Lamictal

Antiepileptikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

N03A X09

Lamotrigin

PNEC: 150 μg/liter

Salgsvekt: 2 639,283632 kg

Miljørisiko: Bruk av lamotrigin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Lamotrigin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Lamotrigin er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 25.08.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DISPERGERBARE TABLETTER/TYGGETABLETTER 2 mg, 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver dispergerbare tablett/tyggetablett inneh.: Lamotrigin 2 mg, resp. 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg, hjelpestoffer. Solbærsmak.

Indikasjoner

Epilepsi: Voksne og ungdom >13 år: Kombinasjonsbehandling eller monoterapi ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall. Anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Lamictal er brukt i kombinasjonsbehandling, men kan være det første antiepileptiske legemidlet til å begynne med ved Lennox-Gastaut syndrom. Barn 2-12 år: Kombinasjonsbehandling ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Monoterapi ved typiske absensanfall. Bipolar lidelse: Voksne >18 år: Forebygging av depressive episoder hos pasienter med bipolar I lidelse, som hovedsakelig opplever depressive episoder. Ikke indisert til akutt behandling av maniske eller depressive episoder. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt, da en randomisert seponeringsstudie viste ingen signifikant effekt og økt rapportering av selvmordsatferd.

Dosering

Dersom beregnet dose ikke gir et helt antall tabletter, skal administrert dose reduseres til nærmeste hele tablett. Pga. risiko for utslett må startdose og videre anbefalt doseøkning ikke overskrides (se Forsiktighetsregler).
Epilepsi: Ved samtidig behandling med andre antiepileptika der farmakokinetiske interaksjoner med lamotrigin foreløpig er ukjent, følges doseanbefalingen som for Lamictal gitt samtidig med valproat (gjelder både voksne og barn). Når andre antiepileptika seponeres for overgang til Lamictal monoterapi, eller andre antiepileptika gis som tillegg til Lamictal, må det tas hensyn til ev. farmakokinetiske interaksjoner med Lamictal (se Interaksjoner). Voksne og ungdom >13 år:

Uke 1 og 2	Uke 3 og 4	Vedlikehold
Monoterapi eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:
25 mg/dag (i 1 dose)	50 mg/dag (i 1 dose)	100-200 mg/dag (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 50-100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 500 mg/dag i monoterapi har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter.

Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbehandling:
25 mg hver 2. dag	25 mg/dag (i 1 dose)	100-200 mg/dag (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 25-50 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering¹:
50 mg/dag (i 1 dose)	100 mg/dag (fordelt på 2 doser)	200-400 mg/dag (fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 700 mg/dag har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter

¹Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. Barn og ungdom 2-12 år: Total dagsdose i mg/kg kroppsvekt/dag: For å sikre terapeutisk dose, må barnets vekt følges nøye og revurderes ved vektendring.

Uke 1 og 2	Uke 3 og 4	Vedlikehold
Monoterapi ved typiske absensanfall:
0,3 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser)	0,6 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser)	1-15 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,6 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk:
0,15 mg/kg/dag² (i 1 dose)	0,3 mg/kg/dag (i 1 dose)	1-5 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,3 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering¹:
0,6 mg/kg/dag (fordelt på 2 doser)	1,2 mg/kg/dag (fordelt på 2 doser)	5-15 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 1,2 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 400 mg/dag

Kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:
0,3 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser)	0,6 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser)	1-10 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,6 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

¹Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. ²Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er ≥1 mg, men <2 mg), kan lamotrigin 2 mg dispergerbare/tyggetabletter tas hver 2. dag de 2 første ukene. Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er <1 mg bør lamotrigin ikke brukes.
Bipolar lidelse: Forebyggende behandling av depressive episoder ved bipolar I lidelse. Grunnet risiko for hudutslett bør startdose og videre doseøkning ikke overstiges. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved samtidig bruk av valproat anvendes. Voksne (>18 år): Anbefalt dosetitrering oppstart lamotrigin:

Uke 1-2	Uke 3-4	Uke 5	Vedlikeholdsdose (fra uke 6)³
Monoterapi med lamotrigin eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:
25 mg/dag (i 1 dose)	50 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser)	100 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser)	Vanligvis 200 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Doseintervall 100-400 mg/dag

Kombinasjonsbehandling med valproat uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk:
12,5 mg/dag (gitt som 25 mg hver 2. dag)	25 mg/dag (i 1 dose)	50 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser)	Vanligvis 100 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Maks. dose 200 mg/dag kan brukes avhengig av klinisk respons

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering¹:
50 mg/dag (i 1 dose)	100 mg/dag (fordelt på 2 doser)	200 mg/dag (fordelt på 2 doser)	300 mg/dag i uke 6, kan økes til 400 mg/dag i uke 7 for å oppnå optimal effekt (fordelt på 2 doser)

