Marcain spinal

Aspen (Aspen Nordic)


Lokalanestetikum til spinalanestesi.

N01B B01 (Bupivakain)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Bupivakainhydroklorid 5 mg, natriumklorid, natriumhydroksid​/​saltsyre til pH 4-6,5, vann til injeksjonsvæsker.


Dosering

Individuelle variasjoner forekommer. Se vanlige lærebøker for faktorer som påvirker spesifikke blokadeteknikker og for individuelle pasientbehov. Laveste dose nødvendig for adekvat anestesi skal benyttes.
Nyfødte, spedbarn og barn opptil 40 kg
For å kunne dosere spinalanestesi til barn riktig, kreves grundig kjennskap til forskjellene mellom voksne og barn. Spedbarn og nyfødte har et relativt høyt CSF-volum, og det kreves derfor relativt høyere doser pr. kg for å oppnå samme blokadenivå, sammenlignet med voksne. Hos små barn er nervene mindre myelinert, noe som letter diffusjonen og gir hurtigere innsettende virkning av anestesien. Hypotensjonen en vanligvis ser etter spinalblokade hos voksne, er uvanlig hos barn under 8 år. Den innsettende anestetiske effekten er langsommere enn for lidokain og varigheten er 60-120 minutter. Regionale anestesiprosedyrer hos barn bør utføres av kvalifiserte leger som har erfaring med slik teknikk i denne populasjonen. Doseringen bør betraktes som retningslinjer. Følgende doser anbefales: Nyfødt <5 kg: 0,4-0,5 mg​/​kg. 5-15 kg: 0,3-0,4 mg​/​kg. 15-40 kg: 0,25-0,3 mg​/​kg.
Voksne
Følgende doseringsanbefalinger er ment som en veiledning for bruk til en normal voksen person. Klinisk erfaring med bupivakain i doser over 20 mg er mangler. Det er store individuelle variasjoner i utbredelse og varighet.

Øvre nivå av blokaden

Injeksjonssted

Pasientens stilling

Dose

Innsettende virkning(minutter)

Varighet (timer)

ml

mg

 

Kirurgiske inngrep i underekstremiteter, urologisk og perineal kirurgi:

L1

L3​/​4​/​5

Horisontal

2-3

10-15

5-8

2-3

Operasjoner i nedre bukhule, hofte:

T10

L2​/​3​/​4

Horisontal

3-4

15-20

5-8

3-4

Tilberedning​/​Håndtering Uten konserveringsmiddel. Bør brukes umiddelbart etter anbrudd.
Administrering Spinal injeksjon bør bare utføres etter at subaraknoidalrommet er identifisert ved lumbal punksjon. Ingen legemidler bør injiseres før det kommer klar cerebrospinalvæske (CSF) fra sprøytespissen, ev. før spinalvæske er påvist ved aspirasjon. Manglende spinalanestesi er rapportert hos 1-5% av pasientene. Dette kan skyldes injeksjon i epiaraknoidasubduralrommet eller ujevn fordeling av lokalanestetikum intratekalt, f.eks. opphopning i kaudalenden av duralsekken eller i en «lomme» avskåret fra resten av CSF. I slike tilfeller kan bedre spredning, og dermed bedre blokade, oppnås ved midlertidig å endre pasientens stilling. Hvis tilleggsblokade er nødvendig, bør den settes på et annet nivå og med redusert mengde lokalanestetikum. En bør kun gjøre ett ekstra forsøk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for bupivakain og for lokalanestetika av amidtypen eller noen av hjelpestoffene. Patologiske tilstander i sentralnervesystemet, f.eks. meningitt, tumor, poliomyelitt og kranieblødning. Spinal stenose og aktiv sykdom (f.eks. spondylitis, tuberkulose, tumor) eller nylig traume (f.eks. fraktur) i ryggraden. Septikemi. Pernisiøs anemi med subakutt degenerering av ryggmargen. Lokale infeksjoner på eller ved injeksjonsstedet. Spinalanestesi bør ikke gis til pasienter med koagulasjonsforstyrrelser eller med pågående antikoagulasjonsbehandling. Pasienter med hypovolemisk sjokk må først få startet antisjokkbehandling.

