Lanzo Melt

Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

A02B C03

Lansoprazol

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av lansoprazol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Bioakkumulering av lansoprazol kan ikke utelukkes, da data mangler.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at lansoprazol er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 16.08.2017) er utarbeidet av Actavis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

SMELTETABLETTER 30 mg: Hver smeltetablett inneh.: Lansoprazol 30 mg, laktose, mannitol, aspartam, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Jordbærsmak.

Indikasjoner

Behandling av duodenal- og ventrikkelsår, refluksøsofagitt. Profylakse mot refluksøsofagitt. Eradikering av Helicobacter pylori gitt samtidig som egnet antimikrobiell behandling ved behandling av Helicobacter pylori-assosierte ulcus. Behandling av NSAID-indusert ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos pasienter som trenger fortsatt behandling med NSAID. Profylakse mot NSAID-indusert ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos risikopasienter som fortsatt trenger behandling med NSAID. Symptomatisk mot gastroøsofageal refluks. Zollinger-Ellisons syndrom.

Norsk legemiddelhåndbok: T12.1 Øvre gastrointestinaltraktussykdommer

Dosering

Duodenalsår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 2 uker. Hos pasienter der såret ikke er tilhelet i løpet av denne tiden, anbefales ytterligere 2 ukers behandling med samme dosering.
Ventrikkelsår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Sårtilheling skjer vanligvis innen 4 uker, men hos pasienter der såret ikke er tilhelet i løpet av denne tiden, anbefales ytterligere 4 ukers behandling med samme dosering.
Refluksøsofagitt: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Hos pasienter der såret ikke er tilhelet i løpet av denne tiden, anbefales ytterligere 4 ukers behandling med samme dosering.
Profylakse ved refluksøsofagitt: Anbefalt dose er 15 mg¹ 1 gang daglig. Dosen kan økes opptil 30 mg daglig om nødvendig.
Eradikering av H. pylori: Ved valg av egnet kombinasjonsbehandling, bør det tas hensyn til offisielle lokale retningslinjer for bakteriell resistens, varighet av behandling (vanligvis 7 dager, men noen ganger opptil 14 dager) og passende bruk av antibakterielle midler. Anbefalt dose er 30 mg 2 ganger daglig i 7 dager, i kombinasjon med ett av følgende alternativer: Klaritromycin 250-500 mg 2 ganger daglig + amoksicillin 1 g 2 ganger daglig, eller klaritromycin 250 mg 2 ganger daglig + metronidazol 400-500 mg 2 ganger daglig. Helicobacter pylori eradikeres i opptil 90% av tilfellene når klaritromycin kombineres med lansoprazol og amoksicillin eller metronidazol. 6 måneder etter vellykket eradikering er risiko for reinfeksjon lav og tilbakefall er derfor ikke sannsynlig. Behandling som består av lansoprazol 30 mg 2 ganger daglig, amoksicillin 1 g 2 ganger daglig og metronidazol 400-500 mg 2 ganger daglig er også undersøkt. Lavere grad av eradikering er observert ved denne kombinasjonen enn i regimer som involverer klaritromycin. Dette kan være egnet behandling for de som ikke kan ta klaritromycin som del av eradikeringsbehandling, når grad av lokal resistens mot metronidazol er liten.
NSAID-indusert benign ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos pasienter som fortsatt trenger behandling med NSAID: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Hos pasienter der såret ikke er tilhelet, kan behandlingen fortsettes i ytterligere 4 uker. Risikopasienter eller pasienter med dårlig tilheling bør trolig behandles over lengre tid og/eller med høyere dose.
Profylakse mot NSAID-indusert ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos risikopasienter (alder >65 år eller sykehistorie med ulcus ventriculi eller duodeni) som fortsatt trenger behandling med NSAID: Anbefalt dose er 15 mg¹ 1 gang daglig. Dersom behandlingen ikke er tilstrekkelig, bør 30 mg daglig brukes.
Symptomatisk mot gastroøsofageal refluks: Anbefalt dose er 15 mg¹ eller 30 mg daglig. Bedring av symptomer oppnås raskt. Individuell tilpasning av dosen bør vurderes. Hvis symptomene ikke er bedret innen 4 uker med en daglig dose på 30 mg, anbefales ytterligere undersøkelser.
Zollinger-Ellisons syndrom: Anbefalt initialdose er 60 mg 1 gang daglig. Dosen bør tilpasses individuelt, og behandlingen bør fortsette så lenge som nødvendig. Døgndoser på opptil 180 mg er gitt. Dersom høyere døgndose enn 120 mg er nødvendig, bør denne fordeles på 2 doser daglig.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved moderat eller alvorlig leversykdom skal pasienten overvåkes regelmessig, og halvering av daglig dose anbefales¹. Nedsatt nyrefunksjon: Det er ikke behov for dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Barn: Anbefales ikke til barn pga. utilstrekkelige data. Behandling av barn <1 år bør unngås da ingen gunstige effekter ved behandling av gastroøofageal refluks er vist. Eldre: Dosejustering kan være nødvendig, pga. redusert clearance. Daglig dose på 30 mg bør ikke overstiges, med mindre påkrevd.

Administrering: Bør tas 1 gang daglig, om morgenen, for optimal effekt. Ved bruk til eradikering av H. pylori bør smeltetablettene tas 2 ganger daglig, 1 om morgenen og 1 om kvelden. Bør tas minst 30 minutter før mat. Plasseres på tungen og suges forsiktig. Kan ev. svelges hele sammen med vann eller dispergeres i en liten mengde vann, og administreres gjennom en nasogastrisk sonde eller oral sprøyte.

