Antiepileptikum.

N03A X09 (Lamotrigin)



DISPERGERBARE TABLETTER/TYGGETABLETTER 2 mg, 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver dispergerbare tablett/tyggetablett inneh.: Lamotrigin 2 mg, resp. 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg, hjelpestoffer. Solbærsmak.


Indikasjoner

Epilepsi: Voksne og ungdom >13 år: Kombinasjonsbehandling eller monoterapi ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall. Anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Lamictal er brukt i kombinasjonsbehandling, men kan være det første antiepileptiske legemidlet til å begynne med ved Lennox-Gastaut syndrom. Barn 2-12 år: Kombinasjonsbehandling ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Monoterapi ved typiske absensanfall. Bipolar lidelse: Voksne >18 år: Forebygging av depressive episoder hos pasienter med bipolar I lidelse, som hovedsakelig opplever depressive episoder. Ikke indisert til akutt behandling av maniske eller depressive episoder. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt, da en randomisert seponeringsstudie viste ingen signifikant effekt og økt rapportering av selvmordsatferd.

Dosering

Dersom beregnet dose ikke gir et helt antall tabletter, skal administrert dose reduseres til nærmeste hele tablett. Pga. risiko for utslett må startdose og videre anbefalt doseøkning ikke overskrides (se Forsiktighetsregler).
Epilepsi: Ved samtidig behandling med andre antiepileptika der farmakokinetiske interaksjoner med lamotrigin foreløpig er ukjent, følges doseanbefalingen som for Lamictal gitt samtidig med valproat (gjelder både voksne og barn). Når andre antiepileptika seponeres for overgang til Lamictal monoterapi, eller andre antiepileptika gis som tillegg til Lamictal, må det tas hensyn til ev. farmakokinetiske interaksjoner med Lamictal (se Interaksjoner). Voksne og ungdom >13 år:

Uke 1 og 2

Uke 3 og 4

Vedlikehold

Monoterapi eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:

25 mg/dag
(i 1 dose)

50 mg/dag
(i 1 dose)

100-200 mg/dag (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 50-100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 500 mg/dag i monoterapi har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter.

 

Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbehandling:

25 mg hver 2. dag

25 mg/dag
(i 1 dose)

100-200 mg/dag (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 25-50 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1:

50 mg/dag
(i 1 dose)

100 mg/dag
(fordelt på 2 doser)

200-400 mg/dag (fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 700 mg/dag har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter

1Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. Barn og ungdom 2-12 år: Total dagsdose i mg/kg kroppsvekt/dag: For å sikre terapeutisk dose, må barnets vekt følges nøye og revurderes ved vektendring.

Uke 1 og 2

Uke 3 og 4

Vedlikehold

Monoterapi ved typiske absensanfall:

0,3 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

0,6 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

1-15 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,6 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

 

Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk:

0,15 mg/kg/dag2
(i 1 dose)

0,3 mg/kg/dag
(i 1 dose)

1-5 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,3 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1:

0,6 mg/kg/dag
(fordelt på 2 doser)

1,2 mg/kg/dag
(fordelt på 2 doser)

5-15 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 1,2 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 400 mg/dag

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:

0,3 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

0,6 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

1-10 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,6 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

1Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. 2Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er ≥1 mg, men <2 mg), kan lamotrigin 2 mg dispergerbare/tyggetabletter tas hver 2. dag de 2 første ukene. Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er <1 mg bør lamotrigin ikke brukes.
Bipolar lidelse: Forebyggende behandling av depressive episoder ved bipolar I lidelse. Grunnet risiko for hudutslett bør startdose og videre doseøkning ikke overstiges. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved samtidig bruk av valproat anvendes. Voksne (>18 år): Anbefalt dosetitrering oppstart lamotrigin:

Uke 1-2

Uke 3-4

Uke 5

Vedlikeholdsdose (fra uke 6)3

Monoterapi med lamotrigin eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:

25 mg/dag
(i 1 dose)

50 mg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

100 mg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

Vanligvis 200 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Doseintervall 100-400 mg/dag

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling med valproat uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk:

12,5 mg/dag
(gitt som 25 mg hver 2. dag)

25 mg/dag
(i 1 dose)

50 mg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

Vanligvis 100 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Maks. dose 200 mg/dag kan brukes avhengig av klinisk respons

