Methylthioninium chloride Proveblue

Provepharm SAS

Antidot.

ATC-nr.: V03A B17

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser, refusjon og SPC

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Metyltioniniumklorid 5 mg, vann til injeksjonsvæsker. pH-verdi: 3-4,5. Osmolalitet: 10-15 mOsmol/kg.


Indikasjoner

Voksne, barn og ungdom (alle aldre): Akutt symptomatisk behandling av medisinsk og kjemisk indusert methemoglobinemi.

Dosering

Skal kun administreres av helsepersonell.
Voksne, inkl. eldre: Vanlig dose: 1-2 mg/kg kroppsvekt, dvs. 0,2-0,4 ml/kg, gitt over en periode på 5 minutter. Gjentatt dose (1-2 mg/kg, dvs. 0,2-0,4 ml/kg) kan administreres 1 time etter 1. dose, ved vedvarende eller tilbakevendende symptomer, eller når methemoglobinnivået forblir betydelig høyere enn normalt, klinisk nivå. Behandlingen tar normalt 1 dag. Maks. anbefalt kumulativ behandlingsdose: 7 mg/kg. Maks. dose bør ikke overskrides, da høyere dosering kan føre til at følsomme pasienter utvikler methemoglobinemi. Ved methemoglobinemi indusert av anilin eller dapson, er maks. anbefalt kumulativ behandlingsdose 4 mg/kg. Doseanbefaling for kontinuerlig infusjon kan ikke gis pga. utilstrekkelige data.
Barn og ungdom: Spedbarn fra 3 måneder, barn og ungdom: Samme dosering som for voksne. Spedbarn ≤3 måneder samt nyfødte: Anbefalt dose: 0,3-0,5 mg/kg kroppsvekt, dvs. 0,06-0,1 ml/kg, gitt over en periode på 5 minutter. Gjentatt dose (0,3-0,5 mg/kg, dvs. 0,06-0,1 ml/kg) kan administreres 1 time etter 1. dose, ved vedvarende eller tilbakevendende symptomer, eller når methemoglobinnivået forblir betydelig høyere enn normalt, klinisk nivå. Behandlingen tar normalt 1 dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen data for bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved moderat til alvorlig nyresykdom pga. begrensede data, og fordi metyltioniniumklorid i stor grad elimineres via nyrene. Lavere dose (<1 mg/kg kroppsvekt) kan være nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Oppløsningen er hypotonisk og kan fortynnes kun i 50 ml glukose 50 mg/ml (5%) injeksjonsvæske for å unngå lokal smerte, spesielt hos barn og ungdom. Skal ikke blandes med andre legemidler/oppløsninger. Skal særlig ikke blandes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske da det har blitt påvist at klorid reduserer oppløseligheten til metyltioniniumklorid. Kontroller at oppløsningen ikke inneholder partikler før administrering. Skal ikke brukes dersom oppløsningen er misfarget, uklar, grumset eller det finnes presipitat eller partikler i oppløsningen.
Administrering: Til i.v. bruk. Skal ikke administreres s.c. eller i.m. Skal injiseres meget langsomt, over en periode på 5 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for metyltioniniumklorid eller andre tiazin-fargestoffer. Mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD) pga. risiko for hemolytisk anemi. Nitritt-indusert methemoglobinemi. Methemoglobinemi som skyldes klorforgiftning. Mangel på NADPH (nikotinamid-adenin-dinukleotid-fosfat)-reduktase.

