Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Klacid OD

Viatris (Viatris AS)


Makrolidantibiotikum.

J01F A09 (Klaritromycin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DEPOTTABLETTER 500 mg: Hver depottablett inneh.: Klaritromycin 500 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne og barn >6 måneder: Streptokokk-tonsilitt, akutt otitis media, pneumoni ervervet utenfor sykehus, samt hud- og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av mikroorganismer følsomme for klaritromycin, og der penicilliner er mindre egnet og ved penicillinallergi. Voksne og barn >12 år: Akutt eksaserbasjon av kronisk bronkitt. Øvrige infeksjoner i øvre luftveier forårsaket av mikroorganismer følsomme for klaritromycin, og der penicilliner er mindre egnet og ved penicillinallergi (se Forsiktighetsregler om følsomhetstesting). Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler.
Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotikabruk i sykehus
Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Norsk legemiddelhåndbok: Ulcussykdom
Norsk legemiddelhåndbok: Pneumonier, bakterielle og med ukjent etiologi
Norsk legemiddelhåndbok: Kikhoste
Norsk legemiddelhåndbok: Atypiske mykobakterioser
Norsk legemiddelhåndbok: Akutt mellomørebetennelse

Dosering

Voksne og barn >12 år
1 depottablett (500 mg) daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan dosen økes til 2 depottabletter (1000 mg) 1 gang daglig. Behandlingsvarighet er vanligvis 6-14 dager.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-60 ml​/​minutt). Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) bør doseringen halveres, dvs. 250 mg daglig eller 250 mg 2 ganger daglig ved mer alvorlige infeksjoner. Behandlingsvarighet bør ikke overstige 14 dager. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Depottabletter kan ikke deles, og dosen kan derfor ikke reduseres til <500 mg.
Administrering Dosen skal tas på samme tidspunkt hver dag. Bør tas med mat. Skal svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre makrolider. Samtidig administrering av cisaprid, pimozid, astemizol og terfenadin kan gi QT-forlengelse og hjertearytmi, inkl. ventrikulær takykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Skal ikke administreres samtidig med ticagrelor, ivabradin eller ranolazin. Samtidig administrering av ergotalkaloider (f.eks. ergotamin eller dihydroergotamin) kan gi akutt ergottoksisitet. Skal ikke administreres samtidig med lomitapid. Skal ikke brukes hos pasienter med elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi eller hypomagnesemi) pga. risiko for forlengelse av QT-intervallet. Skal ikke brukes hos pasienter med en historie med QT-forlengelse (medfødt eller ervervet) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Skal ikke brukes samtidig med HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) som hovedsakelig metaboliseres via CYP3A4, som lovastatin eller simvastatin (økt risiko for myopati inkl. rabdomyolyse). Skal ikke brukes ved samtidig kolkisinbehandling da kolkisintoksisitet er rapportert ved samtidig bruk, særlig hos eldre og​/​eller ved nyresvikt, hvorav noen tilfeller fatale. Skal ikke brukes ved alvorlig leversvikt i kombinasjon med nedsatt nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Nedsatt nyre-​/​leverfunksjon: Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og​/​eller nedsatt leverfunksjon. Nedsatt leverfunksjon, inkl. økte leverenzymnivåer, og hepatocellulær og​/​eller kolestatisk hepatitt med eller uten ikterus er rapportert. Leverdysfunksjonen er vanligvis reversibel, men kan være alvorlig og i enkelte tilfeller fatal. Pasienten bør rådes til å avbryte behandlingen og kontakte lege ved tegn​/​symptomer på leversykdom (anoreksi, ikterus, mørk urin, pruritus eller øm mage). Pseudomembranøs kolitt (Clostridioides difficile-assosiert diaré, CDAD): Kan oppstå. Alvorlighetsgraden kan variere fra lett diaré til fatal kolitt. Overvekst av C. difficile bør vurderes ved diaré etter antibiotikabehandling. Grundig utredning av sykehistorien er nødvendig da CDAD er rapportert å inntreffe >2 måneder etter bruk av antibakterielle midler. Seponering bør derfor vurderes uansett indikasjon. Mikrobiologisk testing bør utføres og adekvat behandling initieres. Legemidler som påvirker peristaltikken bør unngås. Kardiovaskulære hendelser: Forlenget hjerterepolarisering og QT-intervall, som kan gi økt risiko for utvikling av hjertearytmi og torsades de pointes, er sett ved behandling med klaritromycin. Grunnet økt risiko for ventrikulære arytmier (inkl. torsades de pointes), bør klaritromycin brukes med forsiktighet hos pasienter med koronararteriesykdom, alvorlig hjertesvikt, ledningsforstyrrelser eller klinisk relevant bradykardi. Negative kardiovaskulære utfall, som