¹15 mg smeltetabletter er ikke tilgjengelig, og 30 mg smeltetabletter kan ikke deles. Annet preparat bør derfor vurderes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Mulighet for malign svulst skal utelukkes ved behandling av ulcus ventriculi, fordi lansoprazol kan maskere symptomer og forsinke diagnosen. Kan medføre økt risiko for gastrointestinale infeksjoner forårsaket av f.eks. Salmonella, Campylobacter og Clostridium difficile. Alvorlig hypomagnesemi er rapportert ved bruk av protonpumpehemmere i minst 3 måneder, og i de fleste tilfeller i 1 år. Symptomer som utmattelse, tetani, delirium, kramper, svimmelhet og ventrikulær arytmi kan komme snikende og dermed overses. Ved bruk over lengre tid eller ved samtidig bruk av lansoprazol og digoksin eller legemidler som kan forårsake hypomagnesemi (f.eks. diuretika), skal magnesiumnivået måles før oppstart og jevnlig under behandling. Forhøyede nivåer av Kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå forstyrrelser, bør behandling stoppes minst 5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av behandling med protonpumpehemmere. Daglig behandling med syrehemmende legemidler over lang tid (flere år) kan føre til malabsorpsjon av cyanokobalamin (vitamin B₁₂) forårsaket av hypo- eller aklorhydri. Mangel på cyanokobalamin bør vurderes ved Zollinger-Ellisons syndrom og andre patologiske hypersekresjonstilstander som krever langtidsbehandling, og hos personer med reduserte lagre av eller risikofaktorer for redusert absorpsjon av vitamin B₁₂ som behandles over lang tid eller ved relevante kliniske symptomer. Bør brukes med forsiktighet ved moderat og alvorlig hepatisk dysfunksjon. Nedsatt gastrisk surhet kan forventes å øke antall bakterier som vanligvis er tilstede i gastrointestinaltractus. Hos pasienter med ulcus ventriculi/duodeni, bør det vurderes om infeksjon med Helicobacter pylori kan være etiologisk faktor. Ved bruk i kombinasjon med antibiotika for eradikering av Helicobacter pylori, skal terapianbefalingene for bruk av slik antibiotika følges. Pga. begrensede sikkerhetsdata hos pasienter på vedlikeholdsbehandling som varer >1 år, skal jevnlig gjennomgang av behandlingen samt en grundig nytte-/risikovurdering regelmessig utføres. Svært sjelden er kolitt rapportert og seponering av behandlingen bør vurderes ved alvorlig og/eller vedvarende diaré. Bør seponeres ved vedvarende diaré (med unntak for pasienter som har fått behandling for eradikering av Helicobacter pylori) pga. mulighet for mikroskopisk kolitt med fortykning av kollagenknuten eller infiltrering av inflammatoriske celler i submucosa i tykktarmen. Forebyggende behandling mot peptisk sår hos pasienter som trenger kronisk behandling med NSAID, bør begrenses til høyrisikopasienter, f.eks. tidligere gastrointestinal blødning, perforasjon av ulcus, høy alder, samtidig bruk av legemidler som øker sannsynligheten for bivirkninger i øvre gastrointestinaltractus (f.eks. kortikosteroider eller antikoagulantia), tilstedeværelse av alvorlige predisponerende faktorer eller langvarig bruk av maksimale terapeutiske doser NSAID. Høye doser og langtidsbehandling med protonpumpehemmere kan gi noe økning i risiko for hofte-, håndledds- og ryggradsbrudd. Dette gjelder hovedsakelig eldre eller ved tilstedeværelse av andre kjente risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose skal motta behandling iht. gjeldende kliniske retningslinjer, og skal ha et tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av SCLE. Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte overflater av huden, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere behandling med en protonpumpehemmer kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Inneholder laktose og bør derfor ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser og somnolens kan oppstå, og reaksjonsevnen kan da svekkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C03
Kan interferere med absorpsjonen av legemidler der gastrisk pH er en viktig faktor for oral biotilgjengelighet. Bør ikke gis samtidig med hiv-proteasehemmere med pH-avhengig absorpsjon, som atazanavir og nelfinavir, pga. signifikant reduksjon i deres biotilgjengelighet. Samtidig bruk av lansoprazol og atazanavir har resultert i ca. 90% reduksjon i AUC og C_max for atazanavir. Absorpsjonen av ketokonazol og itrakonazol fra gastrointestinaltractus økes ved tilstedeværelse av magesyre. Administrering av lansoprazol kan medføre subterapeutiske konsentrasjoner av ketokonazol og itrakonazol, og kombinasjonen bør unngås. Samtidig administrering med digoksin kan gi økt digoksinnivå i plasma. Plasmanivået av digoksin bør derfor overvåkes og digoksindosen justeres om nødvendig, når lansoprazolbehandling initieres og avsluttes. Kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som metaboliseres via CYP3A4. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med legemidler som metaboliseres via dette enzymet, og har et smalt terapeutisk vindu. Tilfeller av økt INR og protrombintid er sett ved samtidig administrering av protonpumpehemmere og warfarin. Det kan være nødvendig å monitorere for økning i INR og protrombintid ved samtidig behandling med warfarin. Reduserer plasmakonsentrasjonen av teofyllin, noe som kan redusere forventet klinisk effekt. Samtidig behandling med teofyllin bør følges opp nøye. Samtidig administrering av lansoprazol øker plasmakonsentrasjonen av takrolimus med opptil 81%. Overvåkning av plasmakonsentrasjonen av takrolimus bør utføres, når samtidig behandling med lansoprazol initieres eller avsluttes. Dosereduksjon bør vurderes ved kombinasjon med CYP2C19-hemmeren fluvoksamin. Plasmakonsentrasjonen av lansoprazol øker opptil 4 ganger. Enzyminduktorer som påvirker CYP2C19 og CYP3A4, som rifampicin og johannesurt (prikkperikum), kan gi tydelig redusert plasmakonsentrasjon av lansoprazol. Samtidig bruk av høydose metotreksat kan øke og forlenge serumnivåene av metotreksat og/eller metabolitter, og muligens føre til metotreksattoksisitet. Sukralfat/antacida kan redusere biotilgjengeligheten til lansoprazol. Lansoprazol bør derfor tas minst 1 time etter inntak av disse legemidlene.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke. Ingen kliniske data. Dyreforsøk indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløpet, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Fordelene ved amming for barnet bør veies mot fordelene ved lansoprazolbehandling for moren.

Lansoprazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, diaré, magesmerter, forstoppelse, flatulens, tørr munn eller hals, kjertelpolypper i ventrikkelen (benigne). Hud: Urticaria, kløe, hudutslett. Lever/galle: Økt nivå av leverenzymer. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, eosinofili. Muskel-skjelettsystemet: Hofte-, håndledds- eller ryggradsbrudd, artralgi, myalgi. Psykiske: Depresjon. Øvrige: Ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Pankreatitt, candidaøsofagitt, glossitt, smaksforstyrrelser. Hud: Petekkier, purpura, erythema multiforme, fotosensitivitet, hårtap. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Parestesi, vertigo, rastløshet, søvnighet, tremor. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Hallusinasjon, insomni, forvirring. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Angioødem, feber, hyperhidrose, anoreksi, impotens. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Pancytopeni, agranulocytose. Gastrointestinale: Kolitt, stomatitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Psykiske: Synshallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Undersøkelser: Økte nivåer av kolesterol og triglyserider, hyponatremi.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Daglige doser på opptil 180 mg gitt oralt og opptil 90 mg gitt i.v., har ikke gitt betydelige bivirkninger. Ved mistanke om overdose skal pasienten overvåkes. Lansoprazol fjernes ikke signifikant ved hemodialyse. Ventrikkeltømming, aktivt kull og symptomatisk behandling anbefales, om nødvendig.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Spesifikk hemmer av parietalcellenes protonpumpe. Lansoprazol konsentreres i parietalcellene og forandres til aktiv form i det sure miljøet. Det reagerer der med sulfhydrylgruppen på H⁺, K⁺-ATPasen og hemmer enzymaktiviteten. Hemmingen er doseavhengig og reversibel, og påvirker både basal og stimulert utskillelse av saltsyre. Lansoprazol inaktiveres raskt av magesyre og administreres derfor i enterodrasjert legemiddelform.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet 80-90%. C_max etter ca. 1,5-2 timer. Inntak av mat senker absorpsjonshastigheten og reduserer biotilgjengeligheten med ca. 50%.

Proteinbinding: Ca. 97%.

Halveringstid: 1-2 timer. Hos eldre er t_¹/₂ økt med 50-100%.

Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP2C19 og noe via CYP3A4.

Utskillelse: Ca. ¹/₃ via urin og ²/₃ i feces.

