Keytruda

MSD

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

ATC-nr.: L01X C18

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 L01X C18
Pembrolizumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 22.03.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Pembrolizumab 100 mg, L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, sukrose, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 4 ml.


PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Pembrolizumab 50 mg, L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, sukrose, polysorbat 80. Etter rekonstituering: 1 ml konsentrat inneh. 25 mg pembrolizumab.


Indikasjoner

Melanom: Behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) melanom hos voksne. Stadium III-melanom: Adjuvant behandling hos voksne med stadium III-melanom som involverer lymfeknuter og som har gjennomgått fullstendig reseksjon. Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Førstelinjebehandling av metastatisk NSCLC hos voksne med tumor som uttrykker PD-L1 med ≥50% «tumour proportion score» (TPS) uten EGFR- eller ALK-positive mutasjoner i tumor. I kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi til førstelinjebehandling av metastatisk ikke-plateepitel NSCLC hos voksne med tumor som ikke har EGFR- eller ALK-positive mutasjoner. I kombinasjon med karboplatin og enten paklitaksel eller nab-paklitaksel til førstelinjebehandling av metastatisk plateepitel NSCLC hos voksne. Behandling av lokalavansert eller metastatisk NSCLC hos voksne med tumor som uttrykker PD‑L1 med ≥1% TPS og som tidligere er behandlet med minst et kjemoterapiregime. Pasienter med EGFR‑eller ALK‑positive mutasjoner i tumor skal også ha fått målrettet behandling før behandling kan starte. Klassisk Hodgkins lymfom (cHL): Behandling av voksne pasienter med residiverende eller refraktær cHL der behandling med autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) og brentuksimab vedotin (BV) har vært mislykket, eller som ikke er kvalifisert til transplantasjon og har hatt behandlingssvikt med BV. Urotelialt karsinom: Behandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne som tidligere er behandlet med platinabasert kjemoterapi. Behandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom hos voksne som ikke kan behandles med cisplatinbasert kjemoterapi og som har tumor som uttrykker PD‑L1 med «combined positive score» (CPS) ≥10. Hode og hals plateepitelkarsinom (HNSCC): Behandling av tilbakevendende eller metastatisk HNSCC hos voksne med tumor som uttrykker PD‑L1 med ≥50% TPS og med progresjon under eller etter platinabasert kjemoterapi.

Dosering

For å bedre sporbarheten skal preparatnavn og batchnr. registreres tydelig i journalen. Behandling må initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Det anbefales å teste uttrykk av PD‑L1 i tumor med en validert test hos pasienter med NSCLC. Hos pasienter med NSCLC hvor tumor har høyt uttrykk av PD‑L1, bør nytte vurderes mot risiko for bivirkninger ved kombinasjonsbehandling ift. monoterapi. Behandling av pasienter med tidligere ubehandlet urotelialt karsinom eller HNSCC skal baseres på uttrykk av PD-L1 i tumor, bekreftet med en validert test.
Voksne, inkl. eldre (≥65 år): Som monoterapi: Enten 200 mg hver 3. uke eller 400 mg hver 6 uke. Som del av kombinasjonsbehandling: 200 mg hver 3. uke. Generelt: Pasienten bør behandles inntil sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet. Atypiske responser er sett (f.eks. initial, forbigående vekst av tumor eller små nye lesjoner innen de første månedene, etterfulgt av at tumor krymper). For klinisk stabile pasienter med initiale tegn på sykdomsprogresjon, anbefales det å fortsette med behandling inntil sykdomsprogresjonen er bekreftet. Skal ved adjuvant behandling av melanom gis inntil tilbakefall, uakseptabel toksisitet eller i en periode på opptil 1 år. Tilbakeholdelse av doser eller permanent seponering: Anbefalte behandlingsjusteringer ved immunrelaterte bivirkninger:

Immunrelaterte bivirkninger og alvorlighetsgrada

 

Behandlingsjustering

Pneumonitt

 

 

Grad 2

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 3 eller 4, eller tilbakevendende grad 2

 

Seponeres permanent.

Kolitt

 

 

Grad 2 eller 3

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 4 eller tilbakevendende grad 3

 

Seponeres permanent.

Nefritt

 

 

Grad 2 med kreatinin >1,5 til ≤3 × øvre normalverdi (ULN)

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad ≥3 med kreatinin >3 × ULN

 

Seponeres permanent.

