Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Legemidler med risiko for alvorlige bivirkninger
Sjekkliste for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Warfarinnatrium 2,5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132).
Indikasjoner
Trombose og emboli: Tidsbegrenset behandling: Ved bl.a. akutt venetrombose og lungeemboli sammen med heparin eller lavmolekylært heparin, postoperativ trombose, akutt hjerteinfarkt (venetromboseprofylakse), som supplement til kirurgisk eller trombolytisk trombosebehandling og elektrokonvertering av atrieflimmer/-flutter. Langtidsbehandling: Ved bl.a. residiverende venøs trombose og lungeemboli, klaffe- og karproteser (ev. i kombinasjon med acetylsalisylsyre), koronarsykdom, TIA (transitoriske iskemiske attakker) og perifere arterielle tromboser, sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt og atrieflimmer.Dosering
Individuell. Warfarin skal forhindre trombose/emboli hos utsatte pasienter eller påskynde oppløsning av eksisterende tromber. I forbindelse med kirurgiske inngrep kan behandling startes 2-3 dager før inngrepet.- Nedsatt leverfunksjon: Ved leversvikt gis lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager.
- Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
- Eldre: Lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager. Se Forsiktighetsregler.
- Nedsatt hjertefunksjon: Ved hjertesvikt gis lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager. Se Forsiktighetsregler.
- Katabole pasienter: Lavere initialdose, f.eks. 2 tabletter daglig første 2 dager.
Marevan «Orifarm Healthcare» tabletter 2,5 mg
Form: | Rund |
---|---|
Overflateform: | Konveks |
Deling: | Delekors |
Mål (lengde × bredde): | 7.0x7.0 mm |
Offisiell farge: | Lys blå |
Farge: | Lyseblå |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditetens 1. trimester og siste 4 uker av svangerskapet. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig hypertensjon. Alvorlige hemostatiske defekter. Pågående alvorlig blødning (som øsofagusvaricer, arteriell aneurisme, spinalpunktur, magesår, alvorlige sår (bl.a. kirurgiske)), cerebrovaskulær sykdom, bakteriell endokarditt. Urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) pga. risiko for redusert plasmakonsentrasjon og effekt av warfarin.Forsiktighetsregler
Det er en forutsetning at pasienten har evne til å overholde den forskrevne dosering nøyaktig. Pasienter med rusmisbruk, alkoholisme eller demens kan ha vanskeligheter med å gjennomføre behandlingen. Blødninger: Bør ikke gis ved blødninger. Særlig forsiktighet utvises ved endogen koagulasjonsforstyrrelse, trombocytopeni, alvorlig hypertensjon, alkoholisme, aktivt ulcus, alvorlig leverskade, nyreinsuffisiens og cerebral blødning. Mange faktorer, som akutt sykdom, hyper-/hypotyreose, oppkast, diaré eller hjerteinsuffisiens med hepatisk kongestion kan påvirke antikoagulasjonskontrollen. Fare for økt blødningstendens ved samtidig bruk av tiklopidin, klopidogrel, acetylsalisylsyre eller NSAID. Opptrer blødninger under pågående behandling med warfarin bør, uansett om den aktuelle INR-verdien ligger i eller over det terapeutiske området, lokale blødninger mistenkes. Risikoen for alvorlige blødninger øker med stigende alder. Behov for økt monitoreringshyppighet: Risiko for legemiddelinteraksjoner er stor. Hyppigere monitorering av INR anbefales i forbindelse med oppstart eller seponering av andre legemidler. INR bør måles oftere ved økt risiko for overkoagulasjon, f.eks. ved alvorlig hypertensjon eller nyresykdom. Mutasjon i genet for CYP2C9 eller VKORC1: Warfarin har en betydelig lengre halveringstid hos personer med mutasjon i genet for CYP2C9 eller VKORC1. Disse personene krever kun lav dose initialt, og som vedlikeholdsdose kan <1 tablett (2,5 mg) daglig være tilstrekkelig. Forholdsregler ved kirurgiske inngrep: Tannekstraksjoner og mindre kirurgiske inngrep kan vanligvis utføres ved INR <2,5. Ved andre kirurgiske inngrep, skal forsiktighet utvises og INR justeres til passende nivå for det operative inngrepet. Pasienter med høy tromboserisiko bør få profylakse med lavmolekylært heparin når INR faller under målområdet. Antikoagulantrelatert nefropati: Akutt nyreskade, muligens relatert til episoder med overdreven antikoagulasjon og hematuri, kan oppstå hos pasienter med endret glomerulær integritet eller med nyresykdom i anamnesen. Noen få tilfeller er sett hos pasienter uten tidligere nyresykdom. Hos pasienter med supraterapeutisk INR og hematuri (inkl. mikroskopisk hematuri) anbefales nøye overvåkning, samt vurdering av nyrefunksjonen. Endrede matvaner: Endrede matvaner, som resulterer i veldig høyt eller veldig lavt inntak av K-vitamin, kan medføre forandret effekt av warfarin. Eksempler på dette er overgang til kun vegetarisk kost, ekstrem slanking, psykiatriske lidelser, oppkast, diaré, steatoré eller malabsorpsjon av annen årsak. Det bør tilstrebes et stabilt inntak av matvarer som inneholder vitamin K. Protein C- eller S-mangel: Det er risiko for utvikling av hudnekrose hos pasienter med protein C-mangel eller protein S-mangel. Ved initiering av warfarin hos disse pasientene skal ikke dosen overskride 5 mg, selv om heparin gis. Kalsifylaksi: Er et sjeldent syndrom med vaskulær kalsifisering og kutan nekrose, forbundet med høy dødelighet. Tilstanden er primært sett hos pasienter med nyresykdom i siste stadium (ERSD) med behov for dialyse, eller hos pasienter med kjente risikofaktorer som protein C- eller S-mangel, hyperfosfatemi, hyperkalsemi eller hypoalbuminemi. Sjeldne tilfeller er sett hos warfarinbrukere, inkl. pasienter uten nyresykdom. Ved kalsifylaksi bør egnet behandling startes opp og seponering av warfarin vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose 50 mg pr. tablett og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett og er så godt som natriumfritt.Interaksjoner
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02B A01 - Acetylsalisylsyre
N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggrerering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
Acetylsalisylsyre hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjon med NSAIDs vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling)
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med NSAIDs. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker
Legemiddelalternativer
Bruk av anbefalte doser paracetamol i korte perioder (2-3 dager) er uproblematisk, men ved lengre tids bruk av paracetamol sammen med warfarin bør INR monitoreres
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Alfalfa
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av warfarin, mulig nedsatt INR.
Interaksjonsmekanisme
Alfalfa inneholder i blant store mengder vitamin K, som motvirker warfarineffekten.
Legemiddelalternativer
Det enkleste er å unngå inntak av alfalfa.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 12.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen.
Interaksjonsmekanisme
Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR. Økt antikogulasjonseffekt er vist for en rekke anabole steroider, inklusive oksymetolon, oksandrolon, metandienon og stanozolol. En dosereduksjon av warfarin på 40-80 % har vært nødvendig i kasusrapporter.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent. Det kan være flere mekanismer, både farmakokinetiske og farmakodynamiske, involvert.
Dosetilpasning
På grunn av svært kraftig effekt, bør kombinasjonen i utgangpunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må man regne med at dosebehovet av warfarin vil være langt lavere i kombinasjon med et anabolt steroid, og en dosereduksjon allerede i utgangspunktet vil være påkrevet. Pasienten bør videre følges opp nøye med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Acomb C, Shaw PW. A significant interaction between warfarin and stanozolol. Pharm J 1985; 234: 73–4.
B01A E - Direkte trombininhibitorer
B01A E01 - Desirudin
B01A E02 - Lepirudin
B01A E03 - Argatroban
B01A E04 - Melagatran
B01A E05 - Ximelagatran
B01A E06 - Bivalirudin
B01A E07 - Dabigatran eteksilat
B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01A F01 - Rivaroksaban
B01A F02 - Apiksaban
B01A F03 - Edoksaban
B01A F04 - Betriksaban
B01A F51 - Rivaroksaban og acetylsalisylsyre
Situasjonskriterium
Gjelder bare trombinhemmere og faktor Xa-hemmere som gis peroralt. Midler som gis som infusjon/injeksjon, som argatroban, bivalirudin og lepirudin, kan kombineres med warfarin under nøye overvåkning.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I RE-LY-studien økte blødningsrisikoen for dabigatran med omtrent 2,5 ganger når andre orale/parenterale antikoagulantia ble gitt samtidig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin kombinert med hemming av blodplateaggregering, økt risiko for bivirkninger (blødning)
Interaksjonsmekanisme
Fluvoksamin hemmer metabolisme av warfarin via CYP2C9 og delvis CYP1A2, samtidig som SSRI-er har blodplatehemmende effekt
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med fluvoksamin (basert på farmakokinetisk interaksjon). Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi. For øvrig bør pasienten være oppmerksom på blåflekker, blødning fra nese og tannkjøtt, etc.