Sist endret: 09.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.12.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Lanzo Melt, SMELTETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
30 mg	14 stk. (blister) 010866	- -	124,40	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malabsorpsjon: Redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mikroskopisk kolitt: Betennelse i tykktarmen. Kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Protonpumpehemmere A02B C Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt serumkonsentrasjon av atazanivir (gjennomsnittlig 50-60% i interakasjonsstudie), økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Nedsatt absorpsjon av atazanavir på grunn av økt pH i ventrikkel Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad Legemiddelalternativer Bruk av antacida bør vurderes framfor protonpumpehemmere, men antacida bør tas minst 4 timer før eller 2 timer etter atazanivir Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Furtek KJ, et al. Proton pump inhibitor therapy in atazanavir-treated patients: contraindicated? J Acquir Immune Defic Syndr 2006;41:394-6 Khanlou H, Farthing C. Co-administration of atazanavir with proton-pump inhibitors and H2 blockers. J Acquir Immune Defic Syndr 2005;39:503 Kiser JJ et al. Effects of esomeprazole on the pharmacokinetics of atazanavir and fosamprenavir in a patient with human immunodeficiency virus infection. Pharmacotherapy 2006;26:511-4 Klein CE et al. Effects of acid-reducing agents on the pharmacokinetics of lopinavir/ritonavir and ritonavir-boosted atazanavir. J Clin Pharmacol 2008;48:553-62 Luber AD et al. Steady-state pharmacokinetics of once-daily fosamprenavir/ritonavir and atazanavir/ritonavir alone and in combination with 20 mg omeprazole in healthy volunteers. HIV Med 2007;8:457-64 Tomilo DL et al. Inhibition of atazanavir oral absorption by lansoprazole gastric acid suppression in healthy volunteers. Pharmacotherapy 2006;26:341-6 Zhu L et al. Effect of Low-Dose Omeprazole (20 mg Daily) on the Pharmacokinetics of Multiple-Dose Atazanavir With Ritonavir in Healthy Subjects. J Clin Pharmacol 2010
	Protonpumpehemmere A02B C Bosutinib L01X E14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av bosutinib (i gjennomsnitt 70-80 % ved samtidig inntak). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av bosutinib. Dosetilpasning Dosebehovet av bosutinib vil trolig være inntil 4-5 ganger så høyt i kombinasjon med protonpumpehemmere. En så stor doseøkning vil som oftest være urasjonell. Justering av doseringstidspunkt Siden protonpumpehemmere øker pH praktisk talt hele døgnet, vil ikke det å ta legemidlene på ulike tidspunkt ikke være noen løsning. Legemiddelalternativer Også H2-blokkere interagerer med bosutinib. Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter bosutinib. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Bosulif
	Protonpumpehemmere A02B C Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (i gjennomsnitt 70-80 % ved samtidig inntak). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av ceritinib. Dosetilpasning Dosebehovet av ceritinib vil trolig være inntil 4-5 ganger så høyt i kombinasjon med protonpumpehemmere. En så stor doseøkning vil som oftest være urasjonell. Justering av doseringstidspunkt Siden protonpumpehemmere øker pH praktisk talt hele døgnet, vil ikke det å ta legemidlene på ulike tidspunkt ikke være noen løsning. Legemiddelalternativer Også H2-blokkere interagerer med ceritinib. Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter ceritinib. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Zykadia
	Protonpumpehemmere A02B C Dakomitinib L01X E47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dakomitinib (i gjennomsnitt 30-40 % ved samtidig inntak; vist for rabeprazol). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av dakomitinib. Legemiddelalternativer En H2-blokker kan velges, forutsatt at den tas mint 10 timer før eller minst 2 timer etter pazopanib. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Vizimpro
	Protonpumpehemmere A02B C Dasatinib L01X E06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dasatinib (i gjennomsnitt 50-60 %, vist ved samtidig bruk av H2-blokkere). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av dasatanib. Dosetilpasning Dosebehovet av dasatinib vil trolig være inntil flere ganger så høyt i kombinasjon med protonpumpehemmere. En så stor doseøkning vil som oftest være urasjonell. Justering av doseringstidspunkt Siden protonpumpehemmere øker pH praktisk talt hele døgnet, vil ikke det å ta legemidlene på ulike tidspunkt ikke være noen løsning. Legemiddelalternativer Også H2-blokkere interagerer med dasatinib. Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter dasatinib. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Sprycel
	Protonpumpehemmere A02B C Erlotinib L01X E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av erlotinib (i gjennomsnitt 40-50 % ved samtidig inntak). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av erlotinib. Justering av doseringstidspunkt Siden protonpumpehemmere øker pH praktisk talt hele døgnet, vil ikke det å ta legemidlene på ulike tidspunkt ikke være noen løsning. Legemiddelalternativer En H2-blokker kan velges, forutsatt at den tas mint 10 timer før eller minst 2 timer etter erlotinib. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Tarceva
	Protonpumpehemmere A02B C Gefitinib L01X E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av gefitinib (i gjennomsnitt 40-50 % ved samtidig inntak av H2-blokkere, trolig omtrent det samme for protonpumpehemmere). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av gefitinib. Dosetilpasning Dosebehovet av gefitinib vil trolig være inntil flere ganger så høyt i kombinasjon med protonpumpehemmere. En så stor doseøkning vil som oftest være urasjonell. Justering av doseringstidspunkt Siden protonpumpehemmere øker pH praktisk talt hele døgnet, vil ikke det å ta legemidlene på ulike tidspunkt ikke være noen løsning. Legemiddelalternativer Også H2-blokkere interagerer med gefitinib. Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter gefitinib. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Iressa
