Lamictal

Forsiktighetsregler

Hudutslett: Forekommer oftest innen 8 uker etter behandlingsstart. Som oftest milde og begrensede, men også alvorlig med sykehusinnleggelse og seponering av legemidlet, inkl. SJS, TEN og DRESS. Risiko for alvorlig hudutslett er større hos barn enn hos voksne. Hos barn kan de første tegn på utslett forveksles med infeksjon. Høye startdoser, overstigning av anbefalt doseøkning og samtidig bruk av valproat synes å være assosiert med samlet risiko. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med allergi eller utslett ved bruk av andre antiepileptika. Hyppighet av ikke-alvorlig utslett etter lamotriginbehandling er ca. 3 ganger høyere blant dem med kjent allergi i forhold til dem med ikke kjent allergi. HLA-B*1502-allel hos individer av asiatisk (primært han-kinesisk og thailandsk) opphav er assosiert med risiko for å utvikle SJS​/​TEN når de behandles med lamotrigin. Hvis disse pasientene er kjent for å være positive for HLA-B*1502, bør bruk av lamotrigin vurderes nøye. Alle pasienter (voksne og barn) som utvikler utslett skal utredes omgående. Lamotrigin skal seponeres omgående med mindre det er klart at utslettet ikke er relatert til behandlingen. Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som tidligere har seponert lamotrigin pga. hudutslett, med mindre potensiell nytte klart oppveier risiko. Dersom pasienten utvikler SJS eller TEN eller DRESS, skal ikke behandlingen gjenopptas under noen omstendighet. Utslett sees også som en del av DRESS, også kjent som hypersensitivitetssyndrom. Tilstanden er knyttet til et varierende mønster av systemiske symptomer som feber, lymfadenopati, ansiktsødem, abnormaliteter i blod, lever, nyre og aseptisk meningitt. Syndromet viser et vidt spekter av klinisk alvorlighet. Tidlige tegn på hypersensitivitetssyndrom kan forekomme uten samtidig utslett. Dersom slike symptomer er tilstede skal pasienten utredes øyeblikkelig og lamotrigin seponeres dersom alternativ etiologi ikke kan grunngis. Aseptisk meningitt: Lamotrigin skal ikke gjenoppstartes hos pasienter som har seponert behandlingen pga. aseptisk meningitt assosiert med tidligere lamotriginbehandling. Fotosensitivitetsreaksjoner: Er rapportert, i flere tilfeller ved høy dose (≥400 mg), doseøkning eller rask opptrapping. Seponering bør vurderes ved mistanke om lamotriginassosiert fotosensitivitet (f.eks. overdreven solforbrenning). Hvis videre behandling er klinisk nødvendig, bør pasienten rådes til å unngå eksponering for sollys og kunstig UV-lys, og benytte ekstra beskyttende tiltak (f.eks. beskyttende klær og solkrem). Hemofagocyttisk lymfohistocytose (HLH): Er rapportert og kan være livstruende. Symptomer kan inkludere feber, utslett, nevrologiske symptomer, hepatosplenomegali, lymfadenopati, cytopeni, høy serum ferritin, hypertriglyseridemi og unormal leverfunksjon og koagulering, og oppstår generelt innen 4 uker etter behandlingsoppstart. Pasienten bør informeres om HLH-symptomer, og bør rådes til å oppsøke lege øyeblikkelig ved symptomer. Evaluer øyeblikkelig pasienter som utvikler tegn og symptomer, og vurder diagnosen HLH. Behandlingen skal omgående avbrytes så fremt ikke en annen etiologi kan fastslås. Klinisk forverring og selvmordsrisiko: Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. Mekanismen bak risikoen er ukjent, og muligheten for økt risiko kan ikke utelukkes for lamotrigin. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Endring av terapeutisk regime, inkl. mulig seponering av legemiddel, bør vurderes ved klinisk forverring (inkl. utvikling av nye symptomer) og​/​eller fremtreden av selvmordsforestillinger​/​oppførsel. Hormonelle antikonseptiva: Øker clearance av lamotrigin ca. 2 ganger og medfører redusert lamotriginnivå. Dosejustering kan være nødvendig ved oppstart og seponering av hormonelle antikonseptiva. Lamotrigin har en svakt hemmende effekt på dihydrofolatreduktase. Øvrige: Arytmogen ST-T abnormalitet og typisk Brugada EKG-mønster er rapportert. Lamotrigin kan potensielt bremse ventrikulær ledning (utvidet QRS) og indusere proarytmi ved terapeutisk relevante konsentrasjoner hos pasienter med hjertesykdom. Lamotrigin opptrer som et svakt klasse IB antiarytmikum med assosiert potensiell risiko for alvorlig​/​fatal hjertesykdom. Samtidig bruk av andre natriumkanalblokkere kan øke risikoen ytterligere. Bruk av lamotrigin bør vurderes nøye hos pasienter med klinisk viktig strukturell eller funksjonell hjertesykdom slik som Brugadas syndrom eller andre kardiale kanalopatier, hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom, hjerteblokk eller ventrikkelarytmier. Hvis lamotriginbruk er klinisk begrunnet hos disse pasientene, bør konsultasjon med kardiolog vurderes før oppstart. Det er rapportert at spesielt kraftige epileptiske anfall, inkl. status epilepticus, kan føre til rabdomyolyse, multiorgandysfunksjon og disseminert intravaskulær koagulering (DIC), av og til med fatalt utfall. Myokloniske anfall kan forverres av lamotrigin. Barn og ungdom <18 år: Effekt kan ikke vedlikeholdes i alle tilfeller hos barn som bruker lamotrigin for behandling av typiske absensanfall. Behandling med antidepressiver er knyttet til en økt risiko for selvmordstanker og -atferd hos barn og ungdom med alvorlig depressiv lidelse og andre psykiatriske lidelser. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet ved bruk av maskiner, motorkjøretøyer o.l. inntil pasientens reaksjon er klarlagt.