Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.
Abscess (Byll, Verkebyll):
Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.
Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Acidose (Syreforgiftning):
Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
Akneiform (Akneiformt, Akneiformis):
Aknelignende eller kommer av akne.
ALAT (Alaninaminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Alkalose (Baseforgiftning):
Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.
Allergisk rhinitt:
Inflammasjon i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er tett og/eller rennede nese samt nysing.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.
Amnesi (Hukommelsestap):
Tap av hukommelsen. Tilstanden kan være total (global) eller delvis (partiell), og kan være kortvarig til livslang.
Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anemi (Blodmangel):
Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Anestesi:
Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Angst (Engstelse):
Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Anosmi:
Fravær eller tap av luktesansen.
Antihistamin:
Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
Antineoplastisk:
Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
Antipyretika (Antipyretikum, Antipyretiske midler):
Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.
Artritt (Leddinflammasjon, Leddbetennelse):
Inflammasjon som gir smerter, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke lidelser, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Aspirasjonspneumoni:
Pneumoni som skyldes innpusting av mat, væske eller mageinnhold.
Autoimmun:
Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).
Binyrebarkinsuffisiens (Binyrebarksvikt):
Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.
Biotilgjengelighet:
Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Blefarokalasi:
En sjelden tilstand som kjennetegnes av gjentatte episoder med smertefri hevelse (ødem) i øyelokkene (som oftest de øvre øyelokkene).
Brekning (Oppkastfornemmelse):
En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.
Brystubehag:
Følelse av uvelhet i forsiden av brystkassen.
Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon):
Infeksjon forårsaket av gjærsoppslektet Candida. Den vanligste arten er Candida albicans, som ofte kan påvises i menneskets normalflora.
Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse):
En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer. NB! Må ikke forveksles med cellulitter (appelsinhud/vaffellår - ujevnheter i subkutant fettvev som særlig kvinner kan rammes av).
Clearance:
Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
CMV-infeksjon (Cytomegalovirus-infeksjon):
Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.
CNS (Sentralnervesystemet):
Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events):
The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National
Cancer Institute (NCI).
CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til
CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.
Cystitt (Blærekatarr, Blæreinflammasjon, Blærebetennelse):
Generelt katarr i blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
Cytomegalovirus (CMV):
Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Inflammasjon i huden.
Dermatomyositt:
Inflammatorisk tilstand som rammer hud og muskler. Vanlige symptomer er utslett og tiltagende muskelsvakhet.
Diabetes mellitus:
Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)
Diabetes mellitus type 1 (Diabetes type 1, Type 1-diabetes):
Oppstår fordi pankreas slutter å produsere insulin. Krever behandling hvor man tilfører kroppen insulin.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Diplopi (Dobbeltsyn):
Synsfeil som fører til at man ser to bilder av én gjenstand.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Divertikulitt (Inflammasjon i divertikler, Betennelse i divertikler):
Betennelse i vevet rundt en divertikkel.
DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer):
En immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.
Dysartri (Artikulasjonsvansker, Sløret tale):
Forstyrret evne til å tale tydelig.
Dyschezi (Rektumobstipasjon, Rektal forstoppelse):
En form for forstoppelse/tilstand med store kompakte avføringsmasser i endetarmen som følge av en lengre periode med frivillig undertrykkelse av trangen til avføring. Rektum blir utvidet med feces og avføringen er vanskelig eller smertefull.
Dysfagi (Svelgevansker):
Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.
Dysfoni:
Redusert evne til å bruke stemmen, ofte forent sykdom med symptomer som smerter, heshet og svak stemme.
Dysfori:
Følselsestilstand av ubehag og/eller av å være ulykkelig.
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Eksem:
Samlebetegnelse for overflatiske hudinflammasjoner som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som erytem, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Embolisme (Emboli, Embolusdannelse):
En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.
Empty sella-syndrom (Tomt sella-syndrom):
En tilstand der den lille fordypningen i hodeskallen hvor hypofysen ligger (kalt sella turcica), fremstår som tom eller delvis tom ved bildefremstilling (som MR eller CT). Dette skyldes enten at hypofysen har krympet eller har blitt presset flat mot veggen av ryggmargsvæske (CSF) som lekker inn i sella-området.
