MabThera

Roche

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

ATC-nr.: L01X C02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1400 mg og 1600 mg: Hvert hetteglass inneh.: Rituksimab 1400 mg, resp. 1600 mg, rekombinant human hyaluronidase (rHuPH20), L-histidin, L-histidinhydroklorid monohydrat, α,α-trehalosedihydrat, L-metionin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.


KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Rituksimab 10 mg, natriumsitrat 7,35 mg, polysorbat 80 0,7 mg, natriumklorid 9 mg, natriumhydroksid/saltsyre til pH 6,5, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Indikasjoner

Injeksjonsvæske 1400 mg: Non-Hodgkins lymfom (NHL) hos voksne: Behandling av tidligere ubehandlede pasienter med stadium III-IV follikulært lymfom i kombinasjon med kjemoterapi. Vedlikeholdsbehandling for pasienter med lymfom som har respondert på induksjonsbehandling. Behandling av pasienter med CD20-positive, diffuse, store B-celle non-Hodgkins lymfom i kombinasjon med CHOP kjemoterapi. Injeksjonsvæske 1600 mg: Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) hos voksne: MabThera i kombinasjon med kjemoterapi er indisert for pasienter med tidligere ubehandlet og residiverende/refraktær KLL. Begrensede data vedrørende effekt og sikkerhet hos pasienter som tidligere er behandlet med monoklonale antistoffer inkl. MabThera, og hos pasienter refraktære overfor tidligere behandling med MabThera pluss kjemoterapi. Konsentrat til infusjonsvæske: Non-Hodgkins lymfom (NHL) hos voksne: Behandling av tidligere ubehandlede pasienter med stadium III-IV follikulært lymfom i kombinasjon med kjemoterapi. Vedlikeholdsbehandling for pasienter med lymfom som har respondert på induksjonsbehandling. Monoterapi for behandling av pasienter med stadium III-IV follikulært lymfom som er kjemoresistent eller pasienter som er i andre eller senere tilbakefall etter kjemoterapi. Behandling av pasienter med CD20-positive, diffuse, store B-celle non-Hodgkins lymfom i kombinasjon med CHOP kjemoterapi. Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) hos voksne: MabThera i kombinasjon med kjemoterapi er indisert for pasienter med tidligere ubehandlet og residiverende/refraktær KLL. Begrensede data vedrørende effekt og sikkerhet hos pasienter som tidligere er behandlet med monoklonale antistoffer inkl. MabThera, og hos pasienter refraktære overfor tidligere behandling med MabThera pluss kjemoterapi. Revmatoid artritt hos voksne: Behandling i kombinasjon med metotreksat hos voksne pasienter med alvorlig, aktiv revmatoid artritt som ikke har respondert tilfredsstillende, eller som har vist intoleranse, overfor andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD), inkl. behandling med en eller flere legemidler som hemmer tumornekrosefaktor (TNF). MabThera i kombinasjon med metotreksat er vist å forsinke utviklingen av leddødeleggelse (målt ved røntgenundersøkelse) og å forbedre fysisk funksjon. Granulomatose med polyangiitt og mikroskopisk polyangiitt hos voksne: Kombinasjon med glukokortikoider er indisert for behandling av alvorlig, aktiv granulomatose med polyangiitt (Wegeners) (GPA) og mikroskopisk polyangiitt (MPA). Pemfigus vulgaris: Indisert for pasienter med moderat til alvorlig pemfigus vulgaris (PV).

