Lanzo Melt

Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

SMELTETABLETTER 30 mg: Hver smeltetablett inneh.: Lansoprazol 30 mg, laktose, mannitol, aspartam, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Jordbærsmak.

Indikasjoner

Behandling av duodenal- og ventrikkelsår, refluksøsofagitt. Profylakse mot refluksøsofagitt. Eradikering av Helicobacter pylori gitt samtidig som egnet antimikrobiell behandling ved behandling av Helicobacter pylori-assosierte ulcus. Behandling av NSAID-indusert ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos pasienter som trenger fortsatt behandling med NSAID. Profylakse mot NSAID-indusert ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos risikopasienter som fortsatt trenger behandling med NSAID. Symptomatisk mot gastroøsofageal refluks. Zollinger-Ellisons syndrom.

Norsk legemiddelhåndbok: T12.1 Øvre gastrointestinaltraktussykdommer

Dosering

Duodenalsår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 2 uker. Hos pasienter der såret ikke er tilhelet i løpet av denne tiden, anbefales ytterligere 2 ukers behandling med samme dosering.
Ventrikkelsår: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Sårtilheling skjer vanligvis innen 4 uker, men hos pasienter der såret ikke er tilhelet i løpet av denne tiden, anbefales ytterligere 4 ukers behandling med samme dosering.
Refluksøsofagitt: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Hos pasienter der såret ikke er tilhelet i løpet av denne tiden, anbefales ytterligere 4 ukers behandling med samme dosering.
Profylakse ved refluksøsofagitt: Anbefalt dose er 15 mg¹ 1 gang daglig. Dosen kan økes opptil 30 mg daglig om nødvendig.
Eradikering av H. pylori: Ved valg av egnet kombinasjonsbehandling, bør det tas hensyn til offisielle lokale retningslinjer for bakteriell resistens, varighet av behandling (vanligvis 7 dager, men noen ganger opptil 14 dager) og passende bruk av antibakterielle midler. Anbefalt dose er 30 mg 2 ganger daglig i 7 dager, i kombinasjon med ett av følgende alternativer: Klaritromycin 250-500 mg 2 ganger daglig + amoksicillin 1 g 2 ganger daglig, eller klaritromycin 250 mg 2 ganger daglig + metronidazol 400-500 mg 2 ganger daglig. Helicobacter pylori eradikeres i opptil 90% av tilfellene når klaritromycin kombineres med lansoprazol og amoksicillin eller metronidazol. 6 måneder etter vellykket eradikering er risiko for reinfeksjon lav og tilbakefall er derfor ikke sannsynlig. Behandling som består av lansoprazol 30 mg 2 ganger daglig, amoksicillin 1 g 2 ganger daglig og metronidazol 400-500 mg 2 ganger daglig er også undersøkt. Lavere grad av eradikering er observert ved denne kombinasjonen enn i regimer som involverer klaritromycin. Dette kan være egnet behandling for de som ikke kan ta klaritromycin som del av eradikeringsbehandling, når grad av lokal resistens mot metronidazol er liten.
NSAID-indusert benign ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos pasienter som fortsatt trenger behandling med NSAID: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig i 4 uker. Hos pasienter der såret ikke er tilhelet, kan behandlingen fortsettes i ytterligere 4 uker. Risikopasienter eller pasienter med dårlig tilheling bør trolig behandles over lengre tid og/eller med høyere dose.
Profylakse mot NSAID-indusert ulcus ventriculi og ulcus duodeni hos risikopasienter (alder >65 år eller sykehistorie med ulcus ventriculi eller duodeni) som fortsatt trenger behandling med NSAID: Anbefalt dose er 15 mg¹ 1 gang daglig. Dersom behandlingen ikke er tilstrekkelig, bør 30 mg daglig brukes.
Symptomatisk mot gastroøsofageal refluks: Anbefalt dose er 15 mg¹ eller 30 mg daglig. Bedring av symptomer oppnås raskt. Individuell tilpasning av dosen bør vurderes. Hvis symptomene ikke er bedret innen 4 uker med en daglig dose på 30 mg, anbefales ytterligere undersøkelser.
Zollinger-Ellisons syndrom: Anbefalt initialdose er 60 mg 1 gang daglig. Dosen bør tilpasses individuelt, og behandlingen bør fortsette så lenge som nødvendig. Døgndoser på opptil 180 mg er gitt. Dersom høyere døgndose enn 120 mg er nødvendig, bør denne fordeles på 2 doser daglig.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved moderat eller alvorlig leversykdom skal pasienten overvåkes regelmessig, og halvering av daglig dose anbefales¹. Nedsatt nyrefunksjon: Det er ikke behov for dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Barn: Anbefales ikke til barn pga. utilstrekkelige data. Behandling av barn <1 år bør unngås da ingen gunstige effekter ved behandling av gastroøofageal refluks er vist. Eldre: Dosejustering kan være nødvendig, pga. redusert clearance. Daglig dose på 30 mg bør ikke overstiges, med mindre påkrevd.

