TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg/6,25 mg og 5 mg/6,25 mg: Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 2,5 mg, resp. 5 mg, hydroklortiazid 6,25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 2,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 5 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Dosering
Vanlig startdose er 1 tablett à 2,5 mg/6,25 mg 1 gang daglig. Ved utilstrekkelig effekt kan dosen oppjusteres til 1 tablett à 5 mg/6,25 mg 1 gang daglig. Seponering: Norsk legemiddelhåndbok:
Forslag til nedtrapping og seponering
Dersom det er nødvendig å avbryte behandlingen anbefales gradvis nedtrapping. Brå seponering av bisoprolol kan føre til akutt forverring av pasientens tilstand, spesielt ved iskemisk hjertesykdom.
Dersom det er nødvendig å avbryte behandlingen anbefales gradvis nedtrapping. Brå seponering av bisoprolol kan føre til akutt forverring av pasientens tilstand, spesielt ved iskemisk hjertesykdom.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved lett til
moderat nedsatt lever- eller nyrefunksjon (ClCR >30 ml/minutt). Barn og ungdom: Ikke anbefalt pga. manglende erfaring. Eldre: Dosejustering vanligvis ikke nødvendig.
Administrering: Bør tas om morgenen. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele sammen med litt væske. Skal ikke tygges.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, andre tiazider eller sulfonamider. Alvorlig bronkial astma. Akutt hjertesvikt eller under episoder med dekompensert hjertesvikt som krever i.v. inotropisk behandling. Kardiogent sjokk. «Sick sinus»-syndrom (inkl. SA-blokk). AV-blokk II eller III. Symptomatisk bradykardi. Ubehandlet feokromocytom. Alvorlige former for Raynauds syndrom og alvorlige former for perifer arteriell okklusiv sykdom. Metabolsk acidose. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤30 ml/minutt). Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Refraktær hypokalemi.Forsiktighetsregler
Behandlingen skal ikke avbrytes brått ved sykdomstilstander i kransarteriene (angina pectoris), da dette kan forårsake alvorlige hjertearytmier, hjerteinfarkt eller plutselig død. Ved leversykdom kan diuretika utløse utvikling av leverencefalopati, og preparatet skal seponeres umiddelbart om dette inntreffer. Skal ikke brukes av ammende. Utøvere av konkurranseidrett bør få informasjon om at dette legemidlet kan gi positivt utslag ved dopingtester. Bisoprolol: Astma og kols: Selv om kardioselektive (β1) betablokkere kan ha mindre effekt på lungefunksjonen enn ikke-selektive betablokkere, som for alle betablokkere, bør de ikke brukes hos pasienter med obstruktiv luftveissykdom med mindre tungtveiende kliniske grunner tilsier det. I slike tilfeller må Lodoz brukes med forsiktighet. Hos pasienter med obstruktiv luftveissykdom bør behandlingen med bisoprolol starte med lavest mulig dose, og pasienten bør overvåkes nøye for nye symptomer (f.eks. dyspné, treningsintoleranse, hoste). Ved bronkialastma eller annen kronisk obstruktiv lungesykdom, som kan forårsake symptomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. Av og til kan en økning av luftveismotstanden forekomme hos pasienter med astma. Det kan føre til at behandling med β2-stimulator må tilpasses. Hjertesvikt: Pasienter med kompensert hjertesvikt som krever behandling med betablokkere bør starte bisoprololbehandlingen med svært lav dose. Dosen økes deretter gradvis under streng overvåkning. AV-blokk I: Brukes med forsiktighet pga. negativ dromotropisk effekt. Prinzmetals angina: Betablokkere kan øke frekvensen og varigheten av vasospastiske episoder. Tilfeller av koronar vasospasme er sett ved bruk av bisoprolol og anginaanfall kan ikke fullstendig utelukkes. Kan brukes ved lette eller kombinasjonsformer av Prinzmetals angina dersom vasodilaterende