Enzym.

ATC-nr.: A16A B15

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg: Hvert hetteglass inneh.: Velmanase alfa 10 mg, dinatriumfosfatdihydrat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, mannitol, glysin. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 2 mg velmanase alfa.


Indikasjoner

Enzymerstatningsterapi for behandling av ikke-nevrologiske manifestasjoner hos pasienter med mild til moderat alfa-mannosidose.

Dosering

Behandling skal utføres under tilsyn av lege med erfaring innen håndtering av pasienter med alfa-mannosidose eller med bruk av andre enzymerstatningsterapier (ERT) for lysosomal avleiringssykdom. Skal administreres av helsepersonell med kunnskap om håndtering av ERT og medisinske nødstilfeller.
Voksne: Anbefalt doseregime er 1 mg/kg kroppsvekt gitt 1 gang i uken som i.v. infusjon ved kontrollert hastighet, se Administrering.
Barn og ungdom: Ingen dosejustering nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Eldre: Ingen data. Bruk er ikke relevant.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler pga. manglende uforlikelighetsstudier.
Administrering: Skal kun gis som i.v. infusjon. Rekonstituert oppløsning skal administreres ved bruk av infusjonssett utstyrt med pumpe og et 0,22 µm in-line-filter med lav proteinbinding. Infusjonsvarighet skal beregnes individuelt der det tas hensyn til en maks. infusjonshastighet på 25 ml/time for å kontrollere proteinbelastningen. Infusjonsvarigheten skal være minst 50 minutter. Langsommere infusjonshastighet kan forskrives når klinisk relevant iht. legens skjønn, f.eks. i begynnelsen av behandlingen eller ved tidligere infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). Se tabell i pakningsvedlegget for utregning av infusjonshastighet og -varighet basert på kroppsvekt. Pasienten skal observeres for IRR i minst 1 time etter infusjon iht. kliniske forhold og legens skjønn. For ytterligere instruksjoner, se Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Behandlingseffekten skal evalueres jevnlig, og seponering må vurderes hvis åpenbare fordeler ikke sees. Ettersom akkumulering av endeorganskader utvikles over tid, blir det vanskeligere for behandlingen å reversere skaden eller føre til forbedringer. Krysser ikke blod-hjerne-barrieren. Legen bør ta i betraktning at velmanase alfa ikke påvirker irreversible komplikasjoner (dvs. skjelettdeformiteter, dysostosis multiplex, nevrologiske manifestasjoner og nedsatt kognitiv funksjon). Overfølsomhet: Er rapportert. Relevant medisinsk støtte bør være tilgjengelig i umiddelbar nærhet under administrering. Ved alvorlige allergiske eller anafylaktiske reaksjoner anbefales umiddelbar seponering, og gjeldende medisinske standarder for akutt behandling skal følges. Infusjonsrelatert reaksjon (IRR): Kan forekomme, inkl. anafylaktoide reaksjoner. I kliniske studier ble IRR karakterisert ved rask inntreden av symptomer, og var lette til moderate i alvorlighetsgrad. Håndtering av IRR skal baseres på reaksjonens alvorlighetsgrad, og inkluderer reduksjon av infusjonshastighet, behandling med antihistaminer, antipyretika og/eller kortikosteroider, og/eller at behandlingen stoppes og gjenopptas med økt infusjonsvarighet. Forbehandling med antihistaminer og/eller kortikosteroider kan forebygge påfølgende reaksjoner i tilfeller hvor symptomatisk behandling er nødvendig. Ved symptomer som angioødem (hevelse i tunge/hals), øvre luftveisobstruksjon eller hypotensjon under eller umiddelbart etter infusjon, bør anafylaksi eller anafylaktoid reaksjon mistenkes. I så fall skal behandling med antihistamin og kortikosteroider anses som hensiktsmessig. I de mest alvorlige tilfellene må gjeldende medisinske standarder for akutt behandling følges. Pasienten skal holdes under observasjon for IRR i ≥1 time etter infusjon, iht. legens skjønn. Immunogenisitet: Antistoffer kan spille en rolle i behandlingsrelaterte reaksjoner sett ved bruk av velmanase alfa. For å evaluere forholdet ytterligere i tilfeller med alvorlig IRR eller mangel på/tap av behandlingseffekt, bør pasienten testes for tilstedeværelsen av anti-velmanase alfa-antistoffer. Hvis pasientens tilstand forverres under ERT, bør det vurderes om behandlingen skal opphøre. Det er et potensial for immunogenisitet. Utvikling av antistoffer er ikke vist å påvirke klinisk effekt eller sikkerhet. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg), dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A B15
Ingen interaksjonsstudier er utført.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryonal/føtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Skal kun brukes under graviditet når strengt nødvendig.
Amming: Det er ukjent om velmanase alfa eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Absorpsjon av velmanase alfa gjennom inntak av morsmelk hos diende barn anses likevel som minimal, og ingen uønskede effekter forventes. Kan brukes under amming.
Fertilitet: Ingen kliniske data. Ingen bevis på nedsatt fertilitet i dyrestudier.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré
VanligeAbdominalsmerte, kvalme, oppkast, refluksgastritt, øvre abdominalsmerte
Generelle
Svært vanligeFeber
VanligeFatigue, frysninger, malaise, smerte ved infusjonsstedet, varmefølelse
Hjerte
VanligeBradykardi
Hud
VanligeHyperhidrose, urticaria
Immunsystemet
VanligeAnafylaktoid reaksjon, overfølsomhet
Luftveier
VanligeEpistakse
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, leddstivhet, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
VanligeBevissthetstap, forvirringstilstand, hodepine, svimmelhet, synkope, tremor
Nyre/urinveier
VanligeAkutt nyresvikt
Psykiske
VanligeInnsovningsvansker, psykotisk atferd
Skader/komplikasjoner
VanligeProsedyrerelatert hodepine
Stoffskifte/ernæring
VanligeØkt appetitt
Undersøkelser
Svært vanligeØkt vekt
Øye
VanligeOkulær hyperemi, øyeirritasjon, øyelokksødem
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré
GenerelleFeber
UndersøkelserØkt vekt
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, kvalme, oppkast, refluksgastritt, øvre abdominalsmerte
GenerelleFatigue, frysninger, malaise, smerte ved infusjonsstedet, varmefølelse
HjerteBradykardi
HudHyperhidrose, urticaria
ImmunsystemetAnafylaktoid reaksjon, overfølsomhet
LuftveierEpistakse
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, leddstivhet, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
NevrologiskeBevissthetstap, forvirringstilstand, hodepine, svimmelhet, synkope, tremor
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt
PsykiskeInnsovningsvansker, psykotisk atferd
Skader/komplikasjonerProsedyrerelatert hodepine
Stoffskifte/ernæringØkt appetitt
ØyeOkulær hyperemi, øyeirritasjon, øyelokksødem

