PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg og 160 mg: Hvert hetteglass inneh.: Trastuzumabemtansin 100 mg, resp. 160 mg, ravsyre, natriumhydroksid, sukrose, polysorbat 20.
Indikasjoner
Tidlig brystkreft: Adjuvant monoterapibehandling av voksne med HER2-positiv tidlig brystkreft med invasiv restsykdom i brystet og/eller lymfeknuter, etter neoadjuvant taksanbasert og HER2-rettet behandling. Metastatisk brystkreft: Monoterapibehandling av voksne med HER2‑positiv, inoperabel lokalavansert eller metastatisk brystkreft, som tidligere har fått behandling med trastuzumab og et taksan, alene eller i kombinasjon. Pasienten bør enten ha mottatt tidligere behandling for lokalavansert eller metastatisk sykdom, eller utviklet tilbakefall av sykdommen under eller innen 6 måneder etter adjuvant behandling.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Bør kun forskrives av lege og administreres under overvåkning av helsepersonell som har erfaring med behandling av kreftpasienter (dvs. forberedt på å behandle allergiske/anafylaktiske infusjonsreaksjoner, og på en avdeling med fullt gjenopplivningsutstyr umiddelbart tilgjengelig). Pasienten bør ha HER2-positiv tumorstatus, definert med en score på 3+ ved immunhistokjemi (IHC) eller en ratio på ≥2 ved in situ-hybridisering (ISH) eller ved fluorescens in situ hybridisering (FISH), vurdert av et CE-merket in vitro-diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr. Dersom et CE-merket IVD ikke er tilgjengelig, skal HER2‑statusen vurderes av en alternativ validert test.Anbefalt dose: Voksne: 3,6 mg/kg kroppsvekt som i.v. infusjon hver 3. uke (21‑dagers syklus). Ved tidlig brystkreft bør pasienten behandles med totalt 14 sykluser, med mindre tilbakefall av sykdommen eller uhåndterlig toksisitet oppstår. Ved metastatisk brystkreft bør pasienten behandles inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Behandlingen avbrytes ved livstruende infusjonsreaksjoner. Symptomatiske bivirkninger kan håndteres ved midlertidig avbrudd, dosereduksjon eller seponering av behandling. Dosering bør ikke trappes opp etter utført dosereduksjon.
Generelle retningslinjer for dosereduksjon:
Dosereduksjonsplan (startdosen er 3,6 mg/kg) | Dose som skal gis |
1. dosereduksjon | 3 mg/kg |
2. dosereduksjon | 2,4 mg/kg |
Ytterligere dosereduksjon nødvendig | Seponer behandling |
Dosejustering ved trombocytopeni: Metastatisk brystkreft: Ved blodplatetall 25 000 til <50 000/mm3 skal preparatet ikke gis før platetallet er gjenopprettet til ≥75 000/mm3. Fortsett deretter behandlingen med samme dose. Ved platetall <25 000/mm3 skal preparatet ikke gis før platetallet er gjenopprettet til ≥75 000/mm3, deretter skal dosen reduseres. Tidlig brystkreft: Ved blodplatetall 25 000 til <75 000/mm3 på planlagt behandlingsdag, skal preparatet ikke gis før platetallet er gjenopprettet til ≥75 000/mm3. Forsett deretter behandlingen med samme dose. Vurder dosereduksjon dersom pasienten trenger 2 utsettelser som følge av trombocytopeni. Ved platetall <25 000/mm3 på et hvilket som helst tidspunkt, skal preparatet ikke gis før platetallet er gjenopprettet til ≥75 000/mm3, deretter skal dosen reduseres.
