Mitomycin medac

Medac


Cytostatikum.

L01D C03 (Mitomycin)



PULVER OG VÆSKE TIL INTRAVESIKALOPPLØSNING 40 mg: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Mitomycin 40 mg, urea. II) Oppløsningsvæske: Natriumkloridoppløsning (0,9%) 40 ml.


PULVER TIL INTRAVESIKALOPPLØSNING/INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Mitomycin 20 mg, resp. 40 mg, urea.


Indikasjoner

Pulv. og væske til intravesikaloppl.: For intravesikal administrering som profylakse mot tilbakefall hos voksne med overflatisk blærekarsinom etter transurethral reseksjon. Pulv. til intravesikaloppl./inj./inf.: Palliativ kreftbehandling. Intravenøs bruk av mitomycin er indisert som monokjemoterapi eller som kombinasjonskjemoterapi sammen med andre cytostatika hos voksne med: Fremskredet kolorektalt karsinom, fremskredet gastrisk karsinom, fremskredet og/eller metastatisk brystkarsinom, fremskredet spiserørskarsinom, fremskredet cervikalt karsinom, ikke-småcellet bronkialkarsinom, fremskredet pankreaskarsinom, fremskreden kreft i hode og nakke. Videre er mitomycin indisert for intravesikal administrering som profylakse mot tilbakefall hos voksne med overflatisk blærekarsinom etter transurethral reseksjon.

Dosering

Skal administreres av lege med erfaring med denne behandlingsformen, og kun når det er strengt nødvendig.
Intravenøs administrering: Vedvarende overvåkning av hematologiske parametre er nødvendig. Det er svært viktig at injeksjonen administreres i.v. Dersom legemidlet injiseres perivasalt oppstår omfattende nekrose i det aktuelle området. Med mindre nærmere angitt, doseres mitomycin som følger: Ved cytostatisk monoterapi administreres mitomycin i.v. som bolusinjeksjon. Anbefalte doser er 10-20 mg/m² kroppsoverflate hver 6.-8. uke, 8-12 mg/m² kroppsoverflate hver 3.-4. uke, eller 5-10 mg/m² kroppsoverflate hver 3.-6. uke, avhengig av terapeutisk doseringsskjema. I kombinasjonsterapi er dosen betydelig lavere. Pga. risiko for additiv myelotoksisitet, må det ikke avvikes fra dokumenterte behandlingsprotokoller uten særskilt grunn.
Intravesikal administrering: Det finnes mange intravesikale mitomycinregimer, med varierende mitomycindoser, instillasjonshyppighet og behandlingsvarighet. Med mindre nærmere angitt er mitomycindosen 40 mg instillert 1 gang ukentlig i blæren. Regimer hvor instillasjonen skjer hver 2. uke, hver måned eller hver 3. måned, kan også benyttes. Spesialisten bestemmer optimalt regime, instillasjonshyppighet og behandlingsvarighet tilpasset den enkelte pasient. pH i urin bør være >6.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Dosen skal reduseres. Utilstrekkelige data for bruk hos eldre ≥65 år. Ved tidligere omfattende cellegiftbehandling, og ved benmargssuppresjon: Dosen skal reduseres (gjelder kun i.v bruk).
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt. Innholdet i hetteglasset oppløses i oppløsningsvæsken slik at det dannes en blå-lilla, klar oppløsning innen 2 minutter. Kun klare oppløsninger skal brukes. Kun til engangsbruk/engangsopptrekking. Ikke anvendt oppløsning skal kastes. Skal ikke brukes sammen med andre legemidler i samme injeksjon. Andre injeksjons- eller infusjonsvæsker skal administreres separat.
Administrering: Pulv. og væske til intravesikaloppl.: Kun til intravesikal bruk etter rekonstituering. Pulv. til intravesikaloppl./inj./inf.: Administreres kun som injeksjon eller infusjon i en blodåre (i.v. bruk) eller som intravesikal instillasjon etter rekonstituering. Delvis bruk er mulig (gjelder kun i.v. bruk). I.v. administrering: Det er svært viktig at injeksjonen gis i.v., og at ekstravasasjon unngås. Ved perivasal injeksjon oppstår omfattende nekrose i aktuelt område. For å unngå nekrose gjelder følgende anbefalinger: Injiser alltid i store blodårer i armene. Injiseres ikke direkte i blodåren, men via slangen til en sikker og løpende infusjon. Før kanylen fjernes etter sentralvenøs infusjon, skylles den noen minutter vha. infusjonen for å frigjøre ev. gjenværende mitomycin. Intravesikal administrering: Det anbefales at preparatet brukes ved optimal pH (pH i urin >6), og at mitomycinkonsentrasjonen opprettholdes ved å redusere væskeinntaket før, under og etter instillasjon. Blæren må være tømt før instillasjon. Mitomycin innføres i blæren vha. kateter og med lavt trykk. Instillasjonsvarigheten bør være 1-2 timer. I dette tidsrommet må oppløsningen være i tilstrekkelig kontakt med hele slimhinneoverflaten i blæren. Pasienten bør derfor mobiliseres så mye som mulig. Etter 2 timer tømmes blæren, helst i sittende stilling.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Systemisk behandling: Pancytopeni, isolert leukopeni eller trombocytopeni, hemoragisk diatese og akutte infeksjoner er absolutte kontraindikasjoner. Reduksjon eller obstruksjon i pulmonal ventilasjon, nyresvikt, leverdysfunksjon og/eller en dårlig allmenntilstand er relative kontraindikasjoner. Administrering samtidig, eller kort tid før eller etter strålebehandling eller andre cytostatika kan være en ytterligere kontraindikasjon. Intravesikal behandling: Perforasjon av blæreveggen, cystitt.

