Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg og 160 mg: Hvert hetteglass inneh.: Trastuzumabemtansin 100 mg, resp. 160 mg, ravsyre, natriumhydroksid, sukrose, polysorbat 20.
Indikasjoner
Monoterapibehandling av voksne pasienter med HER2‑positiv, inoperabel lokalavansert eller metastatisk brystkreft, som tidligere har fått behandling med trastuzumab og et taksan, alene eller i kombinasjon. Pasienten bør enten ha mottatt tidligere behandling for lokalavansert eller metastatisk sykdom, eller utviklet tilbakefall av sykdommen under eller innen 6 måneder etter adjuvant behandling.Dosering
For å bedre sporbarheten til biologiske legemidler skal preparatnavnet og batchnummeret til det administrerte legemidlet dokumenteres tydelig i pasientjournalen. Bør kun forskrives av lege og administreres under overvåkning av helsepersonell som har erfaring med behandling av kreftpasienter. Pasienten bør ha HER2-positiv tumorstatus, definert med en score på 3+ ved immunhistokjemi (IHC) eller en ratio på ≥2,0 ved in situ-hybridisering (ISH), vurdert av et CE-merket in vitro-diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr. Dersom et CE-merket IVD ikke er tilgjengelig, skal HER2‑statusen vurderes av en alternativ validert test. Legemidler for behandling av allergi/anafylaktisk infusjonsreaksjon, samt nødutstyr, bør være tilgjengelig for umiddelbar bruk.Anbefalt dose: Voksne: 3,6 mg/kg kroppsvekt som i.v. infusjon hver 3. uke (21‑dagers syklus). Pasienten bør behandles inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Behandlingen avbrytes ved livstruende infusjonsreaksjoner. Symptomatiske bivirkninger kan håndteres ved midlertidig avbrudd, dosereduksjon eller seponering av behandling. Dosering bør ikke trappes opp etter utført dosereduksjon.
Generelle retningslinjer for dosereduksjon: Dose som skal administreres etter 1. dosereduksjon: 3 mg/kg. 2. dosereduksjon: 2,4 mg/kg. Dersom ytterligere dosereduksjon er nødvendig skal behandlingen seponeres.
Økte transaminaser (ASAT/ALAT): Ved ASAT/ALAT >2,5 til ≤5 × øvre normalgrense (ULN) er ingen dosejustering nødvendig. Ved ASAT/ALAT >5 til ≤20 × ULN skal preparatet ikke gis før ASAT/ALAT er gjenopprettet til >2,5 til ≤5 × ULN, og deretter skal dosen reduseres. Ved ASAT/ALAT >20 × ULN skal behandlingen seponeres.
Hyperbilirubinemi: Ved bilirubin >1,5 til ≤3 × ULN skal preparatet ikke gis før totalbilirubin er gjenopprettet til ≤1,5 × ULN. Ingen dosereduksjon er nødvendig. Ved bilirubin >3 til ≤10 × ULN skal preparatet ikke gis før totalbilirubin er gjenopprettet til ≤1,5 × ULN, og deretter reduseres dosen. Ved bilirubin >10 × ULN skal behandlingen seponeres.
Trombocytopeni: Ved antall blodplater 25 000 til <50 000/mm3 skal preparatet ikke gis før antall blodplater er gjenopprettet til ≥75 000/mm3. Ingen dosejustering er anbefalt. Ved antall blodplater <25 000/mm3 skal preparatet ikke gis før antall blodplater er gjenopprettet til ≥75 000/mm3, og deretter reduseres dosen.
Venstre ventrikkeldysfunksjon: Ved LVEF <40% skal preparatet ikke gis. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker, og dersom LVEF <40% er bekreftet, skal behandlingen avbrytes. Ved LVEF >45% kan behandlingen fortsette. Ved LVEF 40% til ≤45%, og reduksjon på <10%-poeng fra utgangspunktet, kan behandlingen fortsette. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker. Ved LVEF 40% til ≤45% og reduksjon på ≥10%-poeng fra utgangspunktet skal preparatet ikke gis. Gjenta LVEF-måling innen 3 uker, og dersom LVEF ikke er gjenopprettet til innenfor 10%-poeng fra utgangspunktet, bør behandlingen avbrytes. Ved symptomatisk CHF skal behandlingen seponeres.
Perifer nevropati: Behandling bør midlertidig avbrytes ved perifer nevropati grad 3 eller 4 inntil gjenopprettelse til grad ≤2. Ved gjenoppstart av behandling bør dosereduksjon vurderes iht. generelle retningslinjer for dosereduksjon.
