Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A X09

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N03A X09
Lamotrigin
 
PNEC: 150 μg/liter
Salgsvekt: 2 389,214362 kg
Miljørisiko: Bruk av lamotrigin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Lamotrigin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Lamotrigin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 18.08.2014) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DISPERGERBARE TABLETTER/TYGGETABLETTER 2 mg, 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg: Hver dispergerbare tablett/tyggetablett inneh.: Lamotrigin 2 mg, resp. 5 mg, 25 mg, 50 mg, 100 mg og 200 mg, hjelpestoffer. Solbærsmak.


Indikasjoner

Epilepsi: Voksne og ungdom >13 år: Kombinasjonsbehandling eller monoterapi ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall. Anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Barn 2-12 år: Kombinasjonsbehandling ved partielle og generaliserte anfall, inkl. tonisk-kloniske anfall og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom. Monoterapi ved typiske absensanfall. Bipolar lidelse hos voksne: Forebygging av depressive episoder hos pasienter med bipolar I lidelse, som hovedsakelig opplever depressive episoder. Ikke indisert til akutt behandling av maniske eller depressive episoder. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt, fordi en randomisert seponeringsstudie viste ingen signifikant effekt og økt rapportering av selvmordsadferd.

Dosering

Dersom beregnet dose ikke gir et helt antall tabletter, skal administrert dose reduseres til nærmeste hele tablett. Pga. risiko for utslett må startdose og videre anbefalt doseøkning ikke overskrides (se Forsiktighetsregler).
Epilepsi: Ved samtidig behandling med andre antiepileptika der farmakokinetiske interaksjoner med lamotrigin foreløpig er ukjent, følges doseanbefalingen som for Lamictal gitt samtidig med valproat (gjelder både voksne og barn). Når andre antiepileptika seponeres for overgang til Lamictal monoterapi, eller andre antiepileptika gis som tillegg til Lamictal, må det tas hensyn til ev. farmakokinetiske interaksjoner med Lamictal (se Interaksjoner). Voksne og ungdom >13 år:

Uke 1 og 2

Uke 3 og 4

Vedlikehold

Monoterapi eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:

25 mg/dag
(i 1 dose)

50 mg/dag
(i 1 dose)

100-200 mg/dag (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 50-100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 500 mg/dag i monoterapi har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter.

 

Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbehandling:

25 mg annenhver dag

25 mg/dag
(i 1 dose)

100-200 mg/dag (fordelt på 1-2 doser). Dosen kan økes med maks. 25-50 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1:

50 mg/dag
(i 1 dose)

100 mg/dag
(fordelt på 2 doser)

200-400 mg/dag (fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 100 mg hver 1-2 uke inntil optimal effekt. 700 mg/dag har vært nødvendig for å oppnå ønsket effekt hos noen pasienter

Barn og ungdom 2-12 år: Total dagsdose i mg/kg kroppsvekt/dag: For å sikre terapeutisk dose, må barnets vekt følges nøye og revurderes ved vektendring.

Uke 1 og 2

Uke 3 og 4

Vedlikehold

Monoterapi ved typiske absensanfall:

0,3 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

0,6 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

1-15 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,6 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

 

Kombinasjonsbehandling med valproat, uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk:

0,15 mg/kg/dag2
(i 1 dose)

0,3 mg/kg/dag
(i 1 dose)

1-5 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,3 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1:

0,6 mg/kg/dag
(fordelt på 2 doser)

1,2 mg/kg/dag
(fordelt på 2 doser)

5-15 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 1,2 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 400 mg/dag

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:

0,3 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

0,6 mg/kg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

1-10 mg/kg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Dosen kan økes med maks. 0,6 mg/kg/dag hver 1-2 uke inntil optimal effekt. Maks. 200 mg/dag


Bipolar lidelse: Forebyggende behandling av depressive episoder ved bipolar I lidelse. Det er ikke sett økning i bivirkninger ved brå seponering. Langsom nedtrapping er dermed ikke nødvendig. Grunnet risiko for hudutslett bør startdose og videre doseøkning ikke overstiges. Voksne (>18 år): Anbefalt dosetitrering:

Uke 1-2

Uke 3-4

Uke 5

Vedlikeholdsdose (fra uke 6)3

Monoterapi med lamotrigin eller kombinasjonsbehandling uten valproat og uten legemidler som induserer lamotriginglukuronidering:

25 mg/dag
(i 1 dose)

50 mg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

100 mg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

Vanligvis 200 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Doseintervall 100-400 mg/dag

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling med valproat uavhengig av annen samtidig legemiddelbruk:

12,5 mg/dag
(gitt som 25 mg annenhver dag)

25 mg/dag
(i 1 dose)

50 mg/dag
(i 1 dose eller fordelt på 2 doser)