Forsiktighetsregler

Generelt: Skal injiseres meget langsomt over en periode på 5 minutter for å hindre høye, lokale konsentrasjoner som gir ytterligere methemoglobin. Preparatet gir urin og avføring en blågrønn farge og huden en blåaktig farge, som kan hindre diagnostisering av cyanose. Ved anilin-indusert methemoglobinemi kan gjentatte doser være nødvendig. Forsiktighet må utvises ved bruk av preparatet da metyltioniniumklorid kan innvirke på dannelsen av Heinz-legemer og hemolytisk anemi. Lavere doser bør derfor vurderes, og total kumulativ dose skal ikke overskride 4 mg/kg. Metyltioniniumklorid kan forverre dapsonindusert hemolytisk anemi, da dapson metaboliseres til reaktiv hydroksylamin som oksiderer hemoglobin. Ved dapsonindusert methemoglobinemi bør kumulativ behandlingsdose på 4 mg/kg ikke overskrides. Ved suspekt methemoglobinemi anbefales kontroll av oksygenmetningen med CO-oksymetri, når tilgjengelig, da pulsoksimetri kan gi falsk estimering av oksygenmetningen under administrering av metyltioniniumklorid. Anestesiolog må være oppmerksom på methemoglobinemi hos pasienter som får dapsonbehandling, og på BIS-forstyrrelser (bispektral indeks) ved administrering av metyltioniniumklorid. EKG og blodtrykk bør overvåkes under og etter behandling, da hypertensjon og hjertearytmi er mulige bivirkninger. Manglende respons på metyltioniniumklorid tyder på mangel på cytokrom-b5-reduktase, mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD) eller sulfhemoglobinemi; alternative behandlingsmetoder bør vurderes. Serotonergt syndrom: Metyltioniniumklorid kan gi alvorlig eller fatalt serotonergt syndrom ved bruk i kombinasjon med serotonerge legemidler. Unngå samtidig bruk med SSRI, SNRI og MAO-hemmere. Pasienter som behandles med metyltioniniumklorid i kombinasjon med andre serotonerge legemidler bør overvåkes for utvikling av serotonergt syndrom. Dersom symptomer på serotonergt syndrom oppstår, skal bruken av metyltioniniumklorid seponeres og støttende behandling igangsettes. Hyperglykemi/diabetes mellitus: Injeksjonsvæske fortynnet i glukose, skal brukes med forsiktighet ved hyperglykemi eller diabetes mellitus. Barn: Ekstrem forsiktighet skal utvises ved administrering til nyfødte og spedbarn <3 måneder pga. lavere konsentrasjon av NADPH-methemoglobin-reduktase som er nødvendig for å redusere methemoglobin til hemoglobin. Nyfødte er dermed mer følsomme for methemoglobinemi indusert av høye metyltioniniumkloriddoser. Fotosensitivitet: Metyltioniniumklorid kan gi en kutan fotosensitivitetsreaksjon ved eksponering for sterke lyskilder som f.eks. fototerapi, de som finnes i operasjonssaler eller lokalt fra lysutstyr som f.eks. pulsoksymetere. Gi pasienten råd om beskyttende tiltak mot lyseksponering siden fotosensitivitet kan oppstå etter administrering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kjøring kan påvirkes pga. konfusjon, svimmelhet og mulige synsforstyrrelser. Risikoen er imidlertid begrenset da legemidlet kun er beregnet på akutt administrering i nødssituasjoner ved sykehus.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V03A B17
Metyltioniniumklorid skal ikke gis sammen med legemidler som fremmer serotonintransmisjonen (SSRI, SNRI og MAO-hemmere) pga. mulig alvorlig CNS-reaksjon, inkl. serotonergt syndrom (se Forsiktighetsregler). Dersom samtidig bruk av serotonerge legemidler ikke kan unngås, må laveste dose velges. Pasienten må også overvåkes nøye for CNS-bivirkninger i opptil 4 timer etter administrering. Metyltioniniumklorid er en hemmer av CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4/5, og induktor av CYP1A2. De kliniske følgene blir imidlertid vurdert som minimale siden preparatet ofte bare blir brukt én gang og i akutte nødssituasjoner. Metyltioniniumklorid er en potent hemmer av transportørene OCT2, MATE1 og MATE2-K (kliniske følger ukjent). Metyltioniniumklorid er et substrat for P-glykoprotein (P-gp).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Tilstrekkelige data mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Potensiell human risiko er ukjent. Skal ikke brukes ved graviditet med mindre det er helt nødvendig, f.eks. ved livstruende methemoglobinemi.
Amming: Ukjent om metyltioniniumklorid utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det bør gjøres et opphold i ammingen på opptil 8 dager etter behandling med metyltioniniumklorid.
Fertilitet: Reduserer motiliteten av sæd på en doseavhengig måte.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Bivirkninger er de samme hos barn som for voksne (med unntak av hyperbilirubinemi som kun er sett hos spedbarn).

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensHemolytisk anemi, hyperbilirubinemi (kun sett hos spedbarn), methemoglobinemi
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme
VanligeAbdominalsmerte, oppkast
Ukjent frekvensMisfarging av feces (blågrønn)
Generelle
VanligeBrystsmerte, smerte på injeksjonsstedet
Ukjent frekvensLokal nekrose på injeksjonsstedet
Hjerte
Ukjent frekvensArytmi (kan i sjeldne tilfeller vise seg å være fatal), takykardi
Hud
Svært vanligeHudmisfarging (blå), svetting
Ukjent frekvensFototoksisitet/fotosensitivitet, urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Kar
Ukjent frekvensHypertensjon (kan i sjeldne tilfeller vise seg å være fatal), hypotensjon
Luftveier
Ukjent frekvensDyspné, hypoksi, takypné
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeSmerte i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanligeDysgeusi, parestesi, svimmelhet
VanligeAngst, hodepine
Ukjent frekvensAfasi, feber, serotonergt syndrom (ved samtidig bruk av serotonerge legemidler), tremor
Nyre/urinveier
Svært vanligeKromaturi (blågrønn farge på urinen)
Psykiske
Ukjent frekvensAgitasjon, forvirring
Undersøkelser
Ukjent frekvensRedusert hemoglobin
Øye
Ukjent frekvensMydriasis

Bivirkninger er de samme hos barn som for voksne (med unntak av hyperbilirubinemi som kun er sett hos spedbarn).

