Leuprorelin Sandoz

Sandoz

LHRH-analog.

ATC-nr.: L02A E02

  

  Leuprorelin forbudt iht. WADAs dopingliste (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L02A E02
Leuprorelin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av leuprorelin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Leuprorelin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at leuprorelin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 04.02.2019) er utarbeidet av AbbVie.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

IMPLANTAT, ferdigfylt sprøyte 5 mg: Hvert implantat inneh.: Leuprorelinacetat 5 mg, polymelkesyre.


Indikasjoner

Palliativ behandling av pasienter med avansert hormonavhengig prostatakarsinom. Behandling av lokalavansert hormonavhengig prostatakreft, samtidig med og etter strålebehandling. Behandling av lokal hormonavhengig prostatakreft hos pasienter med umiddelbar og høy risiko, i kombinasjon med strålebehandling.

Dosering

1 enkeltdose leuprorelin 5 mg 1 gang hver 12. uke. Neste administrering kan utsettes i opptil 4 uker, men kun i eksepsjonelle tilfeller. Indikasjonen for behandlingen bør være etablert, og langtidsterapi bør utføres av helsepersonell med erfaring innen tumorterapi. Som regel er behandlingen langvarig. Terapeutisk resultat skal kontrolleres regelmessig (spesielt ved tegn på progresjon til tross for adekvat behandling) via kliniske undersøkelser (rektal palpering av prostatakjertelen, ultralyd, skjelettscintigrafi, CT) og ved kontroll av nivået av fosfataser og/eller prostataspesifikt antigen (PSA) og serumtestosteron. Konsentrasjonen av både PSA og totaltestosteron i serum må bestemmes ved behandlingsstart og etter 3 måneders bruk. Prostatakarsinomet er androgensensitivt når testosteronkonsentrasjonen er på kastrasjonsnivå (≤0,5 ng/ml) etter 3 måneder og PSA-verdien er redusert. En tidlig markant reduksjon i PSA-verdien (ca. 80% av verdien ved behandlingsstart) kan anses som en god prognoseindikator for langvarig respons på androgendeprivasjon. Hvis PSA-verdiene er uendret eller har økt hos pasienter med testosteronsuppresjon, er prostatakarsinomet androgeninsensitivt, og i slike tilfeller er fortsatt hormonablativ behandling ikke egnet. Hvis pasienten likevel har vist klinisk respons (f.eks. bedring i smertesymptomer og vannlatingsplager, redusert prostatastørrelse), må falskt negativt resultat tas i betraktning, og behandlingen fortsettes i ytterligere 3 måneder før ny kontroll av PSA-verdien. Pasienten må overvåkes tett med tanke på kliniske symptomer. I kliniske studier av lokalavansert hormonsensitiv prostatakreft i kombinasjon med strålebehandling og androgenundertrykkende behandling, er det vist at 3 års behandling bør velges fremfor 6 måneder (se SPC). I kliniske retningslinjer anbefales det at varigheten av androgenundertrykkende behandling er 2-3 år hos pasienter (T3-T4) som får strålebehandling. Ved lokal prostatakreft hos pasienter med moderat risiko, anbefales 4-6 måneders kombinasjon av strålebehandling og androgenundertrykkende behandling med LHRH-agonister, mens det hos pasienter med høy risiko anbefales 2-3 års behandling. Preparatet kan brukes som neoadjuvant eller adjuvant behandling i kombinasjon med strålebehandling ved lokalavansert hormonsensitiv prostatakreft, samt ved lokal prostatakreft hos pasienter med moderat og høy risiko.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom: Kontraindisert. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Implantatet skal settes s.c. på abdomen vha. aseptisk teknikk, se pakningsvedlegg/SPC for bruksanvisning. Det kan gis et lokalbedøvende middel før injeksjonen. Det anbefales at det startes opp administrering av et antiandrogent middel som adjunktiv behandling ca. 5 dager før oppstart av leuprorelinbehandling (se Forsiktighetsregler).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre LHRH-analoger. Bekreftet hormonuavhengighet av karsinomet. Kontraindisert hos kvinner og barn og ungdom pga. ufullstendige data om sikkerhet og effekt.