¹Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. ³Stabiliserende måldose vil avhenge av klinisk respons.Etter at stabiliserende daglig vedlikeholdsdose er nådd, kan seponering av andre legemidler for bipolar lidelse vurderes. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, anbefales det for Lamictal å initielt opprettholde nåværende dosering, og tilpasse behandlingen med Lamictal basert på klinisk respons. Justering av lamotrigindosering ved seponering av andre legemidler:

Lamotrigindose før seponering	Uke 1 (seponeringsstart)	Uke 2	Uke 3 og videre⁴
Seponering av valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose: Stabiliserende dose dobles, økning i dose må ikke overstige 100 mg/uke.
100 mg/dag	200 mg/dag	200 mg/dag (fordelt på 2 doser)
200 mg/dag	300 mg/dag	400 mg/dag	400 mg/dag

Seponering av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering¹, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:
400 mg/dag	400 mg/dag	300 mg/dag	200 mg/dag
300 mg/dag	300 mg/dag	225 mg/dag	150 mg/dag
200 mg/dag	200 mg/dag	150 mg/dag	100 mg/dag

Seponering av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering:
Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (200 mg/dag, fordelt på 2 doser). Doseringsområde 100-400 mg/dag.

¹Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. ⁴Dosen kan økes til 400 mg/dag ved behov.Justering av daglig lamotrigindosering etter tillegg av andre legemidler for behandling av bipolar lidelse. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved tillegg av valproat anvendes:

Lamotrigindose før tillegg	Uke 1 (tilleggsstart)	Uke 2	Uke 3 og videre
Tillegg av valproat, uavhengig av andre legemidler. Avhengig av opprinnelig lamotrigindose:
200 mg/dag	100 mg/dag	Dosen vedlikeholdes (100 mg/dag)
300 mg/dag	150 mg/dag	Dosen vedlikeholdes (150 mg/dag)
400 mg/dag	200 mg/dag	Dosen vedlikeholdes (200 mg/dag)

Tillegg av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering¹ hos pasienter som ikke bruker valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:
200 mg/dag	200 mg/dag	300 mg/dag	400 mg/dag
150 mg/dag	150 mg/dag	225 mg/dag	300 mg/dag
100 mg/dag	100 mg/dag	150 mg/dag	200 mg/dag

Tillegg av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering:
Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (200 mg/dag, fordelt på 2 doser). Doseringsområde 100-400 mg/dag.

