Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
KAPSLER, harde 5 mg, 10 mg og 20 mg: Hver kapsel inneh.: Lomitapidmesilat tilsv. lomitapid 5 mg, resp. 10 mg og 20 mg, laktose, gelatin, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg og 10 mg: Rødt og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 20 mg: Svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Som supplement til en fettfattig diett og andre lipidsenkende legemidler, med eller uten LDL-aferese, hos voksne med homozygot familiær hyperkolesterolemi (HoFH). Genetisk bekreftelse av HoFH bør innhentes når det er mulig. Andre former for primær hyperlipoproteinemi og sekundære årsaker til hyperkolesterolemi (f.eks. nefrotisk syndrom, hypotyreoidisme) må utelukkes.Dosering
Behandling bør igangsettes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av lipidforstyrrelser.
Voksne
Anbefalt startdose: 5 mg 1 gang daglig. På bakgrunn av akseptabel sikkerhet og tolerabilitet kan dosen økes iht. LDL‑C‑respons til 10 mg etter 2 uker, og med minimum 4 ukers intervaller til 20 mg, 40 mg og til anbefalt maks. dose på 60 mg. Dosen bør økes gradvis for å minimere insidensen og alvorlighetsgraden av gastrointestinale bivirkninger og forhøyede aminotransferasenivåer. Forekomsten og alvorlighetsgraden av gastrointestinale bivirkninger reduseres ved fettfattig diett. Før igangsetting av lomitapidbehandling og under behandlingen, bør pasienten følge en diett hvor <20% av energien er fra fett. Kostholdsveiledning bør tilbys. Reduserte nivåer av essensielle fettsyrer og vitamin E er sett under behandling og daglig kosttilskudd må derfor tas, se Forsiktighetsregler. Kombinasjon med svak CYP3A4-hemmer: For pasienter som står på stabil vedlikeholdsdose av lomitapid og som får atorvastatin, bør man enten gi dosene med 12 timers mellomrom eller halvere dosen av lomitapid. Pasienter som får 5 mg bør fortsette med 5 mg. Forsiktig opptitrering kan deretter vurderes på bakgrunn av LDL-C-respons og sikkerhet/tolerabilitet. Etter seponering av atorvastatin, bør lomitapiddosen opptitreres iht. LDL-C-respons og sikkerhet/tolerabilitet. For pasienter som er på en stabil vedlikeholdsdose av lomitapid og som får en annen svak CYP3A4-hemmer, bør man gi dosene (lomitapid og den svake CYP3A4-hemmeren) med 12 timers mellomrom. Ekstra forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av >1 svak CYP3A4-hemmer. Det bør vurderes å begrense maks. lomitapiddose iht. ønsket LDL-C-respons.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, inkl. uforklarte og vedvarende unormale leverfunksjonsprøver. Dosen bør ikke overskride 40 mg daglig ved lett nedsatt leverfunksjon. Reduser lomitapiddosen ved forhøyede aminotransferasenivåer, og seponer behandlingen ved vedvarende eller klinisk signifikant økning.
Behandlingen skal seponeres og pasienten henvises til hepatolog ved forhøyede aminotransferaser relatert til kliniske symptomer på leverskade, økning i bilirubin ≥2 × ULN eller aktiv leversykdom.
ALAT eller ASAT
Anbefalinger for behandling og overvåkning
≥3 × og <5 × øvre
normalverdi (ULN)Bekreft det forhøyede nivået ved å gjenta målingen innen 1 uke. Ved bekreftelse, skal dosen reduseres og ytterligere levertester utføres. Gjenta testene ukentlig, og avbryt administreringen ved tegn på unormal leverfunksjon, ved aminotransferasenivå >5 × ULN, eller ved aminotransferasenivå ≥3 × ULN i løpet av ca. 4 uker. Pasienter med vedvarende forhøyet nivå av aminotransferase >3 × ULN, skal henvises til hepatolog. Dersom behandlingen gjenopptas etter at aminotransferasenivået er gått tilbake til <3 × ULN, skal dosereduksjon vurderes og levertester utføres hyppigere.