Dosejustering ved økte transaminaser (ASAT/ALAT): Metastatisk brystkreft: Ved økt ASAT/ALAT grad 2 (>2,5 til ≤5 × ULN) er ingen dosejustering nødvendig. Ved økt ASAT/ALAT grad 3 (>5 til ≤20 × ULN) skal preparatet ikke gis før ASAT/ALAT er gjenopprettet til grad ≤2, deretter skal dosen reduseres. Ved økt ASAT/ALAT grad 4 (>20 × ULN) skal behandlingen seponeres. Tidlig brystkreft: Ved økt ALAT grad 2-3 (>3 til ≤20× ULN) på planlagt behandlingsdag, skal preparatet ikke gis før ALAT er gjenopprettet til grad ≤1, deretter skal dosen reduseres. Ved økt ASAT grad 2 (>3 til ≤5 × ULN) på planlagt behandlingsdag, skal preparatet ikke gis før ASAT er gjenopprettet til grad ≤1. Fortsett deretter behandlingen med samme dose. Ved økt ASAT grad 3 (>5 til ≤20 × ULN) på planlagt behandlingsdag, skal preparatet ikke gis før ASAT er gjenopprettet til grad ≤1, deretter skal dosen reduseres. Ved økt ASAT/ALAT grad 4 (>20 × ULN) på et hvilket som helst tidspunkt, skal behandlingen seponeres.
Dosejustering ved hyperbilirubinemi: Metastatisk brystkreft: Ved økt bilirubin grad 2 (>1,5 til ≤3 × ULN) skal preparatet ikke gis før totalbilirubin er gjenopprettet til grad ≤1. Fortsett deretter behandlingen med samme dose. Ved økt bilirubin grad 3 (>3 til ≤10 × ULN) skal preparatet ikke gis før totalbilirubin er gjenopprettet til grad ≤1, deretter skal dosen reduseres. Ved økt bilirubin grad 4 (>10 × ULN) skal behandlingen seponeres. Tidlig brystkreft: Ved totalbilirubin >1-≤2,0 × ULN på planlagt behandlingsdag, skal preparatet ikke gis før totalbilirubin er gjenopprettet til ≤1 × ULN, deretter skal dosen reduseres. Ved totalbilirubin >2 × ULN på et hvilket som helst tidspunkt, skal behandlingen seponeres.
Dosejustering ved legemiddelindusert leverskade: Ved serumtransaminaser >3 × ULN og samtidig totalbilirubin >2 × ULN, skal behandlingen seponeres i fravær av andre sannsynlige årsaker til forhøyede leverenzymer og bilirubin.
Dosejustering ved nodulær regenerativ hyperplasi (NRH): Tidlig brystkreft: Ved alle grader av NRH skal behandlingen seponeres.
Dosejustering ved perifer nevropati: Behandling bør midlertidig avbrytes ved perifer nevropati grad 3 eller 4 inntil gjenopprettelse til grad ≤2. Ved gjenoppstart av behandling bør dosereduksjon vurderes iht. generelle retningslinjer for dosereduksjon, se tabellen ovenfor.
Dosejustering ved venstre ventrikkeldysfunksjon: Metastatisk brystkreft: Ved LVEF <40% skal preparatet ikke gis. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker, og dersom LVEF <40% bekreftes, skal behandlingen seponeres. Ved LVEF >45% kan behandlingen fortsette. Ved LVEF 40% til ≤45%, og reduksjon på <10%-poeng fra utgangspunktet, kan behandlingen fortsette. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker. Ved LVEF 40% til ≤45% og reduksjon på ≥10%-poeng fra utgangspunktet, skal preparatet ikke gis. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker, og dersom LVEF ikke er gjenopprettet til innenfor 10%-poeng fra utgangspunktet, skal behandlingen seponeres. Tidlig brystkreft: Ved LVEF <45%, skal preparatet ikke gis. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker. Dersom LVEF <45% bekreftes, skal behandling seponeres. Ved LVEF ≥50% kan behandlingen fortsette. Ved LVEF 45% til <50% og reduksjon er <10%-poeng fra utgangspunktet, kan behandlingen fortsette. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker. Ved LVEF 45% til <50% og reduksjon på ≥10%-poeng fra utgangspunktet, skal preparatet ikke gis. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker, og dersom LVEF forblir <50% og ikke er gjenopprettet til innenfor 10%-poeng fra utgangspunktet, skal behandlingen seponeres.
Dosejustering ved hjertesvikt: Metastatisk brystkreft: Ved symptomatisk CHF skal behandlingen seponeres. Tidlig brystkreft: Ved symptomatisk CHF, grad 3-4 LVSD eller grad 3-4 hjertesvikt, eller grad 2 hjertesvikt forbundet med LVEF <45%, skal behandlingen seponeres.