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Inflammasjon i hjernen forårsaket av enten infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til encefalitt.
Eosinofili:
Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
Epilepsi:
En gruppe lidelser og tilstander i hjernen som kan forårsake funksjonsforstyrrelser som karakteriseres av ulike former av anfall, enten med eller uten innvirkning på bevisstheten, og med eller uten krampeanfall.
Epistakse (Neseblødning):
Blødning fra nesen.
Erytem (Hudrødhet):
Diffus rødhet i huden.
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller annen sykdom.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).
Flebitt (Veneinflammasjon, Venebetennelse, Årebetennelse):
Inflammasjon i en vene.
Flushing (Sprutrødme):
Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Follikulitt (Hårsekkbetennelse, Hårrotbetennelse):
Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Formikasjon (Maurkrypning, Mauring):
Følelsen av maur eller insekter som kryper under huden.
Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet):
Tilstand der lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.
FSH (Follikkelstimulerende hormon):
Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.
Gastritt (Magekatarr):
Inflammasjon i magesekkens slimhinner.
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
Inflammasjon i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av infeksjon med bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den ev. behandles med antibiotika.
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS):
Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes redusert spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.
Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse):
Inflammasjon i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig inflammasjon. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.
Glaukomatocyklitisk krise (Posner-Schlossmanns syndrom):
En sjelden øyesykdom som kjennetegnes av plutselige, gjentatte episoder med svært høyt trykk i øyet kombinert med mild betennelse (uveitt). Tilstanden rammer vanligvis bare ett øye om gangen og forekommer hyppigst hos personer mellom 20 og 50 år.
Guillain-Barrés syndrom (GBS, Akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, AIDP):
Akutt, autoimmun nerveinflammasjon der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakterieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er tiltagende fatigue, hypoestesi og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og paralyse opptre.
Gulsott (Ikterus):
Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hematuri (Blod i urin):
Forekomst av blod i urinen.
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.
Herpes zoster (Helvetesild):
Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).
Hiv (Humant immunsviktvirus):
Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag finnes det bare legemidler som bremser sykdommen, den kureres ikke.
Hudeksfoliasjon (Huddeskvamasjon, Hudavskalling):
Avskalling av hud.
Hudplakk:
En forhøyet, platelignende lesjon.
Hydroureter:
En unormal utvidelse av urinlederen (utspilt med urin) pga. av et avløpshinder.
Hyperaciditet (Hyperklorhydri):
Økt (overskudd av) magesyre/saltsyre i magesekken.
Hyperbilirubinemi:
Tilstand med økte nivåer bilirubin i blod.
Hyperfosfatemi (Fosfatoverskudd):
Tilstand med unormalt høyt fosfatnivå i blodet.
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
For høyt kaliumnivå i blodet.
Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd):
Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.
Hypermetropi (Langsynthet, Hyperopi):
Tilstand der en ser uklart på nært hold, mens objekter langt unna er klare.
Hypernatremi (Natriumoverskudd):
For høyt natriumnivå i blodet.
Hyperparatyreoidisme (Hyperparatyreose):
En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.
Hyperpigmentering av hud (Kutan hyperpigmentering, Dermal hyperpigmentering):
Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.
Hyperplasi:
Unormalt økt antall celler i et vev eller et organ.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Høyt stoffskifte):
Hypertyreoidisme skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3). Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er akatisi, fatigue, svetting, håndtremor, palpitasjoner ev. uregelmessig puls, redusert vekt, diaré, menstruasjonsforstyrrelse, svekket konsentrasjonsevne. Enkelte får øyeforstyrrelser (eksoftalmus, økt lakrimasjon, hevelse i øyelokkene, diplopi og/eller redusert syn). Struma forekommer særlig hos eldre.
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Redusert berøringssans i et organ eller område.
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Tilstand med unormalt lavt fosfatnivå i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.
Hypofysitt:
Inflammasjon i hypofysen.
