Cytostatikum.

ATC-nr.: L01B C59

  Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 15 mg/6,14 mg og 20 mg/8,19 mg: Hver tablett inneh.: Trifluridin 15 mg, resp. 20 mg, tipiracil (som hydroklorid) 6,14 mg, resp. 8,19 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumslakk (E 132), gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med metastaserende kolorektalkreft som tidligere er behandlet med, eller som ikke anses som kandidater for, tilgjengelig behandling inkl. fluoropyrimidin-, oksaliplatin- og irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGF-midler og anti‑EGFR-midler.

Dosering

Skal forskrives av leger med erfaring med kreftbehandling.
Anbefalt startdose: 35 mg/m2/dose 2 ganger daglig på dag 1-5 og dag 8-12 av hver 28-dagers syklus, så lenge det observeres nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet. Dosen beregnes ut fra kroppsoverflate (BSA). Skal ikke overskride 80 mg/dose.
Beregning av startdose 35 mg/m2 basert på BSA:

BSA (m2)

Dose (mg)
2 × daglig

Tabletter pr. dose
(2 × daglig)

Døgndose (mg)

 

 

15 mg/6,14 mg

20 mg/8,19 mg

 

<1,07

35

1

1

70

1,07-1,22

40

0

2

80

1,23-1,37

45

3

0

90

1,38-1,52

50

2

1

100

1,53-1,68

55

1

2

110

1,69-1,83

60

0

3

120

1,84-1,98

65

3

1

130

1,99-2,14

70

2

2

140

2,15-2,29

75

1

3

150

≥2,30

80

0

4

160


Anbefalt dosejustering: Dosejustering kan være nødvendig basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Maks. 3 dosereduksjoner er tillatt til en minstedose på 20 mg/m2 2 ganger daglig. Doseøkning er ikke tillatt etter reduksjon. Ved ev. hematologisk og/eller ikke-hematologisk toksisitet skal kriteriene nedenfor for avbrudd, gjenoppstart og reduksjon av dosering følges:
Hematologisk toksisitet relatert til benmargshemming:

Parameter

Avbruddskriterier

Gjenoppstartskriterier

Nøytrofiler

<0,5 × 109/liter

≥1,5 × 109/liter

Trombocytter

<50 × 109/liter

≥75 × 109/liter

Gjenoppstartskriteriene anvendes ved oppstart av neste syklus uavhengig av om avbruddskriterier var oppfylt.
Hematologiske og ikke-hematologiske bivirkninger:

Bivirkning

 

Anbefalte dosejusteringer

Febril nøytropeni

 

Avbryt dosering til toksisitet avtar til grad 1 eller baseline. Når dosering gjenopptas, reduser dosenivået med 5 mg/m2/dose fra forrige dosenivå. Dosereduksjoner er tillatt til en minstedose på 20 mg/m2/dose 2 ganger daglig. Øk ikke dosen etter reduksjon.

CTCAE grad 4 nøytropeni (<0,5 × 109/liter) eller trombocytopeni (<25 × 109/liter) som medfører >1 ukes forsinket oppstart av neste syklus

 

CTCAE ikke-hematologisk grad 3 eller grad 4 bivirkning, unntatt grad 3 kvalme og/eller oppkast kontrollert med antiemetisk behandling eller diaré som responderer på antidiarroika

 

 

 

 

Dosereduksjon basert på kroppsoverflate (BSA):

Redusert
dose

BSA (m2)

Dose i mg
(2 × daglig)

Tabletter pr. dose
(2 × daglig)

Total døgn-
dose (mg)

 

 

15 mg/6,14 mg

20 mg/8,19 mg

 

Nivå 1 dosereduksjon: Fra 35 mg/m2 til 30 mg/m2

 

 

30 mg/m2

<1,09

30

2

0

60

 

1,09-1,24

35

1

1

70

 

1,25-1,39

40

0

2

80

 

1,40-1,54

45

3

0

90

 

1,55-1,69

50

2

1

100

 

1,70-1,94

55

1

2

110

 

1,95-2,09

60

0

3

120

 

2,10-2,28

65

3

1

130

 

≥2,29

70

2

2

140

Nivå 2 dosereduksjon: Fra 30 mg/m2 til 25 mg/m2

 

 

25 mg/m2

<1,10

25a

2a

1a

50a

 

1,10-1,29

30

2

0

60

 

1,30-1,49

35

1

1

70

 

1,50-1,69

40

0

2

80

 

1,70-1,89

45

3

0

90

 

1,90-2,09

50

2

1

100

 

2,10-2,29

55

1

2

110

 

≥2,30

60

0

3

120

Nivå 3 dosereduksjon: Fra 25 mg/m2 til 20 mg/m2

 

 

20 mg/m2

<1,14

20

0

1

40

 

1,14-1,34

25a

2a

1a

50a

 

1,35-1,59

30

2

0

60

 

1,60-1,94

35

1

1

70

 

1,95-2,09

40

0

2

80

 