Dosejustering ved pulmonal toksisitet: Tidlig brystkreft: Ved interstitiell lungesykdom (ILD) eller pneumonitt skal behandlingen seponeres.
Dosejustering ved strålerelatert pneumonitt: Tidlig brystkreft: Behandling bør seponeres ved pneumonitt grad 2 dersom ingen bedring ved standard behandling. Ved pneumonitt grad 3-4 skal behandlingen seponeres.
Forsiktighetsregler
Trombocytopeni: Er den vanligste bivirkningen som fører til seponering, dosereduksjon og avbrudd. Forekomst og alvorlighet er høyere hos asiater. Monitorering av blodplatetallet før hver dose anbefales. Se Dosering. Blødninger: Tilfeller av blødninger, inkl. blødning i CNS, respiratorisk og gastrointestinalblødning er rapportert, noen med fatalt utfall. I noen av tilfellene hadde pasienten trombocytopeni, eller fikk tilleggsbehandling med antikoagulantia eller platehemmere; i andre tilfeller var det ingen kjente tilleggsrisikofaktorer. Forsiktighet ved bruk av disse legemidlene og vurdering av ytterligere overvåkning ved samtidig behandling er nødvendig. Levertoksisitet: Levertoksisitet, hovedsakelig i form av asymptomatisk økning i konsentrasjonen av serumtransaminaser (grad 1‑4 transaminitt) er sett. Forhøyede transaminaser er vanligvis forbigående med en topp ved dag 8 og med påfølgende bedring til grad ≤1 før neste syklus. Kumulativ effekt på transaminaser er sett (andel pasienter med grad 1‑2 ASAT/ALAT-avvik øker ved påfølgende sykluser). Ved forhøyede transaminaser viser de fleste tilfeller forbedring til grad 1 eller normalen innen 30 dager etter siste dose. Alvorlig sykdom i lever og galleveier, inkl. nodulær regenerativ hyperplasi (NRH) i lever, noen med dødelig utfall, er sett. Enkelte tilfeller kan ha vært forvekslet med samtidige sykdommer og/eller samtidig behandling med kjente levertoksiske legemidler. Leverfunksjonen bør monitoreres før oppstart og før hver dose. Pasienter med forhøyet ALAT ved utgangspunktet (f.eks. pga. levermetastaser) kan være predisponert for leverskade med økt risiko for hendelser i lever av grad 3‑5 eller økning i leverfunksjonstester. Dosereduksjon eller seponering ved forhøyede serumtransaminaser og totalbilirubin er spesifisert under Dosering. Diagnostisering av NRH kan kun bekreftes ved histopatologi. NRH bør vurderes hos alle med kliniske symptomer på portal hypertensjon og/eller cirrhose-lignende mønster sett på datatomografibilder (CT-skanning) av leveren, men som har normale transaminaser og ingen andre manifestasjoner av cirrhose. Ved diagnostisering av NRH, skal behandlingen seponeres permanent. Ved serumtransaminaser >3 × ULN og samtidig totalbilirubin >2 × ULN, bør behandling seponeres permanent. Nevrotoksisitet: Perifer nevropati, hovedsakelig grad 1 og overveiende sensorisk, er rapportert. Behandlingen bør midlertidig seponeres ved grad 3 og 4 perifer nevropati, inntil symptomene forsvinner eller forbedres til grad ≤2. Pasienten bør monitoreres hyppig for kliniske tegn/symptomer på nevrotoksisitet. Venstre ventrikkeldysfunksjon: Økt risiko for utvikling av venstre ventrikkeldysfunksjon. Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF) <40% er sett, og symptomatisk kongestiv hjertesvikt (CHF) er en potensiell risiko. Generelle risikofaktorer for hjerteproblemer inkluderer økende alder (>50 år), lave LVEF-verdier (<55%) ved utgangspunktet, lave LVEF-nivåer før eller etter bruk av paklitaksel ved adjuvant behandling, tidligere eller samtidig bruk av blodtrykkssenkende legemidler, tidligere behandling med antrasykliner og høy BMI (>25 kg/m2). Standardtesting av hjertefunksjonen (EKG eller MUGA-skanning) bør utføres før oppstart og med jevne mellomrom (f.eks. hver 3. måned) i løpet av behandlingen. Ved venstre ventrikkeldysfunksjon bør ev. dosen utsettes eller behandling seponeres. Se Dosering. Lungetoksisitet: Interstitiell lungesykdom (ILD), inkl. pneumonitt, er sett, hvor noen har gitt akutt lungesviktsyndrom eller fatalt utfall. Tegn/symptomer inkluderer dyspné, hoste, fatigue og lungeinfiltrater. Det er anbefalt at behandlingen seponeres permanent hos pasienter som diagnostiseres med ILD eller pneumonitt. Dette gjelder ikke ved strålepneumonitt i adjuvant setting, hvor behandlingen bør seponeres permanent ved grad ≥3 eller ved grad 2 som ikke responderer på standard behandling. Ved dyspné ved hvile pga. komplikasjoner ved avansert kreft, samtidige sykdommer og samtidig strålebehandling av lungene, kan pasienten ha økt risiko for lungekomplikasjoner. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Behandling er ikke studert hos pasienter som har seponert trastuzumab permanent pga. IRR, og er derfor ikke anbefalt hos disse. Pasienten bør observeres nøye for IRR, særlig under den 1. infusjonen. Det er rapportert om IRR (som følge av frigjøring av cytokiner), med ett eller flere symptomer: Rødme, frysninger, feber, dyspné, hypertensjon, hvesende pust, bronkospasmer og takykardi. Symptomene er vanligvis ikke alvorlige, og går hos de fleste over etter noen timer til dager etter avsluttet infusjon. Behandling bør avbrytes ved alvorlig IRR, inntil tegn/symptomer er borte. Vurdering av gjenoppstart av behandling bør baseres på klinisk vurdering av alvorlighetsgraden av reaksjonen. Behandlingen skal seponeres permanent ved livstruende tilfeller av IRR. Hypersensitivitetsreaksjoner: Behandling er ikke studert hos pasienter som har seponert trastuzumab permanent pga. hypersensitivitet, og er derfor ikke anbefalt hos disse. Pasienten bør observeres nøye for hypersenstivitetsreaksjoner-/allergiske reaksjoner, som kan ha de samme kliniske symptomer som IRR. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner er observert ved behandlingen. Legemidler for behandling av slike symptomer, samt nødutstyr, bør være tilgjengelig for umiddelbar bruk. I tilfelle en hypersensitivitetsreaksjon (hvor alvorligheten av symptomene øker med påfølgende infusjon), bør behandlingen seponeres permanent.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
De vanligste alvorlige bivirkningene (>0,5% av pasientene) er blødning, feber, trombocytopeni, dyspné, magesmerter, muskel- og skjelettsmerter og oppkast. De vanligste bivirkningene (≥25%) er kvalme, fatigue, muskel- og skjelettsmerter, blødning, hodepine, økte transaminaser, trombocytopeni og perifer nevropati. De fleste bivirkningene er rapportert som alvorlighetsgrad grad 1 eller 2. De vanligste alvorlige bivirkningene av NCI-CTCAE grad ≥3 (>2%) er trombocytopeni, økte transaminaser, anemi, nøytropeni, fatigue og hypokalemi.