Endokrinopatier

 

 

-Symptomatisk hypofysitt
-Type 1 diabetes sammen med grad ≥3 hyperglykemi (glukose >250 mg/dl eller >13,9 mmol/liter) eller sammen med ketoacidose
-Hypertyreose grad ≥3

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b. Pasienter med grad 3 eller 4 endokrinopati, som er forbedret til grad ≤2 og kontrollert med hormonsubstitusjon, hvis indisert, kan ved behov fortsette med pembrolizumab etter nedtrapping av kortikosteroid. Ellers må behandlingen seponeres permanent. Hypotyreose kan behandles med hormonsubstitusjon uten behandlingsstopp.

Hepatitt

 

 

Grad 2 med ASAT eller ALAT >3-5 × ULN eller total bilirubin >1,5-3 × ULN

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad ≥3 med ASAT eller ALAT >5 × ULN eller total bilirubin >3 × ULN

 

Seponeres permanent.

I tilfeller med levermetastaser med grad 2-forhøyning av ASAT eller ALAT ved baseline, hepatitt hvor ASAT eller ALAT øker ≥50% og varer ≥1 uke.

 

Seponeres permanent.

Hudreaksjoner

 

 

Grad 3 eller mistanke om Stevens-Johnsons syndrom (SJS) eller toksisk epidermal nekrolyse (TEN)

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 4 eller bekreftet SJS eller TEN

 

Seponeres permanent.

Andre immunrelaterte bivirkninger

 

 

Basert på alvorlighet og type reaksjon (grad 2 eller 3)

 

Tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1b.

Grad 3 eller 4 myokarditt
Grad 3 eller 4 encefalitt
Grad 3 eller 4 Guillain-Barrés syndrom

 


Seponeres permanent.

Grad 4 eller tilbakevendende grad 3

 

Seponeres permanent.

Infusjonsrelaterte reaksjoner

 

 

Grad 3 eller 4

 

Seponeres permanent.

aToksisitetsgraderingen er iht. NCI-CTCAE v.4. bDersom behandlingsrelatert toksisitet ikke forbedres til grad 0-1 innen 12 uker etter siste pembrolizumabdose, eller dersom kortikosteroiddosen ikke kan reduseres til ≤10 mg prednison eller tilsvarende pr. dag innen 12 uker, skal pembrolizumab seponeres permanent.Sikkerheten ved å gjenoppta pembrolizumabbehandling hos pasienter som tidligere har opplevd immunrelatert myokarditt er ukjent. Pembrolizumab skal seponeres permanent ved bivirkninger av grad 4 eller tilbakevendende grad 3, dersom ikke annet er spesifisert i tabellen ovenfor. Ved hematologisk toksisitet av grad 4, skal pembrolizumab tilbakeholdes inntil bivirkningene forbedres til grad 0-1. Dette gjelder kun pasienter med cHL.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Studier ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon mangler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Studier ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon mangler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Data mangler. Eldre ≥65 år: Begrensede data for cHL. ≥75 år: Begrensede data for resektert stadium III-melanom behandlet med pembrolizumab monoterapi og for metastatisk NSCLC behandlet med kombinert kjemoterapi. Okulært melanom: Begrensede data mht. sikkerhet og effekt ved okulært melanom.
Tilberedning/Håndtering: Konsentrat til infusjonsvæske: Skal fortynnes i natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) eller glukoseoppløsning 50 mg/ml (5%), til en sluttkonsentrasjon på 1-10 mg/ml, før bruk, se pakningsvedlegget. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Skal rekonstitueres med vann til injeksjonsvæsker og deretter fortynnes i natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) eller glukoseoppløsning 50 mg/ml (5%), til en sluttkonsentrasjon på 1-10 mg/ml, før bruk, se pakningsvedlegget. Generelt: Kun til engangsbruk. Hetteglass og/eller infusjonspose tempereres til romtemperatur før bruk. Skal ikke blandes med andre legemidler. Ubrukt legemiddel skal kastes i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering: Skal gis som i.v. infusjon over 30 minutter. Bruk et sterilt, ikke-pyrogent filter med lav proteinbinding 0,2-5 µm in-line- eller add-on-filter. Skal ikke gis som en i.v. trykk- eller bolusinjeksjon. Som del av en kombinasjon med kjemoterapi bør pembrolizumab administreres først. Se også preparatomtale for kjemoterapilegemidlene som gis i kombinasjon. Andre legemidler skal ikke gis samtidig i samme infusjonslinje. Pasientkort skal gis til pasienten og informeres om risikoen ved bruk av preparatet (se også pakningsvedlegget).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