Forsiktighetsregler

Ekstravasasjon etter systemisk administrering: Ved ekstravasasjon anbefales umiddelbar topisk bruk av dimetylsulfoksid (DMSO 99%) som gjentas hver 4.-8. time, samt tørre kalde kompresser. En (plastisk) kirurg skal konsulteres på et tidlig stadium (innen 72 timer). Systemisk injeksjon av 200 mg vitamin B6 kan være nyttig for å fremme gjenoppbygging av skadet vev. Ekstravasasjon etter intravesikal administrering: Symptomer på ekstravasasjon etter intravesikal administrering kan være til stede rett etter bruk eller uker/måneder senere. Det kan være uklart om ekstravasasjonen oppstod som følge av uoppdaget perforasjon, en fortynnet muscularis propria eller feil administrering. De første symptomene opptrer som bekken- eller abdominalsmerte som er refraktær for enkel analgesi. I de fleste tilfeller sees (fett)vevsnekrose i omkringliggende områder som en konsekvens av ekstravasasjonen. Blæreperforasjon eller utvikling av fistel og/eller abscess er også rapportert. Muligheten for ekstravasasjon bør derfor vurderes ved bekken- eller abdominalsmerte, for å forhindre alvorlige konsekvenser. Generell pasienthygiene: Det anbefales å vaske hender og genitalområde etter vannlating. Dette gjelder spesielt de første vannlatinger etter administrering. Mitomycin er mutagent og potensielt karsinogent. Kontakt med hud og slimhinner skal unngås. Ev. cystitt behandles symptomatisk med lokale antiinflammatoriske midler og analgetika. I de fleste tilfeller kan mitomycinbehandling fortsette, om nødvendig med redusert dose. Det har vært isolerte tilfeller av allergisk (eosinofil) cystitt som krevde seponering. Benmargstoksisitet: Pga. mitomycins toksiske effekt på benmargen må andre behandlingsmodaliteter som virker hemmende på benmargen (spesielt andre cytostatika og strålingsbehandling) administreres med særlig forsiktighet for å minimere risikoen for ytterligere benmargssuppresjon. Langvarig terapi kan føre til kumulativ benmargstoksisitet. Benmargssuppresjon blir først synlig etter en forsinkelse, sterkest etter 4-6 uker, og akkumuleres etter lengre bruk, og krever derfor ofte individuell dosejustering. Forekomst av akutt leukemi (i noen tilfeller etter en preleukemisk fase) og myelodysplastisk syndrom er rapportert hos pasienter som samtidig fikk i.v. behandling med mitomycin og andre antineoplastiske midler. Behandlingen seponeres umiddelbart ved pulmonale symptomer som ikke kan tilskrives underliggende sykdom. Pulmonal toksisitet kan behandles med steroider. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved symptomer på hemolyse eller tegn på nyresvikt (nefrotoksisitet). Forekomst av hemolytisk-uremisk syndrom (irreversibel nyresvikt (HUS), mikroangiopatisk hemolytisk anemi (MAHA-syndrom) og trombocytopeni) er vanligvis fatalt. MAHA er sett ved i.v. doser >30 mg mitomycin/m2. Nøye overvåkning av nyrefunksjonen anbefales. MAHA er hittil ikke sett etter intravesikal bruk. En terapeutisk prøveperiode kan være hensiktsmessig for å fjerne immunkomplekser, som ser ut til å spille en stor rolle når symptomer oppstår for første gang, vha. immunadsorpsjon med stafylokokkprotein A-kolonner. Anbefalte kontroller og sikkerhetstiltak ved i.v. administrering: Før behandlingsstart: Fullstendig blodtelling, lungefunksjonstest ved mistanke om preeksisterende lungesvikt, nyrefunksjonstest for å utelukke nyresvikt og leverfunksjonstest for å utelukke leversvikt. Under behandling: Regelmessig kontroll av blodtelling og nøye kontroll av nyrefunksjon. Eldre: Eldre har ofte redusert fysiologisk funksjon og benmargssuppresjon, som kan ha et forlenget forløp. Preparatet må derfor administreres med særlig forsiktighet, mens tilstanden overvåkes nøye. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan gi kvalme og oppkast, og dermed redusere reaksjonstiden slik at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner svekkes. Dette gjelder spesielt ved samtidig alkoholinntak.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Systemisk behandling: Myelotoksiske interaksjoner med andre behandlingsmodaliteter som er benmargstoksiske, spesielt andre cytotoksiske legemidler og strålingsbehandling, er mulig. Kombinasjon med vinkaalkaloider eller bleomycin kan forsterke pulmonal toksisitet. Økt risiko for hemolytisk-uremisk syndrom ved samtidig bruk av 5-FU eller tamoksifen. I dyrestudier ga pyridoksinhydroklorid (vitamin B6) nedsatt effekt av mitomycin. Levende vaksiner bør ikke gis i sammenheng med mitomycinbehandling, pga. økt risiko for infeksjon. Kardiotoksisiteten av doksorubicin kan forsterkes av mitomycin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Mitomycin er gentoksisk, og kan forårsake misdannelser under fosterutviklingen. Skal ikke brukes under graviditet, og kvinner skal ikke bli gravide under behandlingen. Ved graviditet under behandling skal genetisk veiledning gis. Fertile kvinner og menn må bruke prevensjon eller være seksuelt avholdne under kjemoterapi og i 6 måneder etterpå.
Amming: Utskilles i morsmelk. Kontraindisert pga. mitomycins mutagene, teratogene og karsinogene effekter. Amming skal opphøre ved behandling.
Fertilitet: Menn anbefales å be om råd angående konservering av sæd før behandlingsstart, da mitomycin kan føre til irreversibel sterilitet.

