Lonsurf
Står ikke på WADAs dopingliste
TABLETTER, filmdrasjerte 15 mg/6,14 mg og 20 mg/8,19 mg: Hver tablett inneh.: Trifluridin 15 mg, resp. 20 mg, tipiracil (som hydroklorid) 6,14 mg, resp. 8,19 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumslakk (E 132), gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Behandling av voksne med metastaserende kolorektalkreft som tidligere er behandlet med, eller som ikke anses som kandidater for, tilgjengelig behandling inkl. fluoropyrimidin-, oksaliplatin- og irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGF-midler og anti‑EGFR-midler.Dosering
Skal forskrives av leger med erfaring med kreftbehandling.Anbefalt startdose: 35 mg/m2/dose 2 ganger daglig på dag 1-5 og dag 8-12 av hver 28-dagers syklus, så lenge det observeres nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet. Dosen beregnes ut fra kroppsoverflate (BSA). Skal ikke overskride 80 mg/dose.
Beregning av startdose 35 mg/m2 basert på BSA:
BSA (m2) | Dose (mg) | Tabletter pr. dose | Døgndose (mg) | |
|---|---|---|---|---|
|
| 15 mg/6,14 mg | 20 mg/8,19 mg |
|
<1,07 | 35 | 1 | 1 | 70 |
1,07-1,22 | 40 | 0 | 2 | 80 |
1,23-1,37 | 45 | 3 | 0 | 90 |
1,38-1,52 | 50 | 2 | 1 | 100 |
1,53-1,68 | 55 | 1 | 2 | 110 |
1,69-1,83 | 60 | 0 | 3 | 120 |
1,84-1,98 | 65 | 3 | 1 | 130 |
1,99-2,14 | 70 | 2 | 2 | 140 |
2,15-2,29 | 75 | 1 | 3 | 150 |
≥2,30 | 80 | 0 | 4 | 160 |
Anbefalt dosejustering: Dosejustering kan være nødvendig basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Maks. 3 dosereduksjoner er tillatt til en minstedose på 20 mg/m2 2 ganger daglig. Doseøkning er ikke tillatt etter reduksjon. Ved ev. hematologisk og/eller ikke-hematologisk toksisitet skal kriteriene nedenfor for avbrudd, gjenoppstart og reduksjon av dosering følges:
Hematologisk toksisitet relatert til benmargshemming:
Parameter | Avbruddskriterier | Gjenoppstartskriterier |
|---|---|---|
Nøytrofiler | <0,5 × 109/liter | ≥1,5 × 109/liter |
Trombocytter | <50 × 109/liter | ≥75 × 109/liter |
Hematologiske og ikke-hematologiske bivirkninger:
Bivirkning |
| Anbefalte dosejusteringer |
Febril nøytropeni |
| Avbryt dosering til toksisitet avtar til grad 1 eller baseline. Når dosering gjenopptas, reduser dosenivået med 5 mg/m2/dose fra forrige dosenivå. Dosereduksjoner er tillatt til en minstedose på 20 mg/m2/dose 2 ganger daglig. Øk ikke dosen etter reduksjon. |
CTCAE grad 4 nøytropeni (<0,5 × 109/liter) eller trombocytopeni (<25 × 109/liter) som medfører >1 ukes forsinket oppstart av neste syklus |
| |
CTCAE ikke-hematologisk grad 3 eller grad 4 bivirkning, unntatt grad 3 kvalme og/eller oppkast kontrollert med antiemetisk behandling eller diaré som responderer på antidiarroika |
| |
|
|
|
Redusert | BSA (m2) | Dose i mg | Tabletter
pr. dose | Total døgn- | |
|---|---|---|---|---|---|
|
| 15 mg/6,14 mg | 20 mg/8,19 mg |
| |
Nivå 1 dosereduksjon: Fra 35 mg/m2 til 30 mg/m2 |
|
| |||
30 mg/m2 | <1,09 | 30 | 2 | 0 | 60 |
| 1,09-1,24 | 35 | 1 | 1 | 70 |
| 1,25-1,39 | 40 | 0 | 2 | 80 |
| 1,40-1,54 | 45 | 3 | 0 | 90 |
| 1,55-1,69 | 50 | 2 | 1 | 100 |
| 1,70-1,94 | 55 | 1 | 2 | 110 |
| 1,95-2,09 | 60 | 0 | 3 | 120 |
| 2,10-2,28 | 65 | 3 | 1 | 130 |
| ≥2,29 | 70 | 2 | 2 | 140 |
Nivå 2 dosereduksjon: Fra 30 mg/m2 til 25 mg/m2 |
|
| |||
25 mg/m2 | <1,10 | 25a | 2a | 1a | 50a |
| 1,10-1,29 | 30 | 2 | 0 | 60 |
| 1,30-1,49 | 35 | 1 | 1 | 70 |
| 1,50-1,69 | 40 | 0 | 2 | 80 |
| 1,70-1,89 | 45 | 3 | 0 | 90 |
| 1,90-2,09 | 50 | 2 | 1 | 100 |
| 2,10-2,29 | 55 | 1 | 2 | 110 |
| ≥2,30 | 60 | 0 | 3 | 120 |
Nivå 3 dosereduksjon: Fra 25 mg/m2 til 20 mg/m2 |
|
| |||
20 mg/m2 | <1,14 | 20 | 0 | 1 | 40 |
| 1,14-1,34 | 25a | 2a | 1a | 50a |
| 1,35-1,59 | 30 | 2 | 0 | 60 |
| 1,60-1,94 | 35 | 1 | 1 | 70 |
| 1,95-2,09 | 40 | 0 | 2 | 80 |
