Minirin

Antidiuretikum.

NESEDRÅPER, oppløsning 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Desmopressinacetat 0,1 mg tilsv. desmopressin 89 μg, klorbutanolhemihydrat, saltsyre, natriumklorid, renset vann.

NESESPRAY, oppløsning 2,5 μg/dose: Hver dose inneh.: Desmopressinacetat 2,5 μg tilsv. desmopressin 2,23 μg, klorbutanolhemihydrat, saltsyre, natriumklorid, renset vann til 0,1 ml.

NESESPRAY, oppløsning 10 µg/dose: Hver dose inneh.: Desmopressinacetat 10 µg tilsv. desmopressin 8,9 µg, benzalkoniumklorid, sitronsyremonohydrat, dinatriumfosfatdihydrat, natriumklorid, renset vann til 0,1 ml.

Indikasjoner

Hypofysær diabetes insipidus. Polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi. Diagnostisk bruk: Testing av nyrenes evne til å konsentrere urin.

Dosering

Hypofysær diabetes insipidus og polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi: Individuell dosering iht. urinvolum og osmolalitet. Begynn med lav dose. Væskerestriksjonen skal følges. Normaldosering: Voksne: 10-20 μg 1-2 ganger daglig. Barn: 5-10 μg 1-2 ganger daglig.
Diagnostisk bruk for testing av nyrenes konsentreringsevne: Ev. urin fra 0-1 time etter administrering kastes. Under de nærmeste 8 timer samles 2 urinporsjoner for osmolalitetsbestemmelse. Væskerestriksjonen skal følges. Følgende enkeltdoser anbefales: Voksne: 40 μg gitt som 20 μg i hvert nesebor. Barn >1 år: 20 μg. Barn <1 år: 10 μg.

Administrering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.

Kontraindikasjoner

Habituell og psykogent betinget polydipsi (døgnurinvolum >40 ml/kg). Kjent eller mistenkt hjertesvikt og andre tilstander som krever behandling med diuretika. Moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <50 ml/minutt). Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon (SIADH). Kjent hyponatremi. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bør kun brukes av pasienter hvor bruk av orale formuleringer ikke er passende. Erfaring fra klinisk bruk indikerer risiko for alvorlig hyponatremi ved behandling av hypofysær diabetes insipidus med nasale formuleringer. Se til at barn er under tilsyn av voksne slik at riktig dose inntas. Behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varseltegn og symptomer (hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper). Ved slike tegn/symptomer bør behandlingen avbrytes inntil pasienten er fullstendig restituert. Når behandling startes igjen, kreves streng væskerestriksjon. Små barn, eldre og pasienter med serumnatrium i nedre normalområde kan ha økt risiko for hyponatremi. Bør brukes med forsiktighet ved tilstander karakterisert ved væske- og/eller elektrolyttubalanse, og behandlingen bør justeres nøye ved akutte forbigående tilstander med slike karakteristika. Ved diagnostisk bruk skal væskeinntaket begrenses til maks. 0,5 liter for å slukke tørsten i perioden 1 time før til 8 timer etter dosering. Nyrekonsentreringstest på barn <1 år bør bare utføres på sykehus under nøye overvåkning. Alvorlige blærelidelser/-forstyrrelser og hindret urinavløp bør vurderes før behandlingsstart. Utvis forsiktighet ved risiko for økt intrakranielt trykk. Benzalkoniumklorid (gjelder nesespray 10 µg/dose) kan føre til ødem i neseslimhinnen, spesielt ved langtidsbruk.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Substanser som er kjent for å indusere syndrom med forstyrret ADH-sekresjon, kan gi additiv antidiuretisk effekt med økt risiko for væskeretensjon/hyponatremi. NSAID kan indusere væskeretensjon/hyponatremi.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall gravide og fra dyreforsøk indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn. Forsiktighet må imidlertid utvises ved forskrivning.

Amming: Går over i morsmelk, men påvirkning av barnet anses som usannsynlig ved terapeutiske doser.