Forsiktighetsregler

Pasienter med hypertensjon bør overvåkes nøye. Det er økt risiko for depresjon (som kan være alvorlig). Pasienten må informeres om denne risikoen og få hensiktsmessig behandling hvis det oppstår symptomer. Det er observert allergiske og anafylaktiske reaksjoner. Det omfatter både lokale reaksjoner på injeksjonsstedet og systemiske symptomer. Etter kirurgisk kastrasjon gir leuprorelin ingen ytterligere reduksjon av testosteronkonsentrasjonen. Med tanke på korttidsøkning i testosteronkonsentrasjonene i serum ved innledende behandling, som også kan gi midlertidig intensivering av visse sykdomssymptomer, skal pasienter med risiko for nevrologiske komplikasjoner, spinalmetastaser og urinveisobstruksjon overvåkes konstant under de første behandlingsukene, så vidt mulig som inneliggende pasienter. Tilleggsbehandling med et egnet antiandrogent middel bør vurderes i den innledende behandlingsfasen for å redusere mulige sekvele av den innledende testosteronbølgen og forverringen av kliniske symptomer. Vellykket behandling bør overvåkes regelmessig (særlig hvis det er tegn på progresjon til tross for hensiktsmessig behandling) ved kliniske undersøkelser (digital rektalundersøkelse av prostata, ultralyd, skjelettscintigrafi, computertomografi) og ved kontroll av fosfataser og/eller prostataspesifikt antigen (PSA) samt testosteronkonsentrasjon i serum. Hypogonadisme som oppstår ved langtidsbehandling med LHRH-analoger og/eller orkiektomi kan føre til osteoporose med økt risiko for fraktur. Utviklingen av osteoporose er mer markert etter orkiektomi med økte kortisolnivåer enn tilfellet er etter administrering av LHRH-analoger. Hos pasienter med høy risiko kan tilleggsbehandling med bisfosfonater forhindre bendemineralisering. Det er rapportert endret glukosetoleranse ved behandling med LHRH-analoger. Diabetikere må overvåkes svært nøye under behandlingen. Androgendeprivativ behandling kan forlenge QT-intervallet. Hos pasienter som har en historikk med eller risikofaktorer for QT-forlengelse, og hos pasienter som samtidig bruker legemidler som kan forlenge QT-intervallet (se Interaksjoner), bør legen vurdere nytte/risiko-forholdet, inkl. muligheten for torsades de pointes, før behandling med leuprorelin påbegynnes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Dette legemidlet kan endre reaksjonsevnen i så stor grad, selv ved tiltenkt bruk, at evnen til å kjøre bil og bruke maskiner er svekket. Dette skyldes trettheten som forekommer hos noen få pasienter, særlig i begynnelsen av behandlingen, men det kan også skyldes den underliggende tumorsykdommen. Dette gjelder i enda større grad i kombinasjon med alkohol.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L02A E02
Siden androgendeprivativ behandling kan forlenge QT-intervallet, skal samtidig bruk av leuprorelin og legemidler som man vet forlenger QT-intervallet, eller legemidler som kan indusere torsades de pointes som antiarytmika klasse IA (f.eks. kinidin, disopyramid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid), metadon, moksifloksacin, antipsykotika osv., vurderes nøye (se Forsiktighetsregler).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kun indisert til mannlige pasienter.
Leuprorelin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeKvalme/oppkast
Mindre vanligeDiaré
Generelle
Svært vanligeHyperhidrose
Reaksjoner på injeksjonsstedet, f.eks. erytem, smerte, ødem, pruritus som vanligvis avtar selv om behandlingen fortsetter.
VanligeGeneralisert svakhet, perifert ødem, tretthet
Ukjent frekvensIsolerte tilfeller av abscess på injeksjonsstedet.
Hjerte
Ukjent frekvensQT-forlengelse (se Forsiktighetsregler og Interaksjoner)
Hud
Mindre vanligeAlopesi, nattesvette, tørr hud og tørre slimhinner
SjeldneAlopesi
Immunsystemet
Mindre vanligeGenerelle allergiske reaksjoner (feber, pruritus, eosinofili, hudutslett).
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Kar
Svært vanligeHetetokter med svetteanfall
SjeldneEndringer i blodtrykk (hypertensjon eller hypotensjon), trombose
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanligeTestikkelatrofi
Nedsatt eller tap av libido og erektil dysfunksjon.
VanligeGynekomasti
Mindre vanligeTestikkelsmerte
Luftveier
SjeldneLungeemboli
Ukjent frekvensInterstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeSkjelettsmerter
VanligeLedd- og/eller ryggsmerter, muskelsvakhet, smerte i bekkenbunnen, øvre abdominalsmerte
Nevrologiske
VanligeHodepine, parestesi
Mindre vanligeForbigående dygeusi, svimmelhet
Svært sjeldneHypofyseapopleksi etter innledende behandling av leuprorelin hos pasienter med hypofyseadenom.
Nyre/urinveier
VanligeDysuri, nokturi, pollakisuri
Mindre vanligeUrinretensjon
Psykiske
VanligeDepresjon, humørsvingninger, søvnforstyrrelse
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeVektøkning
VanligeNedsatt eller økt appetitt, vekttap
SjeldneEndring av diabetes (økning eller reduksjon av blodsukkernivåer)
Undersøkelser
VanligeForhøyede LDH, transaminaser (ALAT, ASAT), γ-GT og alkalisk fosfatase som også kan være manifestasjon av underliggende sykdom.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleHyperhidrose
Reaksjoner på injeksjonsstedet, f.eks. erytem, smerte, ødem, pruritus som vanligvis avtar selv om behandlingen fortsetter.
KarHetetokter med svetteanfall
Kjønnsorganer/brystTestikkelatrofi
Nedsatt eller tap av libido og erektil dysfunksjon.
Muskel-skjelettsystemetSkjelettsmerter
Stoffskifte/ernæringVektøkning
Vanlige
GastrointestinaleKvalme/oppkast
GenerelleGeneralisert svakhet, perifert ødem, tretthet
Kjønnsorganer/brystGynekomasti
Muskel-skjelettsystemetLedd- og/eller ryggsmerter, muskelsvakhet, smerte i bekkenbunnen, øvre abdominalsmerte
NevrologiskeHodepine, parestesi
Nyre/urinveierDysuri, nokturi, pollakisuri
PsykiskeDepresjon, humørsvingninger, søvnforstyrrelse
Stoffskifte/ernæringNedsatt eller økt appetitt, vekttap
UndersøkelserForhøyede LDH, transaminaser (ALAT, ASAT), γ-GT og alkalisk fosfatase som også kan være manifestasjon av underliggende sykdom.
Mindre vanlige
GastrointestinaleDiaré
HudAlopesi, nattesvette, tørr hud og tørre slimhinner
ImmunsystemetGenerelle allergiske reaksjoner (feber, pruritus, eosinofili, hudutslett).
Kjønnsorganer/brystTestikkelsmerte
NevrologiskeForbigående dygeusi, svimmelhet
Nyre/urinveierUrinretensjon
Sjeldne
HudAlopesi
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
KarEndringer i blodtrykk (hypertensjon eller hypotensjon), trombose
LuftveierLungeemboli
Stoffskifte/ernæringEndring av diabetes (økning eller reduksjon av blodsukkernivåer)
Svært sjeldne
NevrologiskeHypofyseapopleksi etter innledende behandling av leuprorelin hos pasienter med hypofyseadenom.
Ukjent frekvens
GenerelleIsolerte tilfeller av abscess på injeksjonsstedet.
HjerteQT-forlengelse (se Forsiktighetsregler og Interaksjoner)
LuftveierInterstitiell lungesykdom
Generelt: Interstitiell pneumoni er rapportert, hovedsakelig i Japan. Det har vært ett isolert tilfelle av trombose i netthinnens sentralarterie. Spesielle merknader: Initialt øker testosteronnivået etter behandlingsstart, men reduseres i løpet av 2 uker. Etter 2-4 uker var oppnådde testosteronkonsentrasjoner sammenlignbare med de observert etter bilateral orkiektomi, og disse forble konstante i hele behandlingsperioden. Det kan forekomme en forbigående økning i sure fosfatasenivåer i den innledende behandlingsfasen. Normale eller tilnærmet normale nivåer oppnås vanligvis igjen etter et par uker. Hypogonadisme som oppstår ved langvarig behandling med LHRH-analoger og/eller etter oriektomi, kan føre til osteoporose med økt risiko for fraktur.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen observasjoner av symptomer på forgiftning foreligger. Selv ved daglige doser på opptil 20 mg over 2 år, er det ikke sett andre bivirkninger enn de som er sett etter daglig administrering av 1 mg eller månedlig administrering av 3,75 mg.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For gonadotropinfrigjørende hormonanaloger L02A E

