Metronidazol

Kjemoterapeutikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

P01A B01

Metronidazol

PNEC: 12,5 μg/liter

Salgsvekt: 998,861815 kg

Miljørisiko: Bruk av metronidazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Metronidazol har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Metronidazol er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 17.05.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Metronidazol 500 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Infeksjoner fremkalt av Trichomonas vaginalis, Giardia lamblia, Entamoeba histolytica. Bakteriell vaginose. Behandling av anaerobe infeksjoner. Profylakse ved kolon-/rektumkirurgi. Kan være effektivt ved akutt ulcererende gingivitt (Vincents angina). Behandling av aktiv morbus Crohn.

Dosering

Maks. døgndose er 2400 mg/dag.
Bakteriell vaginose: Voksne: 2 g (4 tabletter) som én enkeltdose 1. og 3. dag til pasient og partner eller 500 mg (1 tablett) 2 ganger daglig i 7 dager. Ungdom: 500 mg 2 ganger daglig i 5-7 dager eller 2 g som én enkeltdose.
Trichomonasinfeksjon: Voksne og ungdom: 2 g (4 tabletter) som én enkeltdose, eller 250 mg 3 ganger daglig i 7 dager, eller 500 mg 2 ganger daglig i 5-7 dager. Pasient og partner bør om mulig behandles samtidig. Barn <10 år: 40 mg/kg som én enkeltdose eller 15-30 mg/kg/døgn fordelt på 2-3 doser i 7 dager, maks. 2000 mg/dose.
Giardiasis: Dosen kan alternativt uttrykkes i mg/kg: 15-40 mg/kg/døgn fordelt på 2-3 doser. Voksne: 2 g (4 tabletter) 1 gang daglig i 3 dager, eller 500 mg (1 tablett) 2 ganger daglig i 5-10 dager. Barn >10 år: 2 g (4 tabletter) 1 gang daglig i 3 dager, eller 250 mg 3 ganger daglig i 5 dager, eller 500 mg (1 tablett) 2 ganger daglig i 7-10 dager. Barn 7-10 år: 1 g (2 tabletter) 1 gang daglig i 3 dager. Barn 3-7 år: 750 mg 1 gang daglig i 3 dager. Barn 1-3 år: 500 mg (1 tablett) 1 gang daglig i 3 dager.
Amøbiasis - Amøbedysenteri: Voksne og barn >10 år: 2-2,5 g (4-5 tabletter) som én enkeltdose i 2-3 dager eller 750 mg (1¹/₂ tablett) 3 ganger daglig i 5-10 dager.
Amøbiasis - Leverabscess: Voksne og barn >10 år: 750-2500 mg (1¹/₂-5 tabletter) 1 gang daglig i 2 dager eller 500 mg (1 tablett) 3 ganger daglig i 5 dager.
Amøbiasis hos barn: Alternativt kan dosen uttrykkes i mg/kg: 35-50 mg/kg fordelt på 3 doser i 5-10 dager. Barn >10 år: 500-750 mg 3 ganger daglig i 5-10 dager. Barn 7-10 år: 250-500 mg 3 ganger daglig i 5-10 dager. Barn 1-7 år: Andre legemiddelformer/styrker kan være bedre egnet.
Anaerobe infeksjoner: Administreres enten alene eller sammen med andre passende antibakterielle midler. Doseringen tilpasses infeksjonens alvorlighetsgrad. Behandlingen bør vanligvis vare i minst 7 dager. Voksne og barn >12 år: 500 mg (1 tablett) hver 8. time. Barn >8 uker-12 år: Vanlig dose er 20-30 mg/kg daglig som én enkeltdose eller fordelt på doser à 7,5 mg/kg hver 8. time. Døgndosen kan økes til 40 mg/kg, avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad. Barn <8 uker: 15 mg/kg daglig som én enkeltdose eller fordelt på doser à 7,5 mg/kg hver 12. time. Nyfødte med gestasjonsalder <40 uker: Metronidazol kan akkumuleres i 1. leveuke. Serumkonsentrasjonen bør kontrolleres etter noen døgn med behandling.
Profylaktisk ved kolon-/rektumkirurgi: Doseringen må avpasses pasientens tilstand. Antibiotika kan også være nødvendig. Barn <12 år: 20-30 mg/kg som én enkeltdose 1-2 timer før operasjon. Nyfødte med gestasjonsalder <40 uker: 10 mg/kg som én enkeltdose før operasjon.
Akutt ulcererende gingivitt: 250 mg (¹/₂ tablett) 3 ganger daglig i 3 dager.