| 2,10-2,34 | 45 | 3 | 0 | 90 |
| ≥2,35 | 50 | 2 | 1 | 100 |
Glemt dose: Det skal ikke tas noen erstatning for glemte doser.
Forsiktighetsregler
Benmargshemming: Gir økt forekomst av benmargshemming, inkl. anemi, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni. Fullstendig blodcelletelling må foretas før behandlingsstart, og så ofte det er nødvendig for å overvåke toksisitet. Gjentas før hver behandlingssyklus, som et minimum. Behandling skal ikke startes ved absolutt nøytrofiltall <1,5 × 109/liter, trombocyttall <75 × 109/liter eller pågående grad 3 eller 4 ikke-hematologisk, klinisk relevant toksisitet fra tidligere behandling. Alvorlige infeksjoner er rapportert, de fleste i forbindelse med benmargshemming. Pasienten skal derfor overvåkes nøye, og nødvendige tiltak som antimikrobielle midler og granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) bør brukes hvis indisert. Gastrointestinal toksisitet: Gir økt forekomst av gastrointestinal toksisitet, inkl. kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med kvalme, oppkast, diaré og annen gastrointestinal toksisitet bør overvåkes nøye, og antiemetika, antidiarroika og andre tiltak som væske-/elektrolytterapi bør brukes hvis indisert. Dosejustering (utsettelse og/eller reduksjon) bør foretas ved behov. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom. Pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon hadde høyere forekomst av grad ≥3 bivirkninger, alvorlige bivirkninger og doseutsettelser og -reduksjoner sammenlignet med pasienter med normal (ClCR ≥90 ml/minutt) eller lett nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes hyppigere for hematologisk toksisitet. Proteinuri: Overvåkning av proteinuri med urinanalysestrimmel anbefales før oppstart og under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring/maskinbruk: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men fatigue, svimmelhet eller sykdomsfølelse kan oppstå.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C59
Trifluridin er et substrat for nukleosidtransportørene CNT1, ENT1 og ENT2, og forsiktighet er påkrevd ved bruk av legemidler som interagerer med disse transportørene. Tipiracilhydroklorid er et OCT2- og MATE1-substrat, og dets konsentrasjon kan øke ved samtidig bruk av OCT2- eller MATE1-hemmere. Forsiktighet er påkrevd ved bruk av legemidler som er tymidinkinase-substrater, f.eks. zidovudin. Slike legemidler kan konkurrere med trifluridin, for aktivering via tymidinkinaser. Ved bruk av antivirale legemidler som er tymidinkinase-substrater bør mulig redusert effekt av det antivirale legemidlet følges opp, og det bør vurderes å bytte til et alternativt antiviralt legemiddel som ikke er tymidinkinase-substrat, f.eks. lamivudin, zalcitabin, didanosin og abakavir. Ukjent om effekten av hormonelle antikonseptiva kan reduseres, se Graviditet, amming og fertilitet.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, lymfopeni, monocytose. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, forstoppelse, stomatitt, oralsykdommer. Hjerte/kar: Rødme. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesi (hånd-fot syndrom), utslett, alopesi, kløe, tørr hud. Infeksiøse: Nedre luftveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Luftveier: Dyspné, hoste. Nevrologiske: Dysgeusi, perifer nevropati, svimmelhet, hodepine. Nyre/urinveier: Proteinuri. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypoalbuminemi. Undersøkelser: Økte leverenzymer, økt alkalisk fosfatase i blod, vekttap. Øvrige: Feber, ødem, mucosainflammasjon, sykdomsfølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, granulocytopeni, monocytopeni, erytropeni, leukocytose. Gastrointestinale: Blødende enterokolitt, gastrointestinalblødning, akutt pankreatitt, ascites, ileus, subileus, kolitt, gastritt, refluksgastritt, øsofagitt, redusert magetømming, abdominal distensjon, anal inflammasjon, munnsår, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, proktalgi, polypp i munnhulen, gingivalblødning, glossitt, periodontal sykdom, tannsykdom, brekninger, flatulens, dårlig ånde. Hjerte/kar: Angina pectoris, arytmi, palpitasjoner, emboli, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Hudavskalling, urticaria, lysfølsomhetsreaksjon, erytem, akne, hyperhidrose, blemmer, neglsykdom. Infeksiøse: Septisk sjokk (inkl. fatale tilfeller), infeksiøs enteritt, lungeinfeksjon, galleveisinfeksjon, influensa, urinveisinfeksjon, gingival infeksjon, herpes zoster, tinea pedis, candidiasis, bakteriell infeksjon, infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelse. Lever/galle: Levertoksisitet, galleveisutvidelse. Luftveier: Lungeemboli, pleuraeffusjon, rhinoré, dysfoni, orofaryngealsmerter, epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Hevelse i ledd, artralgi, skjelettsmerter, myalgi, smerter i muskler og skjelett, muskelsvakhet, muskelspasmer, smerter i ekstremiteter, tunghetsfølelse. Nevrologiske: Nevrotoksisitet, dysestesi, hyperestesi, hypoestesi, synkope, parestesi, svie, letargi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, ikke-infeksiøs cystitt, vannlatingsforstyrrelse, hematuri, leukocyturi. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyperglykemi, hyperkalemi, hypokalemi, hypofosfatemi, hypernatremi, hyponatremi, hypokalsemi, urinsyregikt. Svulster/cyster: Kreftrelaterte smerter. Undersøkelser: Økt kreatinin i blod, QT-forlengelse i EKG, økt INR, forlenget aktivert partiell tromboplastintid, økt urea i blod, økt laktatdehydrogenase i blod, redusert totalprotein, økt CRP, redusert hematokrit. Øre: Vertigo, ubehag i øret. Øye: Redusert synsskarphet, tåkesyn, dobbeltsyn, katarakt, konjunktivitt, tørre øyne. Øvrige: Generell fysisk helseforverring, smerter, følelse av kroppstemperaturendring, xerose.Overdosering/Forgiftning
Høyeste dose gitt i kliniske studier er 180 mg/m2/døgn.Egenskaper
Sist endret: 09.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
28.03.2017
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Lonsurf, TABLETTER, filmdrasjerte:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 10<sup>9</sup>/liter.
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.
aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.
alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.
antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.
arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
cystitt (blærekatarr): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.
dysgeusi: Smaksforstyrrelse.
dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.
emboli: Blodpropp.
enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.
enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.
epistakse: Neseblødning.
erytem: Diffus rødhet i huden.
feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.
gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hematuri: Blod i urinen.
hyperbilirubinemi (gulsott, ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.
hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.
hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.
hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.
katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.
kolorektalkreft (kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).
konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.
trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
uln: Øvre normalgrense.
urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.
Finn oss på Facebook