Levopidon

dne pharma

Substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet.

ATC-nr.: N07B C05

  

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




MIKSTUR, oppløsning 5 mg, 10 mg, 15 mg, 20 mg, 25 mg, 30 mg, 35 mg, 40 mg, 45 mg, 50 mg, 55 mg, 60 mg, 65 mg, 70 mg og 75 mg: Hver flaske inneh.: Levometadonhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg, 20 mg, 25 mg, 30 mg, 35 mg, 40 mg, 45 mg, 50 mg, 55 mg, 60 mg, 65 mg, 70 mg og 75 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), betainhydroklorid, glyserol og renset vann.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne ved opiatavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling.

Dosering

Levometadon er ca. dobbelt så potent som racemisk metadon, og de kan erstatte hverandre i et 2:1-forhold.
Voksne: Doseres individuelt og tilpasses den enkelte pasient. Vanlig innledende dose er 5-15 mg, vanligvis 1 gang daglig. Ved høy opioidtoleranse er innledende dose 10-20 mg. Økes i trinn på 5 mg av gangen over 3 uker, vanligvis til 35 eller 40 mg. Etter en stabiliseringsperiode på 4 uker justeres dosen til pasienten ikke har rustrang og er uten kliniske tegn på psykomotorisk påvirkning eller abstinenssymptomer. Vanlig dose er 30-60 mg levometadon/døgn, men enkelte kan trenge høyere doser. Doser >50-60 mg kan benyttes unntaksvis når bevist nødvendig, og etter pålitelig utelukking av samtidig bruk av andre narkotiske stoffer. Ved tidligere kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin), bør dosen reduseres gradvis mens levometadon introduseres. Dersom behandlingen seponeres og overgang til sublingval buprenorfin er planlagt (spesielt ved kombinasjon med nalokson), bør levometadondosen først reduseres til 15 mg/dag for å unngå abstinenssymptomer indusert av buprenorfin/nalokson. Behovet for levometadon kan øke pga. interaksjoner og/eller enzymatisk induksjon forårsaket av andre legemidler. Følgelig må selv pasienter med tilpasset, stabil behandling overvåkes for abstinenssymptomer, og dosen justeres ytterligere ved behov.
Reduksjon av innledende dose: Lavere innledende dose må gis ved hypotyreoidisme, myksødem (økt risiko for respirasjonsdepresjon og langvarig CNS-depresjon), astma eller redusert lungevolum (redusert respirasjonsfrekvens og økt luftveismotstand), urethrastriktur eller prostatahypertrofi (urinretensjon). Se også Spesielle pasientgrupper.
Seponering: Avslutning av behandling bør skje ved gradvis dosereduksjon. Dosen kan reduseres relativt raskt i begynnelsen, men må være langsom i sluttfasen (fra 20 mg daglig og nedover).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere innledende dose ved nedsatt leverfunksjon/levercirrhose, da metabolismen kan være forsinket og førstepassasjeeffekten redusert, hvilket kan gi høyere plasmanivåer. Klinisk respons bør brukes som veiledning for videre dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Lavere innledende dose ved nedsatt nyrefunksjon (økt risiko for kramper). Doseintervallet bør forlenges til minst 32 timer ved GFR 10-50 ml/minutt, og til minst 36 timer ved GFR <10 ml/minutt. Barn og ungdom <18 år: Kontraindisert. Eldre: Redusert dose anbefales. Økt risiko for hypotensjon og synkope.
Administrering: Kun til oral administrering, skal ikke injiseres. Misbruk med i.v. administrering kan gi alvorlige bivirkninger slik som sepsis, flebitt eller lungeemboli.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Respirasjonsdepresjon. Obstruktiv lungesykdom. Gitt samtidig med MAO-hemmere eller gitt innen 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Under behandling skal opioidantagonister eller andre agonister/antagonister (f.eks. pentazosin og buprenorfin) ikke gis, unntatt ved overdosebehandling. Pasienter med avhengighet til ikke-opioide legemidler. Barn og ungdom <18 år.