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen erfaring med overdosering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A16A B15

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant form av human alfa-mannosidase. Produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster (CHO).
Virkningsmekanisme: Velmanase alfa er tiltenkt å supplere eller erstatte naturlig alfa-mannosidase, et enzym som katalyserer sekvensiell degradering av hybride og komplekse oligosakkarider med høyt innhold av mannose, i lysosomet, noe som reduserer mengden av akkumulerte mannoserike oligosakkarider.
Absorpsjon: Ved steady state etter ukentlig infusjon av 1 mg/kg velmanase alfa var gjennomsnittlig Cmax ca. 8 µg/ml og Tmax 1,8 timer. Velmanase alfa viser lineær (dvs. førsteordens) farmakokinetisk profil, og Cmax og AUC øker doseproporsjonalt i doseintervallet 0,8-3,2 mg/kg (tilsv. 25-100 enheter/kg).
Fordeling: Vdss er 0,27 liter/kg. Clearance fra plasma (gjennomsnitt 6,7 ml/time/kg) er forenlig med raskt cellulært opptak via mannosereseptorer.
Halveringstid: Etter slutten av infusjonen faller plasmakonsentrasjonen på en bifasisk måte med gjennomsnittlig terminal t1/2 på ca. 30 timer.
Metabolisme: Forventet å tilsvare andre naturlig forekommende proteiner som degraderes til små peptider og til slutt til aminosyrer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares og transporteres nedkjølt (2-8°C). Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Rekonstituert oppløsning: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid- og forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 02.04.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.11.2018


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Lamzede, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg5 × 10 ml (hettegl.)
464015
SPC_ICON-
-
55847,50C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alfa-mannosidose: Sjelden, arvelig stoffskiftesykdom som skyldes mangel på enzymet alfa-mannosidase.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.