2,10-2,34

45

3

0

90

 

≥2,35

50

2

1

100

aVed total døgndose på 50 mg tas 1 × 20 mg/8,19 mg tablett morgen og 2 × 15 mg/6,14 mg tabletter kveld
Glemt dose: Det skal ikke tas noen erstatning for glemte doser.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen justering av startdosen nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved moderat/alvorlig nedsatt leverfunksjon (NCI kriteriegruppe C og D definert ved totalbilirubin >1,5 × ULN) da det er observert høyere insidensforekomst av grad 3 eller 4 hyperbilirubinemi ved moderat nedsatt leverfunksjon, selv om dette er basert på svært begrensede data. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen justering av startdosen ved lett (ClCR 60-89 ml/minutt) eller moderat (ClCR 30-59 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller terminal nyresykdom (dialysekrevende) pga. manglende data. Se for øvrig Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Bruk er ikke relevant. Eldre ≥65 år: Ingen justering av startdosen nødvendig. Begrenset effekt- og sikkerhetsdata hos eldre >75 år.
Administrering: Tas 2 ganger daglig. Svelges med et glass vann innen 1 time etter avsluttet frokost og kveldsmat. Skal svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Benmargshemming: Gir økt forekomst av benmargshemming, inkl. anemi, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni. Fullstendig blodcelletelling må foretas før behandlingsstart, og så ofte det er nødvendig for å overvåke toksisitet. Gjentas før hver behandlingssyklus, som et minimum. Behandling skal ikke startes ved absolutt nøytrofiltall <1,5 × 109/liter, trombocyttall <75 × 109/liter eller pågående grad 3 eller 4 ikke-hematologisk, klinisk relevant toksisitet fra tidligere behandling. Alvorlige infeksjoner er rapportert, de fleste i forbindelse med benmargshemming. Pasienten skal derfor overvåkes nøye, og nødvendige tiltak som antimikrobielle midler og granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) bør brukes hvis indisert. Gastrointestinal toksisitet: Gir økt forekomst av gastrointestinal toksisitet, inkl. kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med kvalme, oppkast, diaré og annen gastrointestinal toksisitet bør overvåkes nøye, og antiemetika, antidiarroika og andre tiltak som væske-/elektrolytterapi bør brukes hvis indisert. Dosejustering (utsettelse og/eller reduksjon) bør foretas ved behov. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom. Pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon hadde høyere forekomst av grad ≥3 bivirkninger, alvorlige bivirkninger og doseutsettelser og -reduksjoner sammenlignet med pasienter med normal (ClCR ≥90 ml/minutt) eller lett nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes hyppigere for hematologisk toksisitet. Proteinuri: Overvåkning av proteinuri med urinanalysestrimmel anbefales før oppstart og under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring/maskinbruk: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men fatigue, svimmelhet eller sykdomsfølelse kan oppstå.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C59
Trifluridin er et substrat for nukleosidtransportørene CNT1, ENT1 og ENT2, og forsiktighet er påkrevd ved bruk av legemidler som interagerer med disse transportørene. Tipiracilhydroklorid er et OCT2- og MATE1-substrat, og dets konsentrasjon kan øke ved samtidig bruk av OCT2- eller MATE1-hemmere. Forsiktighet er påkrevd ved bruk av legemidler som er tymidinkinase-substrater, f.eks. zidovudin. Slike legemidler kan konkurrere med trifluridin, for aktivering via tymidinkinaser. Ved bruk av antivirale legemidler som er tymidinkinase-substrater bør mulig redusert effekt av det antivirale legemidlet følges opp, og det bør vurderes å bytte til et alternativt antiviralt legemiddel som ikke er tymidinkinase-substrat, f.eks. lamivudin, zalcitabin, didanosin og abakavir. Ukjent om effekten av hormonelle antikonseptiva kan reduseres, se Graviditet, amming og fertilitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Trifluridin kan medføre fosterskader. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens tilstand krever det. Kvinner må bruke svært sikker prevensjon for å unngå å bli gravide under og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker hormonelle antikonseptiva må bruke en barrieremetode som tilleggsprevensjon. Menn med partner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.
Fertilitet: Ingen humandata. Dyrestudier indikerte ingen effekt på fertilitet.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, lymfopeni, monocytose. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, forstoppelse, stomatitt, oralsykdommer. Hjerte/kar: Rødme. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesi (hånd-fot syndrom), utslett, alopesi, kløe, tørr hud. Infeksiøse: Nedre luftveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Luftveier: Dyspné, hoste. Nevrologiske: Dysgeusi, perifer nevropati, svimmelhet, hodepine. Nyre/urinveier: Proteinuri. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypoalbuminemi. Undersøkelser: Økte leverenzymer, økt alkalisk fosfatase i blod, vekttap. Øvrige: Feber, ødem, mucosainflammasjon, sykdomsfølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, granulocytopeni, monocytopeni, erytropeni, leukocytose. Gastrointestinale: Blødende enterokolitt, gastrointestinalblødning, akutt pankreatitt, ascites, ileus, subileus, kolitt, gastritt, refluksgastritt, øsofagitt, redusert magetømming, abdominal distensjon, anal inflammasjon, munnsår, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, proktalgi, polypp i munnhulen, gingivalblødning, glossitt, periodontal sykdom, tannsykdom, brekninger, flatulens, dårlig ånde. Hjerte/kar: Angina pectoris, arytmi, palpitasjoner, emboli, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Hudavskalling, urticaria, lysfølsomhetsreaksjon, erytem, akne, hyperhidrose, blemmer, neglsykdom. Infeksiøse: Septisk sjokk (inkl. fatale tilfeller), infeksiøs enteritt, lungeinfeksjon, galleveisinfeksjon, influensa, urinveisinfeksjon, gingival infeksjon, herpes zoster, tinea pedis, candidiasis, bakteriell infeksjon, infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelse. Lever/galle: Levertoksisitet, galleveisutvidelse. Luftveier: Lungeemboli, pleuraeffusjon, rhinoré, dysfoni, orofaryngealsmerter, epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Hevelse i ledd, artralgi, skjelettsmerter, myalgi, smerter i muskler og skjelett, muskelsvakhet, muskelspasmer, smerter i ekstremiteter, tunghetsfølelse. Nevrologiske: Nevrotoksisitet, dysestesi, hyperestesi, hypoestesi, synkope, parestesi, svie, letargi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, ikke-infeksiøs cystitt, vannlatingsforstyrrelse, hematuri, leukocyturi. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyperglykemi, hyperkalemi, hypokalemi, hypofosfatemi, hypernatremi, hyponatremi, hypokalsemi, urinsyregikt. Svulster/cyster: Kreftrelaterte smerter. Undersøkelser: Økt kreatinin i blod, QT-forlengelse i EKG, økt INR, forlenget aktivert partiell tromboplastintid, økt urea i blod, økt laktatdehydrogenase i blod, redusert totalprotein, økt CRP, redusert hematokrit. Øre: Vertigo, ubehag i øret. Øye: Redusert synsskarphet, tåkesyn, dobbeltsyn, katarakt, konjunktivitt, tørre øyne. Øvrige: Generell fysisk helseforverring, smerter, følelse av kroppstemperaturendring, xerose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Høyeste dose gitt i kliniske studier er 180 mg/m2/døgn.
Symptomer: Primær forventet komplikasjon er benmargshemming.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: for pyrimidinanaloger L01B C