Dosering

For å bedre sporbarheten skal preparatnavn og batchnr. tydelig dokumenteres i pasientjournalen. Både i.v. infusjonsvæske og s.c injeksjonsvæske bør administreres under nøye oppsyn av erfarent helsepersonell og på avdeling med umiddelbar tilgang på fullt resuscitasjonsutstyr. Det er viktig å sjekke merkingen på legemidlet for å sikre at riktig formulering (i.v. eller s.c.) og styrke gis som forskrevet.
Premedisinering og profylakse: Premedisinering med et analgetikum/antipyretikum og et antihistamin, f.eks. paracetamol og difenhydramin, bør alltid gis før hver administrering. Non-Hodgkins lymfom (NHL): Premedisinering med glukokortikoider vurderes dersom MabThera ikke gis i kombinasjon med glukokortikoidholdig kjemoterapi. KLL (kronisk lymfatisk leukemi): Profylakse med tilstrekkelig hydrering og administrering av hemmer av urinsyreproduksjonen (allopurinol) i 48 timer før terapistart anbefales for å redusere risiko for tumorlysesyndrom. Premedisinering med glukokortikoider vurderes dersom MabThera ikke gis i kombinasjon med glukokortikoidholdig kjemoterapi. Ved lymfocyttall >25 × 109/liter anbefales administrering av prednison/prednisolon 100 mg i.v. kort tid før administrering av MabThera for å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av akutte infusjonsreaksjoner og/eller cytokinfrigjøringssyndrom. Revmatoid artritt, granulomatose med polyangiitt (GPA) eller mikroskopisk polyangiitt (MPA) under sykdomsremisjon, eller pemfigus vulgaris (PV): Premedisinering med glukokortikoider (100 mg i.v. metylprednisolon) bør være fullført 30 minutter før MabThera gis for å redusere frekvensen og alvorlighetsgraden av infusjonsrelaterte reaksjoner. Ved GPA og MPA anbefales metylprednisolon 1000 mg pr. dag gitt i.v. i 1-3 dager før 1. MabThera-infusjon (siste metylprednisolondose kan gis på samme dag som 1. MabThera-infusjon). Dette bør følges av oral prednison 1 mg/kg/dag (maks. 80 mg/dag, trappes ned så raskt som mulig basert på klinisk behov) under og etter den 4 uker lange induksjonsfasen av MabThera-behandlingen. Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PCP)-profylakse anbefales ved GPA, MPA eller PV under og etter MabThera-behandling, etter behov og i henhold til lokale veiledninger for klinisk praksis.
Før oppstart med MabThera injeksjonsvæske til s.c. injeksjon: Anbefalt dose til voksne er en fast dose på 1400 mg eller 1600 mg, uavhengig av pasientens kroppsoverflate. Styrken 1400 mg er bare beregnet til s.c. bruk ved NHL, og styrken 1600 mg er bare beregnet til s.c. bruk ved KLL. Før oppstart med s.c. injeksjon må alle pasienter ha fått en full dose i.v. infusjon med MabThera infusjonsvæske. Dersom pasienten ikke er i stand til å motta én hel i.v. infusjonsdose før byttet, bør påfølgende sykluser være i.v. infusjoner, helt til en full i.v. dose er administrert uten problemer. Bytte til s.c. injeksjonsvæske kan derfor først skje ved 2. eller senere behandlingssykluser.
Behandling av follikulært lymfom hos voksne, med injeksjonsvæske til s.c. injeksjon: Kombinasjonsbehandling: Se også informasjon om oppstart med injeksjonsvæske ovenfor. Anbefalt dose av MabThera i kombinasjon med kjemoterapi for induksjonsbehandling av tidligere ubehandlede, eller residiverte/refraktære pasienter med follikulært lymfom, er 1. syklus med MabThera i.v. infusjonsvæske 375 mg/m2 kroppsoverflate, deretter påfølgende sykluser med MabThera s.c. injeksjonsvæske injisert med fast dose på 1400 mg pr. syklus i opptil 8 sykluser. MabThera skal gis på 1. dag av hver kjemoterapisyklus, etter administrering av glukokortikoidkomponenten i kjemoterapien, dersom aktuelt. Vedlikeholdsbehandling: Tidligere ubehandlet follikulært lymfom: Anbefalt dose MabThera s.c. injeksjonsvæske gitt som vedlikeholdsbehandling hos pasienter med tidligere ubehandlet follikulært lymfom som har respondert på induksjonsbehandling, er 1400 mg 1 gang hver 2. måned (oppstart 2 måneder etter siste dosen av induksjonsbehandlingen) til sykdomsprogresjon eller maks. i en periode på 2 år. Residivert/refraktært follikulært lymfom: Anbefalt dose MabThera s.c. injeksjonsvæske gitt som vedlikeholdsbehandling hos pasienter med residivert/refraktært follikulært lymfom som har respondert på induksjonsbehandling, er 1400 mg 1 gang hver 3. måned (oppstart 3 måneder etter siste dosen av induksjonsbehandlingen) til sykdomsprogresjon eller maks. i en periode på 2 år.