Administrering: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ved høydosering ved amøbiasis: Bloddyskrasi og aktiv sykdom i CNS.

Forsiktighetsregler

Mutagent i bakterietester og karsinogent i dyreforsøk. Kreftrisiko hos mennesker er ikke påvist, men det bør utvises forsiktighet ved langtidsbruk og hyppig behandling. Unødig bruk av preparatet bør unngås. Ved mistanke om syfilis bør behandling med metronidazol utsettes til klar diagnose foreligger. Blodbildet bør kontrolleres ved langtidsbehandling og ved høye doser. Forsiktighet bør utvises ved hepatisk encefalopati. Bør brukes med forsiktighet ved aktiv eller kronisk perifer eller sentralnervøs lidelse pga. risiko for forverring av nevrologiske symptomer. Bruk av alkohol samtidig med metronidazol og minst 1 dag etter avsluttet behandling må frarådes pga. fare for disulfiramlignende (antabus-) reaksjon. Pasienter med galaktoseintoleranseproblemer, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta preparatet. Preparatet kan gi svimmelhet, forvirring, hallusinasjoner og kramper, og bilkjøring og bruk av maskiner frarådes i slike tilfeller.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se P01A B01
Metronidazol kan forsterke antikoagulerende effekt av warfarin. Samtidig inntak av disulfiram kan gi akutte forvirringstilstander. Barbiturater kan redusere effekten av metronidazol. Metronidazol kan gi økt plasmakonsentrasjon av litium, ciklosporin og karbamazepin, samt økt toksisitet av 5-fluorouracil. Cimetidin reduserer plasmaclearance av metronidazol med ca. 30%.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Metronidazol er mutagent i bakterier og karsinogent hos gnagere, men relevansen for mennesker er ukjent. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke helt nødvendig.

Amming: Går over i morsmelk. Skal derfor ikke brukes under amming.

Metronidazol

Bivirkninger

Svært vanlige og vanlige (≥1/100): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré, tungebelegg, metallsmak, magesmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni som forsvinner ved seponering. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, trombocytopeni, nøytropeni, pancytopeni. Gastrointestinale: Reversibel pankreatitt, patologiske leverprøver (økt bilirubin i plasma), kolestatisk hepatitt. Anoreksi. Betennelse i munnslimhinner. Hud: Urticaria, eksantem, kløe, pruritus, væskende utslett, erythema multiforme. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester, gulsott. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Reversibel perifer sensorisk nevropati ved langvarig og intensiv behandling (totaldoser >30 g). Krampeanfall, hodepine, døsighet, ataksi, svimmelhet, parestesi. Nyre/urinveier: Mørkfarget urin. Psykiske: Forvirring, hallusinasjoner. Øye: Forbigående synsforstyrrelse (dobbeltsyn, nærsynthet). Øvrige: Hypersensitivitetsreaksjoner som feber, angioødem og enkelttilfeller av anafylaktisk sjokk. Svært sjeldne (<1/10 000): Nevrologiske: Encefalopati (f.eks. forvirring) og subakutt cerebralt syndrom (f.eks. ataksi, dysartri, unormal gange, nystagmus, skjelvinger) som kan være grunn for seponering.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ventrikkelaspirasjon og skylling samt symptomatisk behandling anbefales. Ukomplisert forløp er beskrevet etter inntak av doser på 12 g.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For metronidazol G01A F01

Egenskaper

Klassifisering: Nitroimidazolderivat.

Virkningsmekanisme: Passerer cellemembranen og omdannes til aktive metabolitter som hemmer DNA-syntese hos mikroorganismer. Baktericid og protozocid virkning overfor Trichomonas vaginalis, Gardnerella vaginalis, Giardia lamblia, Entamoeba histolytica samt en rekke anaerobe bakterier, bl.a. Bacteroides.

Absorpsjon: Raskt. T_max er 1 time etter inntak av 500 mg. Biotilgjengelighet 90-95%.

