Mifegyne

Exelgyn


Antiprogesteron.

G03X B01 (Mifepriston)



TABLETTER 200 mg: Hver tablett inneh.: Mifepriston 200 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Til svangerskapsavbrudd kan mifepriston og prostaglandin bare forskrives og administreres i overensstemmelse med landets egne nasjonale lover og regelverk. Medikamentelt avbrudd av intrauterint svangerskap (i kombinasjon med etterfølgende prostaglandinanalog ved ≤63 dagers amenoré). Oppmykning og dilatasjon av livmorhalsen i forkant av kirurgisk svangerskapsavbrudd i 1. trimester. Tilrettelegging for bruk av prostaglandinanaloger ved svangerskapsavbrudd av medisinske grunner (senere enn 1. trimester). Induksjon av fødsel ved intrauterin fosterdød (hos pasienter hvor det ikke kan brukes prostaglandin eller oksytocin).

Dosering

Medikamentelt avbrudd av intrauterint svangerskap: ≤49 dagers amenoré: Mifepriston 600 mg peroralt som 1 enkeltdose. 36-48 timer senere administreres en prostaglandinanalog: Misoprostol 400 µg peroralt eller gemeprost 1 mg vaginalt. Alternativt: Mifepriston 200 mg peroralt som 1 enkeltdose. 36-48 timer senere administreres gemeprost 1 mg vaginalt. 50-63 dagers amenoré: Mifepriston 600 mg peroralt som 1 enkeltdose. 36-48 timer senere administreres gemeprost 1 mg vaginalt. Alternativt: Mifepriston 200 mg peroralt som 1 enkeltdose. 36-48 timer senere administreres gemeprost 1 mg vaginalt.
Oppmykning og dilatasjon av livmorhalsen i forkant av kirurgisk svangerskapsavbrudd i 1. trimester: Mifepriston 200 mg peroralt som 1 enkeltdose, etterfulgt av kirurgisk svangerskapsavbrudd etter maks. 36-48 timer.
Tilrettelegging for bruk av prostaglandinanaloger ved svangerskapsavbrudd av medisinske grunner: Mifepriston 600 mg peroralt som 1 enkeltdose, 36-48 timer før planlagt administrering av prostaglandin, som deretter gjentas så ofte som indisert.
Induksjon av fødsel ved intrauterin fosterdød: Mifepriston 600 mg peroralt 1 gang daglig 2 dager på rad. Fødselen bør induseres med vanlige metoder, dersom den ikke har startet innen 72 timer etter første mifepristondose.
Spesielle pasientgrupper: Ungdom: Begrensede data.
Administrering: Skal svelges sammen med litt vann. Tas ikke sammen med grapefruktjuice.

Kontraindikasjoner

Kronisk binyresvikt. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig astma som ikke er under kontroll med behandling. Arvelig porfyri. Medikamentelt avbrudd av intrauterint svangerskap: Graviditet som ikke er bekreftet med ultralydundersøkelse eller biologiske prøver. Graviditet senere enn 63 dagers amenoré. Mistanke om ekstrauterint svangerskap. Kontraindikasjon for valgt prostaglandinanalog. Oppmykning og dilatasjon av livmorhalsen i forkant av kirurgisk svangerskapsavbrudd: Graviditet som ikke er bekreftet med ultralydundersøkelse eller biologiske prøver. Graviditet ved 84 dagers amenoré eller senere. Mistanke om ekstrauterint svangerskap. Tilrettelegging for bruk av prostaglandinanaloger ved svangerskapsavbrudd av medisinske grunner (senere enn 1. trimester): Kontraindikasjon for valgt prostaglandinanalog.