	Protonpumpehemmere A02B C Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder fremfor alt ved bruk av høye doser protonpumpehemmere. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av glekaprevir (ca. 50 %; vist for omeprazol 40 mg/d, mindre kraftig effekt for omepreazol 20 mg/d), ingen effekt på konsentrasjonen av pibrentasvir. Interaksjonsmekanisme Økt pH i ventrikkelen reduserer absorpsjonen av glekaprevir. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir er samtidig behandling med omeprazol 40 mg/d ikke anbefalt. Effekten vil trolig være den samme for alle protonpumpehemmere i tilsvarende dosering. Legemiddelalternativer Histamin H2-blokkere forventes å gi en mindre kraftig effekt enn protonpumpehemmere. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Maviret
	Protonpumpehemmere A02B C Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon itrakonazol (gjennomsnittlig 60-70 % i interaksjonsstudie med omeprazol), risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Protonpumpehemmere gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av itrakonazol som administreres i baseform. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det samme gjelder posakonazol enterotabletter og infusjonsvæske. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Carlson JA, et al. Effect of pH on disintegration and dissolution of ketoconazole tablets. Am J Hosp Pharm 1983;40:1334-6 Jaruratanasirikul S, et al. Effect of omeprazole on the pharmacokinetics of itraconazole. Eur J Clin Pharmacol 1998;54:159-61 Johnson MD, et al. A randomized comparative study to determine the effect of omeprazole on the peak serum concentration of itraconazole oral solution. J Antimicrob Chemother 2003;51:453-7 Piscitelli SC, et al. Effects of ranitidine and sucralfate on ketoconazole bioavailability. Antimicrob Agents Chemother 1991;35:1765-71. Van der Meer JW, et al. The influence of gastric acidity on the bio-availability of ketoconazole. J Antimicrob Chemother 1980;6:552-4
	Protonpumpehemmere A02B C Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon ketokonazol (gjennomsnittlig 80 % i interaksjonsstudie med omeprazol), risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Protonpumpehemmere gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av ketokonazol som administreres i baseform. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det samme gjelder posakonazol enterotabletter og infusjonsvæske. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Carlson JA, et al. Effect of pH on disintegration and dissolution of ketoconazole tablets. Am J Hosp Pharm 1983;40:1334-6 Jaruratanasirikul S, et al. Effect of omeprazole on the pharmacokinetics of itraconazole. Eur J Clin Pharmacol 1998;54:159-61 Johnson MD, et al. A randomized comparative study to determine the effect of omeprazole on the peak serum concentration of itraconazole oral solution. J Antimicrob Chemother 2003;51:453-7 Piscitelli SC, et al. Effects of ranitidine and sucralfate on ketoconazole bioavailability. Antimicrob Agents Chemother 1991;35:1765-71. Van der Meer JW, et al. The influence of gastric acidity on the bio-availability of ketoconazole. J Antimicrob Chemother 1980;6:552-4
	Lansoprazol A02B C03 - Lansoprazol A02B D02 - Lansoprazol, tetrasyklin og metronidazol A02B D03 - Lansoprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Klopidogrel B01A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av aktiv metabolitt, økt risiko for redusert klinisk effekt av klopidogrelbehandling. Interaksjonsmekanisme Lansoprazol hemmer metabolisme av klopidogrel til aktiv metabolitt via CYP2C19. Dosetilpasning Kombinasjon av klopidogrel med et legemiddel som hemmer dannelse av aktiv metabolitt er lite hensiktsmessig og bør generelt unngås. Doseøkning kan ikke anbefales på grunn av kraftig økning i nivåene av modersubstans og likevel uforutsigbar og ofte utilstrekkelig økning i nivåene av aktivt metabolitt. Legemiddelalternativer Selv om noen kliniske studier kan tyde på at interaksjon med klopidogrel muligens gjelder alle protonpumpehemmere, er det likevel holdepunkter for at bruk av pantoprazol er mindre problematisk. Det er ikke bevis for at H2-blokkere påvirker klopidogrels hemming av blodplateaggregasjonen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bundhun PK et al. Is the concomitant use of clopidogrel and proton pump inhibitors still associated with increased cardiovascular outcomes following coronary angioplasty? BMC Cardiovascular Disorders 2017; 17: 3. Juurlink DN, et al. A population-based study of the drug interaction between proton pump inhibitors and clopidogrel. CMAJ 2009;180:713-8 Ogawa R, Echizen H. Drug-drug interaction profiles of proton pump inhibitors. Clin Pharmacokinet 2010;49:509-33 Sibbing D, et al. Impact of proton pump inhibitors on the antiplatelet effects of clopidogrel. Thromb Haemost 2009;101:714-9 Siller-Matula JM, et al. Effects of pantoprazole and esomeprazole on platelet inhibition by clopidogrel. Am Heart J 2009;157:148.e1-5 Small DS, et al. Effects of the proton pump inhibitor lansoprazole on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of prasugrel and clopidogrel. J Clin Pharmacol 2008;48:475-84
	Protonpumpehemmere A02B C Pazopanib L01X E11 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av pazopanib (i gjennomsnitt ca. 40 % ved samtidig inntak). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av pazopanib. Justering av doseringstidspunkt Dersom samtidig bruk er helt nødvendig, anbefales det i preparatomtalen for pazopanib at pazopanib-dosen tas én gang daglig uten mat om kvelden sammen med protonpumpehemmeren. Legemiddelalternativer En H2-blokker kan velges, forutsatt at den tas mint 10 timer før eller minst 2 timer etter pazopanib. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Votrient
	Protonpumpehemmere A02B C Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av posakonazol mikstur, ikke posakonazol enterotabletter eller infusjonsvæske. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon posakonazol (30-50 %), risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Protonpumpehemmere gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av posakonazol som administreres i baseform. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det enkleste vil likevel trolig være å bruke posakonazol enterotabletter eller infusjonsvæske, som heller ikke påvirkes. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Alffenaar JW et al. Omeprazole significantly reduces posaconazole serum trough level. Clin Onfect Dis 2009; 15: 839. SPC Noxafil Walravens J et al. Effect of pH and comedication on gastrointestinal absorption of posaconazole: monitoring of intraluminal and plasma drug concentrations. Clin Pharmacokinet 2011; 50: 725-34.
