Kevesy

Stragen

Antiepileptikum, pyrrolidonderivat.

ATC-nr.: N03A X14

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N03A X14
Levetiracetam
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av levetiracetam kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Levetiracetam har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levetiracetam er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 21.02.2017) er utarbeidet av Sandoz AS.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml, 10 mg/ml og 15 mg/ml: 1 ml inneh.: Levetiracetam 5 mg, resp. 10 mg og 15 mg, natriumacetattrihydrat, natriumklorid, iseddik, vann til injeksjonsvæsker. Natriuminnh.: 3,5 mg, resp. 3,23 mg og 2,4 mg. pH: 5,3-6. Osmolaritet: 270-330 mOsmol/kg.


Indikasjoner

Monoterapi ved behandling av partielle anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne og ungdom ≥16 år med nylig diagnostisert epilepsi. Tilleggsbehandling ved behandling av partielle anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne, ungdom og barn ≥4 år med epilepsi, ved behandling av myoklone anfall hos voksne og ungdom ≥12 år med juvenil myoklon epilepsi, ved behandling av primære generaliserte tonisk-kloniske anfall hos voksne og ungdom ≥12 år med idiopatisk generalisert epilepsi. Kevesy er et alternativ når oral administrering midlertidig ikke er mulig.

Dosering

Vær oppmerksom på at levetiracetamkonsentrasjonen for dette preparatet er forskjellig fra andre levetiracetampreparater til i.v. bruk. Levetiracetambehandling kan startes med enten i.v. eller oral administrering. Overgang mellom oral/i.v. administrering kan skje direkte uten titrering. Total daglig dose og administreringshyppighet endres ikke.
Monoterapi: Voksne og ungdom ≥16 år: Anbefalt startdose er 250 mg 2 ganger daglig. Dosen bør økes etter 2 uker til terapeutisk dose på 500 mg 2 ganger daglig. Dosen kan økes ytterligere med 250 mg 2 ganger daglig hver 2. uke, avhengig av klinisk effekt. Maks. dose er 1500 mg 2 ganger daglig.
Tilleggsbehandling: Voksne og ungdom ≥12 år, ≥50 kg: Terapeutisk startdose er 500 mg 2 ganger daglig. Denne dosen kan gis fra 1. behandlingsdag. Avhengig av klinisk effekt og tolerabilitet kan daglig dose økes til 1500 mg 2 ganger daglig. Doseendringer kan foretas ved økning/reduksjon med 500 mg 2 ganger daglig hver 2.-4. uke. Barn 4-11 år og ungdom (12-17 år), <50 kg: Terapeutisk startdose er 10 mg/kg 2 ganger daglig. Avhengig av klinisk effekt og tolerabilitet kan dosen økes til 30 mg/kg 2 ganger daglig. Doseendringer må ikke overstige økninger eller reduksjoner på 10 mg/kg 2 ganger daglig hver 2. uke. Laveste dose som gir effekt, bør brukes. Maks. dose er 30 mg/kg 2 ganger daglig. Doseanbefalinger for barn og ungdom:

Vekt

Startdose

Maks. dose

15 kg1

150 mg 2 ganger daglig

450 mg 2 ganger daglig

20 kg1

200 mg 2 ganger daglig

600 mg 2 ganger daglig

25 kg

250 mg 2 ganger daglig

750 mg 2 ganger daglig

≥50 kg2

500 mg 2 ganger daglig

1500 mg 2 ganger daglig

1Barn ≤25 kg, bør helst starte behandlingen med mikstur. 2Samme dose som for voksne.
Behandlingsvarighet: Ingen erfaring med i.v. administrering i >4 dager.
Seponering: Ved seponering anbefales gradvis nedtrapping. F.eks.: Voksne og ungdom >50 kg: Reduksjon med 500 mg 2 ganger daglig hver 2.-4. uke. Barn og ungdom <50 kg: Dosereduksjon bør ikke overskride 10 mg/kg 2 ganger daglig annenhver uke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan ClCR underestimere nedsatt nyrefunksjon. En reduksjon av daglig vedlikeholdsdose på 50% anbefales derfor når ClCR er <60 ml/minutt/1,73 m2. Nedsatt nyrefunksjon: Døgndosen tilpasses individuelt til nyrefunksjonen. For voksne og ungdom (>50 kg) justeres dosen som angitt i tabellen:

Nedsatt nyrefunksjon

ClCR
(ml/minutt/1,73 m2)1

Dose og hyppighet

Normal

>80

500-1500 mg 2 ganger daglig

Lett

50-79

500-1000 mg 2 ganger daglig

Moderat

30-49

250-750 mg 2 ganger daglig

Alvorlig

<30

250-500 mg 2 ganger daglig

Terminal nyresykdom
med dialyse2

 

500-1000 mg 1 gang daglig3

1ClCR i ml/minutt/1,73 m2 beregnes ut fra serumkreatinin (mg/dl) vha. følgende formel: ClCR (ml/minutt) = [140 - alder (år)] × vekt (kg) / [72 × serumkreatinin (mg/dl)]. For kvinner multipliseres svaret med 0,85. ClCR justeres deretter iht. kroppsoverflate (BSA) på følgende måte: [CLCR (ml/minutt) / BSA (m2)] × 1,73 2En støtdose på 750 mg anbefales ved 1. behandlingsdag. 3Etter dialyse anbefales 250-500 mg som supplerende dose.For barn og ungdom (<50 kg) justeres dosen som angitt i tabellen:

Nedsatt nyrefunksjon

ClCR
(ml/minutt/1,73 m2)1

Dose og hyppighet

Normal

>80

10-30 mg/kg 2 ganger daglig

Lett

50-79

10-20 mg/kg 2 ganger daglig

Moderat

30-49

5-15 mg/kg 2 ganger daglig

Alvorlig

<30

5-10 mg/kg 2 ganger daglig

Terminal nyresykdom
med dialyse

 

10-20 mg/kg (2-4 ml/kg) én gang daglig2,3

1ClCR i ml/minutt/1,73 m2 beregnes ut fra serumkreatinin (mg/dl) ved å bruke følgende formel: ClCR (ml/minutt/1,73 m2) = [Høyde (cm) × ks] / Serumkreatinin (mg/dl). ks = 0,55 for barn opp til 13 år og for jenter i ungdomsalder. ks = 0,7 for gutter i ungdomsalder. 2En støtdose på 15 mg/kg anbefales ved 1. behandlingsdag. 3Etter dialyse anbefales 5-10 mg/kg som supplerende dose. Barn: Den mest hensiktsmessige legemiddelformen, pakningen og styrken iht. alder, vekt og dose bør forskrives. Sikkerhet og effekt hos barn <4 år er ikke fastslått. Ingen doseanbefalinger kan gis. Eldre (≥65 år): Dosejustering anbefales ved nedsatt nyrefunksjon.
Tilberedning/Håndtering: Til engangsbruk. Ubrukt oppløsning skal kastes. Ubrukt legemiddel eller avfall bør destrueres i samsvar med lokale krav. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt.
Administrering: Kun til i.v. bruk. Klargjort oppløsning trenger ikke å fortynnes ytterligere og bør administreres som i.v. infusjon i løpet av 15 minutter. Infusjonsvæske med partikler eller misfarging skal ikke brukes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet eller andre pyrrolidonderivater, eller noen av hjelpestoffene.