Vanligvis 100 mg/dag (i 1 dose eller fordelt på 2 doser). Maks. dose 200 mg/dag kan brukes avhengig av klinisk respons

 

 

 

 

Kombinasjonsbehandling uten valproat og med legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1:

50 mg/dag
(i 1 dose)

100 mg/dag
(fordelt på 2 doser)

200 mg/dag
(fordelt på 2 doser)

300 mg/dag i uke 6, kan økes til 400 mg/dag i uke 7 for å oppnå optimal effekt (fordelt på 2 doser)

Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved samtidig bruk av valproat anvendes. Etter at stabiliserende daglig vedlikeholdsdose er nådd, kan seponering av andre legemidler for bipolar lidelse vurderes:

Lamotrigindose før seponering

Uke 1
(seponeringsstart)

Uke 2

Uke 3 og videre4

Seponering av valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:
Stabiliserende dose dobles, økning i dose må ikke overstige 100 mg/uke.

100 mg/dag

200 mg/dag

200 mg/dag (fordelt på 2 doser)

200 mg/dag

300 mg/dag

400 mg/dag

400 mg/dag

 

 

 

 

Seponering av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:

400 mg/dag

400 mg/dag

300 mg/dag

200 mg/dag

300 mg/dag

300 mg/dag

225 mg/dag

150 mg/dag

200 mg/dag

200 mg/dag

150 mg/dag

100 mg/dag

 

Seponering av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering:

Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (200 mg/dag, fordelt på 2 doser). Doseringsområde 100-400 mg/dag. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, bør doseringsregime anbefalt for lamotrigin ved samtidig bruk av valproat anvendes.

Justering av daglig lamotrigindosering etter tillegg av andre legemidler for behandling av bipolar lidelse:

Lamotrigindose før
tillegg

Uke 1 (tilleggsstart)

Uke 2

Uke 3 og videre

Tillegg av valproat, uavhengig av andre legemidler. Avhengig av opprinnelig lamotrigindose:

200 mg/dag

100 mg/dag

Dosen vedlikeholdes (100 mg/dag)

300 mg/dag

150 mg/dag

Dosen vedlikeholdes (150 mg/dag)

400 mg/dag

200 mg/dag

Dosen vedlikeholdes (200 mg/dag)

 

Tillegg av legemidler som induserer lamotriginglukuronidering1 hos pasienter som ikke bruker valproat, avhengig av opprinnelig lamotrigindose:

200 mg/dag

200 mg/dag

300 mg/dag

400 mg/dag

150 mg/dag

150 mg/dag

225 mg/dag

300 mg/dag

100 mg/dag

100 mg/dag

150 mg/dag

200 mg/dag

 

 

 

 

Tillegg av legemidler som ikke signifikant hemmer eller induserer lamotriginglukuronidering:

Vedlikehold måldose oppnådd ved doseøkning (200 mg/dag, fordelt på 2 doser). Doseringsområde 100-400 mg/dag. Hos pasienter som bruker legemidler hvor farmakokinetisk interaksjon med lamotrigin er ukjent, anbefales det for Lamictal å initielt opprettholde nåværende dosering, og tilpasse behandlingen med Lamictal basert på klinisk respons.