Behandling av follikulært non-Hodgkins lymfom hos voksne, med konsentrat til infusjonsvæske til i.v. infusjon: Kombinasjonsbehandling: Anbefalt MabThera-dose i kombinasjon med kjemoterapi for induksjonsbehandling av tidligere ubehandlede eller residiverte/refraktære pasienter med follikulært lymfom, er 375 mg/m2 kroppsoverflate i opptil 8 sykluser. MabThera skal gis på 1. dag av hver kjemoterapisyklus etter i.v. injeksjon av glukokortikoidkomponenten i kjemoterapien, hvis aktuelt. Vedlikeholdsbehandling: Tidligere ubehandlet follikulært lymfom: Anbefalt MabThera-dose gitt som vedlikeholdsbehandling hos pasienter med tidligere ubehandlet follikulært lymfom som har respondert på induksjonsbehandling, er 375 mg/m2 kroppsoverflate hver 2. måned (oppstart 2 måneder etter den siste dosen av induksjonsbehandlingen) til sykdomsprogresjon eller maks. i en periode på 2 år. Residivert/refraktært follikulært lymfom: Anbefalt MabThera-dose gitt som vedlikeholdsbehandling hos pasienter med residivert/refraktært follikulært lymfom som har respondert på induksjonsbehandling, er 375 mg/m2 kroppsoverflate hver 3. måned (oppstart 3 måneder etter den siste dosen av induksjonsbehandlingen) til sykdomsprogresjon eller maks. i en periode på 2 år. Monoterapi: Residivert/refraktært follikulært lymfom: Anbefalt MabThera-dose som induksjonsbehandling hos voksne pasienter med stadium III-IV follikulært lymfom, som er kjemoresistente eller har hatt 2 eller flere påfølgende residiv etter kjemoterapi, er 375 mg/m2 kroppsoverflate, gitt som i.v. infusjon 1 gang pr. uke i 4 uker. Ved monoterapi hos pasienter som har respondert på tidligere behandling med MabThera-monoterapi for residivert/refraktært follikulært lymfom, er anbefalt dose 375 mg/m2 kroppsoverflate, gitt som i.v. infusjon 1 gang pr. uke i 4 uker.
Behandling av diffuse, store B-celle non-Hodgkins lymfomer hos voksne, med injeksjonsvæske til s.c. injeksjon: Se også informasjon om oppstart med injeksjonsvæske ovenfor. MabThera skal brukes i kombinasjon med CHOP kjemoterapi. Anbefalt dose er: 1. syklus, MabThera i.v. infusjonsvæske: 375 mg/m2 kroppsoverflate, deretter påfølgende sykluser med MabThera s.c. injeksjonsvæske injisert med fast dose på 1400 mg pr. syklus. Totalt: 8 sykluser. MabThera administreres på dag 1 av hver kjemoterapisyklus etter i.v. infusjon av glukokortikoidkomponenten av CHOP. Reduksjon av MabThera-dosen anbefales ikke. Når MabThera gis i kombinasjon med kjemoterapi bør standard dosereduksjoner for de kjemoterapeutiske legemidlene følges.
Behandling av diffuse, store B-celle non-Hodgkins lymfomer hos voksne, med konsentrat til infusjonsvæske til i.v. infusjon: Preparatet brukes i kombinasjon med CHOP kjemoterapi. Anbefalt dose er 375 mg/m2 kroppsoverflate, i 8 sykluser, gitt på 1. dag av hver kjemoterapisyklus etter i.v. infusjon av glukokortikoidkomponenten i CHOP.
Behandling av kronisk lymfatisk leukemi hos voksne, med injeksjonsvæske til s.c. injeksjon: Anbefalt dosering av MabThera i kombinasjon med kjemoterapi for tidligere ubehandlede og residiverende/refraktære pasienter er 375 mg/m2 kroppsoverflate administrert på dag 0 av 1. behandlingssyklus med MabThera i.v. formulering, deretter en dose på 1600 mg MabThera s.c. formulering pr. syklus, injisert på dag 1 for hver påfølgende syklus (totalt 6 sykluser). Kjemoterapien bør gis etter administreringen av MabThera.
Behandling av kronisk lymfatisk leukemi hos voksne, med konsentrat til infusjonsvæske til i.v. infusjon: Anbefalt dosering av MabThera i kombinasjon med kjemoterapi for tidligere ubehandlede og residiverende/refraktære pasienter er 375 mg/m2 kroppsoverflate administrert på dag 0 av 1. behandlingssyklus, deretter 500 mg/m2 kroppsoverflate på dag 1 av hver påfølgende syklus i totalt 6 sykluser. Kjemoterapien bør gis etter MabThera-infusjonen.
Behandling av revmatoid artritt hos voksne, med konsentrat til infusjonsvæske til i.v. infusjon: En behandlingssyklus består av 2 × 1000 mg i.v. infusjoner med 2 ukers mellomrom. Behovet for ny behandlingssyklus bør evalueres 24 uker etter forrige syklus og gjentatt behandling bør bli gitt på det tidspunktet, hvis gjenværende sykdomsaktivitet vedvarer, ellers bør en avvente gjentatt behandling inntil sykdomsaktiviteten øker. Tilgjengelige data antyder at klinisk respons vanligvis er oppnådd innen 16-24 uker i en innledende behandlingssyklus. Uavbrutt behandling bør være nøye vurdert hos pasienter som ikke viser noen klare tegn til terapeutisk nytte innen denne tidsperioden.