Fertilitet: Ukjent.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerte², gastroenteritt, kvalme²
Mindre vanlige	Oppkast²
Ukjent frekvens	Diaré
Generelle
Ukjent frekvens	Brystsmerte, fatigue², frysninger, perifert ødem²
Hud
Ukjent frekvens	Kløe, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Allergisk reaksjon
Kar
Ukjent frekvens	Hypertensjon
Luftveier
Svært vanlige	Rhinitt, tett nese
Vanlige	Epistakse, øvre luftveisinfeksjon¹
Ukjent frekvens	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Muskelkramper²
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine²
Ukjent frekvens	Koma², krampeanfall², somnolens, svimmelhet²
Psykiske
Vanlige	Affektlabilitet¹, aggresjon¹, insomni, mareritt¹, nervøsitet¹
Ukjent frekvens	Forvirringstilstand²
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Hyponatremi
Ukjent frekvens	Dehydrering³
Undersøkelser
Svært vanlige	Økt kroppstemperatur¹
Ukjent frekvens	Økt vekt²

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Luftveier	Rhinitt, tett nese
Undersøkelser	Økt kroppstemperatur¹
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerte², gastroenteritt, kvalme²
Luftveier	Epistakse, øvre luftveisinfeksjon¹
Nevrologiske	Hodepine²
Psykiske	Affektlabilitet¹, aggresjon¹, insomni, mareritt¹, nervøsitet¹
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Oppkast²
Stoffskifte/ernæring	Hyponatremi
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Diaré
Generelle	Brystsmerte, fatigue², frysninger, perifert ødem²
Hud	Kløe, urticaria, utslett
Immunsystemet	Allergisk reaksjon
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper²
Nevrologiske	Koma², krampeanfall², somnolens, svimmelhet²
Psykiske	Forvirringstilstand²
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering³
Undersøkelser	Økt vekt²

¹Primært rapportert blant barn og ungdom.

²Rapportert i forbindelse med hyponatremi.

³Rapportert for indikasjonen hypofysær diabetes insipidus.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering gir forlenget virketid med økt fare for væskeretensjon og hyponatremi.

Symptomer: Hodepine, kvalme, væskeretensjon, hyponatremi, oliguri, kramper, lungeødem.

Behandling: Individuell, men generelt skal desmopressin seponeres og væskerestriksjon igangsettes. Dersom pasienten har symptomer, kan isoton eller hyperton natriumkloridinfusjon gis. Ved alvorlig væskeretensjon (kramper og tap av bevissthet) gis furosemidbehandling.

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk strukturanalog til det naturlige hypofysebaklapphormonet argininvasopressin.

Virkningsmekanisme: De strukturelle forskjellene fra naturlig hormon gir betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering. En intranasal dose på 10-20 μg gir antidiuretisk effekt i 8-12 timer.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet er ca. 5-6%. C_max nås etter ca. 1 time.

Fordeling: To-kompartmentsmodell med Vd 0,3-0,5 liter/kg under eliminasjonsfasen.

Halveringstid: Ca. 2,8 timer. Total Cl er 7,6 liter/time.

Utskillelse: Ca. 52% gjenfinnes i urinen innen 24 timer ved i.v. administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Åpnet flaske må brukes innen 2 måneder. Nesedråper: Oppbevares i kjøleskap. Kan oppbevares inntil 4 uker ved høyst 25°C. Nesespray: Sprayflasken skal alltid oppbevares stående. 2,5 µg/dose: Oppbevares i kjøleskap. Kan oppbevares inntil 3 uker ved høyst 25°C. 10 µg/dose: Oppbevares ved høyst 25°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Minirin, NESEDRÅPER, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,1 mg/ml	2,5 ml (glassflaske) 537613		Blå resept -	190,20	C

Minirin, NESESPRAY, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2,5 μg/dose	5 ml (glassflaske) 022517		Blå resept -	254,10	C

Minirin, NESESPRAY, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 µg/dose	5 ml (glassflaske) 152090		Blå resept -	355,30	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 03.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.03.2017

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ADH (Vasopressin, Antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Antidiuretikum (Antidiuretika): Legemiddel som hemmer urinutskillelsen.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Oliguri (Lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

Polyuri (Økt diurese, Økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

Rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

SIADH (Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Væskeretensjon (Vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.