Legemiddelalternativer
Citalopram, escitalopram og sertralin hemmer ikke CYP2C9/CYP1A2 i relevant grad, men har i likhet med fluvoksamin blodplatehemmende effekt (detekteres ikke ved INR-monitorering)
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Ginkgoblad
Ginkgo biloba bladekstrakt
N06D X02 - Ginkgo folium
Klinisk konsekvens
Mulig økt blødningsrisiko, selv om kontrollerte studier ikke har kunnet påvise dette. De motstridende dataene kan skyldes at det er brukt ulike typer og doser av ginkgo-preparatene. Ginkgo-produkter bør ikke brukes av pasienter som bruker warfarin.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Lai C-F, Chang C-C, Fu C-H et al. Evaluation of the interaction between warfarin and ginkgo biloba extract. Pharmacotherapy 2002; 22: 1326.
Matthews MK. Association of Ginkgo biloba with intracerebral hemorrhage. Neurology 1998; 50: 1933.
Panax ginsengrot
Klinisk konsekvens
Mulig endret effekt av warfarin, motstridende data: Nedsatt antitrombotisk effekt av warfarin i kasuistikker; ingen eller mulig nedsatt konsentrasjon av warfarin i dyrestudier. På den annen side er det rapportert økt blødningsrisiko når ginseng er brukt alene, muligens pga. hemming av blodplatefunksjonen. De motstridende dataene kan bl.a. være avhengig av dosering og spesifikk ginseng-art; Panax ginseng eller Panax quinquefolius.
Interaksjonsmekanisme
Uklare mekanismer, trolig både farmakokinetiske og farmakodynamiske (hemming av blodplatefunksjonen), kan også avhenge av ginsengtype.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng helt bør unngås, siden effekten på blodfortynningen er uforutsigbar.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (20-40 %), redusert INR (i en studie fra verdier i referanseområdet og ned til ca. 1,5), økt risiko for blodpropp.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av warfarin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at også SSRI-preparater og andre serotonerge antidepressiva interagerer med warfarin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
M01A A - Butylpyrazolidiner
M01A A01 - Fenylbutazon
M01A A02 - Mofebutazon
M01A A03 - Oksyfenbutazon
M01A A05 - Klofezon
M01A A06 - Kebuzon
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A E57 - Naproksen og difenhydramin
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggrerering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjon med NSAIDs vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling)
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, kan tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området være fornuftig i kombinasjon med NSAIDs. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko.
Legemiddelalternativer
Lokalbehandling med NSAID kan brukes ved skader som sitter nær hudoverflaten, inklusive små ledd. Dette vil ikke påvirke blødningsrisikoen. Bruk av anbefalte doser paracetamol i korte perioder (2-3 dager) er uproblematisk, men ved lengre tids bruk av paracetamol sammen med warfarin bør INR monitoreres.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås
Interaksjonsmekanisme
Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
B01A C06 - Acetylsalisylsyre
B01A C30 - Kombinasjoner
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko (1,5-2,5 ganger) med uforandret INR.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Acetylsalisylsyre hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Monitorering
Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for begge midlene og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten (mest aktuelt for pasienter med kunstige hjerteklaffer og en høy risiko for blodpropp). Doser på over 75 mg acetylsalisylsyre per dag bør ikke brukes. Ved atrieflimmer finnes det ikke klar evidens for at nytten overstiger risikoen. Blødningsrisikoen er høyere med kombinasjonen warfarin + acetylsalsylsyre enn med kombinasjonen warfarin + dipyridamol. Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området (2,0-2,5) kan være et alternativ hvis pasienten oplever blødninger. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko. Det bør vurderes å gi en protonpumphemmer i tillegg for å begrense risikoen for mageblødninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR (en økning til 8 er beskrevet i en kasuistikk).
Interaksjonsmekanisme
Adagrasib hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Klinisk konsekvens
Små engangsinntak av etanol påvirker i regelen ikke effekten av warfarin. Ved gjentatte inntak av alkohol er det beskrevet både nedsatt og økt konsentrasjon av warfarin, med nedsatt eller økt INR . Ved større inntak kan etanol gi en viss blødningsrisiko i seg selv. Ved leversykdom øker risikoen for ugunstige effekter av kombinasjonen ytterligere.
Interaksjonsmekanisme
Inntak av etanol over tid kan føre til enzyminduksjon som vil påvirke både metabolismen av warfarin og metabolismen av koagulasjonsfaktorer i leveren. I tillegg kan andre innholdsstoffer i alkoholholdige drikkevarer (øl, vin) tenkes å påvirke INR, men mekanismene her er uklare.
Justering av doseringstidspunkt
Det er ingenting i veien for å drikke alkohol i små mengder (1-2 alkoholenheter per dag) med tanke på evntuelle inteaksjoner med warfarin. Pasienter med store inntak av alkohol over tid, eller med nedsatt leverfunksjon, bør følges opp med gjentatte INR-målinger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
M04A A01 - Allopurinol
M04A A51 - Allopurinol, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Ingen endring i INR i to mer systematiske studier. På den annen sider foreligger det kasusrapporter der økt INR er beskrevet.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mulig hemmet metabolisme av warfarin hos noen individer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warafarin (50-90 % i ulike studier).
Interaksjonsmekanisme
Aminoglutetimid induserer metabolismen av warfarin, i hovedsak via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 2-5 ganger høyere ved samtidig bruk av aminoglutetimid. Interaksjonsgrad vil variere betydelig og det vil trolig være enklere å velge en aromatasehemmer med mindre interaksjonspotensiale enn å titrere seg fram til rett warfarindose. Interaksjonen kan uvikle seg gradvis over flere uker.
Monitorering
Pasienten bør følges nøye med INR-målinger ved behandlingsstart, dosejusteringer og eventuell seponering av aminoglutetimid.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (blødninger)
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med amiodaron (dosebehovet kan på sikt bli enda lavere på grunn av amiodarons lange halveringstid). Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi.
Legemiddelalternativer
I følge SPC til Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt
Klinisk konsekvens
Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Kan gi økt antikoagulasjonsaffekt med økt INR pga nedsatt produksjon/absorpsjon av vitamin K i tarmen.
Interaksjonsmekanisme
Redusert bakterieflora i tarmen kan medføre redusert syntese av vitamin K og derved økt warfarineffekt.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin kan bli noe høyere i kombinasjon med antibiotika, men evt.doseøkning bør gjøres ut fra INR-måling.
Monitorering
Dose av warfarin bør tilpasses individelt basert på INR-målinger. Etter oppstart av antibiotika bør INR sjekkes oftere enn normalt, og helst innen 2-3 dager.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (anslagsvis 50%), redusert INR
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av warfarin via CYP2C9 og CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige INR-målinger. En betydelig doseøkning av warfarin må forventes etter oppstart med apalutamid.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 35% i interaksjonsstudie), økt risiko for lav INR-verdi.
Interaksjonsmekanisme
Aprepitant øker metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 1,5 ganger høyere i kombinasjon med aprepitant. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi
Monitorering
Dose av warfarin bør tilpasses individelt basert på INR-målinger.
Legemiddelalternativer
Dabigatran påvirkes ikke av enzymindusere i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (usikkert omfang), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med ekstra INR-målinger, og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Kan være både farmakodynamisk (påvirkning på koagulasjonsfaktorer) og farmakokinetisk (påvirkning på nivåene av warfarin).