 

Bivirkninger

Intravesikal behandling

Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne Leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært sjeldne Diaré, kvalme, oppkast
Generelle
Svært sjeldne Feber
Hud
Vanlige Allergisk hudutslett, kløe, kontaktdermatitt, palmar-plantarerytem
Sjeldne Generalisert utslett
Svært sjeldne Alopesi
Lever/galle
Svært sjeldne Økte transaminaser
Luftveier
Svært sjeldne Interstitiell lungesykdom
Nyre/urinveier
Vanlige Cystitt (muligens hemoragisk), dysuri, hematuri, lokal irritasjon av blæreveggen, nokturi, pollakisuri
Svært sjeldne Allergisk (eosinofil) cystitt, blæreperforasjon, fibrose i blæreveggen, forkalkning av blæreveggen, nekrotiserende cystitt, nyresvikt, redusert blærekapasitet, stenose av utgående urinveier
Ukjent frekvens (Fett)vevsnekrose i omkringliggende område1, abscess1, blæreperforasjon1, vesikalfistel1

Intravesikal behandling

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Hud Allergisk hudutslett, kløe, kontaktdermatitt, palmar-plantarerytem
Nyre/urinveier Cystitt (muligens hemoragisk), dysuri, hematuri, lokal irritasjon av blæreveggen, nokturi, pollakisuri
Sjeldne
Hud Generalisert utslett
Svært sjeldne
Blod/lymfe Leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale Diaré, kvalme, oppkast
Generelle Feber
Hud Alopesi
Lever/galle Økte transaminaser
Luftveier Interstitiell lungesykdom
Nyre/urinveier Allergisk (eosinofil) cystitt, blæreperforasjon, fibrose i blæreveggen, forkalkning av blæreveggen, nekrotiserende cystitt, nyresvikt, redusert blærekapasitet, stenose av utgående urinveier
Ukjent frekvens
Nyre/urinveier (Fett)vevsnekrose i omkringliggende område1, abscess1, blæreperforasjon1, vesikalfistel1

1Ved ekstravasasjon.

