Kiovig

Forsiktighetsregler

Infusjonsreaksjon: Visse alvorlige bivirkninger (f.eks. hodepine, rødme, frysninger, myalgi, tungpustethet, takykardi, smerter nederst i ryggen, kvalme og hypotensjon) kan relateres til infusjonshastigheten. Anbefalt hastighet må følges nøye. Visse bivirkninger opptrer hyppigere ved høy hastighet, hos pasienter som får humant normalt immunglobulin for første gang eller, i sjeldne tilfeller, hvis det byttes humant normalt immunglobulinpreparat eller hvis det er gått lang tid siden forrige infusjon, og hos pasienter med en ubehandlet infeksjon eller underliggende kronisk inflammasjon. Forsiktighetsregler: Potensielle komplikasjoner kan ofte unngås ved å sikre at pasienten ikke er overfølsom overfor humant normalt immunglobulin ved først å injisere sakte (0,5 ml/kg kroppsvekt​/​minutt), og ved at pasienten overvåkes nøye for tegn på symptomer i hele infusjonsperioden. Særlig må pasienter som ikke tidligere har fått humant normalt immunglobulin, pasienter som har byttet fra et alternativt IVIg-preparat eller pasienter med langt intervall siden forrige infusjon, overvåkes på sykehus i løpet av 1. infusjon og 1. time etter 1. infusjon, for mulige bivirkninger. Alle andre pasienter bør overvåkes i minst 20 minutter etter behandling. Administrering av IVIg krever tilstrekkelig hydrering før oppstart av infusjon, overvåkning av urinmengden og serumkreatininnivåene, samt overvåkning av tegn​/​symptomer på trombose og vurdering av blodviskositeten ved risiko for hyperviskositet. Samtidig bruk av loop-diuretika må unngås. Ved bivirkninger må enten administreringshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Nødvendig behandling avhenger av bivirkningstype og alvorlighetsgrad. 5% glukoseoppløsning til fortynning bør revurderes dersom fortynning til lavere konsentrasjoner er påkrevet ved diabetes mellitus. Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. Anafylaksi kan utvikles hos pasienter med ikke-detekterbar IgA som har anti-IgA-antistoffer og hos pasienter som tidligere har tålt behandling med humant normalt immunglobulin. Ved sjokk bør standard medisinsk sjokkbehandling følges. Tromboembolisme: Det er sammenheng mellom IVIg-administrering og tromboemboliske hendelser, som f.eks. hjerteinfarkt, skader på kar i hjernen (inkl. slag), lungeembolisme og dyp venetrombose, som antas å relatere til en relativ økning i blodviskositet gjennom en høy immunglobulinstrøm hos pasienter med risiko. Det bør utøves aktsomhet ved forskrivning og infusjon av IVIg til overvektige, og pasienter med risikofaktorer for trombotiske hendelser (f.eks. tidligere aterosklerose, multiple kardiovaskulære risikofaktorer, høy alder, redusert minuttvolum, hypertensjon, østrogenbruk, diabetes mellitus og som tidligere har hatt karsykdommer eller trombotiske episoder, ved arvelige eller ikke-arvelige tromboemboliske sykdommer, hyperkoagulable tilstander, ved langvarige perioder med immobilisering, ved alvorlig hypovolemi, ved sykdommer som øker blodviskositeten, ved permanent vaskulærkateter og ved høy dose samt hurtig infusjon). Hyperproteinemi, økt serumviskositet og påfølgende relativ pseudohyponatremi kan forekomme under IVIg-behandling. Dette må tas hensyn til, da behandlingsstart mot ekte hyponatremi (dvs. redusere fritt serumvann), kan føre til videre økning i serumviskositet og mulig predisposisjon for trombolismehendelser. Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger skal IVIg-produkter gis i lavest mulig hastighet og dose. Akutt nyresvikt: Alvorlige nyrerelaterte bivirkninger, som akutt nyresvikt, akutt tubulær nekrose, proksimal tubulær nevropati og osmotisk nefrose, er rapportert ved IVIg-terapi. I de fleste tilfeller er risikofaktorer identifisert, f.eks. nyresvikt, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig bruk av nefrotoksiske legemidler, alder >65, sepsis, hyperviskositet eller paraproteinemi. Nyreparametrene må evalueres før infusjon av IVIg, særlig ved potensielt økt risiko for akutt nyresvikt, og igjen ved passende intervaller. Ved risiko for akutt nyresvikt bør IVIg-preparater gis ved lavest mulig hastighet og dose. Ved nedsatt nyrefunksjon bør det vurderes å avslutte IVIg-terapien. Selv om rapporter om nyrefeil og akutt nyresvikt er forbundet med bruk av IVIg-preparater, som inneholder hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose, utgjør de som inneholder sukrose som stabilisator, en uforholdsmessig høy andel. I risikogruppen kan det vurderes å bruke sukrosefrie IVIg-preparat. Kiovig innholder ikke sukrose, maltose eller glukose. Transfusjonsassosiert akutt lungeskade (TRALI): Akutt ikke-kardiogent pulmonalt ødem (TRALI) er sett. TRALI er karakterisert ved alvorlig hypoksi, dyspné, takypné, cyanose, feber og hypotensjon. Symptomer utvikles vanligvis under eller i løpet av 6 timer etter transfusjon, ofte i løpet av 1-2 timer. Pasienten må overvåkes og IVIg-infusjon stoppes øyeblikkelig ved lungebivirkninger. TRALI er potensielt livstruende og krever umiddelbar oppfølging på intensivavdeling. Aseptisk meningitt-syndrom (AMS): AMS kan oppstå ved IVIg-behandling. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter IVIg-behandlingen. Prøver av spinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler pr. mm³, i hovedsak fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg​/​dl. AMS kan oppstå oftere sammen med høydose IVIg-behandling (2 g​/​kg). Pasienter med slike tegn og symptomer må gjennomgå en grundig nevrologisk undersøkelse, inkl. CSF-studier, for å utelukke andre årsaker til meningitt. Seponering av IVIg-behandling har resultert i remisjon av AMS i løpet av noen dager uten sekveler. Data etter markedsføring viser ingen klar korrelasjon mellom AMS og høyere doser. Høyere AMS-forekomst er sett hos kvinner. Hemolytisk anemi: IVIg-produkter kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan fungere som hemolysiner og føre til at røde blodceller blander seg med immunglobulin in vivo, noe som fører til en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-behandling pga. økt sekvestrasjon av røde blodceller. Det skal overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse. Nøytropeni/leukopeni: Forbigående reduksjon i antall nøytrofile og​/​eller episoder med nøytropeni, iblant alvorlige, er sett. Dette skjer vanligvis i løpet av timer eller dager etter IVIg-administrering, og bedres spontant i løpet av 7-14 dager. Interferens med serologisk testing: Etter infusjon av immunglobulin kan den forbigående stigningen av ulike passive overførte antistoffer føre til misvisende positive resultater ved serologisk testing. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer i røde blodceller, f.eks. den direkte antiglobulintesten (DAT, direkte Coombs test). Bruk av preparatet kan gi falske positive resultater i analyser som avhenger av deteksjon av beta-D-glukaner for diagnose av soppinfeksjon. Dette kan vare i flere uker etter infusjon. Overførbare stoffer: Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer (også ukjente eller nye virus og andre patogener) kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved valg av blodgivere, screening av enkeltdonasjoner og plasmapooler for spesifikke infeksjonsmarkører, og bruk av effektive produksjonsmetoder for inaktivering​/​fjerning av virus. Iverksatte tiltak blir betraktet som effektive for innkapslede virus som hiv, HBV og HCV, og for de ikke-inn-kapslede virusene HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring tyder på at hepatitt A eller parvovirus B19 ikke overføres sammen med immunglobuliner, og det antas at antistoffinnholdet utgjør et viktig bidrag til virussikkerheten. Barn: Ingen spesifikk risiko mht. noen av bivirkningene. Barn kan være mer ømfintlige for volumoverbelastning.