¹Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir.
Samtidig bruk av hormonelle antikonseptiva: Hormonelle antikonseptiva øker clearance av lamotrigin. Ved oppstart av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin kan det bli nødvendig å øke vedlikeholdsdosen av lamotrigin opptil det dobbelte. Ved seponering av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin kan det bli nødvendig å redusere vedlikeholdsdosen av lamotrigin med opptil 50% avhengig av pasientens kliniske effekt. Se Forsiktighetsregler og SPC for ytterligere informasjon.
Samtidig bruk av lopinavir/ritonavir eller atazanavir/ritonavir: Det bør gjennomføres monitorering av plasmanivå av lamotrigin både før og i løpet av 2 uker etter oppstart eller seponering av lopinavir/ritonavir eller atazanavir/ritonavir, for å se om justering av lamotrigindosen er nødvendig. Se SPC.
Gjenopptatt behandling: Når intervall siden lamotriginseponering overstiger 5 halveringstider, bør lamotrigin generelt titreres til vedlikeholdsdose i samsvar med gitt doseringsplan. Ved utvikling av Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrose (TEN) eller «Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms» (DRESS), også kjent som hypersensitivitetssyndrom (HSS), skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Epilepsi: Brå seponering kan føre til økt anfallsfrekvens/fremkalle rebound-anfall. Dosen skal derfor reduseres gradvis i løpet av 2 uker, med mindre alvorlige bivirkninger (f.eks. alvorlig utslett) krever umiddelbar seponering. Bipolar lidelse hos voksne >18 år: Det er ikke sett økning i bivirkninger ved brå seponering. Langsom nedtrapping er dermed ikke nødvendig.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Start-, opptrappings- og vedlikeholdsdose bør vanligvis reduseres med 50% ved moderat (Child-Pugh B) og med 75% ved alvorlig (Child-Pugh C) nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tablettene kan tygges, dispergeres i en liten mengde vann (vannet bør minst dekke hele tabletten) eller svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Hudutslett: Forekommer oftest innen 8 uker etter behandlingsstart. Som oftest milde og begrensede, men også alvorlig med sykehusinnleggelse og seponering av legemidlet, inkl. SJS, TEN og DRESS. Risiko for alvorlig hudutslett er større hos barn enn hos voksne. Hos barn kan de første tegn på utslett forveksles med infeksjon. Høye startdoser, overstigning av anbefalt doseøkning og samtidig bruk av valproat synes å være assosiert med samlet risiko. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med allergi eller utslett ved bruk av andre antiepileptika. Hyppighet av ikke-alvorlig utslett etter lamotriginbehandling er ca. 3 ganger høyere blant dem med kjent allergi i forhold til dem med ikke kjent allergi. Alle pasienter (voksne og barn) som utvikler utslett skal utredes omgående. Lamotrigin skal seponeres omgående med mindre det er klart at utslettet ikke er relatert til behandlingen. Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som tidligere har seponert lamotrigin pga. hudutslett, med mindre potensiell nytte klart oppveier risiko. Dersom pasienten utvikler SJS eller TEN eller DRESS, skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet. Utslett sees også som en del av et hypersensitivitetssyndrom, med symptomer som feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever og aseptisk meningitt. Syndromet viser et vidt spekter av klinisk alvorlighet. Tidlige tegn på hypersensitivitetssyndrom kan forekomme uten samtidig utslett. Dersom slike symptomer er tilstede skal pasienten utredes øyeblikkelig og lamotrigin seponeres dersom alternativ etiologi ikke kan grunngis. Aseptisk meningitt: Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som har seponert behandlingen pga. aseptisk meningitt assosiert med tidligere lamotriginbehandling. Hemofagocyttisk lymfohistocytose (HLH): Er rapportert og kan være livstruende. Symptomer kan inkludere feber, utslett, nevrologiske symptomer, hepatosplenomegali, lymfadenopati, cytopeni, høy serum ferritin, hypertriglyseridemi og unormal leverfunksjon og koagulering, og oppstår generelt innen 4 uker etter behandlingsoppstart. Pasienten bør informeres om HLH-symptomer, og bør rådes til å oppsøke lege øyeblikkelig ved symptomer. Evaluer øyeblikkelig pasienter som utvikler tegn og symptomer, og vurder diagnosen HLH. Behandlingen skal omgående avbrytes så fremt ikke en annen etiologi kan fastslås. Klinisk forverring og selvmordsrisiko: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. Mekanismen bak risikoen er ukjent, og muligheten for økt risiko kan ikke utelukkes for lamotrigin. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Endring av terapeutisk regime, inkl. mulig seponering av legemiddel, bør vurderes ved klinisk forverring (inkl. utvikling av nye symptomer) og/eller fremtreden av selvmordsforestillinger/oppførsel. Hormonelle antikonseptiva: Øker clearance av lamotrigin ca. 2 ganger og medfører redusert lamotriginnivå. Dosejustering kan være nødvendig ved oppstart og seponering av hormonelle antikonseptiva. Lamotrigin har en svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase. Øvrige: Arytmogen ST-T abnormalitet og typisk Brugada EKG-mønster er rapportert. Bruken av lamotrigin bør vurderes nøye hos pasienter med Brugada syndrom. Det er rapportert at spesielt kraftige epileptiske anfall, inkl. status epilepticus, kan føre til rabdomyolyse, multiorgandysfunksjon og disseminert intravaskulær koagulering (DIC), av og til med fatalt utfall. Myokloniske anfall kan forverres av lamotrigin. Barn og ungdom <18 år: Effekt kan ikke vedlikeholdes i alle tilfeller hos barn som bruker lamotrigin for behandling av typiske absensanfall. Behandling med antidepressiver er knyttet til en økt risiko for selvmordstanker og -atferd hos barn og ungdom med alvorlig depressiv lidelse og andre psykiatriske lidelser. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet ved bruk av maskiner, motorkjøretøyer o.l. inntil pasientens reaksjon er klarlagt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A X09
Lamotrigin metaboliseres av UDP-glukuronyltransferaser (UGTer). Legemidler som induserer eller hemmer glukuronidering kan derfor påvirke utskillelsen av lamotrigin. Sterke eller moderate CYP3A4-induktorer, som også er kjent for å indusere UGTer, kan også gi økt metabolisme av lamotrigin. Antiepileptika som induserer glukuronidering av lamotrigin (f.eks. fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og primidon) øker metabolismen av lamotrigin, mens valproat, som hemmer glukuronideringen av lamotrigin, reduserer metabolismen av lamotrigin. CNS-effekter inkl. svimmelhet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn og kvalme er rapportert ved bruk av karbamazepin etter oppstart av lamotriginbehandling. Symptomene opphører vanligvis ved reduksjon av karbamazepindosen. Litiums farmakokinetikk påvirkes ikke ved samtidig inntak av lamotrigin hos friske frivillige. Samtidig bruk av etinyløstradiol gir dobling av lamotriginclearance. Rifampicin, lopinavir/ritonavir og atazanavir/ritonavir induserer glukuronidering av lamotrigin og gir økt clearance. Lamotrigin har ikke vist klinisk signifikant induksjon eller hemming av CYP450-enzymer. In vitro-studier viser at lamotrigin er en inhibitor av organisk transporter 2 (OCT2) ved potensielt klinisk relevante konsentrasjoner. Koadministrering av lamotrigin med legemidler som utskilles renalt og som er OCT2-substrater (f.eks. metformin, gabapentin og vareniklin), kan resultere i økte plasmanivåer av disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner bør rådføre seg med spesialist. Den antiepileptiske behandlingen skal vurderes ved planlagt graviditet. Brå seponering bør unngås, da dette kan gi gjennombruddsanfall med alvorlige konsekvenser for mor og ufødt barn. Avhengig av antiepileptika kan kombinasjonsbehandling med flere antiepileptika være knyttet til høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi. Monoterapi bør om mulig foretrekkes.