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være inntil 2-3 ganger høyere ved samtidig behandling med azatioprin. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolisme av warfarin via CYP2C9, CYP1A2 og CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økte INR-nivåer
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Både farmakodynamiske og farmakokinetiske mekanismer har vært foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges nøye med INR-målinger ved behandlingsstart, dosejusteringer og eventuell seponering av fibratet.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Ifølge data som er basert på in vitro-studier fra produsenten av bikalutamid, kan INR øke.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Produsenten har forslått fortrengning av warfarin fra proteinbindingsstedet, men det dreier seg mer trolig om hemming av metabolismen av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Bosentan øker metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 1,5 ganger høyere i kombinasjon med bosentan. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Cannabidiol hemmer metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Dosetilpasning
En reduksjon i warfarindosen på 20-30 % har vist seg å være nødvendig for å holde INR stabilt etter oppstart med cannabispreparater som cannabidiol.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
C08C A51 - Amlodipin og celekoksib
L01X X33 - Celekoksib
M01A H01 - Celekoksib
Klinisk konsekvens
Ingen endring i INR i kontrollerte studier. På den annen sider foreligger det en lang rekke enkelttilfeller der økt INR er beskrevet. Økt risiko for blødning fra øvre gastrointestinaltraktus er beskrevet i case-kontroll-studier.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Mest trolig kan celekoksib hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, mulig økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Ceritinib kan muligens hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 1,2 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger (blødning)
Interaksjonsmekanisme
Ciprofloksacin hemmer metabolismen av warfarin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Anslagsvis 20-30% reduksjon av warfarin mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. INR bør uansett monitoreres.
Legemiddelalternativer
Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
SSRIer hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling)
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med SSRI'er. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Aranth J, et al. Bleeding, a side effect of fluoxetine. Am J Psychiatry 1992;149:412
Leung M, et al. Fluvoxamine-associated bleeding. Can J Psychiatry 1996;41:604-5
Weinrieb RM, et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Saf 2005;4:337-44
Woolfrey S, et al. Fluoxetine-warfarin interaction. BMJ 1993;307:241
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av warfarin via CYP2C9
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige INR-målinger. En doseøkning av warfarin må forventes etter oppstart med dabrafenib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt INR med økt risiko for blødning er beskrevet i kasusrapporter. I noen tilfeller økte INR til over 10 og warfarindosen måtte reduseres til under halvparten.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N02A C04 - Dekstropropoksyfen
N02A C54 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A C74 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner med psykolelptika
Klinisk konsekvens
Ingen endring i INR i kontrollerte studier. På den annen sider foreligger det mange enkelttilfeller der økt INR er beskrevet. For kombinasjoner med paracetamol, se paracetamol.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Det er forslått at dekstropropoksyfen hemmer metabolismen av warfarin. Det er usikker hvor stort bidraget fra paracetamol kan ha vært i kasusrapportene.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Franchimont P, Heynen G. Comparative study of ibuprofen and dextropropoxyphene in scapulo-humeral periarthritis following myocardial infarction. Poster presentert på 13. International Congress of Rheumatol, Kyoto, Japan. 30/9 - 6/10-1973.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (20-25 %), redusert INR. I en studie gikk den gjennomsnittlige INR-verdien ned fra 2,6 til 2,0 i løpet av de første to ukene medbehandling med dikloksacillin, og 61 % av pasientene fikk INR-verdier <2,0.
Interaksjonsmekanisme
Muligens induksjon av metabolismen av warfarin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være høyere i kombinasjon med dikloksacillin (rundt 20-30 % høyere warfarindoser kan være nødvendig). Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Lacey CS. Interaction of dicloxacillin with warfarin. Ann Pharmacother 2004; 38: 898.
Pottegård A, Henriksen DP, Madsen KG et al. Change in International Normalized Ratio among patients treated with dicloxacillin and vitamin K antagonists. JAMA 2015; 314: 296-7.
B01A C07 - Dipyridamol
B01A C30 - Kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko med uforandret INR. Det foreligger motstridende data angående hvor stor denne økte risikoen er for warfarin + klopidogrel. En meta-analyse fant en doblet risiko, en annen meta-analyse fant ingen risikoøkning. For trippelkombinasjonen med acetylsalisylsyre, se under warfarin + acetylsalisylsyre.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Dipyridamol hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området (2,0-2,5) har vært anbefalt. Pasient og lege bør være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av warfarin (10-20 %), redusert INR (motstridende data, økt INR er rapportert i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Påvirkning av cardiac output hos arytmipasienter, med endret leveblodflow og dermed enten endret syntese av koagulasjonsfaktorer eller endret mengde warfarin tilgjengelig for metabolisme, er foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Haworth E, Burroughs AK. Disopyramide and warfarin interaction. BMJ 1977; 2: 866–7.
Woo KS, Chan K, Pun CO. The mechanisms of warfarin-disopyramide interaction. Circulation 1987; 76 (Suppl 4): IV-520.
N07B B01 - Disulfiram
P03A A04 - Disulfiram
P03A A54 - Disulfiram, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos enkeltpasienter og i studier.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Det er mulig at disulfiram hemmer metabolismen av warfarin, selv om man ikke fant en slik effekt i en studie. En annen forelått mekanisme er at disulfram hemmer omdannelsen fra protrombin til trombin ved å binde metallioner som er nødvendig for å katalysere denne prosessen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, inntil en fordobling i INR
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metaboismen av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med ekstra INR-målinger og eventuelt tilpasning av warfarindosen
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
Duloksetin hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling).
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med duloksetin. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Duvelisib hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av warfarin via CYP2C9 og eventuelt også CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige INR-målinger. En doseøkning av warfarin må forventes etter oppstart med efavirenz.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01A C03 - Ekonazol
D01A C20 - Imidazol/triazolderivater i kombinasjon med kortikosteroider
G01A F05 - Ekonazol
G01A F55 - Ekonazol, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av ekonazol krem over store hudområder, ikke minst på intertrigosteder med skadet hud. Gjelder også hvis midlet brukes vaginalt.
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos enkeltpasienter (en økning fra 2,2 til over 10 er rapportert hos en pasient etter bruk av ekonazol krem i lysken).
Interaksjonsmekanisme
Ekonazol hemmer metabolismen av warfarin via CYP2C9 og CYP2C19.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N04B A03 - Levodopa, dekarboksylasehemmer og COMT-hemmer
N04B X02 - Entakapon
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR (10-20 %).
Interaksjonsmekanisme
Entakapon hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (50-60 %), redusert INR
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av warfarin via CYP2C9 og CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige INR-målinger. En betydelig doseøkning av warfarin må forventes etter oppstart med enzalutamid. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tiltsrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (10-30 % i interaksjonsstudier), økt INR (i gjennomsnitt 10 % i en studie). Større økning i INR er rapportert hos enkeltpasienter.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
SSRIer hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling)
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med SSRI'er. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Aranth J, et al. Bleeding, a side effect of fluoxetine. Am J Psychiatry 1992;149:412
Leung M, et al. Fluvoxamine-associated bleeding. Can J Psychiatry 1996;41:604-5
Weinrieb RM, et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Saf 2005;4:337-44
Woolfrey S, et al. Fluoxetine-warfarin interaction. BMJ 1993;307:241
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (10-20%), redusert INR.
Monitorering
Pasienten bør følges monitoreres med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR (med i gjennomsnitt 13 %).
Interaksjonsmekanisme
Etorikoksib hemmer metabolismen av warfarin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere i kombinasjon med etorikoksib. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos en enkelt pasient en i usikker kasusrapport (økningen i INR kunne like gjerne skyldes at karbamazepin og fenobarbital ble seponert).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Selv om data er høyst usikre, bør pasienten for sikkerhets skyld følges opp med INR-målinger og warfarindosen eventuelt tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N02B B01 - Fenazon
N02B B51 - Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02B B71 - Fenazon, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (50 %), redusert INR.
Interaksjonsmekanisme
Fenazon induserer metabolismen av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C10A B05 - Fenofibrat
C10B A03 - Pravastatin og fenofibrat
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B A09 - Rosuvastatin og fenofibrat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt risiko for bivirkninger (blødninger).
Interaksjonsmekanisme
Fenofibrat hemmer metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 30-40% lavere i kombinasjon med fenofibrat. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Ved behandling med flukonazol i en enkeltdose på 150 mg finnes det noe data som tyder på at warfarinkonsentrasjonen og INR vil øke, men omfanget er usikkert og ser ut til å variere fra pasient til pasient. I en liten studie økte INR med i gjennomsnitt 30-40 % (for eksempel fra en utgangsverdi på 2,0 og opp til 2,8, eller fra 2,5 og opp til 3,3) på dag 5, da INR-påvirkningen var maksimal. Åtte dager etter inntak av flukonazol var INR-nivåene igjen normalisert. Enkelte pasienter hadde imidlertid INR-verdier på over 4 dag 5, mens var effekten minimal hos andre. Ved behandling med flukonazol i en fast daglig dose over flere dager, vil konsentrasjonen av warfarin øke, med tilhørende økt risiko for blødninger. Effekten er doseavhengig: Ved en flukonazoldose på 100 mg/d øker warfarinkonsentrasjonen med i gjennomsnitt 30 %, ved en dose på 200 mg/d øker den med 70 % og ved en dose på 400 mg/d sees inntil en fordobling av warfarinkonsentrasjonen. Effekten på INR vil være langt større enn dette.