	Protonpumpehemmere A02B C Rilpivirin J05A G05 - Rilpivirin J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av rilpivirin (40 %; vist for omeprazol), betydelig risiko for mangelfull effekt av rilpivirin. Interaksjonsmekanisme Protonpumpehemmere øker pH i ventrikkelen, noe som reduserer absorpsjonen av rilpivirin. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer H2-blokkere (med restriksjoner!), antacida. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Edurant
	Lansoprazol A02B C03 - Lansoprazol A02B D02 - Lansoprazol, tetrasyklin og metronidazol A02B D03 - Lansoprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lanzoprazol (usikkert omfang, men kan være betydelig). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av lanzoprazol via CYP2C19. Dosetilpasning Dosen av lanzoprazol må trolig økes ved samtidig behandling med apalutamid. På grunn av antatt stor variasjon i interaksjonsgrad, bør pasienten følges opp nøye med med tanke på klinisk effekt av lanzoprazol og dosen justeres ytterligere etter dette. Legemiddelalternativer Andre protonpumpehemmere metaboliseres også av CYP2C19, og vil dermed også få sin metabolisme indusert av apalutamid. H2-blokkere utskilles i hovedsak umetabolisert i urinen, og vil derfor trolig påvirkes i langt mindre grad av enzalutamid. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada
	Protonpumpehemmere A02B C Digoksin C01A A05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser protonpumpehemmere hos eldre pasienter. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin. I systematiske studier har økningen i digoksinkonsentrasjonen være i størrelsesorden 10-20 %, noe som er uten praktisk betydning. Hos enkeltindivider har økningen vært høyere, rundt 30 %. En enkeltstående kasusrapport med en kraftig økning i digoksinkonsentrasjonen er rapportert. Interaksjonsmekanisme To mulige mekanismer er foreslått: 1. Protonpumpehemmere kan øke absorpsjonen av digoksin på grunn av økt pH i ventrikkelen. 2. Protonpumpehemmere kan hemme utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Hartmann M, Huber R, Bliesath H et al. Lack of interaction between pantoprazole and digoxin at therapeutic doses in man. Int J Clin Pharmacol Ther 1995; 33: 481–5. Kiley CA, Cragin DJ, Roth BJ. Omeprazole-associated digoxin toxicity. South Med J 2007; 100: 400–2 Oosterhuis B, Jonkman JHG, Andersson T et al. Minor effect of multiple dose omeprazole on the pharmacokinetics of digoxin after a single oral dose. Br J Clin Pharmacol 1991; 32: 569–72.
	Lansoprazol A02B C03 - Lansoprazol A02B D02 - Lansoprazol, tetrasyklin og metronidazol A02B D03 - Lansoprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lanzoprazol (for omeprazol er det vist en reduksjon på 70 %). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av lanzoprazol via CYP2C19. Dosetilpasning Dosen av lanzoprazol bør trolig økes ved samtidig behandling med enzalutamid. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad, bør pasienten følges opp nøye med med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av lanzoprazol. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Andre protonpumpehemmere metaboliseres også av CYP2C19, og vil dermed også få sin metabolisme indusert av enzalutamid. H2-blokkere utskilles i hovedsak umetabolisert i urinen, og vil derfor trolig påvirkes i langt mindre grad av enzalutamid. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi
	Lansoprazol A02B C03 - Lansoprazol A02B D02 - Lansoprazol, tetrasyklin og metronidazol A02B D03 - Lansoprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av lanzoprazol (2-4 ganger avhengig av CYP2C19-genotype). Interaksjonsmekanisme Fluvoksamin hemmer metabolismen av lanzoprazol via CYP1A2 og CYP2C19. Dosetilpasning Dosebehovet av lanzoprazol vil kunne være i størrelsesorden 50-75 % lavere i kombinasjon med fluvoksamin. Siden protonpumpehemmere har stor terapeutisk bredde, kan en halvering av dosen av lanzoprazol være et aktuelt første steg. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater hemmer ikke CYP1A2 og CYP2C19 i klinisk relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Yasui-Furukori N, Saito M, Uno T et al. Effects of fluvoxamine on lansoprazole pharmacokinetics in relation to CYP2C19 genotypes. J Clin Pharmacol 2004; 44: 1223–9.
	Protonpumpehemmere A02B C Lapatinib L01X E07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (i gjennomsnitt ca. 30 % ved samtidig inntak). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av lapatinib. Justering av doseringstidspunkt Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av lapatinib, og lapatinibdosen eventuelt økes. Alternativt kan en H2-blokker velges. H2-blokkeren bør i så fall gis minst 10 timer før eller minst 2 timer etter lapatinib. Legemiddelalternativer En H2-blokker kan eventuelt velges, forutsatt at den tas mint 10 timer før eller minst 2 timer etter lapatinib. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Tyverb
	Protonpumpehemmere A02B C Metotreksat L01B A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser metotreksat intravenøst som kreftbehandling. Ved bruk av lave doser metotreksat til injeksjon eller peroralt som immunsuppressiv behandling (for eksempel ved revmatoid artritt eller psoriasis), kan midlene kombineres uten videre. Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av metotreksat, mulig økt risiko for benmargsdepresjon og andre toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. En teori er hemming av en hydrogenion-avhengig transportmekanisme for metotreksat og aktiv metabolitt i nyretubuli. En annen teori er konkurranse om binding til et protein (BCRP) som påvirker utskillelsen av metotreksat og metabolitt i nyrene Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på eventuelle toksiske effekter av metotreksat. Legemiddelalternativer Histamin H2-blokkere interagerer ikke med metotreksat. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bauters TGM, Verlooy J, Robays H et al. Interaction between methotrexate and omeprazole in an adolescent with leukaemia: a case report. Pharm World Sci 2008; 30: 316–18. Beorlegui B, Aldaz A, Ortega A et al. Potential interaction between methotrexate and omeprazole. Ann Pharmacother 2000; 34: 1024–7. Chan AJ, Rajakumar I. High-dose methotrexate in adult oncology patients: a case-control study assessing the risk association between drug interactions and methotrexate toxicity. J Oncol Pharm Pract 2014; 20: 93-9. Joerger M, Huitema ADR et al. Determinants of the elimination of methotrexate and 7-hydroxy-methotrexate following high-dose infusional therapy to cancer patients. Br J Clin Pharmacol 2005; 62: 71–80. Reeves DJ, Moore ES, Bascom D et al. Retrospective evaluation of methotrexate elimination when co-administered with proton pump inhibitors. Br J Clin Pharmacol 2014; 78: 565-71. Santucci R, Leveque D, Lescoute A et al. Delayed elimination of methotrexate associated with co-administration of proton pump inhibitors. Anticancer Res 2010; 30: 3807-10. Suzuki K, Doki K, Homma M, et al. Co-administration of proton pump inhibitors delays elimination of plasma methotrexate in high-dose methotrexate therapy. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 44-9. Tröger U, Stötzel B, Martens-Lobenhoffer J et al. Severe myalgia from an interaction between treatments with pantoprazole and methotrexate. BMJ 2002; 324, 1497. Vakily M, Amer F, Kukulka MJ et al. Coadministration of lansoprazole and naproxen does not affect the pharmacokinetic profile of methotrexate in adult patients with rheumatoid arthritis. J Clin Pharmacol 2005; 45: 1179-86. Whelan J, Hoare D, Leonard P. Omeprazole does not alter plasma methotrexate clearance. Cancer Chemother Pharmacol 1999; 44: 88-9.