Graviditet: Lamotrigin har svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase, og kan teoretisk føre til økt risiko for embryoføtale skader. En stor mengde data om gravide eksponert for lamotrigin monoterapi i 1. trimester antyder ikke at risikoen for større medfødte misdannelser, inkl. leppe/ganespalte, er vesentlig økt. Dyrestudier har vist utviklingsmessig toksisitet. Hvis lamotriginbehandling er nødvendig anbefales bruk av lavest mulig dose. Fysiologiske endringer under graviditeten kan påvirke plasmanivået av lamotrigin og/eller terapeutisk effekt. Lavere lamotriginnivå er rapportert. Tilstrekkelig klinisk oppfølging av gravide som behandles med lamotrigin er viktig.

Amming: Det er rapportert at lamotrigin passerer over i morsmelk i høyst varierende konsentrasjoner. Potensiell nytte av amming bør vurderes mot mulig risiko for bivirkninger hos det nyfødte barnet.

Lamotrigin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne	Hematologiske abnormaliteter (inkl. nøytropeni, leukocytopeni, anemi, trombocytopeni, pancytopeni, aplastisk anemi, agranulocytose), hemofagocytisk lymfohistiocytose
Ukjent frekvens	Lymfadenopati
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré¹, kvalme¹, munntørrhet², oppkast¹
Generelle
Vanlige	Ryggsmerter², smerte², tretthet¹
Hud
Svært vanlige	Hudutslett
Mindre vanlige	Alopesi
Sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom
Svært sjeldne	DRESS, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Svært sjeldne	Hypersensitivitetssyndrom (inkl. feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever, disseminert intravaskulær koagulering, multiorgansvikt)
Ukjent frekvens	Hypogammaglobulinemi
Lever/galle
Svært sjeldne	Leversvikt, unormal leverfunksjon, økt leverfunksjonstest
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi²
Svært sjeldne	Lupuslignende reaksjoner
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Agitasjon², insomni¹, somnolens, svimmelhet, tremor¹
Mindre vanlige	Ataksi¹
Sjeldne	Aseptisk meningitt, nystagmus¹
Svært sjeldne	Bevegelsesforstyrrelse, choreoatetose¹, ekstrapyramidale forstyrrelser, forverring av Parkinsons sykdom, ustøhet, økt hyppighet av epilepsianfall
Psykiske
Vanlige	Aggresjon, irritabilitet
Svært sjeldne	Forvirring, hallusinasjon, tics
Ukjent frekvens	Mareritt
Øye
Mindre vanlige	Diplopi¹, tåkesyn¹
Sjeldne	Konjunktivitt

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Hud	Hudutslett
Nevrologiske	Hodepine
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré¹, kvalme¹, munntørrhet², oppkast¹
Generelle	Ryggsmerter², smerte², tretthet¹
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi²
Nevrologiske	Agitasjon², insomni¹, somnolens, svimmelhet, tremor¹
Psykiske	Aggresjon, irritabilitet
Mindre vanlige
Hud	Alopesi
Nevrologiske	Ataksi¹
Øye	Diplopi¹, tåkesyn¹
Sjeldne
Hud	Stevens-Johnsons syndrom
Nevrologiske	Aseptisk meningitt, nystagmus¹
Øye	Konjunktivitt
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Hematologiske abnormaliteter (inkl. nøytropeni, leukocytopeni, anemi, trombocytopeni, pancytopeni, aplastisk anemi, agranulocytose), hemofagocytisk lymfohistiocytose
Hud	DRESS, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Hypersensitivitetssyndrom (inkl. feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever, disseminert intravaskulær koagulering, multiorgansvikt)
Lever/galle	Leversvikt, unormal leverfunksjon, økt leverfunksjonstest
Muskel-skjelettsystemet	Lupuslignende reaksjoner
Nevrologiske	Bevegelsesforstyrrelse, choreoatetose¹, ekstrapyramidale forstyrrelser, forverring av Parkinsons sykdom, ustøhet, økt hyppighet av epilepsianfall
Psykiske	Forvirring, hallusinasjon, tics
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Lymfadenopati
Immunsystemet	Hypogammaglobulinemi
Psykiske	Mareritt