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9 men også til en viss grad via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved behandling med flukonazol i en enkeltdose på 150 mg kan en kortvarig dosereduksjon med warfarin overveies, for eksempel en dosereduksjon på 20-30 % i 3 dager; alternativt kan man måle INR på dag 4 etter inntak av flukonazol og eventuelt justere warfarindosen kortvarig ut fra det. Hvis tilstrekkelig høy INR er essensielt (for eksempel hos pasienter med kunstige hjerteklaffer) er det trolig bedre å følge opp med INR-verdier uten noen initial dosereduksjon, for å unngå at INR-verdien blir for lav. Ved behandling med flukonazol i en fast daglig dose over flere dager, kan warfarindosen anslagsvis reduseres som følger: Ved flukonazoldoser på 50-100 mg/d kan warfarindosen reduseres med 20-25 %. Ved flukonazoldoser på 200-400 mg/d kan warfarindosen reduseres med 40-50 %. Ved flukonazoldoser på 600 mg/d kan warfarindosen reduseres med ca. 70 %. Samtidig kreves det hyppig oppfølging med INR-målinger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger, se over.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
SSRIer hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling)
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med SSRI'er. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Aranth J, et al. Bleeding, a side effect of fluoxetine. Am J Psychiatry 1992;149:412
Leung M, et al. Fluvoxamine-associated bleeding. Can J Psychiatry 1996;41:604-5
Weinrieb RM, et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Saf 2005;4:337-44
Woolfrey S, et al. Fluoxetine-warfarin interaction. BMJ 1993;307:241
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR. INR-nivåer fra ca. 3 og til over 10 har vært rapportert.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer fluorouracil metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være lavere i kombinasjon med fluorouracil (reduksjoner på mellom 15% og 80 % i warfarindosen er rapportert). Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos enkeltpasienter ifølge upubliserte data fra produsenten av flutamid.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR. Omlegging av kosten samtidig med oppstart med statinbehandling, med lavere inntak av vegetabilsk fett som er rikt på vitamin K, vil også øke INR.
Interaksjonsmekanisme
Fluvastatin kan hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9. Effekten øker med økende fluvastatindose, og er bare sikkert påvist ved fluvastatindoser på 80 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med ekstra INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Fondaparinux påvirker ikke INR, så INR kan fortsatt brukes som en indkator på warfarins andel av den totale antikoagulasjonseffekten.
Dosetilpasning
Fondaparinuks kan brukes ute videre i en periode før overgang til warfarin. Ved samtidig bruk kan tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området og være fornuftig. Pasienten bør dessuten oberservers med tanke på økt blødniingsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt INR er beskrevet i kasuistikker. I en kasuistikk var en reduksjon av warfarindosen på 15 % nødvendig under pågående behandling med gemcitabin. Det er usikkert om de rapporterte tilfellene representerer en interaksjon mellom legemidlene, eller om det er andre årsaker til svingningene i INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Ingen endring i INR i en kontrollert studie. På den annen sider foreligger det kasusrapporter der økt INR er beskrevet.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av glukagondoser som er langt høyere enn de som vanligvis brukes klinisk i dag.
Klinisk konsekvens
Økt effekt av warfarin, økt INR
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig en farmakodynamisk effekt.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette hvis glukagon i doser høyere enn anbefalt skal gis over flere dager.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder trolig kun ved systemisk bruk av høye doser glukokortikoider (i størrelsesorden 500-1000 mg metylprednisolon eller tilsvarende for andre glukokortikoider).
Klinisk konsekvens
Økt INR (i gjennomsnitt økte INR fra 2,3 til 3,6 i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
M01A X05 - Glukosamin
M01A X12 - Glukosaminglykanpolysulfat
Klinisk konsekvens
Økt INR, økt risiko for blødning (en lang rekke kasusrapportert, ofte med INR-økning til i størrelsesorden 4 eller mer).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Commission on Human Medicines/Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency. Glucosamine adverse reactions and interactions. Current Problems 2006; 31: 8.
B01A C13 - Abciksimab
B01A C16 - Eptifibatid
B01A C17 - Tirofiban
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko med uforandret INR. I preparatomtalen for eptifibatid nevnes det at kombinasjonen med warfarin ikke øker blødningsrisikoen ytterligere, men det synes likevel riktig å utvise samme forsiktighet ved bruk av dette midlet som ved bruk av andre glykoprotein IIb/IIIa-hemmere sammen med warfarin.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Glykoprotein IIb/IIIa-hemmere hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Monitorering
Pasitenten bør følges ekstra nøye med tanke på eventuelle blødninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke de første dagene etter oppstart av warfarin hos en pasient som allerede bruker et heparin. Gjelder ikke bruk av heparin til skylling av venekatetere.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko. Legemidlene kan kombineres i forbindelse med oppstart med warfarin, siden det tar noen dager før warfarineffekten blir optimal. Hos pasienter som har INR i terapeutisk område bør midlene i utgangspunktet ikke kombineres.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Hvis midlene må kombineres og INR er i terapeutisk område bør pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51.
Hvitløkpulver
Situasjonskriterium
Gjelder hvitløk tatt som tabletter/i høykonsentrert form, ikke ved bruk i matlaging.
Klinisk konsekvens
Kontrollerte kliniske studier taler ikke for en interaksjon, men hvitløk er vist å hemme blodplatefunksjonen in vitro og det finnes et fåtall kasuistikker med økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Det er mulig at hvitløk har en platehemmende effekt.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at hvitløkspreparater kan øke blødningsrisikoen, og at det enkleste derfor er å unngå slike preparater.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Shalansky S, Neall E, Lo M et al. The impact of complementary and alternative medicine use on warfarin-related adverse outcomes. Pharmacotherapy 2002; 22: 1345.
Sunter W. Warfarin and garlic. Pharm J 1991; 246: 722.
Klinisk konsekvens
Initialt i noen tilfeller økt konsentrasjon av warfarin med økt INR. Senere i alle tilfeller nedsatt konsentrasjon av warfarin (i gjennomsnitt 30 %), redusert INR. I noen tilfeller økt konsentrasjonen av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av warfarin via CYP2C9. Den økte konsentrasjonen av warfarin i noen tilfeller initialt, kan skyldes en hemmende effekt på CYP2C9 av fenytoin hos individer med liten metabolisk kapasitet via dette enzymet. På tilsvarende måte kan warfarin eventuelt hemme metabolismen av fenytoin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil i løpet av en ukes tid bli høyere i kombinasjon med fenytoin. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Pasienten bør også følges opp med serumkonsentrasjonmålinger av fenytoin og fenytoindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Panegyres PK, Rischbieth RH. Fatal phenytoin warfarin interaction. Postgrad Med J 1991; 67,:98.
Rothermich NO. Diphenylhydantoin intoxication. Lancet 1966; ii: 640.
Taylor JW, Alexander B, Lyon LW. A comparative evaluation of oral anticoagulant-phenytoin interactions. Drug Intell Clin Pharm 1980; 14: 669–73.
Situasjonskriterium
Gjeder bare ibuprofen brukt til behandling av persisterende ductus arteriosus hos nyfødte (preparatet Pedea).
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt, ibuprofen hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren.
Monitorering
Vær speiselt oppmerksom med tanke på den økte blødningsrisikoen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av warfarin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige INR-målinger og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Økt absorpsjon av warfarin, nedsatt metabolisme av warfarin og nedsatt inntak av vitamin K-holdig føde pga. bivikninger av ifosfamid (kvalme, nedsatt appetitt) har alle vært foreslått.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være lavere i kombinasjon med ifosfamid. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt eller nedsatt konsentrasjon av warfarin, mulig økt eller redusert INR. Data er mostridende, og det er usikkert om det i det hele tatt eksister en årsakssammenheng eller om de assosiasjonene som har vært antydet, skyldes tilfeldigheter.
Interaksjonsmekanisme
Usikker. Teoretisk sett er hemmet metabolisme av warfarin pga. økte nivåer at cytokiner (trolig i første rekke IL-6) som respons på vaksinen den mest nærliggende mekanismen. Dette vil imidlertid bare foklare en økning i INR-verdiene og ikke en nedgang.
