Medrol

Pfizer


Glukokortikoid.

H02A B04 (Metylprednisolon)



TABLETTER 4 mg og 16 mg: Hver tablett inneh.: Metylprednisolon 4 mg, resp. 16 mg, laktose, sukrose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Primært til behandling av akutte lidelser hvor antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes. Allergiske og revmatoide tilstander. Også ved visse kollagenoser og visse hud-, øye-, gastrointestinale-, respiratoriske-, hematologiske- og neoplastiske sykdommer. Enkelte ødematøse tilstander.

Dosering

Initialdosen kan variere avhengig av sykdommen som behandles og av pasientens respons. Initialdosen bør tilpasses inntil en får en tilfredsstillende respons. Lavest mulig effektive dose skal gis. Ved ev. dosereduksjon skal dette gjøres gradvis. Hvis en ikke oppnår tilfredsstillende klinisk respons etter en viss tid, bør pasienten overføres til annen passende behandling. Ved enkelte sykdommer kan en med fordel gi vedlikeholdsdosen som dobbel dagsdose, gitt 1 gang annenhver morgen. Doseringen bør ofte økes før, under og etter stress-situasjoner. Pasienten bør informeres om at dosen bør økes ved feber. Reduksjon av døgndosen bør skje trinnvis, ikke mer enn 2-4 mg hver 3.-7. dag til lavest mulig vedlikeholdsdose oppnås, eller til behandlingen helt kan seponeres.
Revmatiske lidelser: Initialt: 4-16 mg. Vedlikeholdsdose: 4-12 mg.
Allergiske lidelser: Initialt: 12-40 mg. Vedlikeholdsdose: 4-16 mg.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Preparatet kan undertrykke binyrebarkfunksjonen og medføre fare for insuffisiens ved for rask seponering, spesielt etter langtidsbehandling. Ved stress kan dette føre til livstruende situasjoner, og seponering bør bare forekomme etter forutgående dosereduksjon. Det bør gis økt dosering av hurtigvirkende kortikosteroider før, under og etter uvanlige stress-situasjoner hos pasienter som behandles med kortikosteroider. Denne typen relativ svekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering. Hormonbehandling bør derfor gjenopptas dersom det oppstår stress-situasjoner i løpet av perioden. Ved brå seponering kan også et steroid-seponeringssyndrom oppstå, se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet, se Forsiktighetsregler. Barn: Se Forsiktighetsregler.
Administrering: Kan deles (delekors). Delekorset er kun for å lette delingen som gjør det enklere å svelge tabletten, og ikke for å dele den i like doser.