1Eks. på legemidler som induserer lamotriginglukuronidering: Fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon, rifampicin, lopinavir/ritonavir. 2Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er ≥1 mg, men <2 mg), kan lamotrigin 2 mg dispergerbare/tyggetabletter tas annenhver dag de 2 første ukene. Dersom beregnet daglig dose hos pasienter som bruker valproat er <1 mg bør lamotrigin ikke brukes. 3Stabiliserende måldose vil avhenge av klinisk respons. 4Dosen kan økes til 400 mg/dag ved behov.Oppstart av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin: Kan bli nødvendig å øke vedlikeholdsdosen av lamotrigin opptil det dobbelte fordi clearance av lamotrigin øker. Seponering av hormonelle antikonseptiva hos pasienter som står på vedlikeholdsdoser av lamotrigin og som ikke bruker legemidler som induserer glukuronidering av lamotrigin: Kan bli nødvendig å redusere vedlikeholdsdosen av lamotrigin med opptil 50% avhengig av pasientens kliniske effekt. Det bør gjennomføres monitorering av plasmanivå av lamotrigin både før og i løpet av 2 uker etter oppstart eller seponering av lopinavir/ritonavir eller atazanavir/ritonavir, for å se om justering av lamotrigindosen er nødvendig.
Gjenopptatt behandling: Når intervall siden lamotriginseponering overstiger 5 halveringstider, bør lamotrigin generelt titreres til vedlikeholdsdose i samsvar med gitt doseringsplan. Ved utvikling av Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrose (TEN) eller «Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms» (DRESS); også kjent som hypersensitivitetssyndrom (HSS), skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Start-, opptrappings- og vedlikeholdsdose bør vanligvis reduseres med 50% ved moderat (Child-Pugh B) og med 75% ved alvorlig (Child-Pugh C) nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tablettene kan tygges, dispergeres i en liten mengde vann (vannet bør minst dekke hele tabletten) eller svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Hudutslett: Forekommer oftest innen 8 uker etter behandlingsstart. Som oftest milde og begrensede, men også alvorlig med sykehusinnleggelse og seponering av legemidlet, inkl. SJS, TEN og DRESS. Risiko for alvorlig hudutslett er større hos barn enn hos voksne. Hos barn kan de første tegn på utslett forveksles med infeksjon. Høye startdoser, overstigning av anbefalt doseøkning og samtidig bruk av valproat synes å være assosiert med samlet risiko. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med allergi eller utslett ved bruk av andre antiepileptika. Hyppighet av ikke-alvorlig utslett etter lamotriginbehandling er ca. 3 ganger høyere blant dem med kjent allergi i forhold til dem med ikke kjent allergi. Alle pasienter (voksne og barn) som utvikler utslett skal utredes omgående. Lamotrigin skal seponeres omgående med mindre det er klart at utslettet ikke er relatert til behandlingen. Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som tidligere har seponert lamotrigin pga. hudutslett, med mindre potensiell nytte klart oppveier risiko. Dersom pasienten utvikler SJS eller TEN eller DRESS, skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet. Utslett sees også som en del av et hypersensitivitetssyndrom, med symptomer som feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever og aseptisk meningitt. Syndromet viser et vidt spekter av klinisk alvorlighet. Tidlige tegn på hypersensitivitetssyndrom kan forekomme uten samtidig utslett. Dersom slike symptomer er tilstede skal pasienten utredes øyeblikkelig og lamotrigin seponeres dersom alternativ etiologi ikke kan grunngis. Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som har seponert behandlingen pga. aseptisk meningitt assosiert med tidligere lamotriginbehandling. Selvmordsrisiko: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. Mekanismen bak risikoen er ukjent, og muligheten for økt risiko kan ikke utelukkes for lamotrigin. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Endring av terapeutisk regime, inkl. mulig seponering av legemiddel, bør vurderes ved klinisk forverring (inkl. utvikling av nye symptomer) og/eller fremtreden av selvmordsforestillinger/oppførsel. Hormonelle antikonseptiva: Øker clearance av lamotrigin ca. 2 ganger og medfører redusert lamotriginnivå. Dosejustering kan være nødvendig ved oppstart og seponering av hormonelle antikonseptiva. Lamotrigin har en svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase. Brå seponering kan føre til økt anfallsfrekvens. Dosen skal derfor reduseres gradvis i løpet av 2 uker, med mindre alvorlige bivirkninger (f.eks. alvorlig utslett) krever umiddelbar seponering. Det er rapportert at spesielt kraftige epileptiske anfall, inkl. status epilepticus, kan føre til rabdomyolyse, multiorgandysfunksjon og disseminert intravaskulær koagulering (DIC), av og til med fatalt utfall. Myokloniske anfall kan forverres av lamotrigin. Forsiktighet ved betjening av maskiner, motorkjøretøyer o.l. inntil pasientens reaksjon er klarlagt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A X09
Lamotrigin metaboliseres av UDP-glukuronyltransferaser. Interaksjon mellom lamotrigin og legemidler som metaboliseres av CYP450-enzymer er lite sannsynlig. Antiepileptika som induserer glukuronidering av lamotrigin (f.eks. fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og primidon) øker metabolismen av lamotrigin, mens valproat, som hemmer glukuronideringen av lamotrigin, reduserer metabolismen av lamotrigin. CNS-effekter inkl. svimmelhet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn og kvalme er rapportert ved bruk av karbamazepin etter oppstart av lamotriginbehandling. Symptomene opphører vanligvis ved reduksjon av karbamazepindosen. Litiums farmakokinetikk påvirkes ikke ved samtidig inntak av lamotrigin hos friske frivillige. Samtidig bruk av etinyløstradiol gir dobling av lamotriginclearance. Rifampicin, lopinavir/ritonavir og atazanavir/ritonavir induserer glukuronidering av lamotrigin og gir økt clearance. In vitro-studier viser at lamotrigin er en inhibitor av organisk transporter 2 (OCT2) ved potensielt klinisk relevante konsentrasjoner. Koadministrering av lamotrigin med legemidler som utskilles renalt og som er OCT2-substrater (f.eks. metformin, gabapentin og vareniklin), kan resultere i økte plasmanivåer av disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner bør rådføre seg med spesialist. Den antiepileptiske behandlingen skal vurderes ved planlagt graviditet. Brå seponering bør unngås, da dette kan gi gjennombruddsanfall med alvorlige konsekvenser for mor og ufødt barn. Avhengig av antiepileptika kan kombinasjonsbehandling med flere antiepileptika være knyttet til høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi. Monoterapi bør om mulig foretrekkes.
Graviditet: Lamotrigin har svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase, og kan teoretisk føre til økt risiko for embryoføtale skader. En stor mengde data om gravide eksponert for lamotrigin monoterapi i 1. trimester antyder ikke at risikoen for større medfødte misdannelser, inkl. leppe/ganespalte, er vesentlig økt. Dyrestudier har vist utviklingsmessig toksisitet. Hvis lamotriginbehandling er nødvendig anbefales bruk av lavest mulig dose. Fysiologiske endringer under graviditeten kan påvirke plasmanivået av lamotrigin og/eller terapeutisk effekt. Lavere lamotriginnivå er rapportert. Tilstrekkelig klinisk oppfølging av gravide som behandles med lamotrigin er viktig.
Amming: Det er rapportert at lamotrigin passerer over i morsmelk i høyst varierende konsentrasjoner. Potensiell nytte av amming bør vurderes mot mulig risiko for bivirkninger hos det nyfødte barnet.
Lamotrigin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hud: Hudutslett. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme1, oppkast1, diaré1, munntørrhet2. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi2. Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, tremor1, insomni1, agitasjon2. Psykiske: Aggresjon, irritabilitet. Øvrige: Tretthet1, smerter2, ryggsmerter2. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Alopesi. Nevrologiske: Ataksi1. Øye: Dobbeltsyn1, tåkesyn1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Redusert bentetthet, osteopeni, osteoporose og benbrudd er rapportert ved langtidsbehandling. Nevrologiske: Aseptisk meningitt, nystagmus1. Øye: Konjunktivitt. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hematologiske abnormaliteter inkl. nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, pancytopeni, aplastisk anemi, agranulocytose. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, DRESS. Immunsystemet: Hypersensitivitetssyndrom (inkl. feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod og lever, disseminert intravaskulær koagulering, multiorgansvikt). Lever/galle: Leversvikt, leverdysfunksjon, økte leverfunksjonsparametre. Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende reaksjoner. Nevrologiske: Ustøhet, bevegelsesforstyrrelser, forverring av Parkinsons sykdom, ekstrapyramidale bivirkninger, økt hyppighet av epilepsianfall, choreoatetose1. Psykiske: Forvirring, hallusinasjoner, tics. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Lymfadenopati. Psykiske: Mareritt. 1Gjelder kun epilepsi. 2Gjelder kun bipolar lidelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Fatale tilfeller, samt doser i overkant av 10-20 ganger maks. terapeutisk dose er rapportert, med symptomer som nystagmus, ataksi, nedsatt bevissthet, grand mal-anfall og koma. Utvidet QRS-varighet (forsinket intraventrikulær ledning) er observert. Utvidelse til >100 millisekunder kan være assosiert med mer alvorlig toksisitet. Ved overdosering bør pasienten sykehusinnlegges og gis egnet behandling. Dersom påkrevd bør behandling for å hindre absorpsjon igangsettes (medisinsk kull).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X09

