Migea

Sandoz

Migrenemiddel.

ATC-nr.: M01A G02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 200 mg: Hver tablett inneh.: Tolfenamsyre 200 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Akutte migreneanfall.

Dosering

Voksne, inkl. eldre: 1 tablett når de første symptomer på et akutt migreneanfall starter. Behandlingen kan gjentas 1 gang etter 1-2 timer dersom det ikke er oppnådd tilfredsstillende effekt. Maks. anbefalt daglig dose er 2 tabletter. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid.
Spesielle pasientgrupper: Barn <12 år: Bruk anbefales ikke pga. manglende erfaring, data for dosering og sikkerhet finnes ikke.
Administrering: Bør svelges hele med litt vann. Har delestrek, men skal ikke deles.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for tolfenamsyre eller noen andre innholdsstoffer. Tidligere astmaanfall, urticaria eller akutt rhinitt assosiert med acetylsalisylsyre (ASA) eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Tidligere gastrointestinale blødninger eller perforasjoner i forbindelse med NSAID-behandling, eller andre blødningsforstyrrelser. Tidligere aktivt peptisk eller intestinalsår (2 eller flere episoder med påvist sår eller blødning). Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Alvorlig hjertesvikt. Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Preparatet skal brukes med forsiktighet til pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Skal kun brukes etter en omhyggelig avveining av nytte/risiko hos pasienter med akutt intermitterende porfyri, systemisk lupus erytematosus, samt hos de med «mixed connective tissue disease» (MCTD). Spesiell medisinsk overvåkning er nødvendig rett etter større kirurgiske inngrep hvor det er fare for blødning ved samtidig bruk av tolfenamsyre og orale antikoagulantia. Gastrointestinal blødning, sårdannelser og perforasjon: Ved bruk av NSAID er det rapportert om gastrointestinale blødninger, sår og perforasjon, i noen tilfeller dødelig, som kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjoner er økt ved høyere doser NSAID, ved tidligere sår, særlig med samtidig blødning eller perforering, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med laveste mulig dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler (som misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes til disse pasientene, samt til pasienter med behov for laveste dose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler som kan øke risikoen for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet, bør rapportere alle abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning), spesielt under behandlingsoppstart. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan øke risikoen for sår eller blødning, f.eks. orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller platehemmende midler som ASA. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, skal behandlingen straks avsluttes. NSAID skal gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Chrons sykdom), fordi tilstanden kan forverres. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID, og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med tolfenamsyre etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Øvrige: Behandling med tolfenamsyre kan maskere feber. Dersom symptomene varer >48 timer, på tross av behandling, skal pasienten undersøkes av lege. Dersom det oppstår dysuri under behandlingen, anbefales økt inntak av væske. Eldre får oftere bivirkninger ved bruk av NSAID, særlig gastrointestinale blødninger og perforasjon som kan være dødelige, nyre-, lever- og hjertesvikt. Disse pasientene bør følges opp nøye. Alvorlige hudreaksjoner, som kan være fatale, er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved bruk av NSAID. Dette inkl. tilfeller av eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Risikoen synes å være størst tidlig i behandlingen, idet de fleste tilfeller forekommer i løpet av 1. behandlingsmåned. Behandlingen skal seponeres ved første tegn på hudutslett, lesjon i slimhinner, eller ved andre tegn på overfølsomhet. Samtidig bruk med andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Ved langtidsbruk av analgetika mot hodepine, kan hodepinen forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika kan mistenkes ved hyppig eller daglig hodepine til tross for (eller pga.) regelmessig bruk av analgetika mot hodesmerter. Rådfør lege med tanke på seponering av analgetika. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det er ikke observert noen effekt på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienter som opplever svimmelhet eller andre forstyrrelser fra CNS, inkl. synsforstyrrelser, skal ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A G02
NSAID kan øke serumnivå av metotreksat og føre til økt toksisitet. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk innenfor 24 timer og nyrefunksjonen monitoreres nøye. Samtidig bruk av NSAID og ciklosporin eller takrolimus kan øke risikoen for nefrotoksisitet, og nyrefunksjonen kontrolleres nøye. Flere NSAID hemmer renal litiumclearance og gir økt litiumkonsentrasjon i serum. Kombinasjon skal unngås dersom det ikke kan utføres hyppige konsentrasjonsmålinger av litium. Samtidig inntak av andre NSAID eller kortikosteroider kan øke frekvensen av gastrointestinale sår og blødninger. Samtidig behandling med kaliumsparende diuretika kan være assosiert med økt serumkaliumnivå. Serumkalium skal derfor monitoreres. NSAID kan nedsette antihypertensiv effekt av diuretika og antihypertensiver inkl. ACE-hemmere. Samtidig bruk av NSAID og ACE-hemmere kan gi nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av probenecid eller sulfinpyrazon kan være assosiert med økt serumnivå av NSAID. Kramper som kan skyldes samtidig bruk av kinoloner og NSAID er rapportert. Tolfenamsyre kan øke aktiviteten av antikoagulantia, og pasienten skal monitoreres nøye ved samtidig bruk. Tolfenamsyre kan øke serumkonsentrasjon av digoksin og fenytoin. Samtidig bruk av orale antidiabetika kan øke risiko for hypoglykemi, og ev. justering av antidiabetikadosen skal vurderes. Samtidig administrering av antacida med aluminiumhydroksid kan forsinke absorpsjonen av tolfenamsyre. Effekt av tolfenamsyre på metabolismen av andre legemidler er ukjent. Tolfenamsyre er i høy grad bundet til plasmaalbumin, og mulige interaksjoner pga. fortrengningsreaksjoner må vurderes. Det er ikke vist interaksjon ved samtidig bruk av sumatriptan eller ergotamin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i graviditetens 3. trimester. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelig innvirkning på graviditeten og/eller den embryonale/føtale utvikling. Studier tyder på at bruk av prostaglandinsyntesehemmere under tidlig graviditet gir økt risiko for spontan abort og for medfødte misdannelser i barnets hjerte samt gastroschisis. Risiko for medfødte misdannelser i hjertet øker fra <1% til ca. 1,5%. Risikoen antas å stige med økt dose og behandlingsvarighet. Hos dyr har bruk av prostaglandinsyntesehemmere gitt økt hyppighet av pre- og postimplantasjonstap samt embryo/fosterdød. Videre er det sett økt forekomst av misdannelser, herunder kardiovaskulære, ved eksponering under den organutviklende perioden. Bør bare anvendes på tvungen indikasjon under 1. og 2. trimester. Hvis tolfenamsyre brukes av kvinne som ønsker å bli gravid, eller tas under 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingstiden så kort som mulig. Under 3. trimester kan prostaglandinsyntesehemmere utsette fosteret for kardiopulmonær toksisitet (for tidlig lukking av ductus arteriosus og pulmonær hypertensjon) og renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og dermed en redusert mengde forstervann. Mor og nyfødt barn kan ved graviditetens avslutning utsettes for forlenget blødningstid, selv ved meget lave doser, og hemming av livmorkontraksjoner, som kan resultere i for sen eller forlenget fødsel. Prostaglandinsyntesehemmere er kontraindisert under 3. trimester.
Amming: <0,05‰ av en enkel dose gjenfinnes i morsmelk. Risikoen for det diende barn antas å være lav.
Fertilitet: Tolfenamsyre kan nedsette kvinners fruktbarhet og anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Hos kvinner som har vanskelig for å bli gravide eller som utredes for fertilitet bør seponering vurderes.
Tolfenam