legemiddel brukes samtidig. Perifer arteriell okklusiv sykdom (PAOD) eller Raynauds syndrom: Betablokkere kan forverre symptomene. Feokromocytom: Preparatet må ikke administreres før etter alfareseptorblokade. Blodtrykket bør overvåkes nøye. Eldre: Vanligvis ikke nødvendig med dosejustering. Bør følges nøye opp. Diabetes: Diabetespasienter bør opplyses om risikoen for hypoglykemiske episoder, og om økt behov for grundig egenmåling av blodglukosenivået ved behandlingsstart. Varselsymptomene på hypoglykemi kan maskeres, særlig takykardi, palpitasjoner og svetting. Psoriasis: Kan forverres ved bruk av betablokkere og preparatet bør derfor kun brukes dersom helt nødvendig. Overfølsomhetsreaksjoner: Ved risiko for alvorlig anafylaktisk reaksjon, spesielt for kontrastmidler med jod eller ved spesifikk immunterapi (desensibilisering), kan betablokkere forverre den anafylaktiske reaksjonen. Adrenalin i vanlige doser vil i slike tilfeller ikke alltid gi den ventede effekt. Generell anestesi: Betablokade reduserer forekomsten av arytmier og myokardiskemi under induksjon, intubasjon og i postoperativ periode. Det anbefales at betablokaden opprettholdes perioperativt. Anestesilegen bør informeres om betablokaden pga. mulig interaksjon med andre legemidler. Interaksjon kan resultere i bradyarytmier, svekket reflektorisk takykardi og nedsatt reflektorisk kompensasjon av blodtap. Dersom det blir nødvendig å avbryte betablokkerbehandlingen før operasjon, bør dette gjøres gradvis og være fullført ca. 48 timer før anestesi. Tyreotoksikose: Betablokkere kan skjule kardiovaskulære symptomer på hypertyreose. Streng faste: Må brukes med forsiktighet. Kombinasjon med verapamil, diltazem og bepridil: Krever nøye klinisk overvåkning og EKG-kontroller, spesielt hos eldre og ved behandlingsstart. Hydroklortiazid: Væske- og elektrolyttbalanse: Ved langtidsbehandling anbefales regelmessige kontroller av serumelektrolytter (spesielt kalium, natrium og kalsium), kreatinin, urea, serumlipider (kolesterol og triglyserider), urinsyre og blodglukosenivået. Kontinuerlig administrering av hydroklortiazid over lengre tid kan føre til forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, særlig hypokalemi og hyponatremi, og også hypomagnesemi, hypokloremi, og hyperkalsemi. Natriumnivået i plasma: Hydroklortiazid kan føre til hyponatremi, som i noen tilfeller kan få alvorlige følger. Initialt kan hyponatremi være uten symptomer og natriumnivået i plasma bør derfor måles før behandlingsstart og regelmessig i løpet av hele behandlingstiden. Kontrollene bør utføres oftere i pasientgrupper med høy risikofaktor, dvs. eldre og levercirrhosepasienter. Kaliumnivået i plasma: Kaliumtap som kan føre til hypokalemi er den største risikofaktoren når det gjelder tiaziddiuretika. Risikoen for hypokalemi (<3,5 mmol/liter) bør overvåkes med hyppigere måling av kaliumnivået i plasma (med oppstart 1. behandlingsuke) i visse høyrisikogrupper, dvs. eldre, underernærte, pasienter som tar flere ulike legemidler, pasienter med koronar arteriesykdom eller hjertesvikt der hypokalemi øker de hjertetoksiske effektene av digitalisglykosider og risikoen for hjertearytmi, pasienter med forlenget QT-syndrom enten medfødt eller iatrogent. Hypokalemi (og bradykardi) øker risikoen for utvikling av alvorlige arytmier, særlig torsades de pointes som kan være fatalt. Kalsiumnivået i plasma: Tiaziddiuretika kan redusere utskillelsen av kalsium i urinen og føre til mild, forbigående hyperkalsemi. Signifikant hyperkalsemi kan ha sammenheng med udiagnostisert hyperparatyreoidisme. Behandlingen må avbrytes før prøvetakning av biskjoldkjertlene. Kombinasjon med litium: Bør unngås pga. vanndrivende effekt. Blodglukosenivå: Må kontrolleres ved diabetes, særlig ved hypokalemi. Urinsyre: Hyperurikemi kan øke risikoen