KAPSLER, harde 5 mg, 10 mg og 20 mg: Hver kapsel inneh.: Lomitapidmesilat tilsv. lomitapid 5 mg, resp. 10 mg og 20 mg, laktose, gelatin, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg og 10 mg: Rødt og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 20 mg: Svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Som supplement til en fettfattig diett og andre lipidsenkende legemidler, med eller uten LDL-aferese, for behandling av voksne og pediatriske pasienter ≥5 år med homozygot familiær hyperkolesterolemi (HoFH). Genetisk bekreftelse av HoFH bør innhentes når det er mulig. Andre former for primær hyperlipoproteinemi og sekundære årsaker til hyperkolesterolemi (f.eks. nefrotisk syndrom, hypotyreoidisme) må utelukkes.Dosering
Behandling bør igangsettes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av lipidforstyrrelser.Aldersgruppe |
Dag 1 |
Uke 4 |
Uke 8 |
Uke 12 |
Uke 16 |
Maks. anbefalt dose |
|---|---|---|---|---|---|---|
5-10 år |
2 mg1 |
2 mg1 |
5 mg |
10 mg |
20 mg |
20 mg2 |
11-15 år |
2 mg1 |
5 mg |
10 mg |
20 mg |
40 mg |
40 mg |
16-17 år |
5 mg |
10 mg |
20 mg |
40 mg |
40 mg |
40 mg |
- Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, inkl. uforklarte og vedvarende unormale leverfunksjonsprøver. Ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A) bør daglig dose ikke overskride 40 mg hos voksne, 10 mg hos barn 5-10 år og 20 mg hos barn og ungdom 11-17 år. Reduser lomitapiddosen ved forhøyede aminotransferasenivåer, og seponer behandlingen ved vedvarende eller klinisk signifikant økning, se tabell 2. Tabell 2: Dosejustering og overvåkning ved forhøyede aminotransferasenivåer:
1Anbefalinger basert på alders- og kjønnsjustert ULN på omtrent 30-40 IE/liter.Behandlingen skal seponeres og pasienten henvises til hepatolog ved forhøyede aminotransferaser relatert til kliniske symptomer på leverskade, økning i bilirubin ≥2 × ULN eller aktiv leversykdom. Gjenopptagelse av behandlingen kan vurderes dersom nytte anses å oppveie risiko for potensiell leversykdom.
ALAT eller ASAT
Anbefalinger for behandling og overvåkning1
≥3 × og <5 × øvre
normalverdi (ULN)Bekreft det forhøyede nivået ved å gjenta målingen innen 1 uke. Ved bekreftelse, skal dosen reduseres og ytterligere levertester utføres. Gjenta testene ukentlig, og avbryt administreringen ved tegn på unormal leverfunksjon, ved aminotransferasenivå >5 × ULN, eller ved aminotransferasenivå ≥3 × ULN i løpet av ca. 4 uker. Pasienter med vedvarende forhøyet nivå av aminotransferase >3 × ULN, skal henvises til hepatolog. Dersom behandlingen gjenopptas etter at aminotransferasenivået er gått tilbake til <3 × ULN, skal dosereduksjon vurderes og levertester utføres hyppigere.
≥5 × ULN
Avbryt administreringen, og utfør ytterligere levertester (f.eks. alkalinfosfatase (ALP), totalbilirubin og INR). Dersom aminotransferasenivået ikke faller til <3 × ULN i løpet av ca. 4 uker, skal pasienten henvises til hepatolog. Dersom behandlingen gjenopptas etter at aminotransferasenivået er gått tilbake til <3 × ULN, skal dosen reduseres og levertester utføres hyppigere.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dialysepasienter med terminal nyresykdom: Daglig dose bør ikke overskride 40 mg hos voksne, 10 mg hos barn 5-10 år og 20 mg hos barn og ungdom 11-17 år.