Egenskaper

Klassifisering: Trifluridin er en antineoplastisk tymidinbasert nukleosidanalog, og tipiracilhydroklorid en tymidinfosforylase (TPase)-hemmer.
Virkningsmekanisme: Etter opptak i kreftceller blir trifluridin fosforylert av tymidinkinase, metabolisert til et DNA-substrat og inkorporert i DNA, hvor det forebygger celleproliferasjon. Da trifluridin nedbrytes raskt av TPase etter oral administrering, er TPase-hemmeren tipiracilhydroklorid tilsatt.
Absorpsjon: ≥57% og ≥27% av hhv. trifluridin og tipiracilhydroklorid. Tmax hhv. ca. 2 og 3 timer. Tipiracilhydroklorid øker gjennomsnittlig AUC og Cmax for trifluridin hhv. 37 og 22 ganger. Matinntak reduserer trifluridins og tipiracilhydroklorids Cmax med ca. 40%.
Proteinbinding: Trifluridin >96%, hovedsakelig til humant serumalbumin, tipiracilhydroklorid <8%.
Fordeling: Vd hhv. 21 og 333 liter for trifluridin og tipiracilhydroklorid.
Halveringstid: Etter gjentatt dosering var gjennomsnittlig t1/2 for trifluridin på dag 1 og 12 av syklus 1 hhv. 1,4 og 2,1 timer, og for tipiracilhydroklorid hhv. 2,1 og 2,4 timer. Clearance etter enkeltdose hhv. 175 og 1817 ml/minutt.
Metabolisme: Trifluridin hovedsakelig via TPase til inaktiv metabolitt.
Utskillelse: Trifluridin hovedsakelig i urin, <3% i feces og <3% i pust, tipiracilhydroklorid 27% i urin og 50% i feces.

Sist endret: 09.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

28.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lonsurf, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg/6,14 mg20 stk. (blister)
057979
H-resept
-
6829,50CSPC_ICON
60 stk. (blister)
158698
H-resept
-
20402,30CSPC_ICON
20 mg/8,19 mg20 stk. (blister)
516182
H-resept
-
9091,70CSPC_ICON
60 stk. (blister)
389330
H-resept
-
27188,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 10<sup>9</sup>/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cystitt (blærekatarr): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

emboli: Blodpropp.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

epistakse: Neseblødning.

erytem: Diffus rødhet i huden.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hyperbilirubinemi (gulsott, ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

kolorektalkreft (kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.