≥5 × ULN
Avbryt administreringen, og utfør ytterligere levertester (f.eks. alkalinfosfatase (ALP), totalbilirubin og INR). Dersom aminotransferasenivået ikke faller til <3 × ULN i løpet av ca. 4 uker, skal pasienten henvises til hepatolog. Dersom behandlingen gjenopptas etter at aminotransferasenivået er gått tilbake til <3 × ULN, skal dosen reduseres og levertester utføres hyppigere.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dialysepasienter med terminal nyresykdom bør ikke overskride 40 mg daglig.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, og bruk anbefales derfor ikke.
- Eldre: Spesiell forsiktighet må utvises. Anbefalt doseringsregime omfatter oppstart i den nedre del av doseområdet og forsiktig økning av dosen iht. individuell tolerabilitet, og ingen justering av doseringsregimet er derfor nødvendig for eldre.
Administrering Tas 1 gang daglig, ved sengetid. Svelges med et glass vann. Bør tas på tom mage, (minst 2 timer etter kveldsmat) da samtidig matinntak kan øke eksponeringen for lomitapid og fettinnholdet i et nylig inntatt måltid kan ha negativ innvirkning på gastrointestinal tolerabilitet. Fettfattig diett må følges under behandling, se ovenfor. Samtidig inntak av grapefruktjuice skal unngås.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon eller uforklarte og vedvarende unormale leverfunksjonsprøver. Kjent signifikant eller kronisk tarmsykdom, som inflammatorisk tarmsykdom eller malabsorpsjon. Samtidig bruk av moderate eller sterke CYP3A4-hemmere, se Interaksjoner. Samtidig bruk av >40 mg simvastatin. Graviditet.Forsiktighetsregler
Unormalt leverenzymnivå og leverovervåkning: Lomitapid kan gi forhøyet nivå av ALAT, ASAT samt leversteatose. Det har ikke forekommet noen samtidig eller påfølgende klinisk relevant økning av serumbilirubin, INR eller ALP. Det er ukjent i hvilken grad lomitapidrelatert leversteatose medfører forhøyet aminotransferasenivå. Leverenzymendringer kan forekomme når som helst under behandlingen, men som oftest under doseøkning. Det er mulig at lomitapid kan indusere steatohepatitt, som kan utvikles til cirrhose over flere år. Mål ALAT, ASAT, ALP, totalbilirubin, GGT og serumalbumin før igangsetting av behandlingen. Ved unormale leverprøver ved baseline, bør behandlingen ikke igangsettes før det er utført en hensiktsmessig undersøkelse av hepatolog, og ikke før avvikene ved baseline er forklart eller prøvene viser normale verdier. Levertester skal utføres månedlig eller før hver doseøkning det 1. behandlingsåret, og videre hver 3. måned og før enhver doseøkning. Reduser lomitapiddosen ved forhøyede aminotransferasenivåer, og seponer behandlingen ved vedvarende eller klinisk signifikant økning. Se også Dosering. Leversteatose og risiko for progressiv leversykdom: Hos de fleste øker fettinnholdet i leveren, noe som er i samsvar med virkningsmekanismen til lomitapid. Leversteatose er en risikofaktor for progressiv leversykdom, deriblant steatohepatitt og cirrhose. Regelmessig screening med tanke på steatohepatitt/fibrose bør utføres ved baseline, og deretter årlig ved bruk av følgende avbildnings- og biomarkørevalueringer: Avbildning med tanke på vevselastisitet, f.eks. fibrose, ARFI eller magnetisk resonans (MR) elastografi. GGT og serumalbumin for å påvise ev. leverskade. Minst 1 markør fra hver av følgende kategorier: Kategori 1: Høysensitivt C-reaktivt protein, erytrocyttsedimenteringshastighet, CK-18-fragment, NashTest. Kategori 2: ELF-panel, fibrometer, ASAT/ALAT-forhold, Fib-4-score, fibrotest. Utførelse og tolking av testene bør gjøres i samarbeid mellom behandlende lege og hepatolog. Leverbiopsi bør vurderes ved resultater som tyder på steatohepatitt eller fibrose. Ved biopsi-påvist steatohepatitt eller fibrose, bør nytte/risiko-forholdet revurderes og om nødvendig behandlingen seponeres. Dehydrering: Dehydrering og