- Barn <5 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
- Eldre: Spesiell forsiktighet må utvises. Anbefalt doseringsregime omfatter oppstart i den nedre del av doseområdet og forsiktig økning av dosen iht. individuell tolerabilitet, og ingen justering av doseringsregimet er derfor nødvendig for eldre.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon eller uforklarte og vedvarende unormale leverfunksjonsprøver. Kjent signifikant eller kronisk tarmsykdom, som inflammatorisk tarmsykdom eller malabsorpsjon. Samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A4-hemmere, se Interaksjoner. Samtidig bruk av >40 mg simvastatin. Graviditet.Forsiktighetsregler
Unormalt leverenzymnivå og leverovervåkning: Lomitapid kan gi forhøyet nivå av ALAT, ASAT samt leversteatose. Samtidig eller påfølgende klinisk relevant økning i serumbilirubin, INR eller ALP er ikke sett. Det er ukjent i hvilken grad lomitapidrelatert leversteatose gir forhøyet aminotransferasenivå. Leverenzymendringer kan forekomme når som helst under behandlingen. Det er mulig at lomitapid kan indusere steatohepatitt, som kan utvikles til cirrhose over flere år. Mål ALAT, ASAT, ALP, totalbilirubin, GGT og serumalbumin før igangsetting av behandlingen. Ved unormale leverprøver ved baseline, bør behandlingen ikke igangsettes før det er utført en hensiktsmessig undersøkelse av hepatolog, og ikke før avvikene ved baseline er forklart eller prøvene viser normale verdier. Levertester skal utføres månedlig eller før hver doseøkning det 1. behandlingsåret, og videre hver 3. måned og før enhver doseøkning. Reduser lomitapiddosen ved forhøyede aminotransferasenivåer, og seponer behandlingen ved vedvarende eller klinisk signifikant økning. Se også Dosering. Leversteatose og risiko for progressiv leversykdom: Hos de fleste øker fettinnholdet i leveren, i samsvar med virkningsmekanismen til lomitapid. Leversteatose er en risikofaktor for progressiv leversykdom, deriblant steatohepatitt og cirrhose. Kliniske data tyder på at akkumulering av leverfett er reversibelt etter seponering, men histologisk sekvele, spesielt etter langvarig bruk, er ukjent. Regelmessig screening mtp. steatohepatitt/fibrose bør utføres ved baseline, og deretter årlig ved bruk av følgende avbildnings- og biomarkørevalueringer: Barn og ungdom: Avbildning for å kontrollere leverfettinnhold vha. ultralyd eller NMR-avbildning/MR. GGT og serumalbumin for å påvise ev. leverskade. Voksne: Avbildning mtp. vevselastisitet, f.eks. fibrose, ARFI eller magnetisk resonans (MR) elastografi. GGT og serumalbumin for å påvise ev. leverskade. Minst 1 markør fra hver av følgende kategorier: Kategori 1: Høysensitivt C-reaktivt protein, erytrocyttsedimenteringshastighet, CK-18-fragment, NashTest. Kategori 2: ELF-panel, fibrometer, ASAT/ALAT-forhold, Fib-4-score, fibrotest. Alle pasienter: Utførelse og tolking av testene bør gjøres i samarbeid mellom behandlende lege og hepatolog. Leverbiopsi bør vurderes ved resultater som tyder på steatohepatitt eller fibrose. Ved biopsi-påvist steatohepatitt eller fibrose, bør nytte/risiko-forholdet revurderes og om nødvendig behandlingen seponeres. Dehydrering: Dehydrering og sykehusinnleggelse er rapportert. Pasienten bør informeres om den potensielle risikoen for dehydrering i forbindelse med gastrointestinale bivirkninger, og ta forholdsregler for å unngå væskemangel. Alkohol: Alkohol kan øke nivået av leverfett og kan indusere eller forverre leverskade. Inntak av alkohol er ikke anbefalt. Redusert absorpsjon av fettløselige vitaminer og fettsyrer i serum: Lomitapid kan redusere absorpsjonen av fettløselige næringsstoffer. Pasienter bør derfor daglig ta kosttilskudd som inneholder 400 IE vitamin E for voksne og barn ≥9 år, eller 200 IE vitamin E for barn 5-8 år, og omtrent 200 mg linolsyre, 210 mg ALA, 110 mg EPA og 80 mg DHA. Antikonsepsjon: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. kapsel, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner pga. mulige nervesystemeffekter, som svimmelhet.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
SPC (preparatomtale)
Lojuxta KAPSLER, harde 5 mg Lojuxta KAPSLER, harde 10 mg Lojuxta KAPSLER, harde 20 mg |
03.06.2026
Sist endret: 11.06.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)