¹Gjelder kun epilepsi

²Gjelder kun bipolar lidelse

Redusert bentetthet, osteopeni, osteoporose og benbrudd er rapportert ved langtidsbehandling.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Fatale tilfeller, samt doser i overkant av 10-20 ganger maks. terapeutisk dose er rapportert, med symptomer som nystagmus, ataksi, nedsatt bevissthet, grand mal-anfall og koma. Utvidet QRS-varighet (forsinket intraventrikulær ledning) er observert. Utvidelse til >100 millisekunder kan være assosiert med mer alvorlig toksisitet. Ved overdosering bør pasienten sykehusinnlegges og gis egnet behandling. Dersom påkrevd bør behandling for å hindre absorpsjon igangsettes (medisinsk kull).

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X09

Egenskaper

Klassifisering: Fenyltriazinderivat uten kjemisk slektskap til tidligere antiepileptika.

Virkningsmekanisme: Hemmer spenningsstyrte natriumkanaler og frigjøring av glutamat.

Absorpsjon: Absorberes fullstendig. C_max oppnås etter ca. 2,5 time. Tid til C_maxforsinkes noe av mat, men absorpsjonsgrad er ikke påvirket.

Proteinbinding: Ca. 55%.

Halveringstid: 33 timer gjennomsnittlig, men med stor variasjon (14-103 timer) avhengig av individ og annen medikasjon.

Metabolisme: Hovedsakelig i leveren.

Utskillelse: I urinen. Plasmaclearance hos friske ca. 30 ml/minutt. <10% utskilles uendret i urin. 2% gjenfinnes i feces.

Sist endret: 05.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.03.2020

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Lamictal, DISPERGERBARE TABLETTER/TYGGETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2 mg	30 stk. (boks) 001905	SPC_ICON	Blå resept -	54,00	C
5 mg	60 stk. (boks) 489349	SPC_ICON	Blå resept -	101,80	C
25 mg	Startpakn.: 42 stk. (blister) 018535	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	82,10	C
25 mg	56 stk. (blister) 196808	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	97,40	C
50 mg	56 stk. (blister) 399519	SPC_ICON	Blå resept -	147,30	C
100 mg	98 stk. (blister) 028586	SPC_ICON	Blå resept -	419,20	C
200 mg	98 stk. (blister) 028598	SPC_ICON	Blå resept -	689,90	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

benbrudd (benfraktur, brudd, fraktur, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lennox-gastaut syndrom: Sjelden form for epilepsi som debuterer hos barn i førskolealder.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