Forsiktighetsregler

Blodcelletelling: Nøytropeni, agranulocytose, leukopeni, trombocytopeni og pancytopeni er sett, vanligvis i begynnelsen av behandlingen. Fullstendig blodcelletelling anbefales ved betydelig svekkelse, feber, gjentatte infeksjoner eller koagulasjonsforstyrrelser. Selvmord: Selvmord, selvmordsforsøk, selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved bruk. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn på depresjon og/eller selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasient/pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved tegn på depresjon og/eller selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd. Barn og ungdom: Tilgjengelige data viser ingen påvirkning på vekst og pubertet. Langsiktige effekter på læring, intelligens, vekst, endokrin funksjon, pubertet og fertilitet er imidlertid ukjent. Hjelpestoffer: Innholdet av natrium må tas hensyn til ved natriumkontrollert diett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Individuell følsomhet varierer, og noen kan oppleve søvnighet eller andre CNS-symptomer, spesielt ved oppstart eller etter doseøkning. Forsiktighet anbefales, og pasienten bør ikke kjøre eller bruke maskiner før effekten av preparatet er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A X14
Antiepileptika: Data fra voksne tyder på at levetiracetam ikke påvirker serumkonsentrasjonen av andre antiepileptika (fenytoin, karbamazepin, valproatsyre, fenobarbital, lamotrigin, gabapentin og primidon), og at disse ikke påvirker levetiracetams farmakokinetikk. Data antyder 20% økning av levetiracetamclearance hos barn som tar enzyminduserende antiepileptika, men ingen dosejustering er nødvendig. Probenecid: Probenecid (500 mg × 4) hemmer renal utskillelse av primær metabolitt, men ikke av levetiracetam. Konsentrasjonen av metabolitten holder seg likevel lav. Metotreksat: Levetiracetam reduserer clearance av metotreksat og kan gi potensielt toksiske metotreksatnivåer. Blodkonsentrasjonene av metotreksat og levetiracetam bør overvåkes nøye ved samtidig bruk. Orale antikonseptiva og andre farmakokinetiske interaksjoner: Levetiracetam 1000 mg daglig påvirker ikke farmakokinetikken til orale antikonseptiva (etinyløstradiol og levonorgestrel). Endokrine parametere (luteiniserende hormon og progesteron) endres ikke. Levetiracetam 2000 mg daglig påvirker ikke farmakokinetikken til digoksin og warfarin. Protrombintiden endres ikke. Samtidig inntak av digoksin, orale antikonseptiva og warfarin påvirker ikke levetiracetams farmakokinetikk. Alkohol: Ingen data foreligger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det er dokumentert utfall hos over 1000 kvinner eksponert for levetiracetammonoterapi under svangerskapets 1. termin. Data antyder ikke en vesentlig økning i risikoen for større medfødte deformasjoner, selv om teratogen risiko ikke kan utelukkes helt. Kombinasjon av flere antiepiletika er forbundet med høyere risiko for medfødte deformasjoner enn ved monoterapi, og monoterapi bør derfor vurderes. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Levetiracetam er ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, hvis ikke klinisk nødvendig. Fysiologiske forandringer under svangerskapet kan påvirke levetiracetamkonsentrasjonen. Nedsatt plasmakonsentrasjon er observert under graviditet. Reduksjonen er mer uttalt under 3. trimester (inntil 60% av utgangskonsentrasjon før graviditet). Gravide må sikres riktig klinisk behandling. Seponering av antiepileptika kan gi sykdomsforverring, som kan være skadelig for både mor og foster.
Amming: Utskilles i morsmelk. Amming anbefales derfor ikke. Ved behov for levetiracetambehandling under amming, bør nytte/risiko av behandlingen vurderes opp mot betydningen av amming.
Fertilitet: Ingen påvirkning på fertilitet er sett i dyrestudier. Ingen kliniske data, og potensiell risiko for mennesker er ukjent.
Levetiracetam

Bivirkninger

Sikkerhetsprofilen er generelt lik for alle aldersgrupper (bortsett fra bivirkninger knyttet til atferd og psykiske lidelser som sees hyppigere hos barn) og for de forskjellige indikasjonene. Begrenset informasjon om i.v. bruk, og sikkerhetsinformasjonen er derfor basert på oral bruk. Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Nasofaryngitt. Nevrologiske: Somnolens, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Buksmerter, diaré, dyspepsi, oppkast4, kvalme. Hud: Utslett. Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Krampe, balanseforstyrrelse, svimmelhet, letargi4, tremor. Psykiske: Depresjon, fiendtlighet/aggresjon4, angst, søvnløshet, nervøsitet/irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi1. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni/fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni. Hud: Alopesi2, eksem, kløe. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, myalgi. Nevrologiske: Amnesi, svekket hukommelse, unormal koordinasjon/ataksi, parestesi, konsentrasjonssvikt. Psykiske: Selvmordsforsøk, selvmordstanker, psykotisk lidelse, unormal atferd4, hallusinasjoner, sinne, forvirringstilstand, panikkanfall, emosjonell labilitet/humørsvingninger4, agitasjon4. Stoffskifte/ernæring: Vekttap, vektøkning. Øye: Diplopi, uklart syn. Øvrige: Skade. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni3, nøytropeni, agranulocytose. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme. Immunsystemet: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), overfølsomhet (inkl. angioødem og anafylaksi). Infeksiøse: Infeksjon. Lever/galle: Leversvikt, hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, økt CK i blod (signifikant høyere prevalens hos japanere). Nevrologiske: Choreoathetosis, dyskinesi, hyperkinesi. Nyre/urinveier: Akutt nyreskade (etter få dager til flere måneder). Psykiske: Selvmord, personlighetsforstyrrelse, unormal tankegang. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øvrige: Sjeldne tilfeller av encefalopati er sett, vanligvis ved behandlingsstart (etter få dager til få måneder). Disse var reversible etter seponering. 1Risiko for anoreksi er høyere når topiramat gis samtidig med levetiracetam. 2I flere tilfeller av alopesi ble det sett bedring når levetiracetam ble seponert. 3Benmargssuppresjon ble funnet i noen av tilfellene av pancytopeni. 4Hyppigere rapportert hos barn og ungdom 4-16 år enn i andre aldersgrupper.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Somnolens, agitasjon, aggresjon, nedsatt bevissthetsnivå, nedsatt respirasjon og koma.
Behandling: Behandling ved overdosering er symptomatisk og kan omfatte hemodialyse. Effektiviteten ved dialyseekstraksjon er 60% for levetiracetam og 74% for primær metabolitt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A X14