Monitorering
Selv om det er usikkert om det gir noen nytteverdi, kan det vurderes å måle INR noe hyppigere enn ellers den første tiden etter vaksinasjonen, særlig hos pasienter over 70 år.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av warfarin og følgelig mulig nedsatt INR (indirekte data for interferon alfa-2b), gjelder i så fall trolig bare hos pasienter med hepaitt C. På den annen side er økt INR påvist i flere kasuistikker både for interferon alfa 2b og interferon beta.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Det er mulig at interferoner kan hemme metabolismen av warfarin. På den annen side kan den eventuelt økte metabolismen av warfarin skyldes en forbedring i leverfunksjonen hos pasienter med hepatitt C behandlet med interferon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
J04A C01 - Isoniazid
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos enkeltpasienter.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Mest trolig hemmer isoniazid metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR(en økning til 8 er beskrevet i en kasuistikk).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin, redusert INR (usikkert omfang). Det kan heller ikke utelukkes at konsentrasjonen av warfarin (og INR) kan øke (motstridende data).
Interaksjonsmekanisme
Lumakaftor øker metabolismen av warfarin via CYP3A4 og øker eller hemmer metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres etter disse.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra med INR-målinger, og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (50-60 %), økt INR. INR-nivåer fra ca. 3 og til over 10 har vært rapportert.
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmer kapecitabin og /eller den aktive metabolitten fluorouracil metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være lavere i kombinasjon med kapecitabin (reduksjoner på mellom 15% og 85 % i warfarindosen er rapportert). Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig farmakodynamisk påvirkning.
Monitorering
Det bør vurderes om det bruken av det antitrombotiske midlet bør stoppes. Hvis dette vurderes som uheldig, bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av warfarin via CYP2C9, CYP1A2 og CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Situasjonskriterium
Gjelder når ketokonazol brukes systemisk, ikke når det brukes lokalt.
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, mulig økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av warfarin, i hovedsak av den minst aktive warfarin-enantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt INR og blødninger er rapportert hos enkeltpasienter; ingen inteaksjon påvist i en interaksjonsstudie.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.Det er mulig at kinidin kan påvirke koagulasjonssystemet direkte.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Udall JA. Quinidine and hypoprothrombinemia. Ann Intern Med 1968; 69: 403–4.
M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika
P01B C01 - Kinin
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos enkeltpasienter.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Det er mulig at kinin er en kompetitiv hemmer av vitamin K.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Clark DJ. Clinical curio: warfarin and tonic water. BMJ 1983; 286: 1258.
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt INR (gjerne i størrelsesorden 5-10 eller høyere) er rapportert hos enkeltpasienter.
Interaksjonsmekanisme
Klaritromycin hemmer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økte INR-nivåer
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Både farmakodynamiske og farmakokinetiske mekanismer har vært foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges nøye med INR-målinger ved behandlingsstart, dosejusteringer og eventuell seponering av fibratet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko med uforandret INR. Trippelterapi med acetylsalisyslsyre (ASA) i tillegg økte i en studie risikoen for alvorlige blødninger fra 0 % på klopidogrel + ASA til 6,6 % med trippelkombinasjonen. For mindre blødninger økte risikoen fra 3,8 % til 14,9 %. Generelt sett er en 3 til 6 ganger økning i blødningsrisikoen rapportert.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Klopidogrel hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Monitorering
Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for begge midlene og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten. Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området (2,0-2,5) har vært anbefalt, mens andre etter PCI anbefaler kombinasjonen med sedvanlig INR-mål (2,0-3,0) uten tillegg av acetylsalisylsyre. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko. Det har også vært anbefalt å gi en protonpumphemmer i tillegg for å begrense risikoen for mageblødninger, men observer at de fleste ptoronpumpehemmere (unntak: pantoprazol) interagerer med klopidogrel. I preparatomtalen for klopidogrel nevnes det at kombinasjonen ikke er anbefalt.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av warfarin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
C01E B09 - Ubidekarenon
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av warfarin (vist i kasuistikker), ingen signifikant effekt i en klinisk studie.
Interaksjonsmekanisme
Koenzym Q10 har en molekylstruktur som er svært lik vitamin K. Det kan derfor tenkes å ha vitamin K-liknende egenskaper. Variasjonen i effekt kan muligens skyldes varierende innhold av konazym Q10 i ulike preparater.
Monitorering
Pasienten bør følges med målinger av INR ved opstart, doseenringer og ev. seponering av koenzym Q10, og warfarindosen tilpasses ut fra denne.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt INR pga nedsatt absorpsjon av vitamin K (usikkert om effekten er klinisk relevant).
Interaksjonsmekanisme
Mulig nedsatt absorpsjon av vitamin K siden kolestipol eventuelt kan binde vitamin K i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Warfarindosen bør inntak med et fast tidsintervall sett i forhold til inntaket av kolesevelam.
Monitorering
Pasienten bør for sikkerhets skyld i tillegg følges opp med måling av INR.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt INR pga nedsatt absorpsjon av vitamin K (usikkert om effekten er klinisk relevant).
Interaksjonsmekanisme
Mulig nedsatt absorpsjon av vitamin K siden kolestipol eventuelt kan binde vitamin K i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Warfarindosen bør inntas med et fast tidsintervall sett i forhold til inntaket av kolestipol.
Monitorering
Pasienten bør for sikkerhets skyld i tillegg følges opp med måling av INR.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin, redusert INR. Ved samtidig eller omtrent samtidig dosering, kan warfarinkonsentrasjonen synke med inntil 50 %. En eventuell nedsatt aborpsjon av vitamin K i tarmen kan tendere til å motvirke dette effekten, men interkasjonen med vitamin K er trolig svak, hvis det i det hele tatt eksisterer.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt absorpsjon av warfarin siden kolestyramin binder warfarin i tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Interaksjonen minimeres ved å gi kolestyramin 4-6 timer etter inntak av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp med måling av INR.
Legemiddelalternativer
Kolesevelam påvirker ikke absorpsjonen til warfarin, og det gjør trolig heller ikke kolestipol. Derimot er det mulig at disse midlene (som kolestyramin) kan hemme opptaket av vitamin K fra tarmen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Kuentzel WP, Brunk SF. Cholestyramine-warfarin interaction in man. Clin Res 1970; 18: 594.
Klinisk konsekvens
Økt INR; økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent. Både farmakokinetiske og farmakodynamiske mekanismer har vært foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av INR og warfarindosen justeres etter dette. Pasienten bør være ekstra oppmerksom på blåflekker/blødninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR ifølge kasusrapporter. Redusert INR beskrives i preparatomalen for leflunomid.
Interaksjonsmekanisme
Leflunomids aktive metabolitt teriflunomid kan hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9. Usikkert hvorfor redusert INR er beskrevet; en farmakodynamisk interaksjon kan mistenkes.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin kan være redusert eller økt i kombinasjon med leflunomid. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (usikkert omfang), nedsatt INR.
Interaksjonsmekanisme
Letermovir øker metabolismen av warfarin via CYP2C19.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra nøye med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, mulig økt INR (basert på to kasusrapporter med acenokumarol).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil trolig være noe lavere i kombinasjon med levokarnitin. Interaksjonsgradn er usikker og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi. For øvrig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfrain, økt INR (i gjennomsnitt 20-30 % økning).
Interaksjonsmekanisme
Lomitapid hemmer metabolismen til warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges ekstra nøye med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (usikkert omfang), redusert INR
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av warfarin via CYP3A4 og muligens også CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A02 - Lovastatin
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR. Omlegging av kosten samtidig med oppstart med statinbehandling, med lavere inntak av vegetabilsk fett som er rikt på vitamin K, vil også øke INR.
Interaksjonsmekanisme
Lovastatin kan hemme metabolismen av warfarin, enten via CYP2C9 eller via andre CYP-enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med ekstra INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av medroksyprogesteron i høye doser, som ved cancer.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (i gjennomsnitt 50-60 % i en studie), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmer medroksyprogesteron metabolismen av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin med økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR og warfarindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Kan være både farmakodynamisk (påvirkning på koagulasjonsfaktorer) og farmakokinetisk (påvirkning på nivåene av warfarin).
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være inntil 2-3 ganger høyere ved samtidig behandling med merkaptopurin. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
A02B D13 - Rabeprazol, amoksicillin og metronidazol
A02B D15 - Vonoprazan, amoksicillin og metronidazol
G01A F01 - Metronidazol
J01X D01 - Metronidazol
P01A B01 - Metronidazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (30-100 %), økt INR (ikke helt sjelden i størrelsesorden en fordobling), økt risiko for blødninger.