Kontraindikasjoner

Systemiske soppinfeksjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk av levende eller svekkede vaksiner hos immunsupprimerte pasienter.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner avhenger av dose og behandlingsvarighet, og nytte-risikovurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle. Immunsuppressive/infeksiøse: Preparatet kan øke mottakeligheten for infeksjoner, maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. F.eks. kan vannkopper og meslinger få et mer alvorlig, og av og til dødelig utfall hos ikke-immuniserte barn og voksne som bruker kortikosteroider. Pasienten bør derfor observeres nøye, og antibakteriell behandling innsettes ved infeksjon. Brukes med stor forsiktighet ved kjente eller mistenkte parasittære infeksjoner som f.eks. rundorm (Strongyloides). Kortikosteroidindusert immunsuppresjon kan føre til Strongyloides hyperinfeksjon med stor spredning av larver, ofte fulgt av alvorlig enterokolitt og potensielt dødelig gramnegativ septikemi. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med spesifikke tuberkulosemidler. Hvis indisert ved samtidig latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Kaposis sarkom er sett, og seponering av behandlingen kan gi klinisk remisjon. Bruk ved septisk sjokk er omstridt, se SPC. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner kan oppstå. Sjeldne tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er sett ved parenteral behandling. Nødvendige forholdsregler bør tas før administrering, spesielt ved tidligere kjent allergi. Endokrine og seponering: Langtidsbehandling med kortikosteroider kan hemme HPA-aksen (sekundær binyrebarksvekkelse). Grad og varighet av binyrebarksvekkelse varierer hos den enkelte pasient, og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering, samt behandlingsvarighet. Binyrebarksvikt kan minimaliseres ved å gi dobbel dagsdose 1 gang annenhver morgen. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan i tillegg oppstå ved rask seponering, men kan reduseres ved gradvis dosenedtrapping, se Dosering. Ved brå seponering av glukokortikoider kan et steroid-seponeringssyndrom også oppstå, som tilsynelatende ikke er relatert til binyrebarksvekkelse. Syndromet gir symptomer som anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap og/eller hypotensjon. Unngås ved Cushings syndrom, da glukokortikoider kan utløse eller forverre tilstanden. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte/ernæring: Langtidsbehandling kan øke blodglukose, forverre eksisterende diabetes og disponere for diabetes mellitus. Pasienter med diabetes kan få økt behov for insulin eller perorale blodsukkersenkende medisiner. Psykiske: Psykiske forstyrrelser kan opptre (varierende fra eufori, søvnløshet, humørsvingninger, personlighetsforandringer og alvorlig depresjon, til åpenbare psykotiske manifestasjoner). Emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser forverres. Potensielt alvorlige psykiske bivirkninger kan oppstå, vanligvis i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste reaksjonene forsvinner etter dosereduksjon eller seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasient og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. De bør også være oppmerksomme på mulige psykiske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller umiddelbart etter dosereduksjon/seponering. Nevrologiske: Gis med forsiktighet til pasienter som lider av krampeanfall og hos pasienter med myasthenia gravis. Øye: Synsforstyrrelser kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Brukes med forsiktighet hos pasienter med okulær herpes simplex, pga. mulig korneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre subkapsulær katarakt (grå stær), nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus, eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med mulig skade på synsnerven. Mulighet for økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner. Sentral serøs chorioretinopati, som kan føre til netthinneavløsning, har forekommet. Hjerte/kar: Pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan være disponert for kardiovaskulære tilleggseffekter grunnet bivirkninger som dyslipidemi og hypertensjon, ved langtidsbruk av høye doser. Risikoreduksjon og ytterligere hjerteovervåkning kan være nødvendig. Lav dose og alternerende dosering kan redusere forekomsten av komplikasjoner. Systemiske kortikosteroider bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon, og kun hvis strengt nødvendig ved hjertesvikt. Vaskulært: Trombose, inkl. venøs tromboembolisme, er rapportert. Brukes med varsomhet ved tromboemboliske sykdommer, eller hos de som kan være disponert for dette. Gastrointestinale: Høye doser kortikosteroider kan forårsake akutt pankreatitt. Kan maskere symptomer på magesår, slik at perforasjon eller blødning kan oppstå uten betydelig smerte. Kan maskere peritonitt eller andre tegn/symptomer forbundet med gastrointestinale lidelser