	Protonpumpehemmere A02B C Mykofenolsyre L04A A06 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder peroral bruk av mykofenolatmofetil, ikke enterodrasjert mykofenolnatrium eller intravenøs bruk av mykofenolat. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mykofenolsyre (30-40%). Interaksjonsmekanisme Økt pH av protonpumpehemmere i magesekken medfører redusert absorpsjon av mykofenolsyre. Dosetilpasning Dosebehovet av mykofenolsyre vil anslagsvis være 50-100 % ganger høyere i kombinasjon med protonpumpehemmere. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av mykofenolsyre bør monitoreres nøye ved samtidig bruk. Monitorering Serumkonsentrasjonen av mykofenolsyre bør monitoreres nøye ved samtidig bruk. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Doesch AO, et al. Proton pump inhibitor co-medication reduces active drug exposure in heart transplant recipients receiving mycophenolate mofetil. Transplant Proc. 2010 Dec;42(10):4243-6. Kiberd BA, et al. The role of proton pump inhibitors on early mycophenolic acid exposure in kidney transplantation: evidence from the CLEAR study. Ther Drug Monit. 2011 Feb;33(1):120-3. Kofler S, et al. Proton pump inhibitors reduce mycophenolate exposure in heart transplant recipients-a prospective case-controlled study. Am J Transplant. 2009 Jul;9(7):1650-6. Miura M, et al. Influence of lansoprazole and rabeprazole on mycophenolic acid pharmacokinetics one year after renal transplantation. Ther Drug Monit. 2008 Feb;30(1):46-51. Schaier M, et al. Proton pump inhibitors interfere with the immunosuppressive potency of mycophenolate mofetil. Rheumatology (Oxford). 2010 Nov;49(11):2061-7.
	Protonpumpehemmere A02B C Nilotinib L01X E08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (i gjennomsnitt ca. 30 % ved samtidig inntak). Interaksjonsmekanisme Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av nilotinib. Justering av doseringstidspunkt Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av nilotinib, og nilotinibdosen eventuelt økes. Alternativt kan en H2-blokker velges. H2-blokkeren bør i så fall gis minst 10 timer før eller minst 2 timer etter nilotinib. Legemiddelalternativer En H2-blokker kan eventuelt velges, forutsatt at den tas mint 10 timer før eller minst 2 timer etter nilotinib. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Tasigna
	Protonpumpehemmere A02B C Raltegravir J05A X08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av raltegravir (3-4 ganger; vist for omeprazol) Interaksjonsmekanisme Økt absorpsjon av raltegravir ved forhøyet pH i ventrikkelen. Monitorering Det er usikkert hvor stor klinisk betydning denne interaksjonen har, siden hiv-pasienter ofte har forhøyet pH i ventrikkelen fra før. Noen fraråder kobinasjonen, mens andre mener at det kan gis uten spesielle forholdsregler. Trolig kan det være fornuftig Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Iwamoto M, Wenning LA, Nguyen B-Y et al. Effects of omeprazole on plasma levels of raltegravir. Clin Infect Dis 2009; 48: 489–92.
	Protonpumpehemmere A02B C Sofosbuvir og ledipasvir J05A P51 Vis detaljer Klinisk konsekvens Redusert konsentrasjon av ledipasvir. Interaksjonsmekanisme Økt pH i ventrikkelen fører til redusert løselighet med nedsatt absorpsjon av ledipasvir. Justering av doseringstidspunkt Protonpumpehemmere kan tas samtidig med ledipasvir og etter ledipasvir, men ikke før ledipasvir. Legemiddelalternativer H2-blokkere påvirker ikke løseligheten og absorpsjonen av ledipasvir. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Harvoni
	Protonpumpehemmere A02B C Sonidegib L01X X48 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sonidegib (ca. 30 %). Interaksjonsmekanisme Høy pH i ventrikkelen reduserer oppløseligheten av sonedigib og dermed også absorpsjonen av midlet. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på effekt av sonidegib og sonidegibdosen eventuelt justeres etter dette. Legemiddelalternativer Histamin H2-blokkere ser ikke ut til å redusere absorpsjonen av sonidegib signifikant. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Odomzo
	Lansoprazol A02B C03 - Lansoprazol A02B D02 - Lansoprazol, tetrasyklin og metronidazol A02B D03 - Lansoprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Takrolimus L04A D02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av takrolimus (50-60 %). Interaksjonsmekanisme Usikker. Muligens hemmet metabolisme i lever eller redusert utpumping av takrolimus via p-glykoprotein. Dosetilpasning Dosebehovet av takrolimus vil anslagsvis være inntil 30-40 % lavere i kombinasjon med lanzoprazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av takrolimus bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av takrolimus. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Homma M, Itagaki F, Yuzawa K et al. Effects of lansoprazole and rabeprazole on tacrolimus blood concentration: case of a renal transplant recipient with CYP2C19 gene mutation. Transplantation 2002; 73: 303–4.