Halveringstid: 6-8 timer, biologisk aktiv metabolitt 9-19 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig i leveren. Metabolitten hydroksymetronidazol er biologisk aktiv.

Utskillelse: Hovedsakelig i urin, 15-20% uendret, resten som metabolitter. Noe via galle.

Andre opplysninger

Kan gi falsk negativ syfilisserologi.

Sist endret: 01.07.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.05.2016

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Metronidazol, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg	8 stk. (boks) 004899	Blå resept -	57,10	C	SPC_ICON
	14 stk. (boks) 004932	Blå resept -	72,70	C	SPC_ICON
	30 stk. (boks) 004987	Blå resept -	114,30	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bakteriell vaginose (skjedekatarr): Ubalanse i skjedens bakterieflora. Ofte er det for mye av bestemte typer bakterier, blant annet Gardnerella vaginalis, i tillegg er det en nedgang i melksyrebakterier. Det er uklart om betennelsen forårsakes av overproduksjon av bestemte baktereier eller om den skyldes nedgang i antall melkesyrebakterier. Betennelsen vil ofte gå over av seg selv, men kan ellers behandles med legemidler.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

morbus crohn (crohns sykdom): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nærsynthet (myopi): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for intoleransesyndrom (disulfiramlignende). Interaksjonsmekanisme Metronidazol kan muligens hemme enzymet acetaldehyd dehydrogenase, som metaboliserer acetaldehyd til eddiksyre. I tillegg kan også hemming av andre enzymer være involvert. Både mekanismen bak og hvor stor risikoen for klinisk påvirkning er, er omdiskutert. Frekvensen av klinisk påvirkning har variert mellom 0 % og 100 % i ulike studier. Monitorering Pasienten bør som hovedregel tilrådes å unngå inntak av alkohol under pågående behandling med metronidazol. Eventuelt kan pasienten prøve seg forsiktig fram med små mengder alkohol. Preparatomtalene for metronidazol fraråder samtidig bruk av alkohol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Channabasavanna SM, Kaliaperumal VG, Mathew G et al. Metronidazole in the treatment of alcoholism: a controlled trial. Indian J Psychiatry 1979; 21: 90–3. Fjeld H, Raknes G. Er det virkelig farlig å kombinere metronidazol og alkohol? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 17: 1661-3. Gelder MG, Edwards G. Metronidazole in the treatment of alcohol addiction: a controlled trial. Br J Psychiatry 1968; 114: 473–5. Krulewitch CJ. An unexpected adverse drug effect. J Midwifery Womens Health 2003; 48: 67–8. Penick SB, Carrier RN, Sheldon JB. Metronidazole in the treatment of alcoholism. Am J Psychiatry 1969; 125: 1063–6. Sansoy OM. Evaluation of metronidazole in the treatment of alcoholism. A comprehensive three-year study comprising 60 cases. Rocky Mtn Med J 1970; 67: 43–7. Visapää J-P, Tillonen JS, Kaihovaara PS, Salaspuro MP. Lack of disulfiram-like reaction with metronidazole and ethanol. Ann Pharmacother 2002; 36: 971–4. Williams CS, Woodcock KR. Do ethanol and metronidazole interact to produce a disulfiram-like reaction? Ann Pharmacother 2000; 34: 255–7.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Disulfiram N07B B01 - Disulfiram P03A A04 - Disulfiram P03A A54 - Disulfiram, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for forvirring og psykotiske symptomer (hallusinasjoner og paranoide tanker). I en studie forekom slike sympotmer hos omtrent 20 % av alle som fikk kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke på forvirring og psykotiske symptomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Goodhue WW. Disulfiram-metronidazole (well-identified) toxicity. N Engl J Med 1969; 280: 1482–3. Rothstein E, Clancy DD. Toxicity of disulfiram combined with metronidazole. N Engl J Med 1969; 280: 1006–7. Scher JM. Psychotic reaction to disulfiram. JAMA 1967; 201: 1051.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Fluorouracil L01B C02 - Fluorouracil L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fluorouracil (30-40 %), risiko for toksiske effekter uten åpenbar bedret terapieffekt. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av fluorouracil. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke toksiske effekter av fluorouracil (kvalme/oppkast, stomatitt, benmargssuppresjon). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bardakji Z, Jolivet J, Langelier Y et al. 5-Fluorouracil-metronidazole combination therapy in metastatic colorectal cancer. Cancer Chemother Pharmacol 1986; 18: 140–4.