Administrering: Bør tas 1 gang daglig, om morgenen, for optimal effekt. Ved bruk til eradikering av H. pylori bør smeltetablettene tas 2 ganger daglig, 1 om morgenen og 1 om kvelden. Bør tas minst 30 minutter før mat. Plasseres på tungen og suges forsiktig. Kan ev. svelges hele sammen med vann eller dispergeres i en liten mengde vann, og administreres gjennom en nasogastrisk sonde eller oral sprøyte.

¹15 mg smeltetabletter er ikke tilgjengelig, og 30 mg smeltetabletter kan ikke deles. Annet preparat bør derfor vurderes.

Merking 1:	30
Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	12.0x12.0 mm
Offisiell farge:	PrikketeHvitOransje
Farge:	Oransje , Prikkete , Hvit

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Mulighet for malign svulst skal utelukkes ved behandling av ulcus ventriculi, fordi lansoprazol kan maskere symptomer og forsinke diagnosen. Kan medføre økt risiko for gastrointestinale infeksjoner forårsaket av f.eks. Salmonella, Campylobacter og Clostridium difficile. Alvorlig hypomagnesemi er rapportert ved bruk av protonpumpehemmere i minst 3 måneder, og i de fleste tilfeller i 1 år. Symptomer som utmattelse, tetani, delirium, kramper, svimmelhet og ventrikulær arytmi kan komme snikende og dermed overses. Ved bruk over lengre tid eller ved samtidig bruk av lansoprazol og digoksin eller legemidler som kan forårsake hypomagnesemi (f.eks. diuretika), skal magnesiumnivået måles før oppstart og jevnlig under behandling. Forhøyede nivåer av Kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå forstyrrelser, bør behandling stoppes minst 5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av behandling med protonpumpehemmere. Daglig behandling med syrehemmende legemidler over lang tid (flere år) kan føre til malabsorpsjon av cyanokobalamin (vitamin B₁₂) forårsaket av hypo- eller aklorhydri. Mangel på cyanokobalamin bør vurderes ved Zollinger-Ellisons syndrom og andre patologiske hypersekresjonstilstander som krever langtidsbehandling, og hos personer med reduserte lagre av eller risikofaktorer for redusert absorpsjon av vitamin B₁₂ som behandles over lang tid eller ved relevante kliniske symptomer. Bør brukes med forsiktighet ved moderat og alvorlig hepatisk dysfunksjon. Nedsatt gastrisk surhet kan forventes å øke antall bakterier som vanligvis er tilstede i gastrointestinaltractus. Hos pasienter med ulcus ventriculi/duodeni, bør det vurderes om infeksjon med Helicobacter pylori kan være etiologisk faktor. Ved bruk i kombinasjon med antibiotika for eradikering av Helicobacter pylori, skal terapianbefalingene for bruk av slik antibiotika følges. Pga. begrensede sikkerhetsdata hos pasienter på vedlikeholdsbehandling som varer >1 år, skal jevnlig gjennomgang av behandlingen samt en grundig nytte-/risikovurdering regelmessig utføres. Svært sjelden er kolitt rapportert og seponering av behandlingen bør vurderes ved alvorlig og/eller vedvarende diaré. Bør seponeres ved vedvarende diaré (med unntak for pasienter som har fått behandling for eradikering av Helicobacter pylori) pga. mulighet for mikroskopisk kolitt med fortykning av kollagenknuten eller infiltrering av inflammatoriske celler i submucosa i tykktarmen. Forebyggende behandling mot peptisk sår hos pasienter som trenger kronisk behandling med NSAID, bør begrenses til høyrisikopasienter, f.eks. tidligere gastrointestinal blødning, perforasjon av ulcus, høy alder, samtidig bruk av legemidler som øker sannsynligheten for bivirkninger i øvre gastrointestinaltractus (f.eks. kortikosteroider eller antikoagulantia), tilstedeværelse av alvorlige predisponerende faktorer eller langvarig bruk av maksimale terapeutiske doser NSAID. Høye doser og langtidsbehandling med protonpumpehemmere kan gi noe økning i risiko for hofte-, håndledds- og ryggradsbrudd. Dette gjelder hovedsakelig eldre eller ved tilstedeværelse av andre kjente risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose skal motta behandling iht. gjeldende kliniske retningslinjer, og skal ha et tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av SCLE. Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte overflater av huden, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere behandling med en protonpumpehemmer kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder aspartam, en fenylalaninkilde, og kan være skadelig ved fenylketonuri. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser og somnolens kan oppstå, og reaksjonsevnen kan da svekkes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kan interferere med absorpsjonen av legemidler der gastrisk pH er en viktig faktor for oral biotilgjengelighet. Bør ikke gis samtidig med hiv-proteasehemmere med pH-avhengig absorpsjon, som atazanavir og nelfinavir, pga. signifikant reduksjon i deres biotilgjengelighet. Samtidig bruk av lansoprazol og atazanavir har resultert i ca. 90% reduksjon i AUC og C_max for atazanavir. Absorpsjonen av ketokonazol og itrakonazol fra gastrointestinaltractus økes ved tilstedeværelse av magesyre. Administrering av lansoprazol kan medføre subterapeutiske konsentrasjoner av ketokonazol og itrakonazol, og kombinasjonen bør unngås. Samtidig administrering med digoksin kan gi økt digoksinnivå i plasma. Plasmanivået av digoksin bør derfor overvåkes og digoksindosen justeres om nødvendig, når lansoprazolbehandling initieres og avsluttes. Kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som metaboliseres via CYP3A4. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med legemidler som metaboliseres via dette enzymet, og har et smalt terapeutisk vindu. Tilfeller av økt INR og protrombintid er sett ved samtidig administrering av protonpumpehemmere og warfarin. Det kan være nødvendig å monitorere for økning i INR og protrombintid ved samtidig behandling med warfarin. Reduserer plasmakonsentrasjonen av teofyllin, noe som kan redusere forventet klinisk effekt. Samtidig behandling med teofyllin bør følges opp nøye. Samtidig administrering av lansoprazol øker plasmakonsentrasjonen av takrolimus med opptil 81%. Overvåkning av plasmakonsentrasjonen av takrolimus bør utføres, når samtidig behandling med lansoprazol initieres eller avsluttes. Dosereduksjon bør vurderes ved kombinasjon med CYP2C19-hemmeren fluvoksamin. Plasmakonsentrasjonen av lansoprazol øker opptil 4 ganger. Enzyminduktorer som påvirker CYP2C19 og CYP3A4, som rifampicin og johannesurt (prikkperikum), kan gi tydelig redusert plasmakonsentrasjon av lansoprazol. Samtidig bruk av høydose metotreksat kan øke og forlenge serumnivåene av metotreksat og/eller metabolitter, og muligens føre til metotreksattoksisitet. Sukralfat/antacida kan redusere biotilgjengeligheten til lansoprazol. Lansoprazol bør derfor tas minst 1 time etter inntak av disse legemidlene.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke. Ingen kliniske data. Dyreforsøk indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløpet, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Fordelene ved amming for barnet bør veies mot fordelene ved lansoprazolbehandling for moren.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Eosinofili, leukopeni, trombocytopeni
Sjeldne	Anemi
Svært sjeldne	Agranulocytose, pancytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, flatulens, forstoppelse, kjertelpolypper i ventrikkelen (benigne), kvalme, magesmerter, oppkast, tørr munn/hals
Sjeldne	Glossitt, pankreatitt, smaksforstyrrelse, øsofageal candidiasis
Svært sjeldne	Kolitt, stomatitt
Generelle
Vanlige	Fatigue
Mindre vanlige	Ødem
Sjeldne	Angioødem, anoreksi, erektil dysfunksjon, feber, hyperhidrose
Hud
Vanlige	Hudutslett, kløe, urticaria
Sjeldne	Alopesi, erythema multiforme, fotosensitivitet, petekkier, purpura
Svært sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvens	Subakutt kutan lupus erythematosus
Immunsystemet
Svært sjeldne	Anafylaktisk sjokk
Kjønnsorganer/bryst
Sjeldne	Gynekomasti
Lever/galle
Vanlige	Økte leverenzymer
Sjeldne	Gulsott, hepatitt
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Artralgi, hofte-, håndledds- eller ryggradsfraktur, myalgi
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet
Sjeldne	Parestesi, rastløshet, somnolens, tremor, vertigo
Nyre/urinveier
Sjeldne	Interstitiell nefritt
Psykiske
Mindre vanlige	Depresjon
Sjeldne	Forvirring, hallusinasjon, insomni
Ukjent frekvens	Synshallusinasjon
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Hypomagnesemi
Undersøkelser
Svært sjeldne	Hyponatremi, økte nivåer av kolesterol og triglyserider
Øye
Sjeldne	Synsforstyrrelse