for anfall av urinsyregikt. Dosen bør justeres iht. plasmaurinsyrekonsentrasjonen. Nyrefunksjon og diuretika: Fullt utbytte av tiaziddiuretika oppnås bare dersom nyrefunksjonen er normal eller tilnærmet normal (serumkreatinin hos voksne <25 mg/liter eller 220 µmol/liter). Serumkreatinin må korrigeres for alder, kroppsvekt og kjønn. Hypovolemi, sekundært til diuretikaindusert natrium- og vanntap ved initiering av behandlingen reduserer den glomerulære filtrasjonen, som kan føre til forhøyede verdier av blod-urea-nitrogen og serumkreatinin. Forbigående forverring av nyrefunksjonen er ikke relevant ved normal nyrefunksjon, men kan medføre forverring av allerede eksisterende nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjon med andre antihypertensiver: Dosen bør reduseres, i hvert fall i behandlingens innledende fase. Fotosensitivitet: Er i sjeldne tilfeller rapportert. Det anbefales å avbryte behandlingen ved fotosensitivitet. Dersom det er nødvendig å gjenoppta behandlingen anbefales beskyttelse av utsatte hudområder mot sol og kunstig UVA-lys. Ikke-melanom hudkreft: Økt risiko for ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom) er sett ved høye kumulative doser hydroklortiazid. Fotosensitiserende effekt kan være mulig årsak. Pasienter bør informeres om risikoen, samt rådes til å sjekke huden sin jevnlig for nye lesjoner, og raskt ta kontakt med lege ved mistenkelige hudforandringer. Forebyggende tiltak er begrenset eksponering for sol og ultrafiolett stråling (UV). Ved eksponering for sol og UV bør tilstrekkelig beskyttelse benyttes. Mistenkelige hudforandringer bør undersøkes umiddelbart, om nødvendig med histologiske undersøkelser av biopsier. Ved ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør forskrivning av hydroklortiazid revurderes. Utøvere av konkurranseidrett: Kan gi positive utslag ved dopingtester. Koroidal effusjon, akutt myopi og sekundær trangvinkelglaukom: Sulfonamider eller -derivater kan forårsake en idiosynkratisk reaksjon som resulterer i koroidal effusjon med synsfeltdefekt, akutt forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom. Symptomene omfatter akutt begynnende reduksjon av visuell skarphet eller okularsmerte som typisk forekommer innen 2 uker etter oppstart. Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan føre til permanent synsskade. Den primære behandlingen er å avslutte behandlingen med hydroklortiazid så raskt som mulig. Rask medisinsk eller kirurgisk behandling bør overveies hvis det intraokulære trykket forblir ukontrollert. Risikofaktorer for å utvikle akutt trangvinkelglaukom kan være tidligere sulfonamid- eller penicillinallergi.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Anbefales ikke ved graviditet. Bisoprolol:
Har farmakologiske effekter som kan medføre skadelige effekter på
graviditet/foster/den nyfødte. Betablokkere reduserer perfusjonen
i placenta, noe som er assosiert med veksthemming, intrauterin død,
spontanabort eller for tidlig fødsel. Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi
og bradykardi) kan forekomme hos foster/nyfødt barn. Hydroklortiazid:
Begrenset erfaring med bruk under graviditet, spesielt under 1. trimester.
Passerer placenta. Bruk under 2. og 3. trimester føre til føtoplacental
perfusjon og medføre føtale og neonatale effekter som ikterus, forstyrrelser
i elektrolyttbalansen og trombocytopeni. Skal ikke brukes ved svangerskapsødem,
svangerskapshypertensjon eller preeklampsi pga. risiko for redusert
plasmavolum og placental hypoperfusjon, uten gunstig effekt på sykdomsforløpet.
Skal ikke brukes mot essensiell hypertensjon hos gravide, bortsett
fra i sjeldne situasjoner hvor annen behandling ikke kan brukes.
Amming: Anbefales ikke ved amming. Hydroklortiazid
kan hemme melkeproduksjonen.
Fertilitet: Ingen humane data.