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme
HudHudmisfarging (blå), svetting
Muskel-skjelettsystemetSmerte i ekstremitet
NevrologiskeDysgeusi, parestesi, svimmelhet
Nyre/urinveierKromaturi (blågrønn farge på urinen)
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, oppkast
GenerelleBrystsmerte, smerte på injeksjonsstedet
NevrologiskeAngst, hodepine
Ukjent frekvens
Blod/lymfeHemolytisk anemi, hyperbilirubinemi (kun sett hos spedbarn), methemoglobinemi
GastrointestinaleMisfarging av feces (blågrønn)
GenerelleLokal nekrose på injeksjonsstedet
HjerteArytmi (kan i sjeldne tilfeller vise seg å være fatal), takykardi
HudFototoksisitet/fotosensitivitet, urticaria
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarHypertensjon (kan i sjeldne tilfeller vise seg å være fatal), hypotensjon
LuftveierDyspné, hypoksi, takypné
NevrologiskeAfasi, feber, serotonergt syndrom (ved samtidig bruk av serotonerge legemidler), tremor
PsykiskeAgitasjon, forvirring
UndersøkelserRedusert hemoglobin
ØyeMydriasis

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Personer som ikke har methemoglobinemi: Administrering av store i.v. doser (≥7 mg/kg) gir kvalme og oppkast, brysttetthet, brystsmerte, takykardi, engstelse, sterk svetting, skjelving, mydriasis, blågrønn urinfarge, blåfarging av hud og slimhinner, magesmerte, svimmelhet, parestesi, hodepine, konfusjon, hypertensjon, mild methemoglobinemi (opptil 7%) og EKG-endringer (utflating eller inversjon av T-bølger). Symptomene gir seg vanligvis innen 2-12 timer etter injeksjon. Personer med methemoglobinemi: Kumulative doser av metyltioniniumklorid kan føre til dyspné og takypné, antagelig relatert til redusert oksygentilgjengelighet forårsaket av methemoglobinemi, brystsmerte, skjelving, cyanose og hemolytisk anemi. Hemolytisk anemi er også rapportert ved tilfeller av alvorlig overdosering (20-30 mg/kg) hos spedbarn og voksne med methemoglobinemi indusert av anilin eller klor. Pediatrisk populasjon: Hyperbilirubinemi er rapportert hos spedbarn etter administrering av metyltioniniumklorid 20 mg/kg. Død har forekommet hos 2 spedbarn med komplekse medisinske tilstander etter administrering av metyltioniniumklorid 20 mg/kg. Metyltioniniumklorid var bare delvis årsaken.
Behandling: Pasienten skal holdes under observasjon. Methemoglobinnivået skal overvåkes og passende støttetiltak iverksettes ved behov. Hemodialyse kan brukes ved alvorlig hemolyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: V03A B17

Egenskaper

Virkningsmekanisme: I lave konsentrasjoner kan hastigheten på omdannelsen av methemoglobin til hemoglobin fremskyndes.
Absorpsjon: Tas raskt opp av vevet etter i.v. administrering.
Halveringstid: T1/2: 26,7 timer.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin i form av leukometyltioniniumklorid.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Ampullen skal oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter åpning og fortynning: Av mikrobiologiske hensyn skal preparatet brukes umiddelbart etter åpning/fortynning, med mindre åpningsmetoden utelukker risiko for mikrobiell kontaminasjon. Bruker er ansvarlig for oppbevaringstider og -forhold dersom preparatet ikke brukes umiddelbart etter åpning.

Sist endret: 18.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.02.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Methylthioninium chloride Proveblue, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		SPC1Refusjon2
Byttegruppe		Pris (kr)3R.gr.4
5 mg/ml5 × 2 ml (amp.)
467153		SPC_ICON-
-		1536,30C
5 × 10 ml (amp.)
413220		SPC_ICON-
-		2433,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fototoksisitet: Fototoksisitet betyr at huden etter samtidig eksponering for lys og f.eks. et legemiddel, kan bli overfølsom. Dette skyldes at lyset forårsaker giftige reaksjoner, som er skadelige for huden. Dette utnyttes også i en behandlingsmetode, kalt fotodynamisk terapi. Fotodynamisk terapi er en relativt ny behandlingsform som bl.a. brukes ved hudkreft.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon, utvidede pupiller, store pupiller): Utvidet pupill.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.