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metronidazol (30-70 %). Interaksjonsmekanisme Barbiturater induserer metabolismen av metronizarol. Dosetilpasning Dosen av metronidazol bør økes til det dobbelte til tredobbelte i kombinasjon med fenobarbital. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gupte S. Phenobarbital and metabolism of metronidazole. N Engl J Med 1983; 308: 529. Loft S, Sonne J, Poulsen HE et al. Inhibition and induction of metronidazole and antipyrine metabolism. Eur J Clin Pharmacol 1987; 32: 35–41. Mead PB, Gibson M, Schentag JJ et al. Possible alteration of metronidazole metabolism by phenobarbital. N Engl J Med 1982; 306: 1490.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ciklosporin (opptil 2 ganger i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av ciklosporin vil kunne være inntil 50 % lavere i kombinasjon med metronidazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefusnksjonen og fullblodkonsentrasjonen av ciklosporin bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin i serum og ciklosporin i fullblod. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Herzig K, Johnson DW. Marked elevation of blood cyclosporin and tacrolimus levels due to concurrent metronidazole therapy. Nephrol Dial Transplant 1999; 14: 521–3. Vincent F, Glotz D, Kreft-Jais C et al. Insuffisance rénale aiguë chez un transplanté rénal traité par cyclosporine A et métronidazole. Therapie 1994; 49, 155. Zylber-Katz E, Rubinger D, Berlatzky Y. Cyclosporine interactions with metronidazole and cimetidine. Drug Intell Clin Pharm 1988; 22: 504–5.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 30 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9 Dosetilpasning Anslagsvis 20-30% reduksjon av fenytoin mens metronidazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det kan være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis metronidazol likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Blyden GT, et al. Metronidazole impairs clearance of phenytoin but not of alprazolam or lorazepam. J Clin Pharmacol 1988;28:240-5
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av litium (20-125 % i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Nedsatt renal ekskresjon av litium. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av litium og kreatinin og litiumdosen eventuelt justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ayd FJ. Metronidazole-induced lithium intoxication. Int Drug Ther Newslett 1982; 17: 15–6. Teicher MH, Altesman RI, Cole JO et al. Possible nephrotoxic interaction of lithium and metronidazole. JAMA 1987; 257: 3365–6.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (30-100 %), økt INR (ikke helt sjelden i størrelsesorden en fordobling), økt risiko for blødninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9. Dosetilpasning Anslagsvis 50% reduksjon av warfarin mens metronidazolbehandlingen. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster. Merk at alle bredspektrede antiobitika kan gi noe økt INR gjennom nedsatt produksjon av vitamin K av tarmbakterier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ariyaratnam S, et al. Potentiation of warfarin anticoagulant activity by miconazole oral gel. BMJ 1997;314:349 Howard-Thompson A, Hurdle AC, Arnold LB et al. Intracerebral hemorrhage secondary to a warfarin-metronidazole interaction. Am J Geriatr Pharmacother 2008; 6: 33–6. Kazmier FJ. A significant interaction between metronidazole and warfarin. Mayo Clin Proc 1976;51:782-4 Laine K, Forsström J, Grönroos P et al. Frequency and clinical outcome of potentially harmful drug metabolic interactions in patients hospitalized on internal and pulmonary medicine wards: focus on warfarin and cisapride. Ther Drug Monit 2000; 22: 503–9. O’Reilly RA. The stereoselective interaction of warfarin and metronidazole in man. N Engl J Med 1976; 295: 354–7. Pemberton MN, et al. Derangement of warfarin anticoagulation by miconazole oral gel. Br Dent J 1998;184:68-9 Pemberton MN, et al. Miconazole oral gel and drug interactions. Br Dent J 2004;196:529-31 Silingardi M, et al. Miconazole oral gel potentiates warfarin anticoagulant activity. Thromb Haemost 2000;83:794-5
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av karbamazepin (50 % i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Patterson BD. Possible interaction between metronidazole and carbamazepine. Ann Pharmacother 1994; 28,: 1303–4.