Bivirkninger
Bivirkningsoppslag
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Sjeldne | Leukopeni, trombocytopeni |
Svært sjeldne | Agranulocytose |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Gastrointestinale lidelser (f.eks. kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse) |
Mindre vanlige | Abdominalsmerte |
Svært sjeldne | Pankreatitt |
Generelle | |
Vanlige | Fatigue |
Mindre vanlige | Asteni |
Sjeldne | Brystsmerte |
Hjerte | |
Mindre vanlige | AV-ledningsforstyrrelser, bradykardi, forverring av hjertesvikt |
Sjeldne | Synkope |
Hud | |
Sjeldne | Overfølsomhetsreaksjoner (som kløe, erytem, utslett, angioødem, fotodermatitt, purpura og urticaria) |
Svært sjeldne | Alopesi, anafylaktisk reaksjon, kutan lupus erythematosus, toksisk epidermal nekrolyse |
Kar | |
Vanlige | Kuldefølelse eller nummenhet i ekstremiteter |
Mindre vanlige | Ortostatisk hypotensjon |
Kjønnsorganer/bryst | |
Sjeldne | Erektil dysfunksjon |
Lever/galle | |
Sjeldne | Gulsott, hepatitt |
Luftveier | |
Mindre vanlige | Bronkospasme ved bronkialastma eller tidligere obstruktiv luftveislidelse |
Sjeldne | Allergisk rhinitt |
Svært sjeldne | Interstitiell lungesykdom |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Muskelkramper, muskelsvakhet |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine, svimmelhet |
Psykiske | |
Mindre vanlige | Depresjon, søvnforstyrrelse |
Sjeldne | Hallusinasjon, mareritt |
Stoffskifte/ernæring | |
Mindre vanlige | Forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen (spesielt hypokalemi og hyponatremi, også hypomagnesemi, hypokloremi og hyperkalsemi), hyperglykemi, hyperurikemi, redusert appetitt |
Svært sjeldne | Metabolsk alkalose |
Svulster/cyster | |
Ukjent frekvens | Ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og epitelcellekarsionom) |
Undersøkelser | |
Mindre vanlige | Forhøyede nivåer av triglyserider og kolesterol, glukosuri, reversibel økning i serumkreatinin og karbamid, økt amylase |
Sjeldne | Forhøyede leverenzymverdier (ASAT, ALAT) |
Øre | |
Sjeldne | Hørselsforstyrrelser |
Øye | |
Sjeldne | Redusert tårevæske (må tas hensyn til hos kontaktlinsebrukere), synsforstyrrelse |
Svært sjeldne | Akutt myopi, akutt trangvinkelglaukom, konjunktivitt, koroidal effusjon |
Bivirkningsoppslag
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Gastrointestinale lidelser (f.eks. kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse) |
Generelle | Fatigue |
Kar | Kuldefølelse eller nummenhet i ekstremiteter |
Nevrologiske | Hodepine, svimmelhet |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominalsmerte |
Generelle | Asteni |
Hjerte | AV-ledningsforstyrrelser, bradykardi, forverring av hjertesvikt |
Kar | Ortostatisk hypotensjon |
Luftveier | Bronkospasme ved bronkialastma eller tidligere obstruktiv luftveislidelse |
Muskel-skjelettsystemet | Muskelkramper, muskelsvakhet |
Psykiske | Depresjon, søvnforstyrrelse |
Stoffskifte/ernæring | Forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen (spesielt hypokalemi og hyponatremi, også hypomagnesemi, hypokloremi og hyperkalsemi), hyperglykemi, hyperurikemi, redusert appetitt |
Undersøkelser | Forhøyede nivåer av triglyserider og kolesterol, glukosuri, reversibel økning i serumkreatinin og karbamid, økt amylase |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Leukopeni, trombocytopeni |
Generelle | Brystsmerte |
Hjerte | Synkope |
Hud | Overfølsomhetsreaksjoner (som kløe, erytem, utslett, angioødem, fotodermatitt, purpura og urticaria) |
Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon |
Lever/galle | Gulsott, hepatitt |
Luftveier | Allergisk rhinitt |
Psykiske | Hallusinasjon, mareritt |
Undersøkelser | Forhøyede leverenzymverdier (ASAT, ALAT) |
Øre | Hørselsforstyrrelser |
Øye | Redusert tårevæske (må tas hensyn til hos kontaktlinsebrukere), synsforstyrrelse |
Svært sjeldne | |
Blod/lymfe | Agranulocytose |
Gastrointestinale | Pankreatitt |
Hud | Alopesi, anafylaktisk reaksjon, kutan lupus erythematosus, toksisk epidermal nekrolyse |
Luftveier | Interstitiell lungesykdom |
Stoffskifte/ernæring | Metabolsk alkalose |
Øye | Akutt myopi, akutt trangvinkelglaukom, konjunktivitt, koroidal effusjon |
Ukjent frekvens | |
Svulster/cyster | Ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og epitelcellekarsionom) |
Klasseeffekter
Betablokkere kan fremkalle eller forverre
psoriasis eller indusere psoriasislignende utslett.
