Minirin

Antidiuretikum.

Desmopressin forbudt iht. WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

H01B A02

Desmopressin

Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 24.04.2018) er utarbeidet av Ferring.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

NESEDRÅPER, oppløsning 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Desmopressinacetat 0,1 mg tilsv. desmopressin 89 μg, klorbutanolhemihydrat, saltsyre, natriumklorid, renset vann.

NESESPRAY, oppløsning 2,5 μg/dose: Hver dose inneh.: Desmopressinacetat 2,5 μg tilsv. desmopressin 2,23 μg, klorbutanolhemihydrat, saltsyre, natriumklorid, renset vann til 0,1 ml.

NESESPRAY, oppløsning 10 µg/dose: Hver dose inneh.: Desmopressinacetat 10 µg tilsv. desmopressin 8,9 µg, benzalkoniumklorid, sitronsyremonohydrat, dinatriumfosfatdihydrat, natriumklorid, renset vann til 0,1 ml.

Indikasjoner

Hypofysær diabetes insipidus. Polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi. Diagnostisk bruk: Testing av nyrenes evne til å konsentrere urin.

Dosering

Hypofysær diabetes insipidus og polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi: Individuell dosering iht. urinvolum og osmolalitet. Begynn med lav dose. Væskerestriksjonen skal følges. Normaldosering: Voksne: 10-20 μg 1-2 ganger daglig. Barn: 5-10 μg 1-2 ganger daglig.
Diagnostisk bruk for testing av nyrenes konsentreringsevne: Ev. urin fra 0-1 time etter administrering kastes. Under de nærmeste 8 timer samles 2 urinporsjoner for osmolalitetsbestemmelse. Væskerestriksjonen skal følges. Følgende enkeltdoser anbefales: Voksne: 40 μg gitt som 20 μg i hvert nesebor. Barn >1 år: 20 μg. Barn <1 år: 10 μg.

Administrering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.

Kontraindikasjoner

Habituell og psykogent betinget polydipsi (døgnurinvolum >40 ml/kg). Kjent eller mistenkt hjertesvikt og andre tilstander som krever behandling med diuretika. Moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <50 ml/minutt). Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon (SIADH). Kjent hyponatremi. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bør kun brukes av pasienter hvor bruk av orale formuleringer ikke er passende. Erfaring fra klinisk bruk indikerer risiko for alvorlig hyponatremi ved behandling av hypofysær diabetes insipidus med nasale formuleringer. Se til at barn er under tilsyn av voksne slik at riktig dose inntas. Behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varseltegn og symptomer (hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper). Ved slike tegn/symptomer bør behandlingen avbrytes inntil pasienten er fullstendig restituert. Når behandling startes igjen, kreves streng væskerestriksjon. Små barn, eldre og pasienter med serumnatrium i nedre normalområde kan ha økt risiko for hyponatremi. Bør brukes med forsiktighet ved tilstander karakterisert ved væske- og/eller elektrolyttubalanse, og behandlingen bør justeres nøye ved akutte forbigående tilstander med slike karakteristika. Ved diagnostisk bruk skal væskeinntaket begrenses til maks. 0,5 liter for å slukke tørsten i perioden 1 time før til 8 timer etter dosering. Nyrekonsentreringstest på barn <1 år bør bare utføres på sykehus under nøye overvåkning. Alvorlige blærelidelser/-forstyrrelser og hindret urinavløp bør vurderes før behandlingsstart. Utvis forsiktighet ved risiko for økt intrakranielt trykk. Benzalkoniumklorid (gjelder nesespray 10 µg/dose) kan føre til ødem i neseslimhinnen, spesielt ved langtidsbruk.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01B A02

Liste over interaksjoner (11 treff):