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, trombocytopeni |
Vanlige | Leukopeni, nøytropeni |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, stomatitt |
Vanlige | Dyspepsi, gingival blødning |
Generelle | |
Svært vanlige | Asteni, fatigue, feber |
Vanlige | Frysninger, perifert ødem |
Mindre vanlige | Ekstravasasjon på injeksjonsstedet |
Hjerte | |
Vanlige | Venstre ventrikkeldysfunksjon |
Hud | |
Vanlige | Alopesi, kløe, neglesykdom, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, urticaria, utslett |
Immunsystemet | |
Vanlige | Legemiddeloverfølsomhet |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Urinveisinfeksjon |
Kar | |
Svært vanlige | Blødning |
Vanlige | Hypertensjon |
Lever/galle | |
Mindre vanlige | Hepatotoksisitet, leversvikt, nodulær regenerativ hyperplasi, portal hypertensjon |
Luftveier | |
Svært vanlige | Dyspné, epistakse, hoste |
Mindre vanlige | Pneumonitt (ILD) |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Artralgi, muskel-skjelettsmerter, myalgi |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine, perifer nevropati |
Vanlige | Dysgeusi, svekket hukommelse, svimmelhet |
Psykiske | |
Svært vanlige | Insomni |
Skader/komplikasjoner | |
Vanlige | Infusjonsrelatert reaksjon |
Mindre vanlige | Strålingspneumonitt |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Hypokalemi |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Økte transaminaser |
Vanlige | Økt ALP i blod, økt bilirubin i blod |
Øye | |
Vanlige | Konjunktivitt, tåkesyn, tørre øyne, økt lakrimasjon |
Immunrespons er en mulighet, klinisk betydning ukjent. Økning i serumtransaminaser (grad 1-4) er vanligvis forbigående. En kumulativ effekt er observert, og blir generelt gjenopprettet når behandlingen seponeres. Økning av ASAT og ALAT grad 3 og 4 oppstår vanligvis i de tidlige behandlingssyklusene (1‑6). Generelt er hendelser i lever grad ≥3, ikke assosiert med dårlig klinisk utfall. Venstre ventrikkeldysfunksjon er rapportert; flertallet av hendelsene er asymptomatiske grad 1 eller 2 reduksjoner i LVEF. Hendelser av grad 3 og 4 er sjelden rapportert (0,4% ved metastatisk brystkreft og 0,5 % ved tidlig brystkreft). Infusjonsrelaterte reaksjoner er rapportert hos opptil 4%. Ingen dosesammenheng er observert. Hypersensitivitet er rapportert hos 2,6% med metastatisk brystkreft, med ett grad 3- og ett grad 4-tilfelle. Ved tidlig brystkreft er hypersensitivitet rapportert hos 2,7%, med grad 3 eller 4 hos 0,4%. Flertallet av hypersensitivitetsreaksjonene er milde eller moderate i alvorlighetsgrad og forsvinner etter behandling. Alvorlige blødningshendelser (grad ≥3) er rapportert hos 2,2% med metastatisk brystkreft, og hos 0,4% med tidlig brystkreft, se Forsiktighetsregler. Trombocytopeni er rapportert hos 24,9% med metastatisk brystkreft og hos 28,5% med tidlig brystkreft og er den vanligste bivirkningen som fører til seponering (henholdsvis 2,6% og 4,2%). Flertallet har grad 1 eller 2, med topp ved dag 8 og generell forbedring til grad 0 eller 1 ved neste planlagte dose. Forekomst og alvorlighet av trombocytopeni er høyere hos asiater. Forekomst av hendelser av grad 3 og 4 er 8,7% ved metastatisk brystkreft, og 5,7% ved tidlig brystkreft, og er uavhengig av etnisitet. Perifer nevropati, hovedsakelig grad 1 og overveiende sensorisk, er rapportert. Forekomsten av grad ≥ 2 var 8,6% ved metastatisk brystkreft, og 10,3% ved tidlig brystkreft. Reaksjoner sekundære til ekstravasasjon er observert, oftest innen 24 timer etter infusjon. Disse reaksjonene er vanligvis milde og omfattes av erytem, ømhet, hudirritasjon, smerte eller hevelse ved infusjonsstedet.
De vanligste alvorlige bivirkningene (>0,5% av pasientene) er blødning, feber, trombocytopeni, dyspné, magesmerter, muskel- og skjelettsmerter og oppkast. De vanligste bivirkningene (≥25%) er kvalme, fatigue, muskel- og skjelettsmerter, blødning, hodepine, økte transaminaser, trombocytopeni og perifer nevropati. De fleste bivirkningene er rapportert som alvorlighetsgrad grad 1 eller 2. De vanligste alvorlige bivirkningene av NCI-CTCAE grad ≥3 (>2%) er trombocytopeni, økte transaminaser, anemi, nøytropeni, fatigue og hypokalemi.