som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt. Brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt dersom det er risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktiv eller latent magesår. Lever/galle: Det er i sjeldne tilfeller rapportert om sykdommer i lever og galleveier, vanligvis reversible ved behandlingsavbrudd. Overvåkning er nødvendig. Kortikosteroider vil ha en forsterket effekt hos pasienter med cirrhose. Muskel-skjelettsystemet: Akutt myopati er sett ved høye doser, spesielt hos pasienter med nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks. myasthenia gravis), eller hos pasienter som får samtidig behandling med antikolinergika (som nevromuskulære blokkere, f.eks. pankuron). Dette kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og kan gi kvadriparese. Forhøyet kreatinkinase kan oppstå. Klinisk bedring eller opphør av symptomene kan ta uker eller år etter seponering. Langvarig bruk av høye doser glukokortikoider kan føre til utvikling av osteoporose. Nyre/urinveier: Forsiktighet ved systemisk sklerose (blodtrykk og nyrefunksjon (s-kreatinin) bør kontrolleres regelmessig) fordi økt forekomst av akutt nyresvikt (SRC – «scleroderma renal crisis») er sett ved daglige prednisolondoser på ≥15 mg. Hos pasienter med systemisk sklerose som har brukt metylprednisolon er enkelttilfeller av SRC rapportert. Årsakssammenheng kan ikke utelukkes. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Moderate eller høye doser kan forårsake forhøyet blodtrykk, salt- og væskeretensjon, samt økt utskillelse av kalium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Kortikosteroider gir økt utskillelse av kalsium. Hjernetraume: Systemiske kortikosteroider er ikke indisert for, og skal derfor ikke brukes til behandling av hjernetraume. Barn: Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig bruk. Veksthemming kan forekomme hos barn på langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser. Slik behandling skal kun brukes dersom strengt nødvendig. Bivirkningene kan vanligvis unngås eller minimaliseres ved dosering annenhver dag, med dobbel dagsdose. Spedbarn og barn som er under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt. Øvrige: Pasienter med feokromocytom har økt risiko for hypertensiv krise. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og sukrose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon, fruktoseintoleranse, sukroseisomaltasemangel eller total laktasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser eller tretthet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metylprednisolon metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A-hemmere forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier risikoen, og pasienten skal da overvåkes og metylprednisolondosen titreres for å unngå steroidtoksisitet. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan nødvendiggjøre doseøkning av metylprednisolon for å oppnå ønsket resultat. Ved samtidig bruk av andre CYP3A4-substrater, kan leverclearance av metylprednisolon påvirkes, med påfølgende behov for dosejustering. Bivirkninger som sees ved bruk av hvert enkelt legemiddel separat vil kunne ha en høyere forekomst ved samtidig bruk. Koagulasjonsparametere bør monitoreres ved samtidig bruk av perorale antikoagulantia. Kortikosteroider kan påvirke effekten av antikolinergika. Høydose NSAID kan gi økt forekomst av GI-blødninger og -sårdannelse. Samtidig bruk av ASA kan føre til økt risiko for salisylattoksisitet ved seponering av metylprednisolon. Samtidig bruk av kaliumsparende midler (diuretika) samt amfotericin B, xantiner eller β2-agonister kan gi økt risiko for hypokalemi. Aminoglutetimidindusert binyrebarksuppresjon kan gi ytterligere endokrine forandringer ved langvarig bruk av glukokortikoider. Steroider kan gi redusert effekt av antikolinesteraser ved myasthenia gravis. Dosejustering ved samtidig bruk av antidiabetika kan være nødvendig, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivået.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Går over i placenta. Det er ikke utført tilstrekkelige humane reproduksjonsstudier. Det er ikke påvist økt forekomst av medfødte misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Langvarig behandling med kortikosteroider hos gravide har vist redusert fødsels- og placentavekt, risiko for katarakt og/eller binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Skal kun brukes under graviditet dersom fordelen for moren oppveier risikoen for fosteret. Ingen kjent effekt på fødselsveer eller forløsning.
Amming: Går over i morsmelk. Metylprednisolon kan hemme vekst og forstyrre endogen glukokortikoidproduksjon hos spedbarn som ammes. Amming frarådes.
Fertilitet: Ukjent hos mennesker. Redusert fertilitet er vist i dyrestudier. Kvinner: Menstruasjonsforstyrrelser og amenoré er rapportert etter behandling. Menn: Langvarig behandling kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædceller), men endring i fertilitet er ikke rapportert. Nytte/risiko av behandlingen vurderes.