Behandling av granulomatose med polyangiitt og mikroskopisk polyangiitt hos voksne, med konsentrat til infusjonsvæske til i.v. infusjon: Induksjon av remisjon: Anbefalt dose er 375 mg/m2 kroppsoverflate 1 gang i uken i 4 uker (totalt 4 infusjoner). Vedlikeholdsbehandling: Etter induksjon med MabThera bør vedlikeholdsbehandling initieres tidligst 16 uker etter siste MabThera-infusjon. Etter induksjon med annen immunsuppressiv standardbehandling bør vedlikeholdsbehandling med MabThera initieres i løpet av 4-ukersperioden etter sykdomsremisjon. MabThera bør gis som to 500 mg i.v. infusjoner med 2 ukers mellomrom, etterfulgt av 500 mg i.v. infusjon hver 6. måned. MabThera bør gis i minst 24 måneder etter remisjon (fravær av symptomer). Ved høyere risiko for tilbakefall, bør lengre varighet av vedlikeholdsbehandling vurderes, opptil 5 år.
Behandling av pemfigus vulgaris (PV): Anbefalt dose er 1000 mg som i.v. infusjon etterfulgt av 1000 mg 2 uker senere, kombinert med glukokortikoidkur som gradvis trappes ned. Vedlikeholdsbehandling: 500 mg i.v. infusjon ved måned 12 og 18, deretter hver 6. måned hvis behov eller basert på klinisk vurdering. Ved tilbakefall kan 1000 mg gis i.v. Gjenopptagelse av eller økning av pasientens glukokortikoiddose bør også vurderes basert på klinisk vurdering. Etterfølgende infusjoner kan administreres tidligst 16 uker etter forrige infusjon.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Hetteglass uten konserveringsmiddel til engangsbruk. Injeksjonsvæske: Klar til bruk. En avtagbar klistre-etikett, som spesifiserer styrke, administreringsvei og indikasjon, er inkl. på hetteglassene. Denne klistre-etiketten skal fjernes fra hetteglasset og settes på sprøyten før administrering. Konsentrat til infusjonsvæske: Fortynnes til beregnet konsentrasjon på 1-4 mg/ml rituksimab i natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Bland oppløsningen ved sakte å vende posen for å unngå skumdannelse. Aseptisk tilberedelsesteknikk benyttes.
Administrering: Injeksjonsvæske: Injeksjonsvæsken skal kun gis som s.c. injeksjon, styrken 1400 mg over ca. 5 minutter og styrken 1600 mg over ca. 7 minutter. Injeksjonskanylen skal festes til sprøyten umiddelbart før administrering for å unngå tilstopping av nålen. S.c. injeksjonsvæske injiseres i bukveggen og aldri på områder hvor huden er rød, har blåmerker, er øm, hard eller områder hvor det er føflekker eller arr. Grunnet manglende data på andre injeksjonsområder, bør injeksjoner begrenses til bukveggen. Andre legemidler til samtidig s.c. administrering bør fortrinnsvis gis i andre områder. Dersom en injeksjon blir avbrutt, kan den fortsette på samme sted, eller på et annet område hvis hensiktsmessig. Pasienten bør observeres i minst 15 minutter etter s.c. administrering. Pasienten bør instrueres om å kontakte lege øyeblikkelig ved tegn på alvorlig overfølsomhet eller cytokinfrigjøringssyndrom etter administrering. Konsentrat til infusjonsvæske: Tilberedt infusjonsoppløsning skal ikke administreres som hurtig i.v. injeksjon eller som bolusinfusjon. Pasienten bør følges nøye mht. cytokinfrigjøringssyndrom. Dersom pasienten utvikler symptomer på alvorlige reaksjoner, skal infusjonen avbrytes umiddelbart. Infusjonen skal ikke settes i gang igjen før alle symptomer er borte og resultatene av laboratorietester og røntgen er normalisert. Infusjonen kan da gjenopptas med en hastighet som er redusert til halvparten av den siste administrerte infusjonen. Hvis de samme alvorlige bivirkningene opptrer på nytt, må det vurderes nøye om behandlingen skal avbrytes. Milde eller moderate infusjonsrelaterte bivirkninger reduseres vanligvis ved at infusjonshastigheten nedsettes. Ved bedring av symptomer, kan infusjonshastigheten økes igjen. 1. infusjon: Anbefalt initial infusjonshastighet er 50 mg/time. Etter de første 30 minuttene, kan infusjonshastigheten økes med 50 mg/time hvert 30. minutt, til maks. 400 mg/time. Påfølgende infusjoner for alle indikasjoner: Etterfølgende doser av MabThera kan gis med en initial infusjonshastighet på 100 mg/time og økes med 100 mg/time hvert 30. minutt, til maks. 400 mg/time. Påfølgende infusjoner, kun for revmatoid artritt: Dersom pasienten ikke opplever alvorlig infusjonsrelatert bivirkning ved 1. eller påfølgende infusjoner med en dose på 1000 mg MabThera gitt ved standard infusjonshastighet, kan raskere infusjon gis for 2. og påfølgende infusjoner. I slike tilfeller brukes samme konsentrasjon som gitt i tidligere infusjoner (4 mg/ml i 250 ml). Start med en hastighet på 250 mg/time de første 30 minuttene, og deretter 600 mg/time i de neste 90 minuttene. Tolereres den raske infusjonen, kan samme infusjonshastighet brukes ved administrering av påfølgende infusjoner. Pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom, inkl. arytmier, eller som tidligere har opplevd alvorlige infusjonsreaksjoner ved forutgående biologisk behandling eller med rituksimab, bør ikke gis den raskere infusjonen.