	Antiepileptika N03 Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av antiepileptika (vist i kasuistikker for valproat og fenytoin). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Både GABA-antagonisme og induksjon av metabolismen av antispileptika er foreslått. Legemiddelalternativer Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Granger AS. Ginkgo biloba precipitating epileptic seizures. Age Ageing 2001; 30: 523–5. Kupiec T, Raj V. Fatal seizures due to potential herb-drug interactions with Ginkgo biloba. J Anal Toxicol 2005; 29: 755–8. Miwa H, Iijima M, Tanaka S, Mizuno Y. Generalised convulsions after consuming a large amount of ginkgo nuts. Epilepsia 2001; 42: 280–1.
	Antiepileptika N03 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for sedasjon/CNS-despresjon , fremfor alt i kombinasjon med sederende antiepileptika. Større mengder etanol reduserer krampeterskelen. Monitorering Pasienten bør informeres om at alkoholinntaket bør begrenses. Risikoen for krampeanfall øker ved inntak av mer enn 2-3 alkoholenheter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gordon E, Devinsky O. Alcohol and marijuana: effects on epilepsy and use by patients with epilepsy. Epilepsia 2001; 42: 1266–72. Höppener RJ, Kuyer A et al. Epilepsy and alcohol: the influence of social alcohol intake on seizures and treatment in epilepsy. Epilepsia 1983; 24: 459–71.
	Lamotrigin N03A X09 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (inntil 50 % reduksjon). Ingen påvirkning av konsentrasjonen av fenobarbital. Interaksjonsmekanisme Barbiturater induserer metabolismen av lamotrigin via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Dosebehovet av lamotrigin vil være omtrent dobbelt så høyt kombinasjon med fenobarbital. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av lamotrigin i serum og lamotrigindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Armijo JA, Bravo J, Cuadrado A et al. Lamotrigine serum concentration-to-dose ratio: influence of age and concomitant antiepileptic drugs and dosage implications. Ther Drug Monit 1999; 21: 182–190. Jawad S, Richens A, Goodwin G, Yuen WC. Controlled trial of lamotrigine (Lamictal) for refractory partial seizures. Epilepsia (1989) 30, 356–63. May TW, Rambeck B, Jürgens U. Serum concentrations of lamotrigine in epileptic patients: the influence of dose and comedication. Ther Drug Monit 1996; 18: 523–31.
	Lamotrigin N03A X09 Fluoksetin N06A B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (30-40 %). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av lamotrigin vil være rundt regnet 50 % høyere i kombinasjon med fluoksetin. Siden interaksjonsgrad vil variere, bør klinisk effekt og bivirkninger av lamotrigin monitoreres og serumkonsentrasjonen følges, og lamotrigindosen justeres etter dette, Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Reimers A, Skogvoll E, Sund JK et al. Drug interactions between lamotrigine and psychoactive drugs: Evidence from a therapeutic drug monitoring service. J Clin Psychopharmacol 2005; 25: 342-8. Reimers A, Skogvoll E, Sund JK et al. Lamotrigine in children and adolescents: The impact of age on its serum concentrations and on the extent of drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 2007; 63: 687-92.
	Lamotrigin N03A X09 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (50-70 %). Interaksjonsmekanisme Fenytoin induserer metabolismen av lamotrigin via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Dosebehovet av lamotrigin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres nøye. Monitorering Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av lamotrigin, og dosenjusteres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Armijo JA, Bravo J, Cuadrado A et al. Lamotrigine serum concentration-to-dose ratio: influence of age and concomitant antiepileptic drugs and dosage implications. Ther Drug Monit 1999; 21: 182–190. Böttiger Y, Svensson J-O, Ståhle L. Lamotrigine drug interactions in a TDM material. Ther Drug Monit 1999; 21: 171–4.
	Lamotrigin N03A X09 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (50 %). Mulig økt konsentrasjon av den aktive epoksidmetabolitten til karbamazepin (motstridende data). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av lamotrigin via glukuroniderende enzymer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Böttiger Y, Svensson J-O, Ståhle L. Lamotrigine drug interactions in a TDM material. Ther Drug Monit 1999; 21: 171–4. Malminiemi K, Keränen T, Kerttula T, Moilanen E, Ylitalo P. Effects of short-term lamotrigine treatment on pharmacokinetics of carbamazepine. Int J Clin Pharmacol Ther 2000; 38: 540–5. May TW, Rambeck B, Jürgens U. Influence of oxcarbazepine and methsuximide on lamotrigine concentrations in epileptic patients with and without valproic acid comedication: results of a retrospective study. Ther Drug Monit 1999; 21: 175–81. Warner T, Patsalos PN, Prevett M, Elyas AA, Duncan JS. Lamotrigine-induced carbamazepine toxicity: an interaction with carbamazepine-10,11-epoxide. Epilepsy Res 1992; 11: 147–50. Wolf P. Lamotrigine: preliminary clinical observations on pharmacokinetics and interactions with traditional antiepileptic drugs. J Epilepsy 1992; 5: 73–9.