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1:

50 mg/dag
(i 1 dose)

100 mg/dag
(fordelt på 2 doser)

200 mg/dag
(fordelt på 2 doser)

300 mg/dag i uke 6, kan økes til 400 mg/dag i uke 7 for å oppnå optimal effekt (fordelt på 2 doser)

1Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. 3Stabiliserende måldose vil avhenge av klinisk respons.Etter at stabiliserende daglig vedlikeholdsdose er nådd, kan seponering av andre legemidler for bipolar lidelse vurderes. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, anbefales det for Lamictal å initielt opprettholde nåværende dosering, og tilpasse behandlingen med Lamictal basert på klinisk respons. Justering av lamotrigindosering ved seponering av andre legemidler:

Lamotrigindose før seponering

Uke 1
(seponeringsstart)

Uke 2

Uke 3 og videre4

Seponering av valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:
Stabiliserende dose dobles, økning i dose må ikke overstige 100 mg/uke.

100 mg/dag

200 mg/dag

200 mg/dag (fordelt på 2 doser)

200 mg/dag

300 mg/dag

400 mg/dag

400 mg/dag

 

 

 

 

Seponering av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:

400 mg/dag

400 mg/dag

300 mg/dag

200 mg/dag

300 mg/dag

300 mg/dag

225 mg/dag

150 mg/dag

200 mg/dag

200 mg/dag

150 mg/dag

100 mg/dag

 

Seponering av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering:

Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (200 mg/dag, fordelt på 2 doser). Doseringsområde 100-400 mg/dag.

1Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. 4Dosen kan økes til 400 mg/dag ved behov.Justering av daglig lamotrigindosering etter tillegg av andre legemidler for behandling av bipolar lidelse. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved tillegg av valproat anvendes:

Lamotrigindose før
tillegg

Uke 1 (tilleggsstart)

Uke 2

Uke 3 og videre

Tillegg av valproat, uavhengig av andre legemidler. Avhengig av opprinnelig lamotrigindose:

200 mg/dag

100 mg/dag

Dosen vedlikeholdes (100 mg/dag)

300 mg/dag

150 mg/dag

Dosen vedlikeholdes (150 mg/dag)

400 mg/dag

200 mg/dag

Dosen vedlikeholdes (200 mg/dag)

 

Tillegg av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1 hos pasienter som ikke bruker valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:

200 mg/dag

200 mg/dag

300 mg/dag

400 mg/dag

150 mg/dag

150 mg/dag

225 mg/dag

300 mg/dag

100 mg/dag

100 mg/dag

150 mg/dag

200 mg/dag

 

 

 

 

Tillegg av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering:

Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (200 mg/dag, fordelt på 2 doser). Doseringsområde 100-400 mg/dag.

1Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir.
Samtidig bruk av hormonelle antikonseptiva: Hormonelle antikonseptiva øker clearance av lamotrigin. Ved oppstart av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin kan det bli nødvendig å øke vedlikeholdsdosen av lamotrigin opptil det dobbelte. Ved seponering av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin kan det bli nødvendig å redusere vedlikeholdsdosen av lamotrigin med opptil 50% avhengig av pasientens kliniske effekt. Se Forsiktighetsregler og SPC for ytterligere informasjon.
Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir eller atazanavir/ritonavir: Det bør gjennomføres monitorering av plasmanivå av lamotrigin både før og i løpet av 2 uker etter oppstart eller seponering av lopinavir/ritonavir eller atazanavir/ritonavir, for å se om justering av lamotrigindosen er nødvendig. Se SPC.
Gjenopptatt behandling: Når intervall siden lamotriginseponering overstiger 5 halveringstider, bør lamotrigin generelt titreres til vedlikeholdsdose i samsvar med gitt doseringsplan. Ved utvikling av Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrose (TEN) eller «Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms» (DRESS), også kjent som hypersensitivitetssyndrom (HSS), skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Epilepsi: Brå seponering kan føre til økt anfallsfrekvens/fremkalle rebound-anfall. Dosen skal derfor reduseres gradvis i løpet av 2 uker, med mindre alvorlige bivirkninger (f.eks. alvorlig utslett) krever umiddelbar seponering. Bipolar lidelse hos voksne >18 år: Det er ikke sett økning i bivirkninger ved brå seponering. Langsom nedtrapping er dermed ikke nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Start-, opptrappings- og vedlikeholdsdose bør vanligvis reduseres med 50% ved moderat (Child-Pugh B) og med 75% ved alvorlig (Child-Pugh C) nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tablettene kan tygges, dispergeres i en liten mengde vann (vannet bør minst dekke hele tabletten) eller svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Hudutslett: Forekommer oftest innen 8 uker etter behandlingsstart. Som oftest milde og begrensede, men også alvorlig med sykehusinnleggelse og seponering av legemidlet, inkl. SJS, TEN og DRESS. Risiko for alvorlig hudutslett er større hos barn enn hos voksne. Hos barn kan de første tegn på utslett forveksles med infeksjon. Høye startdoser, overstigning av anbefalt doseøkning og samtidig bruk av valproat synes å være assosiert med samlet risiko. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med allergi eller utslett ved bruk av andre antiepileptika. Hyppighet av ikke-alvorlig utslett etter lamotriginbehandling er ca. 3 ganger høyere blant dem med kjent allergi i forhold til dem med ikke kjent allergi. Alle pasienter (voksne og barn) som utvikler utslett skal utredes omgående. Lamotrigin skal seponeres omgående med mindre det er klart at utslettet ikke er relatert til behandlingen. Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som tidligere har seponert lamotrigin pga. hudutslett, med mindre potensiell nytte klart oppveier risiko. Dersom pasienten utvikler SJS eller TEN eller DRESS, skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet. Utslett sees også som en del av et hypersensitivitetssyndrom, med symptomer som feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever og aseptisk meningitt. Syndromet viser et vidt spekter av klinisk alvorlighet. Tidlige tegn på hypersensitivitetssyndrom kan forekomme uten samtidig utslett. Dersom slike symptomer er tilstede skal pasienten utredes øyeblikkelig og lamotrigin seponeres dersom alternativ etiologi ikke kan grunngis. Aseptisk meningitt: Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som har seponert behandlingen pga. aseptisk meningitt assosiert med tidligere lamotriginbehandling. Hemofagocyttisk lymfohistocytose (HLH): Er rapportert og kan være livstruende. Symptomer kan inkludere feber, utslett, nevrologiske symptomer, hepatosplenomegali, lymfadenopati, cytopeni, høy serum ferritin, hypertriglyseridemi og unormal leverfunksjon og koagulering, og oppstår generelt innen 4 uker etter behandlingsoppstart. Pasienten bør informeres om HLH-symptomer, og bør rådes til å oppsøke lege øyeblikkelig ved symptomer. Evaluer øyeblikkelig pasienter som utvikler tegn og symptomer, og vurder diagnosen HLH. Behandlingen skal omgående avbrytes så fremt ikke en annen etiologi kan fastslås. Klinisk forverring og selvmordsrisiko: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. Mekanismen bak risikoen er ukjent, og muligheten for økt risiko kan ikke utelukkes for lamotrigin. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Endring av terapeutisk regime, inkl. mulig seponering av legemiddel, bør vurderes ved klinisk forverring (inkl. utvikling av nye symptomer) og/eller fremtreden av selvmordsforestillinger/oppførsel. Hormonelle antikonseptiva: Øker clearance av lamotrigin ca. 2 ganger og medfører redusert lamotriginnivå. Dosejustering kan være nødvendig ved oppstart og seponering av hormonelle antikonseptiva. Lamotrigin har en svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase. Øvrige: Arytmogen ST-T abnormalitet og typisk Brugada EKG-mønster er rapportert. Bruken av lamotrigin bør vurderes nøye hos pasienter med Brugada syndrom. Det er rapportert at spesielt kraftige epileptiske anfall, inkl. status epilepticus, kan føre til rabdomyolyse, multiorgandysfunksjon og disseminert intravaskulær koagulering (DIC), av og til med fatalt utfall. Myokloniske anfall kan forverres av lamotrigin. Barn og ungdom <18 år: Effekt kan ikke vedlikeholdes i alle tilfeller hos barn som bruker lamotrigin for behandling av typiske absensanfall. Behandling med antidepressiver er knyttet til en økt risiko for selvmordstanker og -atferd hos barn og ungdom med alvorlig depressiv lidelse og andre psykiatriske lidelser. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet ved bruk av maskiner, motorkjøretøyer o.l. inntil pasientens reaksjon er klarlagt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Lamotrigin metaboliseres av UDP-glukuronyltransferaser (UGTer). Legemidler som induserer eller hemmer glukuronidering kan derfor påvirke utskillelsen av lamotrigin. Sterke eller moderate CYP3A4-induktorer, som også er kjent for å indusere UGTer, kan også gi økt metabolisme av lamotrigin. Antiepileptika som induserer glukuronidering av lamotrigin (f.eks. fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og primidon) øker metabolismen av lamotrigin, mens valproat, som hemmer glukuronideringen av lamotrigin, reduserer metabolismen av lamotrigin. CNS-effekter inkl. svimmelhet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn og kvalme er rapportert ved bruk av karbamazepin etter oppstart av lamotriginbehandling. Symptomene opphører vanligvis ved reduksjon av karbamazepindosen. Litiums farmakokinetikk påvirkes ikke ved samtidig inntak av lamotrigin hos friske frivillige. Samtidig bruk av etinyløstradiol gir dobling av lamotriginclearance. Rifampicin, lopinavir/ritonavir og atazanavir/ritonavir induserer glukuronidering av lamotrigin og gir økt clearance. Lamotrigin har ikke vist klinisk signifikant induksjon eller hemming av CYP450-enzymer. In vitro-studier viser at lamotrigin er en inhibitor av organisk transporter 2 (OCT2) ved potensielt klinisk relevante konsentrasjoner. Koadministrering av lamotrigin med legemidler som utskilles renalt og som er OCT2-substrater (f.eks. metformin, gabapentin og vareniklin), kan resultere i økte plasmanivåer av disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner bør rådføre seg med spesialist. Den antiepileptiske behandlingen skal vurderes ved planlagt graviditet. Brå seponering bør unngås, da dette kan gi gjennombruddsanfall med alvorlige konsekvenser for mor og ufødt barn. Avhengig av antiepileptika kan kombinasjonsbehandling med flere antiepileptika være knyttet til høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi. Monoterapi bør om mulig foretrekkes.
Graviditet: Lamotrigin har svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase, og kan teoretisk føre til økt risiko for embryoføtale skader. En stor mengde data om gravide eksponert for lamotrigin monoterapi i 1. trimester antyder ikke at risikoen for større medfødte misdannelser, inkl. leppe/ganespalte, er vesentlig økt. Dyrestudier har vist utviklingsmessig toksisitet. Hvis lamotriginbehandling er nødvendig anbefales bruk av lavest mulig dose. Fysiologiske endringer under graviditeten kan påvirke plasmanivået av lamotrigin og/eller terapeutisk effekt. Lavere lamotriginnivå er rapportert. Tilstrekkelig klinisk oppfølging av gravide som behandles med lamotrigin er viktig.
Amming: Det er rapportert at lamotrigin passerer over i morsmelk i høyst varierende konsentrasjoner. Potensiell nytte av amming bør vurderes mot mulig risiko for bivirkninger hos det nyfødte barnet.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldneHematologiske abnormaliteter (inkl. nøytropeni, leukocytopeni, anemitrombocytopeni, pancytopeni, aplastisk anemiagranulocytose), hemofagocytisk lymfohistiocytose
Ukjent frekvensLymfadenopati
Gastrointestinale
VanligeDiaré1, kvalme1, munntørrhet2, oppkast1
Generelle
VanligeRyggsmerter2, smerte2, tretthet1
Hud
Svært vanligeHudutslett
Mindre vanligeAlopesi
SjeldneStevens-Johnsons syndrom
Svært sjeldneDRESS, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Svært sjeldneHypersensitivitetssyndrom (inkl. feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever, disseminert intravaskulær koagulering, multiorgansvikt)
Ukjent frekvensHypogammaglobulinemi
Lever/galle
Svært sjeldneLeversvikt, unormal leverfunksjon, økt leverfunksjonstest
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi2
Svært sjeldneLupuslignende reaksjoner
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeAgitasjon2, insomni1, somnolens, svimmelhet, tremor1
Mindre vanligeAtaksi1
SjeldneAseptisk meningitt, nystagmus1
Svært sjeldneBevegelsesforstyrrelse, choreoatetose1, ekstrapyramidale forstyrrelser, forverring av Parkinsons sykdom, ustøhet, økt hyppighet av epilepsianfall
Psykiske
VanligeAggresjon, irritabilitet
Svært sjeldneForvirring, hallusinasjon, tics
Ukjent frekvensMareritt
Øye
Mindre vanligeDiplopi1, tåkesyn1
SjeldneKonjunktivitt
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
HudHudutslett
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleDiaré1, kvalme1, munntørrhet2, oppkast1
GenerelleRyggsmerter2, smerte2, tretthet1
Muskel-skjelettsystemetArtralgi2
NevrologiskeAgitasjon2, insomni1, somnolens, svimmelhet, tremor1
PsykiskeAggresjon, irritabilitet
Mindre vanlige
HudAlopesi
NevrologiskeAtaksi1
ØyeDiplopi1, tåkesyn1
Sjeldne
HudStevens-Johnsons syndrom
NevrologiskeAseptisk meningitt, nystagmus1
ØyeKonjunktivitt
Svært sjeldne
Blod/lymfeHematologiske abnormaliteter (inkl. nøytropeni, leukocytopeni, anemitrombocytopeni, pancytopeni, aplastisk anemiagranulocytose), hemofagocytisk lymfohistiocytose
HudDRESS, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetHypersensitivitetssyndrom (inkl. feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever, disseminert intravaskulær koagulering, multiorgansvikt)
Lever/galleLeversvikt, unormal leverfunksjon, økt leverfunksjonstest
Muskel-skjelettsystemetLupuslignende reaksjoner
NevrologiskeBevegelsesforstyrrelse, choreoatetose1, ekstrapyramidale forstyrrelser, forverring av Parkinsons sykdom, ustøhet, økt hyppighet av epilepsianfall
PsykiskeForvirring, hallusinasjon, tics
Ukjent frekvens
Blod/lymfeLymfadenopati
ImmunsystemetHypogammaglobulinemi
PsykiskeMareritt