Interaksjonsmekanisme
Metronidazol hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av warfarin mens metronidazolbehandlingen. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster. Merk at alle bredspektrede antiobitika kan gi noe økt INR gjennom nedsatt produksjon av vitamin K av tarmbakterier.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
A01A B09 - Mikonazol
D01A C02 - Mikonazol
D01A C20 - Imidazol/triazolderivater i kombinasjon med kortikosteroider
G01A F04 - Mikonazol
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av mikonazol intraoralt. Gjelder også ved bruk av mikonazol krem over store hudområder, ikke minst på intertrigosteder med skadet hud, eller vaginalt.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Mikonazol hemmer metabolismen av warfarin, i hovedsak via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie med karbamazepin), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolisme av warfarin via CYP2C9, CYP1A2 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med mitotan. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt eller nedsatt konsentrasjon av warfarin (usikkert omfang), mulig økt eller nedsatt INR.
Interaksjonsmekanisme
Modafinil kan hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9 (data basert på in vitro-studier utført av produsenten av modafnil). Samtidig er modafinil en induktor av CYP3A4, som står for metaoblismen av den minst aktive warfarin-enantiomeren.
Monitorering
Pasienten bør følges opp INR-målinger og warfarindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos enkeltpasienter.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme. Kan være både farmakodynamisk (påvirkning på koagulasjonsfaktorer) og farmakokinetisk (påvirkning på nivåene av warfarin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av S-warfarin, økt risiko for høy INR og blødning
Interaksjonsmekanisme
Noskapin hemmer metabolismen av S-warfarin via CYP2C9
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være lavere i kombinasjon med noskapin. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfrain, redusert INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Muligens redusert absorpsjon av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges ekstra nøye med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder i en periode på 12 timer etter dosering av oritavancin.
Klinisk konsekvens
Falsk forhøyede testresultater for INR i inntil 12 timer etter dosering av oritavancin. Derfor kan ikke INR brukes for å styre doseringen av warfarin i denne tidsperioden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt INR vist i kasuistikker, i en systematisk studie kunne man ikke påvise noen effekt på INR.
Interaksjonsmekanisme
Orlistat reduserer absorpsjonen av vitamin K fra tarmen. Dermed vil effekten av warfarin bli kraftigere.
Monitorering
Pasienten bør følges med hyppige INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol
N02A J06 - Kodein og paracetamol
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02B E01 - Paracetamol
N02B E05 - Propacetamol
N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved paracetmoldoser på 3 g/døgn eller mer over flere dager.
Klinisk konsekvens
Økt effekt av warfarin for paracetamol, økt INR. Ved bruk av paracetamol 1 g x 4 i 3-4 dager øker INR med i gjennomsnitt med 0,5 enheter; ingen klar effekt på INR ved bruk av paracetamol over kortere tid. Det er usikkert hvor tydelig dose-effekt-sammenhengen er: En studie viste at bruk over flere dager gir den samme effekten på INR ved doser på 1,5 g daglig som ved doser på 3 g daglig, mens andre studier har funnet at en høy døgndose av paracetamol gir større økning i INR enn en lav døgndose.
Interaksjonsmekanisme
Skyldes mest trolig at paracetamol reduserer konsentrasjonen av visse koagulasjonsfaktorer.
Legemiddelalternativer
Til tross for denne interaksjonen, er det langt sikrere å bruke paracetamol enn å bruke NSAIDs hos pasienter som behandles med warfarin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
SSRIer hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling)
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med SSRI'er. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Aranth J, et al. Bleeding, a side effect of fluoxetine. Am J Psychiatry 1992;149:412
Leung M, et al. Fluvoxamine-associated bleeding. Can J Psychiatry 1996;41:604-5
Weinrieb RM, et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Saf 2005;4:337-44
Woolfrey S, et al. Fluoxetine-warfarin interaction. BMJ 1993;307:241
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsetrasjon av warfarin.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av INR og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko med uforandret INR.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Prasugrel hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området (2,0-2,5) kan overveies. Pasient og lege bør være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av warfarin med redusert INR.
Interaksjonsmekanisme
Antikonsepsjonsmidler av kominasjonstype kan øke konsentrasjonen av visse koagulasjonsfaktorer.
Dosetilpasning
Observer at orale antikonsepsjonsmidler av kombinasjonstype og p-plaster i utgangspunktet er kontraindisert hos pasienter som har hatt blodpropp. Hvis kombinasjonen gis, bør pasienten følges opp nøye med INR-målinger og warfarindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B B01 - Proguanil
P01B B51 - Proguanil og atovakvon
Klinisk konsekvens
Økt INR med blødning (hematuri, store blåmerker) er beskrevet i en kasusrapport.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme. Det er usikkert om det i det hele tatt er noen interaksjon mellom legemidlene, eller om det var andre forhold som forårsaket INR-økningen i kasusrapporten.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av warfarin med lett redusert INR.
Interaksjonsmekanisme
Raloksifen øker mest trolig konsentrasjonen av visse koagulasjonsfaktorer.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe høyere i kombinasjon med raloksifen. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Redusert INR med behov for økning av warfarindosen (inntil 30-50 % økning) er beskrevet i kasuistikker med etretinat og isotretinoin.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Økt metabolisme av warfarin er foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av warfarin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige INR-målinger og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 60-70% i interaksjonsstudier med rifampicin), risiko for terapisvikt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolisme av warfarin via CYP2C9, CYP1A2 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis kunne være inntil 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi.
Legemiddelalternativer
Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt eller nesdatt konsentrasjon av warfarin, økt eller redusert INR (motstidendene data; vanligvis relativt små endringer). Effekten kan henge sammen med hvor lenge ritonavir er brukt, siden man på teoretisk grunnlag kan forvente en økning i konsentrasjonen initialt og eventuelt en induksjon senere. Induksjonseffekten kan også henge sammen med hvilken ritonavirdose som er brukt, siden høyere doser trolig gir en kraftigere induksjonseffekt. I noen rapporter har inntil en 2-3 ganger økning i warfarindosen vært nødvendig for å opprettholde terapeutisk INR.
Interaksjonsmekanisme
Initialt en hemming av CYP3A4, som står for metabolismen at den minst aktive warfarinenantiomeren. Senere eventuelt en induksjon av CYP2C9, som såt for metabolisemen av den mest aktive warfarinenantiomeren. Nettoeffekten av en samtidig hemming av CYP3A4 og en mulig induksjon av CYP2C9 ved langtidsbruk av kombinasjonen vil være uforutsigbar.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres ut fra dette. Dette er spesielt viktig de første 2-3 ukene etter oppstart med ritonavir og de første 2-3 ukene etter avsluttet behandling med ritonavir. Ved oppstart med warfarin hos en pasient som allerede bruker ritonavir, kan dette skje på vanlig måte.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
C10A A07 - Rosuvastatin
C10B A06 - Rosuvastatin og ezetimib
C10B A07 - Rosuvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B A09 - Rosuvastatin og fenofibrat
C10B X05 - Rosuvastatin og acetylsalisylsyre
C10B X07 - Rosuvastatin, amlodipin og lisinopril
C10B X09 - Rosuvastatin og amlodipin
C10B X10 - Rosuvastatin og valsartan
C10B X13 - Rosuvastatin, perindopril og indapamid
C10B X14 - Rosuvastatin, amlodipin og perindopril
C10B X16 - Rosuvastatin og fimasartan
C10B X17 - Rosuvastatin og ramipril
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR. Omlegging av kosten samtidig med oppstart med statinbehandling, med lavere inntak av vegetabilsk fett som er rikt på vitamin K, vil også øke INR.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme. Trolig ikke via en økning av konsentrasjonen av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med ekstra INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (40-50 %), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Rukaparib hemmer metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige målinger av INR, og en reduksjon i warfarindosen må forventes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt INR er rapportert hos en enkelt pasient en i kasusrapport (INR økte gradvis til 4,2 i løpet av 8 uker og warfarindosen måtte reduseres med 20 %).
Interaksjonsmekanisme
Sakinavir kan hemme metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
SSRIer hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling)
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med SSRI'er. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Aranth J, et al. Bleeding, a side effect of fluoxetine. Am J Psychiatry 1992;149:412
Leung M, et al. Fluvoxamine-associated bleeding. Can J Psychiatry 1996;41:604-5
Weinrieb RM, et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Saf 2005;4:337-44
Woolfrey S, et al. Fluoxetine-warfarin interaction. BMJ 1993;307:241
C10A A01 - Simvastatin
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR (usikre og motstridende data). Omlegging av kosten samtidig med oppstart med statinbehandling, med lavere inntak av vegetabilsk fett som er rikt på vitamin K, vil også øke INR.