Forsiktighetsregler

Pasienten må informeres om overdoserisikoen, tatt i betraktning at levometadon er ca. dobbelt så potent som racemisk metadon. Forsiktighetsregler som for opioider generelt. QT-forlengelse: Bør gis med forsiktighet ved risiko for QT-forlengelse, f.eks. ved QT-forlengelse i anamnesen, fremskreden hjertesykdom, samtidig behandling med legemidler som kan gi QT-forlengelse, samtidig behandling med CYP3A4-hemmere og elektrolyttanomalier (hypokalemi, hypomagnesemi). EKG-overvåkning bør vurderes ved risikofaktorer for QT-forlengelse, spesielt hos kvinner. Respirasjon: Akutt astmatisk anfall, kronisk obstruktiv lungesykdom eller cor pulmonale, nedsatt respirasjonsreserve, hypoksi eller hyperkapni er relative kontraindikasjoner. Interaksjoner: Samtidig administrering av andre opiater, alkohol, kannabinoider, barbiturater, benzodiazepiner og andre sterke, sedative og psykoaktive legemidler kan forsterke effektene og bivirkningene av levometadon, og bør unngås. Samtidig behandling med opioidantagonister eller med partiell opioidagonist/-antagonist bør unngås (med unntak av behandling av overdose), da det kan føre til abstinenssymptomer hos fysisk avhengige pasienter. Se for øvrig Interaksjoner. Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet, se Dosering. Dosejustering: Redusert innledende dose ved en rekke tilstander, se Dosering. Annet: Stor forsiktighet skal utvises ved mulige hodeskader eller tilstander med økt intrakranielt trykk. Bør ikke brukes ved intestinal pseudoobstruksjon, akutt magesykdom og inflammatorisk tarmsykdom. Ved nyresten og gallesten kan det være nødvendig med profylaktisk administrering av atropin eller andre spasmolytika. Økt risiko for hypotensjon og synkope ved kardiovaskulær sykdom. Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinket). Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker psykomotoriske funksjoner inntil stabilisering på egnet nivå. Bilkjøring og bruk av maskiner skal derfor ikke skje før pasienten har vært stabil og uten tegn til rusmiddelbruk i 6 måneder. Se for øvrig til nasjonale retningslinjer for LAR-behandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B C05
Farmakokinetiske: P-gp-hemmere (f.eks. kinidin, verapamil, ciklosporin) kan øke konsentrasjonen av levometadon (P-gp-substrat). Levometadons farmakodynamiske effekt kan også forsterkes pga. økt passasje over blod-hjerne-barrieren. CYP3A4-induktorer (barbiturater, karbamazepin, fenytoin, nevirapin, rifampicin, efavirenz, amprenavir, spironolakton, deksametason, johannesurt (prikkperikum)) kan fremme levermetabolismen av levometadon (CYP3A4-substrat), og doseøkning kan være nødvendig. CYP3A4-hemmere (f.eks. kannabinoider, klaritromycin, delavirdin, erytromycin, flukonazol, grapefruktjuice, itrakonazol, ketokonazol, fluvoksamin, nefazodon og telitromycin) kan øke konsentrasjonen av levometadon. Fluoksetin øker konsentrasjonen av levometadon gjennom CYP2D6-hemming. Urinsurgjørende stoffer (som ammoniumklorid og askorbinsyre) kan øke renal levometadonclearance. Visse proteasehemmere (amprenavir, nelfinavir, lopinavir/ritonavir og ritonavir/sakinavir) kan redusere serumnivået av levometadon. For ritonavir gitt alene er det vist en dobling av AUC for levometadon. Plasmanivåene av zidovudin øker ved levometadonbruk etter både oral og i.v. administrering av zidovudin, og reduksjon av zidovudindosen kan være nødvendig. Levometadon forsinker absorpsjonen og øker first pass-metabolismen av stavudin og didanosin, noe som gir redusert biotilgjengelighet. Abakavir 600 mg 2 ganger daglig sammen med levometadon gir 35% reduksjon i Cmax for abakavir, 1 time forsinket Tmax, men uforandret AUC. Kinetikkendringene for abakavir vurderes ikke som klinisk relevante. Abakavir øker gjennomsnittlig systemisk levometadonclearance med 22%. Pasienter som behandles med levometadon og abakavir må følges mht. abstinenssymptomer som tyder på underdosering, og retitrering av levometadon kan være nødvendig. Levometadon hemmer CYP2D6, og kan fordoble serumnivåene av desipramin (CYP2D6-substrat). CYP2D6-hemming kan gi økt konsentrasjon av samtidig administrerte CYP2D6-substrater. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, TCA (klomipramin, nortriptylin og desipramin), fentiazin-nevroleptika (f.eks. perfenazin og tioridazin), risperidon, atomoksetin, visse type Ic-antiarytmika (f.eks. propafenon og flekainid) og metoprolol. Tamoksifen er et prodrug som aktiveres via CYP2D6, og CYP2D6-hemming kan gi redusert plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten endoksifen. Opioidantagonister: Nalokson og naltrekson motvirker effektene av levometadon og gir abstinens. CNS-depressiver: Samtidig bruk kan gi økt respirasjonsdepresjon, hypotensjon, sterk sedasjon eller koma, og dosereduksjon av det ene eller begge legemidlene kan være nødvendig. Peristaltikkhemming: Samtidig bruk av peristaltikkhemmende legemidler (loperamid og difenoksylat) eller antikolinergika, kan gi kraftig forstoppelse og økt CNS-hemmende effekt. QT-forlengelse: Bør ikke kombineres med legemidler som gir QT-forlengelse, slik som antiarytmika (sotalol, amiodaron, flekainid), antipsykotika (tioridazin, haloperidol, sertindol, fentiaziner), antidepressiver (paroksetin, sertralin) eller antibiotika (erytromycin, klaritromycin). MAO-hemmere: Samtidig administrering kan gi kraftigere CNS-hemming, alvorlig hypotoni og/eller apné. Levometadon skal ikke kombineres med MAO-hemmere eller brukes innen 2 uker etter slik behandling. Prøveresultater: Opioidanalgetika forsinker gastrisk tømming og kan gi invalide prøveresultater. Tilførsel av teknetium Tc 99m-disofenin til tynntarmen kan hindres, og plasmaamylase- og plasmalipaseaktiviteten kan økes som følge av sphincter oddi-konstriksjon, og dermed økt trykk på galleveiene. Dette gir forsinket visualisering og ligner derfor gallegangsobstruksjon. Diagnostisk bestemmelse av nevnte enzymer kan derfor være usikker i opptil 24 timer etter bruk av opioidanalgetika. Trykket i cerebrospinalvæsken kan øke. Effekten er sekundær til respirasjonsdepresjonsindusert CO2-retensjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta. Begrensede data viser ingen forhøyet risiko for medfødte misdannelser. Abstinenssymptomer og respiratorisk depresjon kan forekomme hos nyfødte. QT-forlengelse kan ikke utelukkes, og et 12-avlednings-EKG bør tas ved bradykardi, takykardi eller uregelmessig hjerterytme hos den nyfødte. Data fra dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Detoksifisering anbefales generelt ikke, spesielt ikke etter 20. svangerskapsuke. Hvis mulig bør dosen reduseres like før og under fødsel pga. risiko for neonatal respiratorisk depresjon.
Amming: Utskilles i morsmelk, og gjennomsnittlig melk/plasmaforhold er 0,8. Barn kan ammes ved doser inntil 10 mg pr. dag. Ved høyere doser må fordelen ved amming nøye vurderes opp mot de mulige, negative effekter for spedbarnet.
Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Vanligst er kvalme og oppkast (ca. 20%). Alvorligst er respirasjonsdepresjon, som kan opptre i løpet av stabiliseringsfasen. Respirasjonsstopp, sjokk og hjertestopp har forekommet. Gradvis, progressivt bortfall av bivirkninger over en periode på flere uker ved langvarig bruk. Behandlingen har vist seg å være ikke-sederende. Forstoppelse og svetting vedvarer imidlertid ofte. Ved langvarig bruk oppstår avhengighet av morfintypen. Abstinenssymptomene er lignende de en ser for morfin eller heroin, men mindre intense og mer langvarige. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Forbigående utslett, svette. Nevrologiske: Sedasjon. Psykiske: Eufori, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Undersøkelser: Vektøkning. Øye: Uklart syn, miose. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Xerostomi, glossitt. Hjerte/kar: Ansiktsrødme, hypotensjon. Hud: Pruritus, urticaria, annet utslett. Kjønnsorganer/bryst: Redusert potens, amenoré. Lever/galle: Dyskinesi i gallegangene. Luftveier: Lungeødem, respirasjonsdepresjon. Nevrologiske: Hodepine, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon, antidiuretisk effekt. Psykiske: Dysfori, agitasjon, søvnløshet, desorientering, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Ødem i underekstremitetene, asteni, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Bradykardi, palpitasjoner, QT-forlengelse og torsades de pointes, særlig ved høye doser. Svært sjeldne <1/10 000: Hud: Blødende urticaria. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Reversibel trombocytopeni hos pasienter med kronisk hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kraftig effekt er karakterisert ved forstyrrelser som opphisselse, nedsatt konsentrasjonsevne, søvnighet og svimmelhet i stående stilling. Videre er overdose karakterisert av respirasjonssvikt, ekstrem søvnighet progredierende til stupor eller koma, maks. konstriksjon av pupiller, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon. I alvorlige tilfeller kan pustestans, sirkulasjonssvikt, hjertestans og død oppstå.
Behandling: Åpne luftveier med assistert eller kontrollert ventilasjon må være sikret. Spesifikke opioidantagonister (f.eks. nalokson) kan brukes. Dosen varierer, og spesielt må det tas i betraktning at levometadon kan ha langvarig respirasjonsnedsettende virkning (opptil 75 timer), mens opioidantagonister har virkningstid på 1-3 timer. Mageskylling ved peroral forgiftning. Ikke dialyserbar.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B C05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: R-enantiomeren til metadon. Syntetisk opioid, basisk difenylmetan-derivat strukturelt avledet fra morfin. Levometadon gir morfinlignende effekt som undertrykker abstinenssymptomer hos opiat-/opioidavhengige individer. Kronisk bruk av peroral levometadon kan føre til toleranse, som blokkerer effekten av parenteralt administrerte opiater. Ved siden av de typiske opioide effektene som sedasjon, eufori og miose, har levometadon andre farmokologiske effekter slik som bradykardi, økt blodtrykk, bronkokonstriksjon og antidiuretisk effekt. Langtidsbruk gir avhengighet, tilsv. heroin og morfin.
Absorpsjon: Hurtig. Gjennomsnittlig biotilgjengelighet ca. 82%. Effekten inntrer etter 1-2 timer, og varer i 6-8 timer ved én enkelt administrering. Ved repeterte doser forlenges virkningstiden opptil 22-48 timer pga. farmakokinetisk likevekt, og inntak én gang daglig er derfor tilstrekkelig. Induserer langtidsvirkende respirasjonsdepresjon som når sitt maks. etter 4 timer og kan vare i inntil 75 timer.
Proteinbinding: Ca. 85% til serumproteiner, hovedsakelig αl-syreglykoprotein og albumin.
Fordeling: Vd 3-4 liter/kg. Sterkt lipofil, og akkumuleres i stor grad i perifert vev, fett, muskler og hud.
Halveringstid: 14-55 timer, med stor individuell variasjon. Øker med økt behandlingslengde, hos eldre og ved kronisk leversykdom. Steady state nås innen 4-5 dager ved daglig dose 30 mg. Ingen risiko for akkumulering ved anuri, da eliminering skjer via feces.
Metabolisme: 32 metabolitter identifisert. 2 farmakologisk aktive metabolitter står for kun 2% av administrert dose. Levometadon og metabolitter akkumuleres hovedsakelig i lunger, lever, nyrer, milt og muskler.
Utskillelse: Via nyrer og galle. Elimineres primært via nyrene (sterkt pH-avhengig) ved høye doser. Ved doser >160 mg vil ca. 60% utskilles som uforandret metadon. 10-45% gjenfinnes i gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses.

Sist endret: 17.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Levopidon, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg10 ml
388670
-
-
141,70ASPC_ICON
10 mg20 ml
160875
-
-
141,70ASPC_ICON
15 mg15 ml
440243
-
-
141,70ASPC_ICON
20 mg20 ml
153801
-
-
141,70ASPC_ICON
25 mg25 ml
385742
-
-
141,70ASPC_ICON
30 mg30 ml
148936
-
-
141,70ASPC_ICON
35 mg14 ml
576214
-
-
141,70ASPC_ICON
40 mg16 ml
546825
-
-
141,70ASPC_ICON
45 mg18 ml
379235
-
-
141,70ASPC_ICON
50 mg20 ml
439902
-
-
141,70ASPC_ICON
55 mg22 ml
065113
-
-
141,70ASPC_ICON
60 mg24 ml
491765
-
-
141,70ASPC_ICON
65 mg26 ml
521437
-
-
141,70ASPC_ICON
70 mg28 ml
505267
-
-
141,70ASPC_ICON
75 mg30 ml
111461
-
-
141,70ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

xerostomi (munntørrhet, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.