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, stomatitt |
Generelle | Asteni, fatigue, feber |
Infeksiøse | Urinveisinfeksjon |
Kar | Blødning |
Luftveier | Dyspné, epistakse, hoste |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskel-skjelettsmerter, myalgi |
Nevrologiske | Hodepine, perifer nevropati |
Psykiske | Insomni |
Undersøkelser | Økte transaminaser |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Leukopeni, nøytropeni |
Gastrointestinale | Dyspepsi, gingival blødning |
Generelle | Frysninger, perifert ødem |
Hjerte | Venstre ventrikkeldysfunksjon |
Hud | Alopesi, kløe, neglesykdom, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, urticaria, utslett |
Immunsystemet | Legemiddeloverfølsomhet |
Kar | Hypertensjon |
Nevrologiske | Dysgeusi, svekket hukommelse, svimmelhet |
Skader/komplikasjoner | Infusjonsrelatert reaksjon |
Stoffskifte/ernæring | Hypokalemi |
Undersøkelser | Økt ALP i blod, økt bilirubin i blod |
Øye | Konjunktivitt, tåkesyn, tørre øyne, økt lakrimasjon |
Mindre vanlige | |
Generelle | Ekstravasasjon på injeksjonsstedet |
Lever/galle | Hepatotoksisitet, leversvikt, nodulær regenerativ hyperplasi, portal hypertensjon |
Luftveier | Pneumonitt (ILD) |
Skader/komplikasjoner | Strålingspneumonitt |
Immunrespons er en mulighet, klinisk betydning ukjent. Økning i serumtransaminaser (grad 1-4) er vanligvis forbigående. En kumulativ effekt er observert, og blir generelt gjenopprettet når behandlingen seponeres. Økning av ASAT og ALAT grad 3 og 4 oppstår vanligvis i de tidlige behandlingssyklusene (1‑6). Generelt er hendelser i lever grad ≥3, ikke assosiert med dårlig klinisk utfall. Venstre ventrikkeldysfunksjon er rapportert; flertallet av hendelsene er asymptomatiske grad 1 eller 2 reduksjoner i LVEF. Hendelser av grad 3 og 4 er sjelden rapportert (0,4% ved metastatisk brystkreft og 0,5 % ved tidlig brystkreft). Infusjonsrelaterte reaksjoner er rapportert hos opptil 4%. Ingen dosesammenheng er observert. Hypersensitivitet er rapportert hos 2,6% med metastatisk brystkreft, med ett grad 3- og ett grad 4-tilfelle. Ved tidlig brystkreft er hypersensitivitet rapportert hos 2,7%, med grad 3 eller 4 hos 0,4%. Flertallet av hypersensitivitetsreaksjonene er milde eller moderate i alvorlighetsgrad og forsvinner etter behandling. Alvorlige blødningshendelser (grad ≥3) er rapportert hos 2,2% med metastatisk brystkreft, og hos 0,4% med tidlig brystkreft, se Forsiktighetsregler. Trombocytopeni er rapportert hos 24,9% med metastatisk brystkreft og hos 28,5% med tidlig brystkreft og er den vanligste bivirkningen som fører til seponering (henholdsvis 2,6% og 4,2%). Flertallet har grad 1 eller 2, med topp ved dag 8 og generell forbedring til grad 0 eller 1 ved neste planlagte dose. Forekomst og alvorlighet av trombocytopeni er høyere hos asiater. Forekomst av hendelser av grad 3 og 4 er 8,7% ved metastatisk brystkreft, og 5,7% ved tidlig brystkreft, og er uavhengig av etnisitet. Perifer nevropati, hovedsakelig grad 1 og overveiende sensorisk, er rapportert. Forekomsten av grad ≥ 2 var 8,6% ved metastatisk brystkreft, og 10,3% ved tidlig brystkreft. Reaksjoner sekundære til ekstravasasjon er observert, oftest innen 24 timer etter infusjon. Disse reaksjonene er vanligvis milde og omfattes av erytem, ømhet, hudirritasjon, smerte eller hevelse ved infusjonsstedet.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 09.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
16.12.2019