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Unormalt lav konsentrasjon av glukose i blod (blodglukose på ≤3,9 mmol/liter). Kan f.eks. skje når en diabetiker har injisert for mye insulin. Vanlige symptomer er: Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, endret oppførsel, økt matlyst eller sult. Symptomer på alvorlig hypoglykemi kan være: Talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt unormal oppførsel, nedsatt bevissthet, bevisstløshet.
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
Tilstand med lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et paratyreoideahormon som styrer kalsiumbalansen.
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
Hyponatremi (Natriummangel):
Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
Hypopituitarisme (Hypofysesvikt):
Redusert hypofysefunksjon.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte):
Tilstand som oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite tyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som fatigue, kuldefølelse, forstoppelse og økt vekt. Sykdommen behandles ved å gi tyreoideahormon som legemiddel.
Hypovolemi (Volumdeplesjon):
Tilstand med redusert væske i blodet.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Invasjon av kroppen, et organ eller et vev, med patogener (som bakterier, virus, sopp eller parasitter) der det begynner å formere seg og ev. påføre den infekterte organismen sykdom eller skade.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Inflammatoriske lungevevslidelser som ikke skyldes infeksjoner, f.eks sarkoidose og idiopatisk lungefibrose.
Iritt (Regnbuehinneinflammasjon):
Akutt inflammasjon i øyets regnbuehinne. Symptomer er fotofobi, smerter, lakrimasjon, irritasjon og okulær hyperemi.
Karsinom:
Malign neoplasi med opprinnelse fra epitelceller.
Katarakt (Grå stær):
Vanlig øyelidelse hos eldre. Ved katarakt blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.
Keratitt (Korneainflammasjon, Hornhinneinflammasjon, Betennelse i kornea):
Inflammasjon i øyets kornea. Forårsakes av f.eks. skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, fotofobi, synssvekkelse, økt lakrimasjon og sammenkniping av øyet.
Ketoacidose:
Tilstand der blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.
Koagulopatier:
Forstyrrelser i blodets koagulasjon. Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Inflammasjon i øyets bindehinne (konjunktiva). Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er økt lakrimasjon, okulær hyperemi, svie, kløe og følelse av fremmedlegeme på øyet.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kortikosteroid:
Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
Kreatinin:
Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
Kreatininclearance (ClCR):
(ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.
Kreatinkinase (CK, Kreatinfosfokinase, CPK):
Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukocytose:
Unormalt økt forekomst av leukocytter i blodet.
Leukocytt (Levkocytt):
Hvite blodceller. Del av immunforsvaret. Består av granulocytter, lymfocytter og monocytter.
Leukopeni (Leukocytopeni):
Unormalt redusert forekomst av leukocytter i blodet.
LH (Luteiniserende hormon):
Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.
Lhermittes tegn (Lhermittes fenomen):
Ubehagelig støtlignende, strålende følelse som går gjennom ryggen og underekstremitetene.
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Sykelig redusert antall lymfocytter i blodet.
Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning):
Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
Myositt (Muskelinflammasjon, Muskelbetennelse):
Inflammatorisk tilstand i en muskel.
Nefropati:
Et annet begrep for nyrelidelse/nyresykdom.
Nevrodermatitt (Lichen simplex chronicus, LSC):
Kronisk hudlidelse med et kløende velavgrenset irritert utslettområde med fortykket hud.
Nevropati:
Sykdom i perifere nerver.
Nøytropeni (Neutropeni):
Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
Onykomadese (Negleløsning ved negleroten):
Proksimal negleløsning (ved negleroten) og skyldes mest sannsynlig en midlertidig svikt i nydannelsen av negl. Kan sees ved f.eks. hånd-fot-munnsykdom.
Otitis media (Medial otitt):
Infeksjon i mellomørets slimhinner. Vanlige symptomer er smerter i øret, redusert hørsel og feber. Ved alvorlig otitis media kan illeluktende puss komme ut av øret.
Otorré:
Inflammasjon i øret med utskillelse av væske med puss.
Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES, Hånd-fot-syndrom):
En bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer erytem, parestesi, hevelse og smerter i håndflatene og/eller fotsålene.
Pancytopeni:
Tilstand med reduserte antall erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodet.
Pannikulitt:
Inflammatoriske knuter i subkutan fettvev. Kan også forekomme i mesenteriet og i vev rundt andre innvollsorganer.