	Protonpumpehemmere A02B C Takrolimus L04A D02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av takrolimus. Svært varierende effekt fra individ til individ, noe som trolig avhenger bl.a. av pasientens CYP2C19-genotype og muligens også pasientens CYP3A5-genotype. Hos levertransplanterte er det dessuten foreslått at også donorleverens genotype har betdning. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det var vært foreslått at protonpumpehemmere hemmer CYP3A5 (og eventuelt også p-glykoprotein). Effekten av protonpumpehemmere blir kraftigere hvis pasienten har nedsatt eller manglende enzymaktivitet via CYP2C19, siden takrolimus da blir mer avhengig av CYP3A5 for å bli brutt ned. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og med konsentrasjonsmålinger av takrolimus og takrolimusdosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Homma M, Itagaki F, Yuzawa K et al. Effects of lansoprazole and rabeprazole on tacrolimus blood concentration: case of a renal transplant recipient with CYP2C19 gene mutation. Transplantation 2002; 73: 303–4. Hosohata K, Masuda S, Katsura T et al. Impact of intestinal CYP2C19 genotypes on the interaction between tacrolimus and omeprazole, but not lansoprazole, in adult living-donor liver transplant patients. Drug Metab Dispos 2009; 37: 821–6. Hosohata K, Masuda S, Ogura Y et al. Interaction between tacrolimus and lansoprazole, but not rabeprazole in living-donor liver transplant patients with defects of CYP2C19 and CYP3A5. Drug Metab Pharmacokinet 2008; 23: 134–8. Itagaki F, Homma M, Yuzawa K et al. Drug interaction of tacrolimus and proton pump inhibitors in renal transplant recipients with CYP2C19 gene mutation. Transplant Proc 2002; 34: 2777–8. Katsakiori PF, Papapetrou EP, Goumenos DS et al. Investigation of clinical interaction between omeprazole and tacrolimus in CYP3A5 non-expressors, renal transplant recipients. Ther Clin Risk Manag 2010; 6: 265–9. Lorf T, Ramadori G, Ringe B et al. The effect of pantoprazole on tacrolimus and cyclosporin A blood concentration in transplant recipients. Eur J Clin Pharmacol 2000; 56: 439–40. Takahashi K, Motohashi H, Yonezawa A et al. Lansoprazole-tacrolimus interaction in Japanese transplant recipient with CYP2C19 polymorphism. Ann Pharmacother 2004; 38: 791–4. Zhao W, Fakhoury M, Maisin A et al. Pharmacogenetic determinant of the drug interaction between tacrolimus and omeprazole. Ther Drug Monit 2012; 34: 739–41.
	Protonpumpehemmere A02B C Velpatasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av velpatsavir (30-40 %). Interaksjonsmekanisme Økt pH i ventrikkelen reduserer absorpsjonen av velpatasvir. Justering av doseringstidspunkt Produsenten av valpatsavir anbefaler at kombinasjonen hvis mulig unngås. Hvis kombinasjonen må gis, må legemidlene gis med minst 4 timers mellomrom og doser på mer enn 20 mg omeprazol og tilsvarende helt unngås. Legemiddelalternativer H2-blokkere i lave doser (men ikke i høye doser) kan brukes uten forbehold. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Epclusa SPC Vosevi
	Protonpumpehemmere A02B C Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av protonpumpehemmeren (30-40 % reduksjon vist for omeprazol) Interaksjonsmekanisme Ginkgo øker metabolismen av protonpumpehemmere via CYP2C19. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Yin OQP, Tomlinson B, Waye MMY et al. Pharmacogenetics and herb - drug interactions: experience with Ginkgo biloba and omeprazole. Pharmacogenetics 2004; 14: 841–50.
	Protonpumpehemmere A02B C Metotreksat L04A X03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av lave doser metotreksat peroralt eller til injeksjon 1-2 ganger per uke som immunsuppressiv behandling ved for eksempel revmatoid artritt og psoriasis. Ved bruk av høye doser metotreksat til kreftbehandling bør pasienten følges opp med tanke på økt risiko for benmargsdepresjon og andre toksiske effekter. Klinisk konsekvens Muligens økt konsentrasjon av metotreksat. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. En teori er hemming av en hydrogenion-avhengig transportmekanisme for metotreksat og aktiv metabolitt i nyretubuli. En annen teori er konkurranse om binding til et protein (BCRP) som påvirker utskillelsen av metotreksat og metabolitt i nyrene Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Bauters TGM, Verlooy J, Robays H et al. Interaction between methotrexate and omeprazole in an adolescent with leukaemia: a case report. Pharm World Sci 2008; 30: 316–18. Beorlegui B, Aldaz A, Ortega A et al. Potential interaction between methotrexate and omeprazole. Ann Pharmacother 2000; 34: 1024–7. Chan AJ, Rajakumar I. High-dose methotrexate in adult oncology patients: a case-control study assessing the risk association between drug interactions and methotrexate toxicity. J Oncol Pharm Pract 2014; 20: 93-9. Joerger M, Huitema ADR et al. Determinants of the elimination of methotrexate and 7-hydroxy-methotrexate following high-dose infusional therapy to cancer patients. Br J Clin Pharmacol 2005; 62: 71–80. Reeves DJ, Moore ES, Bascom D et al. Retrospective evaluation of methotrexate elimination when co-administered with proton pump inhibitors. Br J Clin Pharmacol 2014; 78: 565-71. Santucci R, Leveque D, Lescoute A et al. Delayed elimination of methotrexate associated with co-administration of proton pump inhibitors. Anticancer Res 2010; 30: 3807-10. Suzuki K, Doki K, Homma M, et al. Co-administration of proton pump inhibitors delays elimination of plasma methotrexate in high-dose methotrexate therapy. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 44-9. Tröger U, Stötzel B, Martens-Lobenhoffer J et al. Severe myalgia from an interaction between treatments with pantoprazole and methotrexate. BMJ 2002; 324, 1497. Vakily M, Amer F, Kukulka MJ et al. Coadministration of lansoprazole and naproxen does not affect the pharmacokinetic profile of methotrexate in adult patients with rheumatoid arthritis. J Clin Pharmacol 2005; 45: 1179-86. Whelan J, Hoare D, Leonard P. Omeprazole does not alter plasma methotrexate clearance. Cancer Chemother Pharmacol 1999; 44: 88-9.
	Protonpumpehemmere A02B C Modafinil N06B A07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av protonpumpehemmere (30-40 % for omeprazol, trolig omtrent det samme for andre protonpumpehemmere) Interaksjonsmekanisme Modafinil hemmer metabolismen av protonpumpehemmere via CYP2C19. Monitorering Protonpumpehemmere har så stor terapeutisk bredde at en økning av konsentrasjonen i denne størrelsesorden ikke forventes å øke risikoen for bivirkninger. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Darvish M et al. Interaction profile of armodafinil wih medications metabolized by CYP1A2, 3A4 and 2C19 in healthy subjects. Clin Pharmacokinet 2008; 47: 61-74. SPC Modafinil
	Protonpumpehemmere A02B C Ulipristal G03A D02 - Ulipristal G03X B02 - Ulipristal Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt absorpsjon av ulipristal Interaksjonsmekanisme Studie har vist at protonpumpehemmere reduserer absorpsjonshastigheten av ulipristal, men absorpsjonsgraden er tilnærmet uforandret Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Pohl O, et al. Changes in gastric pH and in pharmacokinetics of ulipristal acetate - a drug-drug interaction study using the proton pump inhibitor esomeprazole. Int J Clin Pharmacol Ther 2013;51(1):26-33.