Forsiktighetsregler

Spinalanestesi bør bare utføres under veiledning av kliniker med nødvendig kompetanse og erfaring. Spinalanestesi bør bare gis når alt nødvendig utstyr og legemidler for overvåkning og resuscitasjon er umiddelbart tilgjengelig. Anestesilege må være umiddelbart tilgjengelig inntil operasjonen er utført, og bør også følge oppvåkningen til spinalanestesien er gått ut. I.v. tilgang skal være på plass før spinalanestesien starter. Pasienter som behandles med antiarytmika klasse III (f.eks. amiodaron), bør overvåkes nøye og en bør vurdere EKG-monitorering da effektene på hjertet kan være additive. Intratekalanestesi kan gi hypotensjon og bradykardi. Risikoen for slike effekter kan reduseres ved å injisere en vasopressor. Hypotensjon bør behandles raskt med i.v. sympatomimetikum, gjentatt etter behov. Hypotensjon er en vesentlig risiko hos pasienter med hypovolemi, pga. blødning eller dehydrering, samt hos pasienter med aortocaval okklusjon pga. abdominal tumor eller stor gravid livmor. Hypotensjon tolereres dårlig av pasienter med koronar- eller cerebrovaskulære sykdommer. Spinalanestesier kan være vanskelig å beregne og høye blokader er noen ganger forbundet med paralyse av interkostalmusklene og diafragma, spesielt ved graviditet. I slike tilfeller vil det være nødvendig med assistert eller kontrollert ventilasjon. Kroniske nevrologiske sykdommer som multippel sklerose, tidligere hemiplegi pga. slag osv., anses ikke å bli ugunstig påvirket ved spinalanestsi, men forsiktighet bør utvises. NB! Da spinalanestesi kan være ønskelig fremfor generell anestesi for noen høyrisikopasienter, bør allmenntilstanden optimaliseres preoperativt såfremt tiden tillater det.

Interaksjoner

Det bør utvises forsiktighet ved bruk av bupivakain hos pasienter som allerede får legemidler som er struktuelt beslektet med lokalanestetika av amidtypen (f.eks. visse antiarytmika), da de toksiske effektene er additive. Cimetidin reduserer clearance av bupivakain med redusert dosebehov som mulig konsekvens ved epidural anestesi og store perifere blokader. Dette er ikke et problem ved spinalanestesi.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetLang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet.
AmmingGår i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerBlokade av de sympatiske nervebaner kan gi hypotensjon, bradykardi, ev. etterfulgt av hjertestans. Kan ha en akutt toksisk effekt på CNS og det kardiovaskulare system ved bruk av høye doser, spesielt ved intravaskulær injeksjon eller injeksjon til høyvaskulære områder. Dette er imidlertid ikke rapportert.
BehandlingVed akutt systemisk toksisitet eller total spinalblokade, skal injeksjon av lokalanestetika stoppes umiddelbart og kardiovaskulære og nevrologiske symptomer (kramper, CNS-depresjon) behandles. Utstyr og legemidler til behandling bør være umiddelbart tilgjengelig. Om sirkulasjonssvikt oppstår, bør umiddelbar hjerte-​/​lungeopplivning iverksettes. Sørg for optimal oksygenering, ventilering og sirkulasjon. Acidose må behandles. Ved tydelig kardiovaskulær depresjon bør 5-10 mg efedrin gis i.v. (voksne). Dosen gjentas om nødvendig etter 2-3 minutter. Barn bør gis efedrindoser iht. alder og vekt. Ved kramper bør oksygen gis og om nødvendig assistert ventilasjon (maske og bag, eller trakeal intubasjon). Krampestillende i.v. bør gis om ikke krampene stopper spontant innen 15-20 sekunder. Tiopental 1-3 mg/kg i.v. stopper krampene raskt, alternativt gis diazepam 0,1 mg/kg i.v. Ved vedvarende kramper benyttes et muskelrelaksantium (f.eks. suksametonium 1 mg​/​kg). Behandlingen krever trakeal intubasjon og kunstig ventilasjon og bør kun brukes av personale som er kjent med disse teknikkene.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringLangtidsvirkende lokalanestetikum av amidtypen.
VirkningsmekanismeReversibel blokade av nerveimpulsenes transmisjon. Rask innsettende virkning og medium til lang virkningstid. Virkningstiden er doseavhengig. Marcain spinal er svakt hyperbar i forhold til cerebrospinalvæske ved 20°C og svakt hypobar ved 37°C, men kan regnes som isobar da spredningen kun i liten grad påvirkes av gravitasjonen. Analgetisk effekt i nedre torakale, samt lumbale segment: 2-3 timer. Den motoriske blokaden i underekstremitetene er av middels grad.
AbsorpsjonRelativt liten absorpsjon fra subaraknoidalrommet. Maks. plasmakonsentrasjon er 0,4 μg​/​ml pr. 100 mg injisert. Anbefalt maks. dose (20 mg) gir plasmanivåer på <0,1 μg​/​ml.
Proteinbinding96% til α1-syreglykoprotein i plasma.
FordelingVdss er 73 liter og hepatisk ekstraksjonskvotient er 0,4.
Halveringstid2,7 timer etter i.v. administrering. Total plasmaclearance 0,58 liter​/​minutt.
MetabolismeHovedsakelig via CYP3A4, ved aromatisk hydroksylering og N-dealkylering.
UtskillelseCa. 1% utskilles uforandret i urinen i løpet av 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Ev. restinnhold kasseres.

 

Pakninger, priser og refusjon

Marcain spinal, INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
5 mg/ml 5 × 4 ml (glassamp.)
011953

-

297,60 C

SPC (preparatomtale)

Marcain spinal INJEKSJONSVÆSKE 5 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

02.01.2023


Sist endret: 18.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)