Papel (Papler):
Fast hudknute uten væskeinnhold, på opptil 1 centimeter i diameter.
Papilleødem (Stasepapill):
Hevelse i synsnervepapillen fremkalt av forhøyet trykk i hjernen.
Paraplegi:
Paralyse i begge underekstremitetene.
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Parosmi (Troposmi):
Luktesansforstyrrelse der oppfattelsen av lukter er forvrengt, ofte til det ubehagelige.
Pemfigus:
Gruppe autoimmune blemmelidelser som kan ramme hud og slimhinner. Blemmedannelsen karakteriseres av såkalt akantolyse (tap av intracellulære forbindelser).
Perifer nevropati:
Sykdom i perifere nerver. Benevnes ofte kun nevropati.
Perikoronitt:
Betennelse i tannkjøttet som omgir en tann som er i ferd med å bryte frem, eller som bare har kommet delvis opp. Oppstår hyppigst rundt visdomstenner i underkjeven.
Peroneuslammelse (Fibularislammelse, Peroneusparalyse):
Lammelse av peroneusnerven, også kalt fibularisnerven. Kan årsake droppfot (hengefot).
Pleuraeffusjon (Lungesekkeffusjon, Pleural effusjon):
Væske i pleurahulen.
Pleuritt (Plevritt, Lungesekkinflammasjon, Brysthinnebetennelse):
Inflammasjon i lungesekken.
Pneumoni (Lungebetennelse):
Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.
Pneumonitt:
Inflammasjon i lungevev.
Pollakisuri (Hyppig vannlating, Økt vannlatingstrang, Økt miksjonsfrekvens, Økt urineringsfrekvens):
Hyppigere behov for tømming av blæren.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
Purpura:
Overflatisk blødning i hud eller slimhinner.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Rabdomyolyse:
Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller legemidler).
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Revmatoid artritt (Leddgikt, RA):
Kronisk inflammasjon i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, fatigue og ev. lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
Lett grad av redusert bevissthet.
Stamcelletransplantasjon:
Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).
Steady state:
Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
Subkutan (S.c., Subkutant):
Under huden. Begrepet brukes primært for å angi hvordan et bestemt legemiddel skal injiseres. Insulin er et eksempel på legemiddel som skal injiseres subkutant.
Telangiektasi (Sprengte blodkar):
Hudforandring med overflatiske nøster av små utvidede blodkar.
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene, Piping i ørene):
Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
Trakeoøsofageal fistel:
Fistel mellom trakea (luftrøret) og øsofagus (spiserøret).
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse):
Dannelse eller tilstedeværelse av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodkar, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
Tuberkulose (TB):
En infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.
Tyreoiditt (Skjoldkjertelinflammasjon, Skjoldbruskkjertelbetennelse):
Inflammasjon i tyreoidea, som oftest skyldes en autoimmun reaksjon, men som i sjeldnere tilfeller kan være forårsaket av infeksjon med bakterier eller virus.
ULN (Upper limit of normal, Øvre normalgrense):
Øvre normalgrense.
Urinveisinfeksjon (UVI):
Infeksjon som rammer urinveiene. Som regel er det bakterier fra tarmen som forårsaker infeksjonen. Hvis den er lokalisert til de nedre urinveiene kalles den cystitt, og hvis den er lokalisert til de øvre urinveiene kalles den pyelonefritt.
Urosepsis:
Sepsis som utgår fra urinveiene.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Uveitt:
Inflammasjon i øyet som rammer uvea. Uvea inkluderer regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (koroidea).
Vann til injeksjonsvæsker:
Vann til injeksjonsvæsker er sterilt vann til injeksjon, som brukes som oppløsningsvæske og til fortynning av legemidler som skal injiseres (parenteral bruk). Det er fri for bakterier og andre mikroorganismer, og inneholder ingen tilsatte stoffer. Dette sterile vannet brukes ofte når legemidlet kommer i form av et pulver som må løses opp/rekonstitueres før det skal fortynnes videre eller ev. injiseres direkte.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Øsofagus:
Spiserør