Kontraindikasjoner

Alle indikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller murine proteiner. Aktiv, alvorlig infeksjon. Alvorlig immunsvikttilstand. Revmatoid artritt, granulomatose med polyangiitt, mikroskopisk polyangiitt og pemfigus vulgaris: Alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller alvorlig, ukontrollert hjertesykdom.

Forsiktighetsregler

Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Pasienter behandlet for revmatoid artritt, granulomatose med polyangiitt, mikroskopisk polyangiitt eller pemfigus vulgaris skal få utdelt pasientkortet ved hver infusjon. Kortet inneholder viktig sikkerhetsinformasjon til pasientene angående potensielt økt risiko for infeksjoner, inkl. PML. Svært sjeldne tilfeller av dødelig PML er rapportert. Pasienten skal overvåkes regelmessig mht. nye eller forverrede nevrologiske symptomer. Ved mistanke bør videre behandling utsettes til PML er utelukket. Konsultasjon hos nevrolog skal betraktes som klinisk indisert. Ved tvil, bør videre undersøkelser vurderes, inkl. MR, fortrinnsvis med kontrast, testing av cerebrospinalvæske for JC-virus-DNA og gjentatt nevrologisk evaluering. Legen bør særlig være oppmerksom på f.eks. kognitive, nevrologiske eller psykiatriske symptomer som pasienten selv kanskje ikke legger merke til. Pasienten bør informere partner/omsorgspersoner om behandlingen, fordi disse kan legge merke til symptomer som pasienten selv ikke er klar over. Ved utvikling av PML skal behandlingen seponeres permanent. Når immunsystemet er gjenopprettet hos immunkompromitterte pasienter med PML, er stabilisering og forbedret utfall sett. Det er ukjent om tidlig oppdagelse av PML og seponering kan gi samme stabilisering og forbedret resultat. Non-Hodgkins lymfom og kronisk lymfatisk leukemi: MabThera er forbundet med infusjonsrelaterte reaksjoner, som kan være relatert til frigivelse av cytokiner og/eller andre kjemiske mediatorer. Cytokinfrigjøringssyndrom kan være klinisk vanskelig å skille fra akutte overfølsomhetsreaksjoner. Reaksjonene omfatter cytokinfrigjøringssyndrom, tumorlysesyndrom, og anafylaktiske og allergiske reaksjoner. Reaksjonene er ikke spesifikt relatert til administreringsveien, men kan observeres ved begge formuleringer. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner med fatalt utfall er rapportert etter markedsføring for i.v. formulering, vanligvis 30 minutter-2 timer etter oppstart av 1. infusjon, og kjennetegnes av lungekomplikasjoner, og i noen tilfeller rask tumorlyse og egenskaper til tumorlysesyndrom i tillegg til feber, frysninger, stivhet, hypotensjon, urticaria, angioødem og andre symptomer. Alvorlig cytokinfrigjøringssyndrom kan være assosiert med noen elementer av tumorlysesyndrom slik som hyperurikemi, hyperkalemi, hypokalsemi, hyperfosfatemi, akutt nyresvikt, forhøyet laktatdehydrogenase (LDH), og akutt respirasjonssvikt og død. Akutt respirasjonssvikt kan være kombinert med funn av lungeinfiltrasjon eller lungeødem, synlig på et røntgenbilde av brystet. Syndromet manifesterer seg ofte innen 1-2 timer etter oppstart av 1. infusjon. Pasienter med redusert lungekapasitet eller med tumorinfiltrasjon i lungene skal behandles med forsiktighet. Infusjonen skal stoppes umiddelbart ved alvorlig cytokinfrigjøringssyndrom, og omfattende symptomatisk behandling skal igangsettes. Da innledende bedring i kliniske symptomer kan følges av tilbakeslag, bør disse pasientene monitoreres nøye inntil tumorlysesyndrom og infiltrasjon av lungene er gått tilbake eller utelukket. Videre behandling etter fullstendig restitusjon har sjelden ført til gjentatt cytokinfrigjøringssyndrom. Pasienter med stor tumormasse eller ≥25 × 109/liter sirkulerende maligne celler, som pasienter med KLL, skal behandles med meget stor forsiktighet, da de kan ha høyere risiko for å utvikle særlig alvorlig cytokinfrigjøringssyndrom. Under 1. infusjon skal disse pasientene følges svært nøye, og redusert infusjonshastighet eller deling av dosen over 2 dager i den 1. syklusen og følgende sykluser, bør vurderes dersom lymfocyttellingen fortsatt er >25 × 109/liter. Symptomer som cytokinfrigjøringssyndrom, hypotensjon og bronkospasme er vanligvis reversible når infusjonen avbrytes, samtidig som det administreres et antipyretikum, et antihistamin samt av og til også oksygen, i.v. saltvann eller bronkodilaterende midler og glukokortikoider ved behov. Anafylaktiske- eller andre overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme ved i.v. administrering, og opptrer typisk (i motsetning til cytokinfrigjøringssyndrom) minutter etter oppstart av infusjon. Legemidler, som f.eks. adrenalin, antihistaminer og kortikosteroider, til behandling av overfølsomhetsreaksjoner skal finnes tilgjengelig for umiddelbar bruk i tilfelle en allergisk reaksjon inntreffer ved administrering. Ettersom hypotensjon kan forekomme under administrering, bør det overveies å avbryte behandlingen med antihypertensiver 12 timer før infusjonen. Angina pectoris, arytmier (som atrieflutter eller -flimmer), hjertesvikt og hjerteinfarkt er sett, og pasienter med tidligere hjertesykdom og/eller kardiotoksisk kjemoterapi bør derfor overvåkes nøye. Periodisk kontroll av blodstatus, inkl. trombocyttelling bør overveies under behandling, ettersom klinisk erfaring fra nøytropene og/eller trombocytopene pasienter er begrenset. Forsiktighet bør utvises ved tilbakevendende eller kroniske infeksjoner i anamnesen, eller ved ytterligere predisponering for alvorlige infeksjoner. Tilfeller av hepatitt B-reaktivering, inkl. dødelig fulminant hepatitt, er rapportert, primært hos pasienter eksponert for cytotoksisk kjemoterapi. Begrenset informasjon hos residiverende/refraktære KLL-pasienter, antyder at MabThera kan forverre utfallet ved primær hepatitt B-infeksjon. Screening av hepatitt B-virus (HBV) bør utføres på alle pasienter før oppstart av behandling. Dette inkluderer HBsAg- og HBcAb-status, som kan komplementeres av andre testmarkører iht. lokale retningslinjer. Pasienter med aktiv hepatitt B-sykdom skal ikke behandles med MabThera. Pasienter med positiv hepatitt B-serologi (HBsAg eller HBcAb) skal konsultere ekspert i leversykdommer før behandlingsoppstart, og skal følges opp iht. til lokale medisinske standarder for å forebygge hepatitt-reaktivering. PML er i svært sjeldne tilfeller sett ved bruk ved NHL og KLL. Alvorlige hudreaksjoner, som toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og Stevens-Johnsons syndrom, noen fatale, er rapportert. Hvis sammenheng med MabThera mistenkes, skal behandlingen seponeres permanent. Sikkerheten av immunisering med levende virale vaksiner etter MabThera-terapi er ikke undersøkt ved NHL og KLL, og vaksinasjon anbefales ikke. Ikke-levende vaksiner kan gis, men responsraten kan være redusert. Revmatoid artritt, granulomatose med polyangiitt, mikroskopisk polyangiitt og pemfigus vulgaris: MabThera er ikke anbefalt