Hyperton karbohydratoppløsning med elektrolytter.

ATC-nr.: B05B B02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 2,9 g, kaliumklorid 1,5 g, magnesiumklorid (6 H2O) 400 mg, glukosemonohydrat tilsv. glukose 120 g, natriumacetat (3 H2O), saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Energiinnh.: Ca. 2000 kJ (480 kcal). Elektrolyttinnh.: Na+ 50 mmol, K+ 20 mmol, Mg2+ 2 mmol, Cl- 73 mmol, acetat ca. 1 mmol. pH ca. 5. Osmolalitet: Ca. 850 mosmol/kg vann.


Indikasjoner

Væske- og/eller elektrolyttmangel når også parenteral energitilførsel er ønskelig.

Dosering

Individuell. Det kan være nødvendig å kontrollere væskebalanse, serumglukose og -natrium, og andre elektrolytter før og under behandlingen. Dette gjelder særlig pasienter med risiko for hyponatremi, som pasienter med SIADH og pasienter som samtidig behandles med vasopressin eller vasopressinanaloger. Overvåkning av serumnatrium er særlig viktig for fysiologisk hypotone væsker. Karbolytt kan etter administrering bli ekstremt hypoton pga. kroppens glukosemetabolisme.
Tilberedning/Håndtering: Tilsetninger skal gjøres aseptisk og umiddelbart før infusjonen påbegynnes. Tilsetninger må kun foretas når det foreligger dokumentert kompatibilitet. For informasjon om kompatible tilsetninger kontaktes firma. Blandbarhet: Karbolytt skal ikke gis samtidig med blod i samme infusjonssett pga. risiko for pseudoagglutinasjon.
Administrering: Gis intravenøst. Infusjonshastighet vanligvis ikke over 300 ml/time til voksne.

Kontraindikasjoner

Hyperkalemi, f.eks. hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, pasienter i sjokk eller dehydrerte pasienter.

Forsiktighetsregler

Pga. høyt elektrolyttinnhold skal forsiktighet utvises ved diabetes mellitus, ødemer, natriumretensjon, alvorlig hjertesvikt, alvorlig nyrefunksjonsforstyrrelse kombinert med væskerestriksjoner eller oliguri/anuri av annen årsak. For alvorlig feilernærte pasienter og pasienter utsatt for lengre tids sult, bør forsiktighet utvises ved glukosetilførsel. Dosen kan gradvis økes når pasientens evne til å forbrenne glukose bedres. Ved hyperglykemi kan tilførsel av eksogent insulin være nødvendig. Pga. osmolaliteten er det økt risiko for tromboflebitt. Ved tilførsel av større mengder kaliumholdige infusjonsvæsker, bør EKG og kaliumkonsentrasjonen i blodet kontrolleres, spesielt hos pasienter som står på digitalis. Det er sett en sammenheng mellom parenteral ernæring med glukose og lave fosfatverdier. Pasienter med hypofosfatemi anbefales tillegg av fosfat. Glukoseoppløsninger med glukosekonsentrasjon >50 mg/ml er hypertoniske. I kroppen kan imidlertid glukoseholdige væsker bli ekstremt hypotone, pga. rask glukosemetabolisme. I.v. administrert glukose kan forårsake elektrolyttforstyrrelser, og da særlig hypo- eller hyperosmotisk hyponatremi. Dette avhenger av oppløsningens tonisitet, infusjonsvolum og -hastighet, og pasientens underliggende kliniske tilstand og muligheten til å metabolisere glukose. Hyponatremi: Pasienter med økt utskillelse av vasopressin (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, postoperativt stress, infeksjoner, brannskader, og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever- og nyresykdommer og pasienter som får vasopressin eller vasopressinanaloger, er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig, irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning og hjernekontusjon) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B B02
Legemidler som øker vasopressineffekten: Følgende legemidler gir økt risiko for sykehuservervet hyponatremi ved behandling med i.v. væske (gir økt vasopressineffekt og forårsaker dermed redusert utskillelse av elektrolyttfritt vann via nyrene): -Legemidler som stimulerer utskillelse av vasopressin, f.eks. klorpropamid, klofibrat, karbamazepin, vinkristin, SSRI, 3,4-metylendioksy-N-metamfetamin, ifosfamid, antipsykotika, narkotika. -Legemidler som forsterker vasopressineffekten, f.eks. klorpropamid, NSAID, syklofosfamid. -Vasopressinanaloger, f.eks. desmopressin, oksytocin, vasopressin, terlipressin. Diuretika og antiepileptika slik som okskarbazepin øker også risikoen for hyponatremi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Risiko ved bruk under graviditet og amming er liten. Skal administreres med særlig forsiktighet til gravide under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, pga. risikoen for hyponatremi.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Tromboflebitt ved infusjon i perifer vene. Natriumretensjon kan forekomme hvis oppløsningen gis til pasienter med hjerte- eller nyresvikt. Det er en potensiell risiko for hyperkloremisk acidose når oppløsningen infunderes raskt og i store kvanta, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ukjent frekvens: Nevrologiske: Lokale reaksjoner, inkl. febril respons, infeksjon på injeksjonsstedet, venetrombose, flebitt og ekstravasasjon som strekker seg fra injeksjonsstedet. Stoffskifte/ernæring: Sykehuservervet hyponatremi; kan forårsake irreversibel hjerneskade og død pga. utvikling av akutt hyponatremisk encefalopati.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Store doser natriumklorid gitt til pasienter med hjerte- eller alvorlig nyresvikt eller natriumretensjon, gir økt risiko for forverring av pasientens tilstand. Osmotisk diurese og dehydrering kan oppstå hvis doseanbefalingen overskrides. Bivirkninger pga. hyperglykemi kan forekomme.

Egenskaper

Klassifisering: Hyperton infusjonsvæske, bufret med en liten mengde acetat.

Oppbevaring og holdbarhet

Overposen bør beholdes på til oppløsningen skal brukes.

Sist endret: 25.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Karbolytt, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 × 500 ml (pose)
101547
-
-
305,30CSPC_ICON
10 × 1000 ml (pose)
042423
-
-
200,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

elektrolyttmangel: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Hvis det blir for lite av et mineral kalles det elektrolyttmangel, det kan da være nødvendig med tilskudd f.eks. i form av tabletter/kapsler eller infusjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.