 

Bivirkninger

Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens Leukocytose
Endokrine
Vanlige Binyrebarkatrofi, cushing-lignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
Ukjent frekvens Hypopituitarisme, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale
Vanlige Magesår (perforert magesår og blødende magesår)
Ukjent frekvens Abdominal distensjon, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
Generelle
Vanlige Svekket tilheling
Ukjent frekvens Fatigue, malaise, perifert ødem
Hjerte
Ukjent frekvens Hjertesvikt (hos disponerte pasienter)
Hud
Vanlige Akne, hudatrofi
Ukjent frekvens Angioødem, ekkymose, erytem, hirsutisme, hyperhidrose, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, legemiddeloverfølsomhet
Infeksiøse
Vanlige Infeksjon
Ukjent frekvens Opportunistisk infeksjon (f.eks. aktivering av latent tuberkulose), peritonitt (kan være det primære tegn eller symptom på en gastrointestinal lidelse, slik som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt)
Kar
Vanlige Hypertensjon
Ukjent frekvens Hypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens Menstruasjonsforstyrrelser
Lever/galle
Ukjent frekvens Økte leverenzymer (f.eks. økt ALAT og ASAT)
Luftveier
Ukjent frekvens Hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige Muskelsvakhet, veksthemming
Ukjent frekvens Artralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, osteoporose, patologisk fraktur
Nevrologiske
Ukjent frekvens Amnesi, epidural lipomatose, hodepine, kognitive forstyrrelser, krampeanfall, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem)
Nyre/urinveier
Ukjent frekvens Glukosuri
Psykiske
Vanlige Affektive lidelser (inkl. depresjon og eufori)
Ukjent frekvens Affektive lidelser (inkl. affektlabilitet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, humørsvingninger, insomni, irritabilitet, personlighetsforandring, psykiske lidelser, psykotisk atferd, psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni), unormal atferd
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Væske- og natriumretensjon
Ukjent frekvens Diabetes mellitus kan forverres og latent diabetes bli manifest, dyslipidemi, hyperglykemi, hypokalemisk alkalose, metabolsk acidose, redusert glukosetoleranse, økt appetitt (som kan føre til økt vekt), økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
Undersøkelser
Vanlige Hypokalemi
Ukjent frekvens Nedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALP, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
Øre
Ukjent frekvens Vertigo
Øye
Vanlige Katarakt
Sjeldne Tåkesyn
Ukjent frekvens Eksoftalmus, glaukom, korioretinopati
Frekvens Bivirkning
Vanlige
Endokrine Binyrebarkatrofi, cushing-lignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
Gastrointestinale Magesår (perforert magesår og blødende magesår)
Generelle Svekket tilheling
Hud Akne, hudatrofi
Infeksiøse Infeksjon
Kar Hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet Muskelsvakhet, veksthemming
Psykiske Affektive lidelser (inkl. depresjon og eufori)
Stoffskifte/ernæring Væske- og natriumretensjon
Undersøkelser Hypokalemi
Øye Katarakt
Sjeldne
Øye Tåkesyn
Ukjent frekvens
Blod/lymfe Leukocytose
Endokrine Hypopituitarisme, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale Abdominal distensjon, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
Generelle Fatigue, malaise, perifert ødem
Hjerte Hjertesvikt (hos disponerte pasienter)
Hud Angioødem, ekkymose, erytem, hirsutisme, hyperhidrose, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, legemiddeloverfølsomhet
Infeksiøse Opportunistisk infeksjon (f.eks. aktivering av latent tuberkulose), peritonitt (kan være det primære tegn eller symptom på en gastrointestinal lidelse, slik som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt)
Kar Hypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/bryst Menstruasjonsforstyrrelser
Lever/galle Økte leverenzymer (f.eks. økt ALAT og ASAT)
Luftveier Hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet Artralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, osteoporose, patologisk fraktur
Nevrologiske Amnesi, epidural lipomatose, hodepine, kognitive forstyrrelser, krampeanfall, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem)
Nyre/urinveier Glukosuri
Psykiske Affektive lidelser (inkl. affektlabilitet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, humørsvingninger, insomni, irritabilitet, personlighetsforandring, psykiske lidelser, psykotisk atferd, psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni), unormal atferd
Skader/komplikasjoner Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring Diabetes mellitus kan forverres og latent diabetes bli manifest, dyslipidemi, hyperglykemi, hypokalemisk alkalose, metabolsk acidose, redusert glukosetoleranse, økt appetitt (som kan føre til økt vekt), økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
Undersøkelser Nedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALP, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
Øre Vertigo
Øye Eksoftalmus, glaukom, korioretinopati

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Sjeldne tilfeller av akutt toksisitet og/eller død. Frekvente, gjentatte doser (daglig eller flere ganger pr. uke) over en lengre periode kan resultere i en Cushingoid tilstand. Bradyarytmier er observert etter i.v. administrering av høye doser.
Behandling: Støttende og symptomatisk behandling bør gis. Kan utskilles ved dialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Har større antiinflammatorisk effekt enn prednisolon og minst 5 ganger hydrokortisonets glukokortikoide effekt. Samtidig er den mineralkortikoide (saltretinerende) og væskeretinerende effekten minimal. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever. Varighet av den biologiske effekten er ca. 11/2 døgn.
Absorpsjon: Tmax ca. 1,5-2,3 timer. Biotilgjengelighet 82-89%.
Proteinbinding: Ca. 77%.
Fordeling: Vd ca. 1,4 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1,8-5,2 timer. Total clearance: Ca. 5-6 ml/minutt/kg.
Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP3A4. Hovedmetabolittene er 20-α-hydroksymetylprednisolon og 20-β-hydroksymetylprednison. Kan også være substrat for ABC- (ATP-bindende kassett) transportører, P-gp.
Utskillelse: Hovedsakelig via urinen som frie og konjugerte metabolitter, noe også i feces og galle.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Medrol, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
4 mg 100 stk. (plastboks)
117729
Blå resept
Byttegruppe
189,40 C
16 mg 50 stk. (plastboks)
453125
Blå resept
Byttegruppe
234,60 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 07.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.06.2018