til pasienter med revmatoid artritt som ikke tidligere har fått behandling med metotreksat, siden et gunstig nytte-risikoforhold ikke er etablert for denne pasientgruppen. Infusjonsrelaterte reaksjoner relatert til frigivelse av cytokiner og/eller andre kjemiske mediatorer kan forekomme. Premedisinering med i.v. glukokortikoid reduserer signifikant insidens og alvorlighetsgrad av disse hendelsene og bør bli administrert før MabThera. Alvorlige infusjonsreaksjoner med dødelig utfall er rapportert hos revmatoid artritt-pasienter, men de fleste infusjonsrelaterte hendelsene er milde til moderate i alvorlighetsgrad. De vanligste symptomene er hodepine, kløe, irritasjon i halsen, flushing, urticaria, annet utslett, hypertensjon og feber. Generelt er andelen som opplever infusjonsreaksjoner høyere etter 1. infusjon enn etter 2. infusjon i behandlingssyklusene. Forekomsten av infusjonsrelaterte reaksjoner er lavere ved senere sykluser. Reaksjonene er vanligvis reversible ved reduksjon av infusjonshastigheten, eller avbrytelse av MabThera-infusjonen, og administrering av et antipyretikum, et antihistamin, samt av og til også oksygen, i.v. saltvann eller bronkodilaterende midler og glukokortikoider ved behov. Pasienter med allerede eksisterende kardiologiske tilstander og de som tidligere har opplevd kardiopulmonære bivirkninger skal overvåkes nøye. Avhengig av alvorlighetsgrad på de infusjonsrelaterte reaksjonene og behovet for intervensjoner, skal MabThera seponeres midlertidig eller permanent. Når symptomene er gått fullstendig tilbake, kan infusjonen i de fleste tilfeller gjenopptas med en 50% redusert infusjonshastighet (f.eks. fra 100 mg/time til 50 mg/time). Legemidler til behandling av overfølsomhetsreaksjoner, som f.eks. adrenalin, antihistaminer og kortikosteroider, skal finnes tilgjengelig for umiddelbar bruk i tilfelle en allergisk reaksjon inntreffer under administrering av MabThera. Det er rapportert symptomer fra preeksisterende iskemiske hjertelidelser, som angina pectoris, forkammerflimmer og flutter, hjertesvikt og/eller myokardialt hjerteinfarkt. Ved kjent hjerteanamnese, og ved tidligere kardiopulmonære bivirkninger, bør risikoen for kardiovaskulære komplikasjoner forårsaket av infusjonsreaksjoner vurderes før behandling igangsettes, og pasienten overvåkes nøye under infusjon. Siden hypotensjon kan oppstå under infusjon, bør det overveies å holde tilbake antihypertensiver i 12 timer før infusjonen. Behandling med MabThera gir økt risiko for infeksjoner. Alvorlige infeksjoner, inkl. dødsfall, kan forekomme under behandling med MabThera. Leger bør utvise forsiktighet når de vurderer bruk av MabThera hos pasienter med tilbakevendende eller kroniske infeksjoner i anamnesen, eller underliggende tilstander som kan predisponere pasienter ytterligere for alvorlig infeksjon, f.eks. hypogammaglobulinemi. Det anbefales å fastslå immunglobulinnivået før initierende behandling med MabThera. Pasienter som rapporterer tegn og symptomer på infeksjon etter MabThera-behandling, bør snarest undersøkes og gis hensiktsmessig behandling. Før det gis en ny syklus med MabThera-behandling, bør pasienter undersøkes på nytt mht. mulig risiko for infeksjoner. Svært sjeldne tilfeller av dødelig progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er rapportert etter bruk av MabThera for behandling av revmatoid artritt og autoimmune sykdommer, inkl. systemisk lupus erythematosus (SLE) og vaskulitt. Tilfeller av hepatitt B-reaktivering, inkl. dødelige utfall, er rapportert hos pasienter med revmatoid artritt som er behandlet med MabThera. Bærere av hepatitt B og pasienter med hepatitt B i anamnesen, skal følges opp tett mht. kliniske tegn og med blodprøver, ved tegn på aktiv HBV-infeksjon i løpet av behandlingen og flere måneder etter endt terapi. Sjeldne tilfeller av nøytropeni, inkl. alvorlig sent inntreffende og vedvarende nøytropeni er rapportert, noen assosiert med dødelige infeksjoner. Nøytrofiltall i blod skal måles før hver administrering og jevnlig opptil 6 måneder etter avsluttet behandling, og ved tegn eller symptomer på infeksjon. Alvorlige hudreaksjoner er rapportert, som toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og Stevens-Johnsons syndrom (noen fatale). Behandlingen skal seponeres permanent ved alvorlig hudreaksjon hvor sammenheng med MabThera mistenkes. Legen bør gjennomgå vaksinasjonsstatus for pasient som vurderes for MabThera-behandling, og følge lokale/nasjonale retningslinjer for vaksinering av voksne mot smittsomme sykdommer. Vaksinasjon bør være fullført minst 4 uker før 1. MabThera-infusjon. Levende vaksiner er ikke anbefalt hos pasienter mens de er deprivert for B-celler. Samtidig bruk av MabThera og antirevmatiske legemidler andre enn de som er spesifisert under revmatoid artritt indikasjons- og doseringsavsnittene er ikke anbefalt. Pasienter bør observeres nøye for tegn på infeksjon dersom biologiske legemidler og/eller DMARD blir brukt etter MabThera-behandling. Immunmodulerende legemidler kan øke risikoen for kreftutvikling. Tilgjengelige data, basert på en begrenset erfaring med bruk av MabThera til pasienter med revmatoid artritt, synes så langt å ikke gi holdepunkt for økt kreftrisiko. En mulig økt risiko for utvikling av solide tumorer kan imidlertid ikke utelukkes. S.c. injeksjonsvæske er ikke ment til i.v. administrering og må kun gis via s.c. injeksjon. Kontrollert natriumdiett: Konsentrat til infusjonsvæske: Hvert hetteglass med 10 ml og 50 ml inneholder hhv. 2,3 mmol/52,6 mg og 11,5 mmol/263,2 mg natrium, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Injeksjonsvæske (1400 mg og 1600 mg): Inneholder <1 mmol pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C02
Det er ikke vist interaksjoner ved samtidig bruk med fludarabin eller syklofosfamid (KLL-pasienter) eller metotreksat (RA-pasienter). Pasienter med titere av humant anti-mus antistoff (HAMA) eller antistoff mot legemiddel (ADA)) kan få allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner ved behandling med andre diagnostiske eller terapeutiske monoklonale antistoffer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: IgG passerer placentabarrieren og MabThera kan derfor tenkes å forårsake tap av B-celler hos fosteret. Preparatet skal kun brukes under graviditet dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet. Pga. den lange retensjonstiden til rituksimab hos pasienter med B-celle-uttømming, skal fertile kvinner bruke sikkert prevensjonsmiddel under og i opptil 12 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Ukjent om rituksimab utskilles i morsmelk hos mennesker, og det er ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes. Preparatet skal derfor ikke brukes under amming, og amming bør unngås i 12 måneder etter avsluttet behandling.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter av rituksimab på reproduksjonsorganer.
Rituximab