1Gjelder kun epilepsi

2Gjelder kun bipolar lidelse

Redusert bentetthet, osteopeni, osteoporose og benbrudd er rapportert ved langtidsbehandling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Fatale tilfeller, samt doser i overkant av 10-20 ganger maks. terapeutisk dose er rapportert, med symptomer som nystagmus, ataksi, nedsatt bevissthet, grand mal-anfall og koma. Utvidet QRS-varighet (forsinket intraventrikulær ledning) er observert. Utvidelse til >100 millisekunder kan være assosiert med mer alvorlig toksisitet. Ved overdosering bør pasienten sykehusinnlegges og gis egnet behandling. Dersom påkrevd bør behandling for å hindre absorpsjon igangsettes (medisinsk kull).

Egenskaper

Klassifisering: Fenyltriazinderivat uten kjemisk slektskap til tidligere antiepileptika.
Virkningsmekanisme: Hemmer spenningsstyrte natriumkanaler og frigjøring av glutamat.
Absorpsjon: Absorberes fullstendig. Cmax oppnås etter ca. 2,5 time. Tid til Cmax forsinkes noe av mat, men absorpsjonsgrad er ikke påvirket.
Proteinbinding: Ca. 55%.
Halveringstid: 33 timer gjennomsnittlig, men med stor variasjon (14-103 timer) avhengig av individ og annen medikasjon.
Metabolisme: Hovedsakelig i leveren.
Utskillelse: I urinen. Plasmaclearance hos friske ca. 30 ml/minutt. <10% utskilles uendret i urin. 2% gjenfinnes i feces.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Lamictal, DISPERGERBARE TABLETTER/TYGGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
2 mg30 stk. (boks)
001905
Blå resept
-
54,00C
5 mg60 stk. (boks)
489349
Blå resept
-
101,80C
25 mgStartpakn.: 42 stk. (blister)
018535
Blå resept
Byttegruppe
82,10C
56 stk. (blister)
196808
Blå resept
Byttegruppe
97,40C
50 mg56 stk. (blister)
399519
Blå resept
-
147,30C
100 mg98 stk. (blister)
028586
Blå resept
-
419,20C
200 mg98 stk. (blister)
028598
Blå resept
-
689,90C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 05.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.03.2020