arytmi, myokardinfarkt og kardiovaskulær mortalitet, er sett. Fordelen med behandlingen må veies opp mot disse funnene. Pneumoni: Pga. Streptococcus pneumoniae sin økende resistens for makrolider, bør sensitivitetstesting utføres ved forskriving av klaritromycin ved pneumoni ervervet utenfor sykehus. Ved sykehussmitte bør klaritromycin brukes i kombinasjon med andre passende antibiotika. Hud- og bløtvevsinfeksjoner av mild til moderat alvorlighet: Slike infeksjoner er som oftest forårsaket av Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes som kan være resistente for makrolider, og sensitivitetstesting er derfor viktig. I tilfeller hvor betalaktamantibiotika ikke kan brukes (f.eks. allergi), kan andre antibiotika være førstevalg (f.eks. klindamycin). Pr. i dag er makrolider bare vurdert å være hensiktsmessig ved enkelte hud- og vevsinfeksjoner, slik som de forårsaket av Corynebacterium minutissimum, acne vulgaris, og erysipelas og i situasjoner hvor penicillinbehandling ikke kan gis. Hypersensitivitetsreaksjoner: Klaritromycin bør seponeres umiddelbart og passende behandling initieres ved alvorlig, akutt hypersensitivitetsreaksjon, slik som anafylaksi, alvorlige kutane bivirkninger (f.eks. akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)). Legemiddelresistente organismer: Kan oppstå ved behandling av H. pylori-infeksjoner. Superinfeksjon: Langtidsbruk kan føre til kolonisering med økt antall av ikke-følsomme bakterier og sopp. Ved superinfeksjon skal passende behandling startes. Kryssresistens: Man bør være oppmerksom på mulig kryssresistens mellom klaritromycin og andre makrolider, i tillegg til linkomycin og klindamycin. Hjelpestoffer: Inneholder 30,6 mg natrium pr. dose à 2 depottabletter, tilsv. 1,5% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Legemidler som er kontraindisert pga. fare for alvorlige interaksjoner: Cisaprid, pimozid, astemizol, terfenadin, ergotalkaloider (f.eks. ergotamin eller dihydroergotamin), lovastatin, simvastatin, kolkisin og lomitapid. Legemidler som er kjent eller mistenkt for å påvirke klaritromycinkonsentrasjonen: Ritonavir, etravirin og legemidler med sterk induserende effekt på CYP450-systemet. Justering av klaritromycindosen eller vurdering av alternative behandlinger kan være nødvendig. CYP3A-induktorer: Kan indusere metabolismen til klaritromycin og gi redusert effekt. Det kan videre være nødvendig å overvåke plasmanivået av CYP3A-induktorer, da klaritromycin hemmer CYP3A og kan gi økte legemiddelkonsentrasjoner. Dosejusteringer bør vurderes ved samtidig behandling med legemidler som metaboliseres primært via CYP3A eller CYP450-systemet. Andre interaksjoner: Orale hypoglykemika (som sulfonamider) og​/​eller insulin: Signifikant hypoglykemi kan oppstå ved samtidig bruk. Blodglukose bør overvåkes nøye. Warfarin: Risiko for alvorlig blødning og signifikant økning i INR og protrombintid ved samtidig bruk. INR og protrombintid bør overvåkes nøye. Digoksin: Økte digoksinskonsentrasjoner. Digoksinserumkonsentrasjonen bør overvåkes nøye. Andre ototoksiske legemidler: Vestibulær- og hørselsfunksjon bør overvåkes under og etter behandling. Zidovudin: Reduserer steady state-konsentrasjon av zidovudin hos hiv-infiserte voksne. Klaritromycin påvirker absorpsjonen av zidovudin og legemidlene bør tas med 4 timers mellomrom. Fenytoin og valproat: Økte konsentrasjoner av fenytoin og valproat. Måling av serumnivåer er anbefalt for disse legemidlene. Statiner: Lovastatin og simvastatin er kontraindisert. Forsiktighet bør utvises ved forskriving av andre statiner. Rabdomyolyse er rapportert etter samtidig bruk av klaritromycin og statiner. Pasienten bør monitoreres for tegn og symptomer på myopati. Lavest mulig statindose bør benyttes dersom samtidig bruk ikke kan unngås. Bruk av statin som er uavhengig av CYP3A4-metabolisme (f.eks. fluvastatin) kan vurderes. Direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK): Dabigatran er substrat for P-gp. Rivaroksaban og apiksaban metaboliseres via CYP3A4 og er også substrater for P-gp. Forsiktighet utvises når klaritromycin administreres samtidig med DOAK (f.eks. dabigatran, rivaroksaban, edoksaban og apiksaban), spesielt til pasienter med høy risiko for blødning. Antiarytmika: Torsades de pointes er rapportert ved kombinasjon av klaritromycin og kinidin eller disopyramid. Ved samtidig administrering bør serumkonsentrasjonen kontrolleres og elektrokardiogram kontrolleres for QT-forlengelse. Hypoglykemi er rapportert ved samtidig administrering av klaritromycin og disopyramid og blodglukoseverdier bør derfor monitoreres ved samtidig administrering. Kortikosteroider: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av klaritromycin og systemiske og inhalerte kortikosteroider som primært metaboliseres av CYP3A