Klasseeffekter
Betablokkere kan fremkalle eller forverre
psoriasis eller indusere psoriasislignende utslett.
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Bisoprolol: Vanligst er bradykardi, hypotensjon,
bronkospasme, akutt nedsatt hjertefunksjon og hypoglykemi. Store individuelle
sensitivitetsforskjeller, og hjertesviktpasienter er sannsynligvis
svært sensitive. Hydroklortazid: Karakteriseres ved omfanget av væske-
og elektrolyttap. Vanligste symptomer er svimmelhet, kvalme, somnolens,
hypovolemi, hypotensjon og hypokalemi.
Behandling: Behandlingen avbrytes. Støttende og symptomatisk
behandling. Bradykardi: Atropin i.v. Ved utilstrekkelig respons kan
isoprenalin eller annen forbindelse med positive kronotrope egenskaper
gis med forsiktighet. I enkelttilfeller kan det være nødvendig med
innsetting av transvenøs pacemaker. Hypotensjon: I.v. væsketilførsel
og vasopressor. AV-blokk (grad II eller III): Nøye overvåkning. Behandling
med isoprenalininfusjon eller ved innsetting av i.v. pacemaker. Akutt
forverring av hjertesvikt: Diuretika, inotrope substanser og vasodilatoriske
substanser gis i.v. Bronkospasmer: Bronkodilaterende terapi som isoprenalin,
β2-agonister og/eller aminofyllin. Hypoglykemi: I.v.
glukose. Begrensede data viser at bisoprolol ikke er dialyserbart.
I hvilken grad hydroklortiazid fjernes ved hemodialyse er ikke undersøkt.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Bisoprolol er en svært selektiv β1-antagonist, uten egenstimulerende aktivitet og uten signifikant
membranstabiliserende effekt. Virkningsmekanismen for bisoprolol ved
hypertensjon er ikke helt kjent, men det er vist betydelig reduksjon
av reninnivået i plasma og nedsettelse av hjertefrekvensen. Hydroklortiazid
er et tiaziddiuretikum med antihypertensiv aktivitet. Diuretisk effekt
er forårsaket av hemming av den aktive transporten av Na+-ioner fra renale tubuli inn til blodet, som påvirker reabsorpsjonen
av Na+-ioner.
Absorpsjon: Bisoprolol: Tmax varierer fra 1-4
timer. Biotilgjengeligheten er høy (88%), hepatisk first pass-ekstraksjon
er svært lav. Absorpsjonen påvirkes ikke av matinntak. Lineær kinetikk
ved doser på 5-40 mg. Hydroklortiazid: Tmax varierer mellom
1,5-5 timer (gjennomsnittlig ca. 4 timer). Biotilgjengeligheten varierer
individuelt 60-80%.
Proteinbinding: Bisoprolol: 30% og Vd er stort (ca. 3 liter/kg).
Hydroklortiazid: 40%.
Halveringstid: Bisoprolol: 11 timer. Hydroklortiazid: Terminal
t1/2 er ca. 8 timer. Nyreclearance for hydroklortiazider
reduseres og t1/2 for eliminering forlenges hos pasienter
med nedsatt nyre- og/eller hjertefunksjon. Dette gjelder også eldre
pasienter, som også har økt Cmax.
Utskillelse: Bisoprolol: Renal og hepatisk clearance er
sammenlignbar, og halvparten av dosen (uforandret) samt metabolittene
utskilles i urinen. Totalclearance er 15 liter/time. Hydroklortiazid:
Utskilles i urinen.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Lodoz, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
2,5 mg/6,25 mg | 100 stk. (blister) 497487 | Blå resept - | 187,10 | C | |
5 mg/6,25 mg | 100 stk. (blister) 009550 | Blå resept - | 187,10 | C |
Sist endret: 18.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
02.12.2020