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré, flatulens, forstoppelse, kjertelpolypper i ventrikkelen (benigne), kvalme, magesmerter, oppkast, tørr munn/hals
Generelle	Fatigue
Hud	Hudutslett, kløe, urticaria
Lever/galle	Økte leverenzymer
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Eosinofili, leukopeni, trombocytopeni
Generelle	Ødem
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, hofte-, håndledds- eller ryggradsfraktur, myalgi
Psykiske	Depresjon
Sjeldne
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Glossitt, pankreatitt, smaksforstyrrelse, øsofageal candidiasis
Generelle	Angioødem, anoreksi, erektil dysfunksjon, feber, hyperhidrose
Hud	Alopesi, erythema multiforme, fotosensitivitet, petekkier, purpura
Kjønnsorganer/bryst	Gynekomasti
Lever/galle	Gulsott, hepatitt
Nevrologiske	Parestesi, rastløshet, somnolens, tremor, vertigo
Nyre/urinveier	Interstitiell nefritt
Psykiske	Forvirring, hallusinasjon, insomni
Øye	Synsforstyrrelse
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose, pancytopeni
Gastrointestinale	Kolitt, stomatitt
Hud	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Anafylaktisk sjokk
Undersøkelser	Hyponatremi, økte nivåer av kolesterol og triglyserider
Ukjent frekvens
Hud	Subakutt kutan lupus erythematosus
Psykiske	Synshallusinasjon
Stoffskifte/ernæring	Hypomagnesemi

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Daglige doser på opptil 180 mg gitt oralt og opptil 90 mg gitt i.v., har ikke gitt betydelige bivirkninger. Ved mistanke om overdose skal pasienten overvåkes. Lansoprazol fjernes ikke signifikant ved hemodialyse. Ventrikkeltømming, aktivt kull og symptomatisk behandling anbefales, om nødvendig.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Spesifikk hemmer av parietalcellenes protonpumpe. Lansoprazol konsentreres i parietalcellene og forandres til aktiv form i det sure miljøet. Det reagerer der med sulfhydrylgruppen på H⁺, K⁺-ATPasen og hemmer enzymaktiviteten. Hemmingen er doseavhengig og reversibel, og påvirker både basal og stimulert utskillelse av saltsyre. Lansoprazol inaktiveres raskt av magesyre og administreres derfor i enterodrasjert legemiddelform.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet 80-90%. C_max etter ca. 1,5-2 timer. Inntak av mat senker absorpsjonshastigheten og reduserer biotilgjengeligheten med ca. 50%.

Proteinbinding: Ca. 97%.

Halveringstid: 1-2 timer. Hos eldre er t_¹/₂ økt med 50-100%.

Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP2C19 og noe via CYP3A4.

Utskillelse: Ca. ¹/₃ via urin og ²/₃ i feces.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Lanzo Melt, SMELTETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
30 mg	14 stk. (blister) 010866		- -	124,40	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 02.03.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.02.2021

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Duodenalsår (Ulcus duodeni, Tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fenylketonuri (PKU, Føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (Humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag finnes det bare legemidler som bremser sykdommen, den kureres ikke.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

Malabsorpsjon: Redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Mikroskopisk kolitt: Betennelse i tykktarmen. Kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

Protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse, Inflammasjon i munnhulen): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Tørr munn (Munntørrhet, Xerostomi): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Zollinger-Ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.