	Lamotrigin N03A X09 Kvetiapin N05A H04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av kvetiapin (20-60 %). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på effekt og bivirkninger samt med serumkonsentrasjonsmålinger av kvetiapin, og kvetiapindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Andersson ML, Björkhem-Bergman L, Lindh JD. Possible drug-drug interaction between quetiapine and lamotrigine - evidence from a Swedish TDM database. Br J Clin Pharmacol 2011; 72: 153-6. Castberg I, Skogvoll E, Spigset O. Quetiapine and drug interactions: evidence form a therapeutic drug monitoring service. J Clin Psychiatry 2007; 68: 1540-5.
	Lamotrigin N03A X09 Okskarbazepin N03A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (i gjennomsnitt 30-40 %, men med variasjoner fra ingen effekt til 70 %). Usikker effekt på konsentrasjon av oxkarbazepin, muligens en liten økning og eventuelt en tilsvarendre reduksjon i konsentrasjonen av den aktive metabolitten monohydroksykarbazepin. Interaksjonsmekanisme Oxkarbazepin induserer metabolismen av lamotrigin via glukuroniderende enzymer. Usikker hvorfor konsentrasjonen av oxkarbazepin eventuelt øker. Dosetilpasning Dosebehovet av lamotrigin vil kunne være noe høyere i kombinasjon med oxkarbazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av lamotrigin monitoreres og serumkonsentrasjonen av lamotrigin følges og dosen justeres etter dette. Det kan også være fordelaktig å måle konsentrasjonen av okskarbazepin (som den aktive metabolitten monohydroksykarbazepin). Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Guénault N, Odou P, Robert H. Increase in dihydroxycarbamazepine serum levels in patients co-medicated with oxcarbazepine and lamotrigine. Eur J Clin Pharmacol 2003; 59: 781–2. Krämer G, Dorn T, Etter H. Oxcarbazepine: clinically relevant drug interaction with lamotrigine. Epilepsia 2003; 44 (Suppl. 9); 95–6. May TW, Rambeck B, Jürgens U. Influence of oxcarbazepine and methsuximide on lamotrigine concentrations in epileptic patients with and without valproic acid comedication: results of a retrospective study. Ther Drug Monit 1999; 21: 175–81. Theis JGW, Sidhu J, Palmer J et al. Lack of pharmacokinetic interaction between oxcarbazepine and lamotrigine. Neuropsychopharmacology 2005; 30: 2269–74.
	Lamotrigin N03A X09 Orlistat A08A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av lamotrigin, mulig økt kramperisiko (økt krampefrekvens vist i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Orlistat reduserer absorpsjonen av lamotrigin fra tarmen. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av lamotrigin og lamotrigindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bigham S, McGuigan C, MacDonald BK. Reduced absorption of lipophilic anti-epileptic medications when used concomitantly with the anti-obesity drug orlistat. Epilepsia 2006; 47: 2207.
	Lamotrigin N03A X09 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt serumkonsentrasjon av lamotrigin (i gjennomsnitt 50 % i interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt. Ved bruk av p-piller med tablettfrie perioder, må det forventes en gradvis, midlertidig stigning (med en faktor to) i plasmakonsentrasjonen i denne perioden. Interaksjonsmekanisme Etinyløstradiol øker metabolismen (glukuronideringen) av lamotrigin. Dosetilpasning For å unngå fluktuasjoner i lamotriginkonsentrasjonen anbefales det å unngå kombinasjons-p-piller dosert med tablettfrie intervaller hver 4. uke. Ved kontinuerlig bruk av kombinasjons-p-piller uten tablettfrie intervaller, kan man justere lamotrigindosen (i utgangspunktet med en dobling av dosen) og dermed oppnå stabile lamotriginkonsentrasjoner uten store svingninger. Hvordan dette skal håndteres for p-plaster og intavaginal prevensjon med østrogen, er usikkert. Monitorering Uansett strategi bør pasienten følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av lamotrigin og dosen justeres etter dette. Legemiddelalternativer Preparater som bare inneholder gestagen kan være et alternativ. Noen data tyder på at nivåene av lavdoserte gestagenpiller («minipiller») kan bli redusert, slik at antikonsepsjonseffekten blir usikker. Tabletter med 75 mikrogram desogestrel er det beste perorale gestagenalternativet. Gestagenspiral, implantat og depotinjeksjoner forventes ikke å interagere signifikant. For kontinuerlig bruk av kombinasjons-p-piller, se over. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Contin M, et al. Variation in lamotrigine plasma concentrations with hormonal contraceptive monthly cycles in patients with epilepsy. Epilepsia. 2006;47:1573-5 Reimers A et al. Interactions between hormonal contraception and antiepileptic drugs. Seizure 2015; 28: 66-70. Reimers A. Contraception for women with elipepsy; counselling, choices and concerns. Open Access J Contraception 2016; 7: 69-76. Reiter L, Nakken KO. Prevensjon for kvinner som bruker antiepileptika. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 32-4. Sabers A, et al. Lamotrigine plasma levels reduced by oral contraceptives. Epilepsy Res 2001;47:151-4 Sabers A, et al. Oral contraceptives reduce lamotrigine plasma levels. Neurology 2003;61:570-1 Tomson T, et al. Valproate effects on kinetics of lamotrigine in pregnancy and treatment with oral contraceptives. Neurology 2006;67:1297-9.