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk analog av luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH).
Virkningsmekanisme: Leuprorelinacetat sørger for kontinuerlig blokkering av LHRH-reseptorer i hypofysen ved langvarig terapeutisk administrering, og gjør dem dermed ufølsomme etter initial kortvarig stimulering. Dette fører til en reversibel suppresjon av gonadotropinfrigjøringen i hypofysen, etterfulgt av redusert testosteronnivå, som påvirker veksten av prostatavev med karsinomatøse forandringer.
Absorpsjon: Etter injeksjon av implantatet frigjøres leuprorelinacetat kontinuerlig fra polymeren over en 4-ukers periode. Innen 1 time måles serumnivåer på 676 pg/ml. Nivåer av leuprorelin i serum er detekterbare i >4 uker. Etter 2 injeksjoner gitt med et intervall på 28 dager, kan leuprorelin påvises i serum i opptil 67 dager etter initial dosering.
Fordeling: Vd: 36 liter, total clearance er 139,6 ml/minutt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 05.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Leuprorelin Sandoz, IMPLANTAT, ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg1 stk. (sprøyte)
069017
Blå resept
-
2635,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bendemineralisering (beindemineralisering): Reduksjon eller tap av mineraler i skjelettets ben. Midlertidig tap av benmineraler er spesielt forbundet med romferder, vektløshet og langvarig immobilisering. Osteoporose er en permanent tilstand og med reduksjon i total benmasse og økt risiko for brudd.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

t3 (trijodtyronin): Hormon som er viktig for stoffskifteprosesser i kroppen.

t4 (tyroksin, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).