Forsiktighetsregler

Ved bruk av mifepriston etterfulgt av prostaglandin, uansett indikasjon, skal forholdsregler som gjelder for prostaglandintypen følges der det er relevant. Bør ikke brukes ved nyresvikt, leversvikt eller feilernæring. Ved mistenkt akutt binyresvikt anbefales administrering av deksametason (deksametason 1 mg motvirker en mifepristondose på 400 mg). Bruk av mifepriston krever rhesusbestemmelse og forebygging av rhesus allo-immunisering, samt andre generelle tiltak som vanligvis igangsettes under svangerskapsavbrudd. Risiko i forbindelse med den kirurgiske prosedyren kan forekomme. Når svangerskapsavbrudd ved medisinsk prosedyre er medisinsk bekreftet, anbefales oppstart av prevensjon umiddelbart. Ved prostaglandinadministrering og i 3 påfølgende timer etter inntak, skal pasienten overvåkes for mulige akutte virkninger av prostaglandin. Nødvendig medisinsk utstyr skal være tilgjengelig. Ved utskrivelse fra behandlingsstedet skal pasienten få med seg nødvendige legemidler og informasjon om tegn og symptomer som kan forekomme. Pasienten skal ha direkte tilgang til behandlingsstedet enten pr. telefon eller ved fremmøte. Medikamentelt avbrudd av intrauterint svangerskap: Krever aktiv medvirkning av pasienten. Pasienten må informeres om behovet for kombinert behandling med prostaglandinanalog etter 36-48 timer, obligatorisk oppfølgingstime innen 14-21 dager etter mifepristonadministrering for kontroll av fullstendig utstøting, mulighet for at metoden kan mislykkes (1,3-7,5%), sannsynligheten for langvarig og kraftig vaginal blødning (gjennomsnittlig ≥12 dager etter mifepristonadministrering), og hvor hun skal henvende seg ved komplikasjoner. Blødninger forekommer nesten alltid, og kan ikke anses som bevis på fullstendig utstøting. Pasienten bør ikke reise langt fra behandlingsstedet før fullstendig utstøting er bekreftet. Dersom pasienten bruker spiral og likevel blir gravid, må spiralen fjernes før mifepristonadministrering. Utstøtingen kan i sjeldne tilfeller finne sted før prostaglandin administreres (hos ca. 3%), men utelukker ikke obligatorisk oppfølgingstime for kontroll av fullstendig utstøting. Fullstendig utstøting og avsluttet vaginal blødning bekreftes ved klinisk undersøkelse, ultralyd og Beta-HCG-måling. Ved fortsatt vaginal blødning (selv lett) etter oppfølgingstimen, bør det noen dager senere kontrolleres at den har stoppet. Ved mistanke om fortsatt graviditet, kan ultralydundersøkelse være påkrevd. Vaginal blødning frem til dette tidspunktet, kan indikere ufullstendig abort eller uoppdaget ekstrauterint svangerskap, og egnet behandling bør vurderes. Store blødninger som krever hemostatisk utskrapning oppstår hos 0-1,4%. Spesielle hensyn tas ved hemostatiske forstyrrelser, hypokoagulering eller anemi. Avgjørelsen om bruk av medikamentell eller kirurgisk metode, skal treffes i samråd med spesialist iht. type hemostatisk forstyrrelse og hvor alvorlig anemien er. Sjeldne, men alvorlige kardiovaskulære episoder, er rapportert etter intravaginal og i.m. administrering av høydoseprostaglandinanaloger. Spesielle forholdsregler tas ved risikofaktorer for eller påvist kardiovaskulær sykdom. Oppmykning og dilatasjon av livmorhalsen i forkant av kirurgisk svangerskapsavbrudd i 1. trimester: Pasienten informeres om risiko for kraftig vaginal blødning etter mifepristonadministrering, om risiko for abort før kirurgisk inngrep (selv om denne er minimal) og om hvor hun skal henvende seg for kontroll av fullstendig utstøting, eller i ethvert nødstilfelle. Store blødninger som krever utskrapning kan oppstå hos 1%, og spesielle hensyn skal tas ved hemostatiske forstyrrelser, hypokoagulering eller alvorlig anemi. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet kan forekomme.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Spesifikke interaksjonsstudier er ikke utført, men på grunnlag av metabolismen via CYP3A4 er det mulig at ketokonazol, itrakonazol, erytromycin og grapefruktjuice kan øke serumnivået av mifepriston. Videre kan rifampicin, deksametason, johannesurt og visse antikonvulsiva (fenytoin, fenobarbital, karbamazepin) redusere serumnivået av mifepriston. Samtidig bruk av mifepriston kan gi økt serumnivå av CYP3A4-substrater. Mifepriston utskilles langsomt og slike interaksjoner kan sees i lengre tid etter administrering. Forholdsregler tas ved samtidig bruk av mifepriston og legemidler som er CYP3A4-substrater og som har smalt terapeutisk vindu, inkl. legemidler til bruk ved generell anestesi. Mifepristons antiglukokortikoide egenskaper kan, i løpet av 3-4 dager etter inntak, redusere effekten av langvarig kortikosteroidbehandling, samt inhalerte kortikosteroider ved astma, og behandlingen bør tilpasses dette. Teoretisk, grunnet antiprostaglandine egenskaper, kan samtidig bruk med NSAID, inkl. acetylsalisylsyre, gi redusert effekt. Begrenset erfaring antyder at administrering av NSAID samme dag som prostaglandin, ikke påvirker effekten av mifepriston/prostaglandin på modningen av livmorhalsen eller livmorens kontraksjonsevne, og reduserer ikke klinisk effekt av medisinsk svangerskapsavbrudd.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Hos dyr utelukker mifepristons abortfremkallende effekt korrekt vurdering av teratogenisitet. I klinisk praksis er det sett sjeldne tilfeller av misdannelser i føttene. Mekanismen kan være amniobåndsyndrom, men data er for begrensede til å avgjøre teratogen effekt hos mennesker. Dersom det under oppfølgingstimen blir bekreftet at metoden er mislykket (levedyktig pågående svangerskap), og pasienten fremdeles er samtykkende, bør svangerskapet avsluttes med annen metode. Dersom pasienten likevel ønsker å fortsette svangerskapet, bør svangerskapet overvåkes nøye med ultralyd hos spesialist, med spesiell oppmerksomhet rettet mot lemmene.
Amming: Skilles ut i morsmelk. Bør derfor unngås under amming.

