Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
ACE-hemmer:
(ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
ADH (Vasopressin, Argininvasopressin, Antidiuretisk hormon):
Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.
Agitasjon:
Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Allergisk reaksjon:
Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler):
Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.
Angiotensin:
Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.
Antidiuretikum (Antidiuretika):
Legemiddel som hemmer urinutskillelsen.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
Biotilgjengelighet:
Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
CNS (Sentralnervesystemet):
Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
Diabetes insipidus (Argininvasopressin-mangel, ADH-mangel, Argininvasopressin-resistens, ADH-resistens):
En sjelden sykdom der hypofysen ikke fungerer normalt. Kan skyldes enten mangel på antidiuretisk hormon (ADH, også kalt argininvasopressin), eller at produksjonen er normal, men at nyrene ikke reagerer normalt på hormonet, f.eks. pga. en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde hvor urinvolumet kan bli >10 ganger større enn vanlig. Må ikke forveksles med diabetes mellitus.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse):
Diurese brukes om urinmengden i løpet av et visst tidsrom der det er aktuelt å måle urinmengden pr. time eller døgn.
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Epistakse (Neseblødning):
Blødning fra nesen.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
Inflammasjon i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av infeksjon med bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den ev. behandles med antibiotika.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hyponatremi (Natriummangel):
Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Muskelkramper:
Ufrivillige muskelsammentrekninger.
NSAID:
Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
Oliguri (Redusert diurese, Redusert urinutskillelse):
Redusert diurese. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.
Parenteralt (Parenteral):
Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).
Polydipsi:
Tilstand med høyt væskeinntak som følge av sterk tørste.
Polyuri (Økt diurese, Økt urinutskillelse):
Økt urinproduksjon der kroppen produserer unormalt mye urin.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Rhinitt (Neseslimhinneinflammasjon, Neseslimhinnebetennelse):
Inflammasjon i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.
SIADH (Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon, Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion):
Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
Lett grad av redusert bevissthet.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Væskeretensjon (Vannretensjon):
Tilbakeholdelse av væske i kroppen.