Systemisk behandling

Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige Benmargssuppresjon, leukopeni, trombocytopeni
Sjeldne Hemolytisk anemi, trombotisk mikroangiopati (TMA), inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)
Ukjent frekvens Anemi
Gastrointestinale
Svært vanlige Kvalme, oppkast
Mindre vanlige Anoreksi, diaré, mukositt, stomatitt
Generelle
Vanlige Etter ekstravasasjon: cellulitt, vevsnekrose
Mindre vanlige Feber
Hjerte
Sjeldne Hjertesvikt etter tidligere terapi med antrasykliner
Hud
Vanlige Allergisk hudutslett, kontaktdermatitt, palmar-plantarerytem, utslett
Mindre vanlige Alopesi
Sjeldne Generalisert utslett
Immunsystemet
Svært sjeldne Alvorlig allergisk reaksjon
Infeksiøse
Sjeldne Livstruende infeksjon, sepsis
Ukjent frekvens Infeksjon
Lever/galle
Sjeldne Gulsott, leversvikt, venookklusiv leversykdom (VOD), økte transaminaser
Luftveier
Vanlige Dyspné, hoste, interstitiell pneumoni, kortpustethet
Sjeldne Pulmonal hypertensjon, pulmonal venookklusiv sykdom (PVOD)
Nyre/urinveier
Vanlige Glomerulonefropati, nyresvikt, nyretoksisitet, økt kreatinin i serum
Sjeldne Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) (vanligvis fatalt), mikroangiopatisk hemolytisk anemi (MAHA-syndrom)

Systemisk behandling

Frekvens Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe Benmargssuppresjon, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale Kvalme, oppkast
Vanlige
Generelle Etter ekstravasasjon: cellulitt, vevsnekrose
Hud Allergisk hudutslett, kontaktdermatitt, palmar-plantarerytem, utslett
Luftveier Dyspné, hoste, interstitiell pneumoni, kortpustethet
Nyre/urinveier Glomerulonefropati, nyresvikt, nyretoksisitet, økt kreatinin i serum
Mindre vanlige
Gastrointestinale Anoreksi, diaré, mukositt, stomatitt
Generelle Feber
Hud Alopesi
Sjeldne
Blod/lymfe Hemolytisk anemi, trombotisk mikroangiopati (TMA), inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)
Hjerte Hjertesvikt etter tidligere terapi med antrasykliner
Hud Generalisert utslett
Infeksiøse Livstruende infeksjon, sepsis
Lever/galle Gulsott, leversvikt, venookklusiv leversykdom (VOD), økte transaminaser
Luftveier Pulmonal hypertensjon, pulmonal venookklusiv sykdom (PVOD)
Nyre/urinveier Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) (vanligvis fatalt), mikroangiopatisk hemolytisk anemi (MAHA-syndrom)
Svært sjeldne
Immunsystemet Alvorlig allergisk reaksjon
Ukjent frekvens
Blod/lymfe Anemi
Infeksiøse Infeksjon

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Alvorlig myelotoksisitet eller myeloftise må forventes, med full klinisk effekt først etter ca. 2 uker. Det kan ta 4 uker til antall leukocytter er på sitt laveste. Langvarig og tett oppfølging av hematologiske parametre er derfor nødvendig ved mistanke om overdosering. Overdosetilfeller ved intravesikal administrering er ikke rapportert. Hver administrering må utføres med største forsiktighet.

Egenskaper

Klassifisering: Cytotoksisk antibiotikum, isolert fra Streptomyces caespitosus. Alkyleringsmiddel.
Virkningsmekanisme: Mitomycin foreligger i en inaktiv form, men aktiveres raskt til et trifunksjonelt alkyleringsmiddel, enten ved fysiologisk pH vha. NADPH i serum, eller intracellulært i praktisk talt alle celler i kroppen unntatt cerebrum, da mitomycin ikke krysser blod-hjerne-barrieren.
Absorpsjon: Intravesikal behandling: 40 minutter etter intravesikal instillasjon av 40 mg mitomycin er Cmax 0,05 µg/ml. Dette er langt under myelosuppressivt nivå (0,4 µg/ml). Systemisk effekt kan imidlertid ikke utelukkes helt.
Halveringstid: 40-50 minutter. Serumkonsentrasjonen synker bieksponensielt, mye de første 45 minuttene, og deretter mindre. Etter ca. 3 timer er serumkonsentrasjonen som regel under deteksjonsgrensen.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Følgelig er det funnet høye konsentrasjoner av mitomycin i galleblæren. Renal ekskresjon spiller mindre rolle.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Pulv. og væske til intravesikaloppl.: Før rekonsituering: Oppbevares ved høyst 25°C. Etter rekonstituering: Rekonstituert oppløsning bør brukes umiddelbart. Skal beskyttes mot lys. Pulv. til intravesikaloppl./inj./inf.: Etter rekonstituering bør oppløsningen brukes umiddelbart.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Mitomycin medac, PULVER OG VÆSKE TIL INTRAVESIKALOPPLØSNING:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
40 mg 40 mg (instillasjonssett)
414661
-
-
2579,90 C

Mitomycin medac, PULVER TIL INTRAVESIKALOPPLØSNING/INJEKSJONS-/INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
1 mg/ml 20 mg (hettegl.)
137222
-
-
1308,10 C
40 mg (hettegl.)
549518
-
-
2579,90 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 11.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.01.2021