Bivirkninger

Injeksjonsvæske: Sikkerhetsprofilen er sammenlignbar med infusjonsvæsken, unntatt lokale hudreaksjoner. Lokale hudreaksjoner, inkl. reaksjoner på injeksjonsstedet er svært vanlig (vanligst er erytem, smerter på injeksjonsstedet og ødem), spesielt under første s.c. syklus (syklus 2), etterfulgt av den andre. Forekomsten reduseres ved påfølgende injeksjoner. Alvorlige tilfeller av trombocytopeni, angst, erytem og urticaria er også sett. Infusjonsvæske: De hyppigste alvorlige bivirkningene er infusjonsrelaterte bivirkninger (inkl. cytokinfrigjøringssyndrom, tumorlysesyndrom), infeksjoner og kardiovaskulære lidelser. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner (som bronkospasme, hypotensjon) opptrer i opptil 12% av tilfellene. Ytterligere reaksjoner er myokardinfarkt, atrieflimmer, pulmonalt ødem og akutt reversibel trombocytopeni. Forverring av eksisterende hjertelidelser som angina pectoris eller kongestiv hjertesvikt eller andre alvorlige hjertelidelser (hjertesvikt, myokardinfarkt, atrieflimmer), pulmonalt ødem, multiorgansvikt, tumorlysesyndrom, cytokinfrigjøringssyndrom, nyresvikt og respirasjonssvikt er rapportert med lavere eller ukjent frekvens. Frekvensen av infusjonsrelaterte bivirkninger reduseres vesentlig ved gjentatte infusjoner (<1% etter 8 doser). Andre alvorlige bivirkninger er infeksiøse reaksjoner (hovedsakelig bakterielle og virale) og kardiovaskulære hendelser. Forekomsten av bivirkninger grad 3/4 i blod og lymfatiske organer ved kombinasjonsbehandling er høyere hos eldre enn hos yngre <65 år med tidligere ubehandlet eller residiverende/refraktær KLL. Bivirkninger ved Non-Hodgkins lymfom og kronisk lymfatisk leukemi: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, febril nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Pruritus, utslett, alopesi. Immunsystemet: Infusjonsrelaterte reaksjoner, angioødem. Infeksiøse: Bakterieinfeksjoner, virusinfeksjoner, bronkitt. Undersøkelser: Lave IgG-nivåer. Øvrige: Asteni, feber, frysninger, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, pancytopeni, granulocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, dyspepsi, anoreksi, oppkast, dysfagi, stomatitt, forstoppelse, smerter i abdomen, irritasjon i hals. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, takykardi, arytmi, hypertensjon, ortostatisk hypotensjon, hypotensjon, hjertesykdom, atrieflimmer. Hud: Urticaria, svette, nattesvette, hudsykdom. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Sepsis, pneumoni, feberinfeksjon, herpes zoster, luftveisinfeksjon, soppinfeksjon, infeksjon av ukjent etiologi, akutt bronkitt, sinusitt, hepatitt B. Luftveier: Bronkospasme, rhinitt, økt hoste, dyspné, respiratorisk sykdom, brystsmerter. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerter, hypertoni, ryggsmerter, nakkesmerter. Nevrologiske: Svimmelhet, angst, parestesi, hypoestesi, agitasjon, insomnia, vasodilatasjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, perifert ødem, ansiktsødem, økt LDH, hypokalsemi, vekttap. Øre: Tinnitus, øresmerter. Øye: Forstyrrelser i tåreutskillelsen, konjunktivitt. Øvrige: Tumorsmerter, flushing, malaise, forkjølelsessyndrom, fatigue, skjelving, multiorgansvikt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Koagulasjonsforstyrrelser, lymfadenopati, aplastisk anemi, hematolytisk anemi. Gastrointestinale: Utvidelse av abdomen. Hjerte/kar: Venstre ventrikkelsvikt, supraventrikulær takykardi, ventrikulær takykardi, angina, myokardiskemi, bradykardi. Luftveier: Astma, bronkiolitt med obliterasjoner, lungesykdom, hypoksi. Nevrologiske: Dysgeusi. Psykiske: Depresjon, nervøsitet. Øvrige: Smerter på infusjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Alvorlige hjertelidelser. Immunsystemet: Anafylaksi. Infeksiøse: Alvorlig virusinfeksjon, Pneumocystis jirovecii-infeksjon. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Sent forekommende nøytropeni, forbigående økning i serum IgM-nivåer. Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon. Hjerte/kar: Hjertesvikt, vaskulitt (fortrinnsvis kutan), leukocytoklastisk vaskulitt. Hud: Alvorlige bulløse hudreaksjoner, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Immunsystemet: Tumorlysesyndrom, cytokinfrigjøringssyndrom, serumsyke, infusjonsrelatert akutt reversibel trombocytopeni. Infeksiøse: PML. Luftveier: Respirasjonssvikt, lungeinfiltrasjon. Nevrologiske: Kranial nevropati, perifer nevropati, ansiktslammelse, tap av andre sanser. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Øre: Hørselstap. Øye: Alvorlig synstap. Bivirkninger ved revmatoid artritt: Svært vanlige (≥1/10): Immunsystemet: Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (hypertensjon, kvalme, utslett, feber, kløe, urticaria, irritasjon i hals, hetetokter, hypotensjon, rhinitt, skjelvinger, takykardi, fatigue, orofaryngeal smerte, perifert ødem, erytem). Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjoner. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Lave IgM-nivåer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Dyspepsi, diaré, gastroøsofageal refluks, munnsår, øvre magesmerter. Hud: Alopesi. Infeksiøse: Bronkitt, sinusitt, gastroenteritt, tinea pedis. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi/muskel- og skjelettsmerter, artrose, bursitt. Nevrologiske: Parestesi, migrene, svimmelhet, isjias. Psykiske: Depresjon, angst. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi. Undersøkelser: Lave IgG-nivåer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (generalisert ødem, bronkospasme, tung pust, laryngealt ødem, angionevrotisk ødem, generalisert kløe, anafylaksi, anafylaktoid reaksjon). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Forsinket nøytropeni. Hjerte/kar: Angina pectoris, atrieflimmer, hjertesvikt, hjerteinfarkt. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Serumsykdom-lignende reaksjon. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), Stevens-Johnsons syndrom. Infeksiøse: PML, hepatitt B-reaktivering. Bivirkninger ved induksjon av remisjon av granulomatose med polyangiitt og mikroskopisk polyangiitt: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon. Luftveier: Dyspné, hoste, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, leddsmerter, ryggsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet, tremor. Psykiske: Insomnia. Øvrige: Perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Dyspepsi, forstoppelse. Hjerte/kar: Flushing (rødme). Hud: Akne. Immunsystemet: Cytokinfrigjøringssyndrom. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon, bronkitt, herpes zoster, nasofaryngitt. Luftveier: Tett nese. Muskel-skjelettsystemet: Muskelskjelettsmerter, muskelsvakhet, smerter i ekstremitetene. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Undersøkelser: Nedsatt hemoglobin. Bivirkninger ved vedlikeholdsbehandling av granulomatose med polyangiitt og mikroskopisk polyangiitt: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Bronkitt. Øvrige: Infusjonsrelaterte reaksjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré. Infeksiøse: Rhinitt. Luftveier: Dyspné. Øvrige: Pyreksi, influensalignende sykdom, perifert ødem. Bivirkninger ved pemfigus vulgaris: Svært vanlige (≥1/10): Immunsystemet: Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (inkl. hodepine, frysninger, høyt blodtrykk, kvalme, asteni og smerte). Hud: Alopesi. Psykiske: Vedvarende depressiv lidelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Øvre abdominalsmerter. Hud: Pruritus, urticaria, hudlidelse, hudpappilom. Infeksiøse: Herpesvirus-infeksjon (inkl. herpes zoster, oral herpes), konjunktivitt. Hjerte/kar: Takykardi. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-skjelettsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Alvorlig depresjon, irritabilitet. Øvrige: Utmattelse (fatigue), pyreksi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X C02