PD‑L1-status: Viktig at det benyttes en vel‑validert og robust metodikk ved vurdering av PD‑L1-status av tumor for å minimere falske negative eller falske positive påvisninger. Immunrelaterte bivirkninger: Disse er vanligst, og alvorlige og fatale er sett. De fleste, inkl. alvorlige reaksjoner, er reversible etter initiering av hensiktsmessig medisinsk behandling eller seponering. Bivirkninger etter siste dose har forekommet. Immunrelaterte bivirkninger som påvirker mer enn et kroppssystem kan forekomme samtidig. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger må det gjøres en adekvat undersøkelse for å bekrefte etiologi eller ekskludere andre årsaker. Pasienten må overvåkes for tegn og symptomer på pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt og endokrinopati. Avhengig av alvorlighetsgraden må pembrolizumab tilbakeholdes og kortikosteroid initieres. Når immunrelaterte bivirkninger ikke kan kontrolleres med kortikosteroider, kan andre systemiske immunsuppressiver vurderes. Behandlingen kan gjenopptas innen 12 uker etter siste dose dersom bedring av bivirkning til grad ≤1 vedvarer, og dosen med kortikosteroid er redusert til ≤10 mg prednison eller tilsv. pr. dag. Pembrolizumab må seponeres permanent ved enhver tilbakevendende immunrelatert bivirkning av grad 3 og for enhver immunrelatert bivirkning (toksisitet) av grad 4, med unntak av immunrelaterte endokrinopatier som kontrolleres med hormonsubstitusjon eller ved hematologisk toksisitet (kun hos pasienter med cHL), der pembrolizumab tilbakeholdes inntil bivirkningene går tilbake til grad 0‑1. Ved mistanke om alvorlige immunrelaterte hudreaksjoner må pasienten overvåkes og andre årsaker utelukkes. Avhengig av alvorlighetsgrad skal prembolizumab tilbakeholdes eller seponeres permanent. Ved tegn eller symptomer på SJS eller TEN skal pembrolizumab tilbakeholdes, og pasienten henvises til spesialavdeling for vurdering og behandling. Ved bekreftet SJS eller TEN seponeres preparatet permanent. Forsiktighet utvises hos pasient med tidligere alvorlig eller livstruende hudbivirkning, tidligere behandlet med andre immunstimulerende kreftlegemidler. Risiko for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer kan øke og fordel/risiko bør vurderes hos disse pasientene. Komplikasjoner av allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT): Pga. manglende data bør grundige vurderinger av potensiell nytte av HSCT og mulig økt risiko for transplantasjonsrelaterte komplikasjoner gjøres i hvert enkelt tilfelle hos pasienter med cHL som gjennomgår allogen HSCT. Vurder nytten av behandling med pembrolizumab og risiko for mulig GVHD hos pasienter med tidligere allogen HSCT. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Ved alvorlige infusjonsreaksjoner skal infusjonen avsluttes og pembrolizumab seponeres permanent. Ved milde eller moderate infusjonsreaksjoner kan behandlingen fortsette under tett overvåkning. Premedisinering med antipyretika og antihistamin bør vurderes. Sykdomsspesifikke forholdsregler: Pasienter med urotelialt karsinom som tidligere er behandlet med platinabasert kjemoterapi: Vurder pembrolizumabs forsinkede effekt før oppstart hos pasienter med dårligere prognostiske faktorer og/eller aggressiv sykdom. Pasienter med urotelialt karsinom som ikke kan behandles med cisplatinbasert kjemoterapi og som har tumor som uttrykker PD‑L1 med CPS ≥10: Pga. manglende data hos svake pasienter (f.eks. ECOG-status 3) bør fordel/risiko vurderes i hvert enkelt tilfelle. Førstelinjebehandling hos pasienter med NSCLC: Direkte sammenligning av pembrolizumab brukt i kombinasjon med kjemoterapi, og pembrolizumab som monoterapi er ikke tilgjengelig. Nytte-/risikobalanse av tilgjengelige behandlingsmuligheter (pembrolizumab monoterapi eller i kombinasjon med kjemoterapi) bør vurderes før initiering av behandling hos tidligere ubehandlede pasienter med NSCLC med tumor som uttrykker PD-L1. Pga. lite data hos pasienter ≥75 år bør fordel/risiko vurderes i hvert enkelt tilfelle. Adjuvant behandling ved melanom: Økt frekvens av alvorlige bivirkninger er sett hos pasienter ≥75 år. For spesifikke retningslinjer for håndtering av bivirkninger, se SPC. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pembrolizumab kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Tilfeller av fatigue er rapportert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C18
Ingen farmakokinetiske interaksjonsstudier er utført. Ingen metabolske legemiddelinteraksjoner er forventet siden pembrolizumab fjernes fra sirkulasjonen ved katabolisering. Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiver før oppstart av pembrolizumab bør unngås pga. potensiell interferens med farmakodynamisk aktivitet og effekten av pembrolizumab. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsuppressiver kan imidlertid brukes etter oppstart for å behandle immunrelaterte bivirkninger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Ingen data på bruk hos gravide. Det er ikke utført dyrestudier mht. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier har vist at blokade av PD‑L1-signalet forstyrrer toleransen til fosteret og gir økt fosterdød. Det er derfor en potensiell risiko for å skade fosteret, inkl. økt forekomst av abort og dødfødsler. Humant IgG4 krysser placentabarrieren. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Antistoffer utskilles i morsmelk hos mennesker, og risiko for nyfødte/spedbarn kan derfor ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes/avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Kliniske data mangler.
Pembrolizumab