Interaksjonsmekanisme
Simvastatin kan hemme metabolismen av warfarin, trolig via hemming av andre CYP-enzymer enn CYP2C9. Personer som har genetisk bestemt nedsatt warfarinmetabolisme via CYP2C9 (noen prosent i befolkningen, vist for bærere av varianten CYP2C9*3) vil kunne få en sterkere interaksjon med warfarin med klart økte INR-verdier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med ekstra INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av S-warfarin (gjennomsnittlig 2-3 ganger i studie), økt risiko for høy INR og blødning
Interaksjonsmekanisme
Sitaksentan hemmer metabolismen av S-warfarin via CYP2C9
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med sitaksentan. Det vil det være viktig med tett INR-kontroll og dosetilpasning av warfarin i forbindelse med oppstart og avslutning av eventuell kombinasjonsbehandling.
Legemiddelalternativer
I følge SPC påvirker ambrisentan (Volibris; en annen endotelinreseptorantagonist) verken CYP2C9 eller andre metaboliserende enzymer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, mulig økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Sonidegib kan hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av warfarin.
Interaksjonsmekanisme
Sukralfat hemmer absorpsjon av warfarin fra tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
J01E C01 - Sulfametoksazol
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 1,2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (blødninger)
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim-sulfa hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9
Dosetilpasning
Anslagsvis 20-40% reduksjon av warfarin mens trimetoprim-sulfabehandlingen pågår. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. INR bør uansett monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel amoksicillin eller pivmecillinam i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster. Merk at alle bredspektrede antiobitika kan gi noe økt INR gjennom nedsatt produksjon av vitamin K av tarmbakterier
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (100 %), betydelig økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer tamoksifen metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være minst 50 % lavere ved samtidig behandling med tamoksifen. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
L01B C03 - Tegafur
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR. INR-nivåer fra ca. 3 og til over 10 har vært rapportert for den aktive metabolitten fluorouracil.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer tegafur og/eller den aktive metabolitten fluorouracil metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være lavere i kombinasjon med tegafur (en 63 % reduksjon i warfarindosen var nødvendig i en kasusrapport. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Karwal MW, Schlueter AJ, Arnold MM et al. Presumed drug interaction between Orzel and warfarin. Blood 1999; 94 (10 Suppl 1, part 2): 106b.
Klinisk konsekvens
Økt eller nedsatt konsentrasjon av warfarin, økt eller nedsatt INR
Interaksjonsmekanisme
Komplekst, en faktor er hemmet metabolisme av warfarin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og justering av warfarindosen etter disse
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR ifølge kasusrapporter med leflunomid. Redusert INR beskrives i preparatomalen for teriflunomid.
Interaksjonsmekanisme
Teriflunomid kan hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9. Usikkert hvorfor redusert INR er beskrevet; en farmakodynamisk interaksjon kan mistenkes.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin kan være redusert eller økt i kombinasjon med teriflunomid. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (usikkert omfang), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Det er klart vist at anabole sterioder øker INR og krever dosereduksjon av warfarin, mens data for andogener som testosteron og metyltestosteron er mer usikre, selv om kasusrapporter viser at økt INR kan forekomme. Mekanismen er usikker.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med hyppige målinger av INR og warfarindosen justeres i henhold til dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt INR med økt risiko for blødning.
Interaksjonsmekanisme
Ved hypotyreose er de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene relativt ufølsomme for warfarin, derfor trengs det en høyere warfarindose for å få effekt. Når behandling med tyreoideahormoner startes opp, vil følsomheten for warfarin øke og warfarindosen må reduseres.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Hansten PD. Oral anticoagulants and drugs which alter thyroid function. Drug Intell Clin Pharm 1980; 14: 331–4.
Klinisk konsekvens
Økt antikoagulasjonseffekt med økt INR (i gjennomsnitt 0,4 enheter i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. En foreslått forklaring er at tibolon reduserer nivåene av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være lavere i kombinasjon med tibolon (10-50 % lavere ifølge en studie). Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (70 % for den mest aktive enantiomeren R-warfarin, 30 % for den minst aktive enantiomeren S-warfarin), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent farmakokinetisk mekanisme. I tillegg kan det forekomme additive farmakodynamiske effekter, siden også tigesyklin alene kan øke INR (rapportert hos 1/100 - 1/1000 hos alle som behandles).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko med uforandret INR.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk. Ticagrelor hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet.
Monitorering
Pasient og lege bør være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko med eller uten en lett økning i INR.
Interaksjonsmekanisme
Farmakodynamisk og muligens også farmakokinetisk. Tiklopidin hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet. Kombinasjonen med tiklopidin øker konsentrasjonen av den minst aktive warfarinenantiomeren med 26 %. Det er usikker hvor mye INR eventuelt vil øke.
Monitorering
Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for begge midlene og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen evetuelt tilpasses ut fra dette. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av store doser vitamin E (300-400 mg/d eller mer).
Klinisk konsekvens
Økt INR i kasuistikker der pasientene har brukt i størrelsesorden 1 gram eller mer (800-1200 IE) av vitamin E daglig. Ingen effekt er påvist når det er brukt lavere E-vitamindoser, mens det ble heller ikke påvist noen effekt i en klinisk studie der det ble gitt doser på 800-1200 IE daglig.
Interaksjonsmekanisme
Vitamin E i høye doser kan redusere nivåene av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer.
Justering av doseringstidspunkt
Pasienter som inntar høye doser vitamin E (300-400 mg/d eller mer) bør følges opp med ekstra INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A X02 - Tramadol
Klinisk konsekvens
Økt INR, økt risiko for blødning (en lang rekke kasusrapporter, ofte med INR-økning til i størrelsesorden 4-8).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme. Hemming av metabolismen til warfarin er foreslått, men dette er høyst usikkert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Ikke angitt
Klinisk konsekvens
Økt INR ved inntak av store mengder tranebærjuice (muligens minst 1 liter daglig). Økt bliødningsrisiko er påvist i kasuistikker, men dette har ikke vært mulig å reprodusere i kontrollerte kliniske studier (der inntaket av juice ser ut til å ha vært lavere enn i kasuistikkene).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Både farmakokinetiske og farmakodynamiske mekanismer er foreslått.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at inntak av tranebærjuice vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette. Inntak av store mengder juice bør unngås.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Ansell J, McDonough M, Jarmatz JS et al. A randomized, double-blind trial of the interaction between cranberry juice and warfarin. J Thromb Thrombolysis 2008; 25: 112.
Committee on Safety of Medicines/Medicines and Healthcare products Regulatory Agency. Interaction between warfarin and cranberry juice: new advice. Current Problems 2004; 30: 10.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Vadadustat kan hemme CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra med INR-målinger, og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Valproat kan fortrenge warfarin fra proteinbindingsstedet i plasma og dermed føre til økt konsentrasjon av fritt (aktivt) warfarin. Effekten kan trolig blr særlig stor ved bruk av valproat i.v. Effekten vil oppstå kort tid (timer til et par dager) etter oppstart med valproat. Siden kroppen senere vil kompensere for den økte konsentrasjonen av fritt warfarin, vil interaksjonen trolig etterhvert gå over at seg selv til tross for fortsatt bruk av begge midlene.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (20 %), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Vemurafenib hemmer metabolismen av warfarin via CYP1A2 (som er en metabolismevei som kun står for en liten andel av totalclearance for warfarin).
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil være lavere i kombinasjon med vemurafenib. Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfrain (kanskje rundt 20 %), økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges ekstra nøye med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter
Interaksjonsmekanisme
Venlafaksin hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling).
Dosetilpasning
Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med venlafaksin. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Antagonistisk effekt. Hos pasienter med lave vitamin K-nivåer reduserte inntak av 25 mikrogram vitamin K1 daglig INR med ca 0,5 enheter i en studie. Dette krevde en økning i warfarindosen på 5-6 %. Hos pasienter med normal vitamin K-balanse må inntaket av vitamin K1 være minst 100-150 mikrogram daglig for å påvirke INR. Slike inntak vil kreve en økning i warfarindosen på anslagsvis 10-20 %.
Interaksjonsmekanisme
Motsatte farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin og forlenget protrombintid (gjennomsnittlig dobling i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (blødninger)
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av warfarin mens vorikonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og INR bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Muligens noe økt blødningsrisiko.