 

Bivirkninger

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Tegn på binyresvikt.
Behandling: Akutt forgiftning krever spesialistbehandling, og deksametasonadministrering.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Doser ≥1 mg/kg motvirker progesteronets virkning på endometriet og myometriet. Under svangerskap øker det myometriets sensitivitet overfor prostaglandinenes kontraksjonsfremmende virkning. Under 1. trimester, fremmer forbehandling med mifepriston dilatasjon og åpning av cervix uteri. Ved tidlig svangerskapsavbrudd fører kombinasjonen av mifepriston etterfulgt av prostaglandinanalog til økt suksessrate (ca. 95%), og fremskynder ekspulsjon av abortmaterialet. Bindes til glukokortikoidreseptoren. Antiglukokortikoid virkning (kompensatorisk økning av ACTH og kortisol) opptrer ved doser ≥4,5 mg/kg. Glukokortikoid bioaktivitet (GBA) kan svekkes i flere dager etter enkeltdose mifepriston 200 mg ved svangerskapsavbrudd. De kliniske implikasjonene er uklare, men kan gi økt kvalme og oppkast hos følsomme pasienter.
Absorpsjon: Etter én enkeltdose på 600 mg er Cmax 1,98 mg/liter og Tmax 1,3 timer. Absolutt biotilgjengelighet: 69% etter 20 mg peroralt.
Proteinbinding: 98% til albumin og spesielt til alfa-1-syre glykoprotein (AAG), hvor bindingen kan mettes.
Fordeling: Vd og plasmaclearance er omvendt proporsjonale med plasmakonsentrasjonen av AAG, pga. spesifikk binding til AAG.
Halveringstid: 18 timer. Ikke-lineær doserespons. Etter distribusjonsfasen skjer utskillelsen først langsomt, hvor konsentrasjonen reduseres etter ca. 12-72 timer, deretter går det raskere.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: 10% via urinen og 90% i feces.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til sykehus eller annen institusjon som har fylkesmannens godkjenning for å utføre svangerskapsavbrudd.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Mifegyne, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
200 mg 3 stk. (endose)
182509
-
-
738,50 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 03.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.10.2020