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Pembrolizumab som monoterapi:

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi
EndokrineHypotyreoidisme1
GastrointestinaleAbdominalsmerte1, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
GenerelleAsteni, fatigue, feber, ødem1
HudPruritus1, utslett1
LuftveierDyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerter1
NevrologiskeHodepine
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
Vanlige
Blod/lymfeLymfopeni, trombocytopeni
EndokrineHypertyreoidisme
GastrointestinaleKolitt1, munntørrhet
GenerelleFrysninger, influensalignende sykdom
HudAkneiform dermatitt, alopesi, alvorlige hudreaksjoner1, eksem, erytem, hudtørrhet, vitiligo1
ImmunsystemetInfusjonsreaksjon1
InfeksiøsePneumoni
KarHypertensjon
LuftveierPneumonitt1
Muskel-skjelettsystemetArtritt1, myositt1, smerte i ekstremitet
NevrologiskeDysgeusi, letargi, perifer nevropati, svimmelhet
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi
UndersøkelserHyperkalsemi, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubin i blod, økt kreatinin i blod
ØyeTørre øyne
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili, leukocytopeni, nøytropeni
EndokrineBinyrebarksvikt, hypofysitt1, tyreoiditt1
GastrointestinalePankreatitt1
HjertePerikardeffusjon, perikarditt
HudDermatitt, endret hårfarge, lichenoid keratose1, papel, psoriasis
ImmunsystemetSarkoidose
Lever/galleHepatitt1
Muskel-skjelettsystemetTendinitt1
NevrologiskeEpilepsi
Nyre/urinveierNefritt1
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus type 11
UndersøkelserAmylaseøkning
ØyeUveitt1
Sjeldne
Blod/lymfeErytroaplasi («pure red cell aplasia»), hemofagocytisk lymfohistiocytose, hemolytisk anemi, immunologisk trombocytopeni
GastrointestinaleTynntarmsperforasjon
HjerteMyokarditt
HudErythema nodosum, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
NevrologiskeAseptisk meningitt, encefalitt, Guillain-Barrés syndrom1, myastenisk syndrom1
ØyeVogt-Koyanagi-Haradas syndrom
Ukjent frekvens
ImmunsystemetTransplantatavstøtning av solide organer

Pembrolizumab som monoterapi:

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi
VanligeLymfopeni, trombocytopeni
Mindre vanligeEosinofili, leukocytopeni, nøytropeni
SjeldneErytroaplasi («pure red cell aplasia»), hemofagocytisk lymfohistiocytose, hemolytisk anemi, immunologisk trombocytopeni
Endokrine
Svært vanligeHypotyreoidisme1
VanligeHypertyreoidisme
Mindre vanligeBinyrebarksvikt, hypofysitt1, tyreoiditt1
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte1, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
VanligeKolitt1, munntørrhet
Mindre vanligePankreatitt1
SjeldneTynntarmsperforasjon
Generelle
Svært vanligeAsteni, fatigue, feber, ødem1
VanligeFrysninger, influensalignende sykdom
Hjerte
Mindre vanligePerikardeffusjon, perikarditt
SjeldneMyokarditt
Hud
Svært vanligePruritus1, utslett1
VanligeAkneiform dermatitt, alopesi, alvorlige hudreaksjoner1, eksem, erytem, hudtørrhet, vitiligo1
Mindre vanligeDermatitt, endret hårfarge, lichenoid keratose1, papel, psoriasis
SjeldneErythema nodosum, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
VanligeInfusjonsreaksjon1
Mindre vanligeSarkoidose
Ukjent frekvensTransplantatavstøtning av solide organer
Infeksiøse
VanligePneumoni
Kar
VanligeHypertensjon
Lever/galle
Mindre vanligeHepatitt1
Luftveier
Svært vanligeDyspné, hoste
VanligePneumonitt1
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerter1
VanligeArtritt1, myositt1, smerte i ekstremitet
Mindre vanligeTendinitt1
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeDysgeusi, letargi, perifer nevropati, svimmelhet
Mindre vanligeEpilepsi
SjeldneAseptisk meningitt, encefalitt, Guillain-Barrés syndrom1, myastenisk syndrom1
Nyre/urinveier
Mindre vanligeNefritt1
Psykiske
VanligeInsomni
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeNedsatt appetitt
VanligeHypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi
Mindre vanligeDiabetes mellitus type 11
Undersøkelser
VanligeHyperkalsemi, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubin i blod, økt kreatinin i blod
Mindre vanligeAmylaseøkning
Øye
VanligeTørre øyne
Mindre vanligeUveitt1
SjeldneVogt-Koyanagi-Haradas syndrom

1Termene representerer en gruppe av relaterte hendelser som beskriver en medisinsk tilstand fremfor en enkelthendelse.

Pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi:

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi, nøytropeni, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte1, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
GenerelleAsteni, fatigue, feber, ødem1
HudAlopesi, pruritus1, utslett1
LuftveierDyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerter1
NevrologiskeDysgeusi, hodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
UndersøkelserØkt ALAT, økt kreatinin i blod
Vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni, leukocytopeni, lymfopeni
EndokrineHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
GastrointestinaleKolitt1, munntørrhet
GenerelleFrysninger, influensalignende sykdom
HudAkneiform dermatitt, alvorlige hudreaksjoner1, erytem, hudtørrhet
ImmunsystemetInfusjonsreaksjon1
InfeksiøsePneumoni
KarHypertensjon
Lever/galleHepatitt1
LuftveierPneumonitt
Muskel-skjelettsystemetArtritt1, myositt1, smerte i ekstremitet
NevrologiskeLetargi
Nyre/urinveierAkutt nyreskade, nefritt1
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi
UndersøkelserHyperkalsemi, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod
ØyeTørre øyne
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili
EndokrineBinyrebarksvikt, hypofysitt1, tyreoiditt
GastrointestinalePankreatitt1
HjertePerikardeffusjon, perikarditt
HudDermatitt, eksem, endret hårfarge, lichenoid keratose, papel, psoriasis, vitiligo1
Muskel-skjelettsystemetTendinitt1
NevrologiskeEpilepsi
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus type 1
UndersøkelserAmylaseøkning, økt bilirubin i blod

Pembrolizumab i kombinasjon med kjemoterapi:

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi, nøytropeni, trombocytopeni
VanligeFebril nøytropeni, leukocytopeni, lymfopeni
Mindre vanligeEosinofili
Endokrine
VanligeHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
Mindre vanligeBinyrebarksvikt, hypofysitt1, tyreoiditt
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte1, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
VanligeKolitt1, munntørrhet
Mindre vanligePankreatitt1
Generelle
Svært vanligeAsteni, fatigue, feber, ødem1
VanligeFrysninger, influensalignende sykdom
Hjerte
Mindre vanligePerikardeffusjon, perikarditt
Hud
Svært vanligeAlopesi, pruritus1, utslett1
VanligeAkneiform dermatitt, alvorlige hudreaksjoner1, erytem, hudtørrhet
Mindre vanligeDermatitt, eksem, endret hårfarge, lichenoid keratose, papel, psoriasis, vitiligo1
Immunsystemet
VanligeInfusjonsreaksjon1
Infeksiøse
VanligePneumoni
Kar
VanligeHypertensjon
Lever/galle
VanligeHepatitt1
Luftveier
Svært vanligeDyspné, hoste
VanligePneumonitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerter1
VanligeArtritt1, myositt1, smerte i ekstremitet
Mindre vanligeTendinitt1
Nevrologiske
Svært vanligeDysgeusi, hodepine, perifer nevropati, svimmelhet
VanligeLetargi
Mindre vanligeEpilepsi
Nyre/urinveier
VanligeAkutt nyreskade, nefritt1
Psykiske
VanligeInsomni
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeNedsatt appetitt
VanligeHypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi
Mindre vanligeDiabetes mellitus type 1
Undersøkelser
Svært vanligeØkt ALAT, økt kreatinin i blod
VanligeHyperkalsemi, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod
Mindre vanligeAmylaseøkning, økt bilirubin i blod
Øye
VanligeTørre øyne

1Termene representerer en gruppe av relaterte hendelser som beskriver en medisinsk tilstand fremfor en enkelthendelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Data mangler.
Behandling: Ved overdosering skal pasienten overvåkes nøye mht. tegn og symptomer på bivirkninger og adekvat symptomatisk behandling igangsettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For monoklonale antistoffer L01X C

Egenskaper

Klassifisering: Humanisert monoklonalt antiprogrammert celledød-1 (PD-1) antistoff (IgG4/kappa isotype med en alternerende stabiliserende sekvens i Fc‑regionen).
Virkningsmekanisme: Bindes til programmert celledød-1 (PD‑1)-reseptoren og blokkerer interaksjonen med ligandene PD‑L1 og PD‑L2. PD-1-reseptoren er en negativ regulator av T‑celle-aktivitet, som er vist å være involvert i kontroll av T-cellenes immunrespons. Pembrolizumab forsterker T‑celleresponsen (inkl. anti-tumorresponsen) ved å blokkere bindingen av PD‑1 til PD‑L1 og PD‑L2, som er uttrykt i antigenpresenterende celler, og mulig uttrykt i tumorceller eller andre celler i tumorens mikromiljø.
Absorpsjon: Cmax eller AUC øker doseproporsjonalt innenfor doseringsintervallet for effekt.
Proteinbinding: Bindes ikke på en spesifikk måte til plasmaprotein, som forventet for et antistoff.
Fordeling: Vdss: Ca. 6 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t1/2: Ca. 22 dager. Steady state nås etter 16 uker ved administrering hver 3. uke, og systemisk akkumulasjon er 2,1 ganger.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Median Cmin,ss ca. 22 µg/ml ved en dose på 2 mg/kg hver 3. uke, og 29 µg/ml ved en dose på 200 mg hver 3. uke.

Oppbevaring og holdbarhet

Konsentrat til infusjonsvæske: Før fortynning: Oppbevares ved 2-8°C, og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter fortynning: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Skal ikke fryses. Skal ikke oppbevares >24 timer. Disse 24 timene kan inkludere opptil 6 timer ved romtemperatur (≤25°C), oppbevaring i tillegg til dette må være ved 2‑8°C. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Før rekonstituering: Oppbevares ved 2-8°C. Kan oppbevares utenfor kjøleskap (≤25°C) i opptil 24 timer. Etter rekonstituering: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Skal ikke fryses. Skal ikke oppbevares >24 timer. Disse 24 timene kan inkludere opptil 6 timer ved romtemperatur (≤25°C), oppbevaring i tillegg til dette må være ved 2‑8°C.

Sist endret: 03.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Keytruda, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml4 ml (hettegl.)
585359
-
-
37969,20CSPC_ICON

Keytruda, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg1 stk. (hettegl.)
529787
-
-
19107,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunologisk trombocytopeni (idiopatisk trombocytopenisk purpura, itp, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

keratose: Unormal fortykkelse av hornlaget i huden. Se også solar keratose.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse.): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.