sykehusinnleggelse er rapportert. Pasienten bør informeres om den potensielle risikoen for dehydrering i forbindelse med gastrointestinale bivirkninger, og ta forholdsregler for å unngå væskemangel. Alkohol: Alkohol kan øke nivået av leverfett og kan indusere eller forverre leverskade. Inntak av alkohol er ikke anbefalt. Redusert absorpsjon av fettløselige vitaminer og fettsyrer i serum: Lomitapid kan redusere absorpsjonen av fettløselige næringsstoffer. Pasienter bør derfor daglig ta kosttilskudd som inneholder 400 IE vitamin E og omtrent 200 mg linolensyre, 210 mg ALA, 110 mg EPA og 80 mg DHA. Antikonsepsjon: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. kapsel, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og betjene maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetKontraindisert ved graviditet. Ingen pålitelige data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist utviklingstoksisitet (teratogenisitet, embryotoksisitet). Potensiell human risiko er ukjent. Før behandling igangsettes hos kvinner i fertil alder skal graviditet være utelukket, hensiktsmessig rådgivning om sikker prevensjon skal være gitt, og sikker prevensjon skal være tatt i bruk. Bruk av østrogenbaserte, orale antikonseptiva kan gi manglende effekt pga. diaré og/eller oppkast. Østrogenholdige, orale antikonseptiva er svake CYP3A4-hemmere. Ved graviditet må lege kontaktes umiddelbart og preparatet seponeres.
AmmingUkjent om lomitapid utskilles i human morsmelk. Pga. potensielle bivirkninger av lomitapid, basert på funn i dyrestudier, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen skal avsluttes, tatt i betraktning fordelene av behandling for moren.
FertilitetBivirkninger på fertilitet hos hann- og hunnrotter er ikke sett ved systemisk eksponering (AUC) estimert til 4-5 ganger høyere enn eksponeringen ved maks. anbefalt human dose.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Alvorligste bivirkning under behandling er avvikende leveraminotransferaser. Vanligst rapportert er gastrointestinale effekter, noen ganger av alvorlig karakter. Gastrointestinale bivirkninger er sett hyppigere i fasen med doseeskalering og reduseres straks pasienten er etablert på høyeste tolererte lomitapiddose.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeSelektiv hemmer av mikrosomalt transportprotein (MTP), et intracellulært lipidtransportprotein som finnes inne i det endoplasmatiske reticulum, og som sørger for binding og transportering av forskjellige lipidmolekyler mellom membraner. Hemming av MTP reduserer lipoproteindannelsen og de sirkulerende konsentrasjoner av lipoproteintransporterte lipider, inkl. kolesterol og triglyserider.
AbsorpsjonAbsolutt biotilgjengelighet er 7%. Absorpsjonen påvirkes hovedsakelig av en first pass-effekt, og er ikke begrenset av virkestoffets opptak gjennom tynntarmen. Tmax 48 timer. Ved orale enkeltdoser, innenfor det terapeutiske området, er farmakokinetikken omtrent doseproporsjonal. Doser >60 mg viser en tendens til ikke-linearitet, og er ikke anbefalt. Etter flere doser øker Cmax og AUC omtrent proporsjonalt med lomitapiddosen. Cmax og AUC øker etter et fettrikt måltid. Akkumuleringen av lomitapid i plasma er i samsvar med det som forventes etter en enkeltdose fulgt av en daglig oral dose >25 mg i opptil 4 uker. Interindividuell variabilitet for AUC er ca. 50%. Ved steady state er akkumuleringen 2,7 ved 25 mg og 3,9 ved 50 mg.
Proteinbinding>99,8%.
FordelingVd 1200 liter etter i.v. administrering.
HalveringstidCa. 29 timer.
UtskillelseCa. 33% i urin som metabolitter, resten i feces, hovedsakelig som oksiderte metabolitter.
SPC (preparatomtale)
Lojuxta KAPSLER, harde 5 mg Lojuxta KAPSLER, harde 10 mg Lojuxta KAPSLER, harde 20 mg |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
27.01.2025
Sist endret: 05.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)