Egenskaper

Klassifisering: Fenyltriazinderivat uten kjemisk slektskap til tidligere antiepileptika.
Virkningsmekanisme: Hemmer spenningsstyrte natriumkanaler og frigjøring av glutamat.
Absorpsjon: Absorberes fullstendig. Cmax oppnås etter ca. 2,5 time. Tid til Cmax forsinkes noe av mat, men absorpsjonsgrad er ikke påvirket.
Proteinbinding: Ca. 55%.
Halveringstid: 33 timer gjennomsnittlig, men med stor variasjon (14-103 timer) avhengig av individ og annen medikasjon.
Metabolisme: Hovedsakelig i leveren.
Utskillelse: I urinen. Plasmaclearance hos friske ca. 30 ml/minutt. <10% utskilles uendret i urin. 2% gjenfinnes i feces.

Sist endret: 16.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

11.11.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Lamictal, DISPERGERBARE TABLETTER/TYGGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg30 stk. (boks)
001905
Blå resept
Byttegruppe
53,00CSPC_ICON
5 mg56 stk. (blister)
028575
Blå resept
Byttegruppe
92,50CSPC_ICON
25 mgStartpakn.: 42 stk. (blister)
018535
Blå resept
Byttegruppe
85,00CSPC_ICON
56 stk. (blister)
196808
Blå resept
Byttegruppe
101,20CSPC_ICON
50 mg56 stk. (blister)
399519
Blå resept
Byttegruppe
143,80CSPC_ICON
100 mg98 stk. (blister)
028586
Blå resept
Byttegruppe
395,90CSPC_ICON
200 mg98 stk. (blister)
028598
Blå resept
Byttegruppe
763,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lennox-gastaut syndrom: Sjelden form for epilepsi som debuterer hos barn i førskolealder.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.