pga. potensialet for økt systemisk eksponering for kortikosteroider. Ved samtidig bruk bør pasienten overvåkes nøye. Triazolbenzodiazepiner: Økt konsentrasjon av midazolam når administrert samtidig som klaritromycin; midazolamAUC økte 2,7 ganger ved i.v. og 7 ganger ved peroral administrering. Pasienten følges nøye for ev. dosejustering. Samme forholdsregler bør gjelde for andre benzodiazepiner som metaboliseres via CYP3A4. Det er rapportert interaksjoner og CNS-effekter (f.eks. somnolens og forvirring) ved samtidig bruk av klaritromycin og triazolam. Det er anbefalt å overvåke pasienten for økte CNS-effekter. Hydroksyklorokin og klorokin: Klaritromycin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får disse legemidlene, som er kjent for å forlenge QT-intervallet, pga. potensialet for å indusere hjertearytmi og alvorlige kardiovaskulære hendelser. Toveis legemiddelinteraksjoner: Atazanavir: Klaritromycins plasmakonsentrasjon og atazanavirs AUC kan øke. Ingen dosejustering er nødvendig ved normal nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-60 ml/minutt) bør klaritromycindosen reduseres med 50%. Ved ClCR <30 ml/minutt bør klaritromycindosen reduseres med 75%. Klaritromycindoser >1000 mg daglig bør ikke gis samtidig med proteasehemmere. Kalsiumantagonister: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av kalsiumantagonister som metaboliseres via CYP3A4 pga. risiko for hypotensjon. Plasmakonsentrasjonen av både klaritromycin og kalsiumantagonist kan øke. Hypotensjon, bradyarytmi og laktatacidose er sett ved samtidig bruk av verapamil. Itrakonazol: Plasmakonsentrasjonen av både klaritromycin og itrakonazol kan øke. Pasienten bør følges nøye for symptomer på økt eller forlenget farmakologisk effekt. Sakinavir: Plasmakonsentrasjonen av både klaritromycin og sakinavir kan øke. Ved samtidig bruk i en begrenset periode, er sannsynligvis ingen dosejustering nødvendig. Når sakinavir administreres samtidig med ritonavir bør de potensielle effektene av ritonavir på klaritromycin vurderes.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Risiko for bivirkninger på embryoføtal utvikling kan ikke utelukkes. Det er sett økt risiko for spontanabort under 1. og 2. trimester. Bruk anbefales ikke, med mindre nytte vurderes å oppveie risiko.
AmmingSikkerhet er ikke undersøkt. Utskilles i morsmelk. Det er anslått at spedbarn som utelukkende ammes (fullammes), får ca. 1,7% av mors vektjusterte dose klaritromycin. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Bør ikke brukes.
FertilitetStudier på rotter har ikke vist skadelige effekter. Ingen humane data.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Inntak av store mengder klaritromycin kan forventes å gi gastrointestinale symptomer. Bivirkninger i forbindelse med overdosering skal behandles gjennom hurtig eliminasjon av uabsorbert klaritromycin og understøttende behandling. Hemo- eller peritonealdialyse kan ikke forventes å påvirke plasmakonsentrasjonen i noen nevneverdig grad.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringAntibakterielt middel til systemisk bruk, makrolid.
VirkningsmekanismeBindes selektivt til 50s ribosom subenhet og hemmer dermed intracellulær proteinsyntese i følsomme bakterier. Baktericid effekt på H. influenzae, S. pneumoniae, S. pyogenes, S. aureus, M. catarrhalis, H. pylori, C. pneumoniae, M. pneumoniae, L. pneumophila, M. avium og M. intracellulare. Klaritromycins 14(R)-hydroksy-metabolitt har også antimikrobiell aktivitet. Metabolitten er mindre aktiv enn modersubstansen mot de fleste organismer, inkl. Mycobacterium spp. Et unntak er H. influenzae, der metabolitten er 1-2 ganger mer aktiv enn modersubstansen.
AbsorpsjonBiotilgjengelighet ca. 50%. Cmax oppnås etter 6 timer.
Proteinbinding70%.
FordelingI mandel og lungevev er det påvist klaritromycinkonsentrasjoner 2-5 × høyere enn de som er observert i serum.
HalveringstidIkke-lineær, doseavhengig kinetikk. Eliminasjons t1/2 for klaritromycin og den aktive metabolitten er hhv. ca. 5,3 og 7,7 timer. Den umiddelbare t1/2 for klaritromycin og den hydroksylerte metabolitten har tendens til å være lengre ved høyere doser.
UtskillelseCa. 40% av klaritromycindosen utskilles via urin, mens ca. 30% utskilles via feces. Nedsatt nyrefunksjon medfører forhøyede plasmanivåer av klaritromycin. Alvorlig nedsatt leverfunksjon fører til redusert nivå av hydroksymetabolitten pga. redusert metabolisering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Klacid OD, DEPOTTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
500 mg 7 stk. (blister)
494146

Blå resept

 158,00 C

SPC (preparatomtale)

Klacid OD DEPOTTABLETTER 500 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

19.03.2024


Sist endret: 03.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)