bambuterol, visse hormoner). Samtidig administrering av ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere kan øke nevromuskulær blokade utover forventet ekvipotent totaldose. Enhver synergistisk effekt kan variere avhengig av hvilke kombinasjoner som gis. Depolariserende muskelrelaksantia som f.eks. suksametonium bør ikke gis for å forlenge den nevromuskulære blokaden av ikke-depolariserende muskelrelaksantia, da dette kan føre til en forlenget og kompleks blokade som kan være vanskelig å reversere med antikolinesteraser.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør ikke brukes ved graviditet hvis ikke fordel for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Plasmakolinesterasenivået synker ved graviditet. Mivakurium har vært brukt til å opprettholde den nevromuskulære blokaden ved keisersnitt, men pga. av det reduserte nivået av plasmakolinesterase er justering av infusjonshastigheten nødvendig. Ytterligere reduksjon av infusjonshastigheten ved keisersnitt er nødvendig hvis pasienten er forhåndsbehandlet med magnesiumfulfat, pga. den potenserende effekten av magnesium.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan påvirkes. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Fertilitetsstudier er ikke utført.
Mivakurium

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Rødming. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Forbigående takykardi, bradykardi, hypotensjon. Hud: Erytem, urticaria. Luftveier: Bronkospasme. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmi, flebitt. Luftveier: Hypoksemi. Øvrige: Svimmelhet, lokale reaksjoner på injeksjonsstedet, forlenget effekt av preparatet. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Alvorlige anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner ved samtidig bruk av ett eller flere anestetika. Rødming, erytem, urticaria, hypotensjon, forbigående takykardi og bronkospasme er doserelaterte bivirkninger. Risikoen for slike bivirkninger avtar ved administrering over 30-60 sekunder eller ved oppdeling av dosen.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forlenget muskelparalyse og konsekvensene er hovedeffektene av overdosering med nevromuskulære blokkere. Det kan også være økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger, spesielt blodtrykksfall.
Behandling: Før adekvat spontan respirasjon er gjenopprettet, må luftveiene holdes frie og mekanisk ventilering gis. Fullstendig sedasjon er nødvendig ettersom bevisstheten ikke påvirkes. Reversering kan fremskyndes med administrering av antikolinesteraser sammen med atropin eller glykopyrronium ved tegn på spontan restitusjon. Kardiovaskulær støtte kan gis ved å legge pasienten i riktig stilling og gi tilførsel av væske eller vasopressorer ved behov.

Egenskaper

Klassifisering: Korttidsvirkende, ikke-depolariserende nevromuskulært blokkerende middel med rask reverseringsprofil.
Virkningsmekanisme: Gir en slapp paralyse av tverrstripet muskulatur gjennom kompetitiv hemming av acetylkolin på den motoriske endeplaten.
Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig av plasmakolinesterase.
Utskillelse: Blant annet via lever og nyrer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares kaldt (2-8°C). Beskyttes mot lys. Skal ikke fryses.

Sist endret: 04.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Mivacron, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml5 × 5 ml (amp.)
381038
-
-
174,60CSPC_ICON
5 × 10 ml (amp.)
381046
-
-
312,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.