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, magesmerter. Hud: Urticaria, eksem, utslett. Lever/galle: Abnormal leverfunksjon. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, tretthet. Nyre/urinveier: Dysuri, misfarging av urin. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, granulocytopeni, leukopeni, eosinofili, anemi. Gastrointestinale: Meteorisme, gastrisk oppresjon, anoreksi, forstoppelse. Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, brystsmerter. Hud: Pruritus, perifert ødem. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Parestesier. Økt svetting, forvirring, rødming. Nyre/urinveier: Økt serumkreatinin, økt urinstoff i blodet. Øvrige: Feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Luftveier: Bronkospasmer, astmaanfall, dyspné. Nevrologiske: Søvnløshet, rastløshet, skjelving, tinnitus. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, agranulocytose. Gastrointestinale: Gastrointestinale sår med eller uten blødning eller perfusjon, blødende kolitt, enteritt, øsofageale sår. Pankreatitt. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Angioødem, bulløse reaksjoner inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og erythema multiforme, flekkete røde utslett, fiksert erupsjon. Lever/galle: Toksisk hepatitt. Luftveier: Allergisk alveolitt, pulmonal eosinofili, infiltrasjon og fibrose, hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, hypertoni. Nevrologiske: Eufori, hyper- og hypoestesi, depresjon. Nyre/urinveier: Anuri, hematuri, renale smerter, urinretensjon, ekstraordinære frekvente urineringer. Øye: Konjunktivitt, myopi. Øvrige: Vektøkning, vekttap, glossitt, stomatitt, tørre slimhinner, sår hals.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A G02

Egenskaper

Klassifisering: NSAID med analgetisk og antipyretisk effekt.
Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen og leukotriensyntesen.
Absorpsjon: Nesten fullstendig. Cmax nås etter ca. 1,3 timer. Matinntak kan muligens påvirke absorpsjonen og forsinke effekten. Biotilgjengelighet: 85%.
Proteinbinding: 99%.
Halveringstid: Ca. 2 timer.
Metabolisme: Metaboliseres i leveren, både tolfenamsyre og metabolittene blir konjugert med glukuronsyre.
Utskillelse: Ca. 90% i urinen som glukuronsyrekonjugater, ca. 10% i feces. Gjennomgår enterohepatisk sirkulasjon.

Sist endret: 01.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.02.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Migea, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg10 stk. (blister)
546730
Blå resept
-
156,80CSPC_ICON
30 stk. (blister)
470523
Blå resept
-
397,90CSPC_ICON
100 stk. (blister)
516225
Blå resept
-
1241,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myopi (nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.