	Lamotrigin N03A X09 Progestogener som prevensjonsmiddel G03A C - Progestogener G03A C01 - Noretisteron G03A C02 - Lynestrenol G03A C03 - Levonorgestrel G03A C04 - Kingestanol G03A C05 - Megestrol G03A C06 - Medroksyprogesteron G03A C07 - Norgestrienon G03A C08 - Etonogestrel G03A C09 - Desogestrel G03A C10 - Drospirenon Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder for lavdoserte gestagenpiller (tradisjonelle «minipiller»), ikke for tabletter med 75 mikrogram desogestrel eller annen type gestagenprevensjon (spiral, implantat, depotinjeksjoner). Klinisk konsekvens Mulig nedsatt serumkonsentrasjon av gestagenet (20 %, vist for levonorgestrel). For preparater med høye gestagendoser spiller dette ingen rolle, men for lavdoserte gestagenpiller (tradisjonelle «minipiller») kan det eventuelt være en risiko for nedsatt graviditetsbeskyttelse. Interaksjonsmekanisme Ukjent. Kan skyldes enzyminduksjon. Legemiddelalternativer Det enkleste er å unngå bruk av tradisjonelle «minipiller». Tabletter med 75 mikrogram desogestrel er et godt alternativ. Gestagenspiral, implantat og depotinjeksjoner forventes ikke å interagere signifikant.. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Reimers A, et al. Ethinyl estradiol, not progestogens, reduces lamotrigine serum concentrations. Epilepsia 2005;46:1414-7 Reimers A. Contraception for women with epilepsy: counselling, choices and concerns. Open Access Journal of Contraception, 2016; 7: 69-76.
	Lamotrigin N03A X09 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir J05A R26 - Darunavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (50 %; vist for lopinavir i kombinasjon med ritonavir) Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av lamotrigin pga. induksjon av UGT-enzymer. Dosetilpasning Dosebehovet av lamotrigin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med lopinavir/ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og lamotrigindosen bør tilpasses ut fra serumkonsentrasjonmålinger av legemidlet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder van der Lee MJ, Dawood L, ter Hofstede HJM et al. Lopinavir/ritonavir reduces lamotrigine plasma concentrations in healthy subjects. Clin Pharmacol Ther 2006; 80: 159–68.
	Lamotrigin N03A X09 Valproinsyre N03A G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av lamotrigin (2-4 ganger), økt risiko for utslett og tosksiske effekter av lamotrigin (sedasjon, tremot ataksi m.m.). Minimale endinger i konsentrasjonen av valproat. Interaksjonsmekanisme Valproat hemmer metabolismen av lamotrigin via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Dosebehovet av lamotrigin være minst 50 % lavere i kombinasjon med valproat. Følg doseringsanbefaliningene i preparatomtalen for lamotrigin. Siden interaksjonsgrad vil variere, bør klinisk effekt og bivirkninger av lamotrigin monitoreres og serumkonsentrasjonen følges, og lamotrigindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Böttiger Y, Svensson J-O, Ståhle L. Lamotrigine drug interactions in a TDM material. Ther Drug Monit 1999; 21: 171–4. Kanner A, Frey M. Adding valproate to lamotrigine: a study of their pharmacokinetic interaction. Neurology 2000; 55: 588–91. May TW, Rambeck B, Jürgens U. Serum concentrations of lamotrigine in epileptic patients: the influence of dose and comedication. Ther Drug Monit 1996; 18: 523–31.
	Lamotrigin N03A X09 Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (20-30 %). Mulig økt konsentrasjon av olanzapin (20-30 %). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jann MW, Hon YY, Shamsi SA et al. Lack of pharmacokinetic interaction between lamotrigine and olanzapine in healthy volunteers. Pharmacotherapy 2006; 26: 627–633. Sidhu J, Job S, Bullman J et al. Pharmacokinetics and tolerability of lamotrigine and olanzapine coadministered to healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2006; 61: 420–6. Spina E, d’Arrigo C, Migliardi G et al. Effect of adjunctive lamotrigine treatment on the plasma concentrations of clozapine, risperidone and olanzapine in patients with schizophrenia or bipolar disorder. Ther Drug Monit 2006; 28: 599–602.
	Lamotrigin N03A X09 Progestogener unntatt prevensjonsmidler G03D A02 - Medroksyprogesteron G03D B - Pregnadienderivater G03D B01 - Dydrogesteron G03D B02 - Megestrol G03D B03 - Medrogeston G03D B04 - Nomegestrol G03D B05 - Demegeston G03D B06 - Klormadinon G03D B07 - Promegeston G03D B08 - Dienogest G03D C - Estrenderivater G03D C01 - Allyløstrenol G03D C02 - Noretisteron G03D C03 - Lynestrenol G03D C04 - Etisteron G03D C06 - Etynodiol G03D C31 - Metyløstrenolon Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av progestogenet (20 %, vist for levonorgestrel). Interaksjonsmekanisme Ukjent. Kan skyldes enzyminduksjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Reimers A. Contraception for women with epilepsy: counselling, choices and concerns. Open Access Journal of Contraception, 2016; 7: 69-76.
	Lamotrigin N03A X09 Sertralin N06A B06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av lamotrigin (inntil 100 % i kasusrapporter), ingen effekt i en systematisk studie. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Kaufman KR, Gerner R. Lamotrigine toxicity secondary to sertraline. Seizure 1998; 7: 163–5. Reimers A, Skogvoll E, Sund JK et al. Drug interactions between lamotrigine and psychoactive drugs: Evidence from a therapeutic drug monitoring service. J Clin Psychopharmacol 2005; 25: 342-8.