	Vasopressin og analoger H01B A Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rizzo V, Albanese A, Stanhope R. Morbidity and mortality associated with vasopressin replacement therapy in children. J Pediatr Endocrinol Metab 2001; 14: 861–7. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Klomipramin N06A A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Koksiber M01A H Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Okskarbazepin N03A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rizzo V, Albanese A, Stanhope R. Morbidity and mortality associated with vasopressin replacement therapy in children. J Pediatr Endocrinol Metab 2001; 14: 861–7. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter; tiazider øker den renale utskillelsen av natrium. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ranta A, Wooten GF. Hyponatremia due to an additive effect of carbamazepine and thiazide diuretics. Epilepsia 2004; 45: 879. SPC Empressin
	Vasopressin og analoger H01B A Venlafaksin N06A X16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Hamed M, Mitchell H, Clow DJ. Hyponatraemic convulsion associated with desmopressin and imipramine treatment. BMJ 1993; 306: 1169. Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Empressin SPC Minirin
	Vasopressin og analoger H01B A Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brintellix SPC Empressin SPC Minirin

Substanser som er kjent for å indusere syndrom med forstyrret ADH-sekresjon, kan gi additiv antidiuretisk effekt med økt risiko for væskeretensjon/hyponatremi. NSAID kan indusere væskeretensjon/hyponatremi.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra et begrenset antall gravide og fra dyreforsøk indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn. Forsiktighet må imidlertid utvises ved forskrivning.

Amming: Går over i morsmelk, men påvirkning av barnet anses som usannsynlig ved terapeutiske doser.

Fertilitet: Ukjent.

Desmopressin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Luftveier: Nesetetthet, rhinitt. Undersøkelser: Økt kroppstemperatur¹. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastroenteritt, kvalme², abdominalsmerter². Luftveier: Epistakse, øvre luftveisinfeksjon¹. Nevrologiske: Hodepine². Psykiske: Insomni, affektlabilitet¹, mareritt¹, nervøsitet¹, aggresjon¹. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast². Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Pruritus, utslett, urticaria. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer². Nevrologiske: Kramper², koma², svimmelhet², somnolens. Psykiske: Forvirring². Stoffskifte/ernæring: Dehydrering³. Undersøkelser: Vektøkning². Øvrige: Fatigue², perifert ødem², smerter i brystet, frysninger. ¹Primært rapportert blant barn og ungdom. ²Rapportert i forbindelse med hyponatremi. ³Rapportert for indikasjonen hypofysær diabetes insipidus.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering gir forlenget virketid med økt fare for væskeretensjon og hyponatremi.

Symptomer: Hodepine, kvalme, væskeretensjon, hyponatremi, oliguri, kramper, lungeødem.

Behandling: Individuell, men generelt skal desmopressin seponeres og væskerestriksjon igangsettes. Dersom pasienten har symptomer, kan isoton eller hyperton natriumkloridinfusjon gis. Ved alvorlig væskeretensjon (kramper og tap av bevissthet) gis furosemidbehandling.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01B A02

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk strukturanalog til det naturlige hypofysebaklapphormonet argininvasopressin.

Virkningsmekanisme: De strukturelle forskjellene fra naturlig hormon gir betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering. En intranasal dose på 10-20 μg gir antidiuretisk effekt i 8-12 timer.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet er ca. 5-6%. C_max nås etter ca. 1 time.

Fordeling: To-kompartmentsmodell med Vd 0,3-0,5 liter/kg under eliminasjonsfasen.

Halveringstid: Ca. 2,8 timer. Total Cl er 7,6 liter/time.

Utskillelse: Ca. 52% gjenfinnes i urinen innen 24 timer ved i.v. administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Åpnet flaske må brukes innen 2 måneder. Nesedråper: Oppbevares i kjøleskap. Kan oppbevares inntil 4 uker ved høyst 25°C. Nesespray: Sprayflasken skal alltid oppbevares stående. 2,5 µg/dose: Oppbevares i kjøleskap. Kan oppbevares inntil 3 uker ved høyst 25°C. 10 µg/dose: Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 31.05.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.03.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Minirin, NESEDRÅPER, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,1 mg/ml	2,5 ml (glassflaske) 537613	Blå resept -	184,80	C	SPC_ICON

Minirin, NESESPRAY, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2,5 μg/dose	5 ml (glassflaske) 022517	Blå resept -	228,90	C	SPC_ICON

Minirin, NESESPRAY, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 µg/dose	5 ml (glassflaske) 152090	Blå resept Byttegruppe	524,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

antidiuretikum (antidiuretika): Legemiddel som hemmer urinutskillelsen.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.