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt. Påvirker intranevronale Ca2+-nivåer ved delvis hemming av N-type Ca2+-strømmer og ved redusert frisetting av Ca2+ fra intranevronale lagre. Reverserer delvis reduksjonen i GABA- og glysinstyrte strømmer indusert av sink og β-karboliner. Bindes i tillegg til det synaptiske vesikkelproteinet 2A (hos gnagere), som antas å være involvert i vesikkelfusjon og eksocytose av nevrotransmittere. Interaksjonen mellom levetiracetam og det synaptiske vesikkelproteinet 2A ser ut til å medvirke til den antiepileptiske effekten. Induserer beskyttelse i dyremodeller med partielle og primære generaliserte anfall, uten å ha prokonvulsiv effekt. Hos mennesker har virkningen ved tilstander med både partiell og generalisert epilepsi (epileptiform utladning/fotoparoksysmal respons) bekreftet den bredspektrede farmakologiske profilen.
Absorpsjon: Lett oppløselig og permeabel forbindelse. Lineær farmakokinetisk profil med liten variasjon hos det enkelte individ og mellom individer. Ingen endringer i clearance etter gjentatt dosering. Cmax etter i.v. enkeltdose på 1500 mg infundert i løpet av 15 minutter er 51 ± 19 µg/ml.
Proteinbinding: Hverken levetiracetam eller hovedmetabolitten bindes signifikant til plasmaproteiner (<10%).
Fordeling: Voksne og ungdom: Vd: Ca. 0,5-0,7 liter/kg, nært opptil det totale kroppsvæskevolumet.
Halveringstid: Voksne: 7 ± 1 timer og påvirkes hverken av dose, administreringsmåte eller gjentatt dosering. Hos eldre øker t1/2 med ca. 40% (10-11 timer), relatert til nedsatt nyrefunksjon. Hos voksne med anurisk terminal nyresykdom er t1/2 mellom og innenfor dialyseperiodene hhv. ca. 25 og 3,1 timer.
Metabolisme: Metaboliseres ikke i uttalt grad. Viktigste metabolismevei (24% av dosen) er enzymatisk hydrolyse av acetamidgruppen. Dannelse av primær metabolitt er ikke avhengig CYP450-isoformer. Metabolitten er farmakologisk inaktiv. 2 mindre metabolitter er også identifisert. Levetiracetam gir svak induksjon av CYP2B6 og CYP3A4.
Utskillelse: Totalclearance er gjennomsnittlig 0,96 ml/minutt/kg. Utskilles primært via urin, ca. 95% av dosen (ca. 93% innen 48 timer). Eliminasjon via feces utgjør bare 0,3% av dosen.

Oppbevaring og holdbarhet

Fra et mikrobiologisk synspunkt skal preparatet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid under bruk og oppbevaringsforhold før bruk, vanligvis ikke >24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 02.05.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kevesy, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml10 × 100 ml (infusjonspose med 2 porter og aluminiumsovertrekk)
527649
-
-
814,60CSPC_ICON
10 mg/ml10 × 100 ml (infusjonspose med 2 porter og aluminiumsovertrekk)
474025
-
-
1347,40CSPC_ICON
15 mg/ml10 × 100 ml (infusjonspose med 2 porter og aluminiumsovertrekk)
517630
-
-
1982,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

luteiniserende hormon (lh): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.