Interaksjonsmekanisme
Additiv farmakodynamisk effekt.
Monitorering
Noen produsenter anbefaler ekstra oppfølging med tanke på økt blødningsrisiko de første dagene etter bruk av trombolyse, mens andre ikke nevner dette i sine preparatomtaler.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Tran dup
Klinisk konsekvens
Mulig økt INR basert på kasuistikker og en liten klinisk studie, men større kliniske studier har ikke kunnet bekrefte dette. De motstridende dataene kan blant annet skyldes at det er brukt ulike typer og doser av fiskeoljene.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Ingefær
Klinisk konsekvens
Mulig økt INR, mulig økt blødningsrisiko. Effekten er ikke vist i systematiske studier, men det finnes to kasuistikker der økt blødningsrisiko er beskrevet. Dette kan bl.a. henge sammen med hvilke type ingefærpreparat/plantedel som er inntatt og hvor stor dosen har vært. I kasuistikkene dreiede seg om inntak av henvoldsvis ingefærrot og ingefærte (i den ene av disse var det ikke warfarin, men en annen vitamin K-antagonist som var inntatt).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Vanligvis har det vært ansett at ingefær har en platehemmende effekt, men dette ble ikke demonstrert (og heller ikke en effekt på INR ble demonstrert) i en systematisk studier på friske forsøkspersoner som fikk warfarin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR, ved samtidig behandling med sulfonylureaderivater (lite og delvis motstridende data). Noe data antyder en økning ved samtidig bruk av glibenklamid, en studie med glimepirid fant ingen signifikant økning, mens glipizid ikke er studert. Ingen sikker påvirkning ved samtidig behandling med andre perorale antidiabetika.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig kan sulfonylureapreparatene, i alle fall glibenklamid, hemme CYP2C9 hos visse, følsomme individer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Schaaf LJ, Sisson TA, Dietz AJ et al. Influence of multiple dose glimepiride on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of racemic warfarin in healthy volunteers. Pharm Res 1994; 11 (10 Suppl): S359.
Klinisk konsekvens
Mulig økt INR (motstridende kasusrapporter).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt INR basert på kasuistikker og en liten klinisk studie, men større kliniske studier har ikke kunnet bekrefte dette. De motstridende dataene kan blant annet skyldes at det er brukt ulike typer og doser av fiskeoljene.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (eventuelt inntil 10-15 %) ved røykestopp. Til tross for disse effektene (som vanligvis er tiletrekkelig til å påvirke INR) har det i de aller fleste studier ikke vært mulig å påvise endringer i INR. Det er effekten av å sluttte å røyke som gir denne interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren R-warfarin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil eventuelt kunne være noe lavere hos noe individer etter røykestopp. Dette vil i så fall fanges opp ved rutinemessig INR-testing.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Z80A A01 - Tobakksrøyk
Z80A A02 - Sigarettrøyk
Z80A A03 - Røyking
Z80A A04 - Sigarettrøyking
Z80A A05 - Sigaretter
Z80A A06 - Sigar
Z80A A07 - Tobakk
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av warfarin (motstridende data; i noen studier inntil 10-15 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av warfarin (eventuelt inntil 10-15 %) ved røykestopp. Til tross for disse effektene (som vanligvis er tiletrekkelig til å påvirke INR) har det i de aller fleste studier ikke vært mulig å påvise endringer i INR.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren R-warfarin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil eventuelt kunne være noe lavere hos noe individer etter røykestopp. Dette vil i så fall fanges opp ved rutinemessig INR-testing.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR (lite og delvis motstridende data). Noe data antyder en økning ved samtidig bruk av glibenklamid, en studie med glimepirid fant ingen signifikant økning, mens glipizid ikke er studert.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig kan sulfonylureapreparatene, i alle fall glibenklamid, hemme CYP2C9 hos visse, følsomme individer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Schaaf LJ, Sisson TA, Dietz AJ et al. Influence of multiple dose glimepiride on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of racemic warfarin in healthy volunteers. Pharm Res 1994; 11 (10 Suppl): S359.
Ikke angitt
Klinisk konsekvens
Mulig økt INR, mulig økt blødningsrisiko (kasuistikker). Effekten er vist for amerikansk tranebær (Vaccinium macrocarpon) og gjelder ikke nødvendigvis for norsk viltvoksende tranebær (Vaccinium oxycoccus/Vaccinium microcarpum). Inntak av små mengder tranebær er trolig uproblematisk.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mer trolig farmakodynamisk enn farmakokinetisk.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Graviditet, amming og fertilitet
Warfarin (MM-kategori 2)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Blødninger fra forskjellige organer |
Vanlige | Økt warfarinfølsomhet etter langtidsbehandling |
Mindre vanlige | Anemi2 |
Gastrointestinale | |
Mindre vanlige | Diaré, kvalme, magesmerter2, oppkast |
Ukjent frekvens | Hematemese, melena, pankreatitt |
Hud | |
Sjeldne | Alopesi, kløe, nekrose, urtikaria, utslett, vaskulitt |
Ukjent frekvens | Erytematøse og hovne hudområder3, kalsifylaksi |
Immunsystemet | |
Svært sjeldne | Overfølsomhet |
Infeksiøse | |
Ukjent frekvens | Feber |
Kar | |
Ukjent frekvens | Blå tå-syndrom |
Lever/galle | |
Sjeldne | Gulsott, økte leverenzymer |
Nyre/urinveier | |
Ukjent frekvens | Antikoagulantrelatert nefropati1 |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Fall i hematokrit (uten kjent årsak), redusert hemoglobin |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Blødninger fra forskjellige organer |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Økt warfarinfølsomhet etter langtidsbehandling |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi2 |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, magesmerter2, oppkast |
Sjeldne | |
Hud | Alopesi, kløe, nekrose, urtikaria, utslett, vaskulitt |
Lever/galle | Gulsott, økte leverenzymer |
Svært sjeldne | |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Ukjent frekvens | |
Gastrointestinale | Hematemese, melena, pankreatitt |
Hud | Erytematøse og hovne hudområder3, kalsifylaksi |
Infeksiøse | Feber |
Kar | Blå tå-syndrom |
Nyre/urinveier | Antikoagulantrelatert nefropati1 |
Undersøkelser | Fall i hematokrit (uten kjent årsak), redusert hemoglobin |
1Se Forsiktighetsregler.
2Sekundært til blødning.
3Som fører til ekkymose, infarkt og hudnekrose.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Marevan, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
2,5 mg | 100 stk. (boks) 174532 |
223,90 | C |
SPC (preparatomtale)
Marevan TABLETTER 2,5 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
14.12.2021
Sist endret: 20.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Alkoholisme (Alkoholavhengighet):
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler):
Anamnese:
Anemi (Blodmangel):
Aneurisme (Blodåreutposing):
Antagonist:
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Blod i urin (Hematuri):
Cancer (Kreft):
Cerebral blødning (Hjerneblødning, Hjernehemoragi):
Cerebrovaskulær:
CYP (Cytokrom P-450, CYP450):
CYP1A2:
CYP2C19:
CYP2C9:
CYP3A4:
Demens:
Dialyse:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Ekkymose:
EMA (The European Medicines Agency):
Emboli (Embolisme, Embolusdannelse):
Endokarditt (Endokardiell inflammasjon, Endokardiell betennelse):
Enzym:
Epistakse (Neseblødning):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Gingival blødning (Tannkjøtthemoragi):
Glukagon:
Glukokortikoider:
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hematom (Blodansamling):
Hemoglobin (Hb):
Hepatitt C (HCV, Hepatitt C-virusinfeksjon):
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hyperfosfatemi (Fosfatoverskudd):
Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Koagulasjonsfaktor (Levringsfaktor):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kortikotropin (Adrenokortikotropt hormon, ACTH):
Kvalme:
Lungeemboli (Lungeembolisme, Pulmonal embolisme):
Mageblødning (Gastrisk hemoragi):
Malabsorpsjon:
Melena:
Metabolisme:
Metabolitt:
Nefropati:
NSAID:
Opioid:
Paralyse (Plegi, Fullstendig lammelse):
Parenteral (Parenteralt):
Persisterende ductus arteriosus (Patent ductus arteriosus, PDA):
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
SSRI:
Trombe (Blodpropp):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
Urtikaria (Elveblest):
Venetrombose (Venøs trombose, Venøs blodproppdannelse):
Økt blødningstendens (Hemoragisk diatese, Blødningsdiatese):
Øsofagusvaricer (Spiserørsvaricer, Gastroøsofageale varicer):