Egenskaper

Klassifisering: Kimært mus/humant monoklonalt antistoff fremstilt vha. genteknologi, som består av et glykosylert immunglobulin med human IgG1 konstant region og murine variable regioner.
Virkningsmekanisme: Bindes spesifikt til det transmembrane antigenet, CD20, et ikke-glykosylert fosfoprotein, lokalisert på pre-B- og modne B-lymfocytter. Rituksimabs Fab-domene bindes til CD20-antigenet på B-lymfocytter og rekrutterer derved immune effektorfunksjoner til å mediere B-celle lysering. Mulige celle-lyseringsmekanismer inkluderer komplementavhengig cellulær cytotoksisitet (CDC) og antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC). MabThera s.c. injeksjonsvæske inneholder rekombinant humant hyaluronidase (rHuPH20), et enzym som brukes til å øke spredning og absorpsjon av samtidige administrerte substanser når gitt s.c.
Absorpsjon: Konsentrat til infusjonsvæske: Etter behandling med 4 i.v. infusjoner på 375 mg/m2 med ukentlige intervaller er gjennomsnittlig Cmax 486 µg/ml etter 4. infusjon. Etter behandling med 8 i.v. infusjoner på 375 mg/m2 med ukentlige intervaller er Cmax gjennomsnittlig 243 µg/ml (intervall 16-582 µg/ml) etter 1. infusjon og 550 µg/ml (intervall 171-1177 µg/ml) etter 8. infusjon. Etter revmatoid artritt-behandling: Med 2 i.v. infusjoner på 1000 mg med 2 ukers mellomrom var gjennomsnittlig Cmax 370 µg/ml (intervall 212-637 µg/ml). Injeksjonsvæske: Cmax er sammenlignbar som for i.v. infusjonsvæske, se SPC for ytterligere detaljer.
Halveringstid: Konsentrat til infusjonsvæske: Estimert median terminal t1/2 er 22 dager (variasjon 6,1-52 dager). Typiske populasjonsestimater for uspesifikk clearance, spesifikk clearance (sannsynligvis påvirket av B-celler eller tumorbyrde) og sentralt Vd er hhv. 0,14 liter/dag, 0,59 liter/dag og 2,7 liter/dag. Rituksimab er som regel detekterbart i 3-6 måneder. Etter revmatoid artritt-behandling: Med 2 i.v. infusjoner på 1000 mg med 2 ukers mellomrom er t1/2 20,8 dager, og gjennomsnittlig systemisk clearance 230 ml/dag. Clearance, Vd og t1/2 er sammenlignbare for i.v. infusjonsvæske og s.c. injeksjonsvæske, se SPC for ytterligere detaljer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap. Injeksjonsvæske: Hetteglasset oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Oppløsning overført til sprøyte: Fysikalsk og kjemisk stabil i 48 timer ved 2-8°C og deretter 8 timer ved 30°C i diffust dagslys. Bør brukes umiddelbart. Konsentrat til infusjonsvæske: Ufortynnet konsentrat beskyttes mot direkte sollys. Ferdig tilberedt infusjonsoppløsning i natriumklorid 9 mg/ml oppløsning: Bør brukes umiddelbart. Fysikalsk og kjemisk stabil i 30 dager i kjøleskap og ytterligere 24 timer ved ≤30°C. Ferdig tilberedt infusjonsoppløsning i glukose 50 mg/ml oppløsning: Bør brukes umiddelbart. Fysikalsk og kjemisk stabil i 24 timer i kjøleskap og ytterligere 12 timer ved romtemperatur.

Sist endret: 04.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


MabThera, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1400 mg11,7 ml (hettegl.)
545104
-
-
18920,10CSPC_ICON
1600 mg13,4 ml (hettegl.)
393838
-
-
27509,70CSPC_ICON

MabThera, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml2 × 10 ml (hettegl.)
494237
-
-
5262,10CSPC_ICON
50 ml (hettegl.)
494286
-
-
13137,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

atrieflutter (hjerteflutter): Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

bursitt (slimposebetennelse): Betennelse som har oppstått i en slimpose. Slimposen skal normalt redusere friksjon mellom bein og annet vev tilknyttet et ledd. Bursitt oppstår ofte i kneleddet der det er mange slimposer.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dmard: (DMARD: Disease Modifying Antirheumatic Drugs) Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. En gruppe legemidler som brukes mot leddgikt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikulært lymfom (fl): Lymekreft klassifisert som typen non-Hodgkins lymfom. Non-Hodgkins lymfomer representerer flere forskjellige krefttyper. Typebetegnelsen baseres først og fremst på kreftsvulstens mikroskopiske vekstmønster.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinea pedis (fotsopp, tinea interdigitale): Soppinfeksjon på føttene som vanligvis arter seg som et flassende utslett mellom tærne. Smitter ofte gjennom offentlige dusjer, bassenger eller badstuer.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.