Forsiktighetsregler
Lungetoksisitet: Interstitiell lungesykdom (ILD), inkl. pneumonitt, er observert, hvor noen har gitt akutt lungesviktsyndrom eller fatalt utfall. Tegn og symptomer inkluderer dyspné, hoste, fatigue og lungeinfiltrater. Det er anbefalt at behandlingen seponeres permanent hos pasienter som diagnostiseres med ILD eller pneumonitt. Ved dyspné ved hvile pga. komplikasjoner ved avansert kreft og samtidige sykdommer, kan pasienten ha økt risiko for lungekomplikasjoner. Levertoksisitet: Levertoksisitet, hovedsakelig i form av asymptomatisk økning i konsentrasjonen av serumtransaminaser (grad 1‑4 transaminitt) er observert. Forhøyede transaminaser er vanligvis forbigående med en topp ved dag 8 og med påfølgende bedring til grad ≤1 før neste syklus. Kumulativ effekt på transaminaser er observert (andel pasienter med grad 1‑2 ASAT/ALAT-avvik øker ved påfølgende sykluser). Ved forhøyede transaminaser viser de fleste tilfeller forbedring til grad 1 eller normalen innen 30 dager etter siste dose. Alvorlig sykdom i lever og galleveier, inkl. nodulær regenerativ hyperplasi (NRH) i lever, noen med dødelig utfall, er observert. Enkelte tilfeller kan ha vært forvekslet med samtidige sykdommer og/eller samtidig behandling med kjente levertoksiske legemidler. Leverfunksjonen bør monitoreres før oppstart og før hver dose. Pasienter med forhøyet ALAT ved utgangspunktet (f.eks. pga. levermetastaser) kan være predisponert for leverskade med økt risiko for hendelser i lever av grad 3‑5 eller økning i leverfunksjonstester. Dosereduksjon eller seponering ved forhøyede serumtransaminaser og totalbilirubin er spesifisert under Dosering. Diagnostisering av NRH kan kun bekreftes ved histopatologi. NRH bør vurderes hos alle med kliniske symptomer på portal hypertensjon og/eller cirrhose-lignende mønster sett på datatomografibilder (CT-skanning) av leveren, men som har normale transaminaser og ingen andre manifestasjoner av cirrhose. Ved diagnostisering av NRH, skal behandlingen seponeres permanent. Ved serumtransaminaser >3 × ULN og samtidig totalbilirubin >2 × ULN, bør behandling seponeres permanent. Venstre ventrikkeldysfunksjon: Økt risiko for utvikling av venstre ventrikkeldysfunksjon. Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF) <40% er observert, og symptomatisk kongestiv hjertesvikt (CHF) er en potensiell risiko. Generelle risikofaktorer for hjerteproblemer inkluderer økende alder (>50 år), lave LVEF-verdier (<55%) ved utgangspunktet, lave LVEF-nivåer før eller etter bruk av paklitaksel ved adjuvant behandling, tidligere eller samtidig bruk av blodtrykkssenkende legemidler, tidligere behandling med antrasykliner og høy BMI (>25 kg/m2). Standardtesting av hjertefunksjonen (EKG eller MUGA-skanning) bør utføres før oppstart og med jevne mellomrom (f.eks. hver 3. måned) i løpet av behandlingen. Ved venstre ventrikkeldysfunksjon bør ev. dosen utsettes eller behandling seponeres. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Behandling er ikke studert hos pasienter som har seponert trastuzumab permanent pga. IRR, og er derfor ikke anbefalt hos disse. Pasienten bør observeres nøye for IRR, særlig under den 1. infusjonen. Det er rapportert om IRR (som følge av frigjøring av cytokiner), med ett eller flere symptomer: Rødme, frysninger, feber, dyspné, hypertensjon, hvesende pust, bronkospasmer og takykardi. Symptomene er vanligvis ikke alvorlige, og går hos de fleste over etter noen timer til dager etter avsluttet infusjon. Behandling bør avbrytes ved alvorlig IRR, inntil tegn og symptomer er borte. Vurdering av gjenoppstart av behandling bør baseres på klinisk vurdering av alvorlighetsgraden av reaksjonen. Behandlingen skal seponeres permanent ved livstruende tilfeller av IRR. Hypersensitivitetsreaksjoner: Behandling er ikke studert hos pasienter som har seponert trastuzumab permanent pga. hypersensitivitet, og er derfor ikke anbefalt hos disse. Pasienten bør observeres nøye for hypersenstivitetsreaksjoner-/allergiske reaksjoner, som kan ha de samme kliniske symptomer som IRR. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner er observert ved behandlingen. Legemidler for behandling av slike symptomer, samt nødutstyr, bør være tilgjengelig for umiddelbar bruk. I tilfelle en hypersensitivitetsreaksjon (hvor alvorligheten av symptomene øker med påfølgende infusjon), bør behandlingen seponeres permanent. Blødninger: Tilfeller av blødninger, inkl. blødning i CNS, respiratorisk og gastrointestinalblødning er rapportert, noen med fatalt utfall. I noen av tilfellene hadde pasienten trombocytopeni, eller fikk tilleggsbehandling med antikoagulantia eller platehemmere; i andre tilfeller var det ingen kjente tilleggsrisikofaktorer. Forsiktighet ved bruk av disse legemidlene og vurdering av ytterligere overvåkning ved samtidig behandling, er nødvendig. Trombocytopeni: Trombocytopeni er den vanligste bivirkningen som fører til seponering. Forekomst og alvorlighet av trombocytopeni er høyere hos asiater. Monitorering av blodplatetallet før hver dose anbefales. Nevrotoksisitet: Perifer nevropati, hovedsakelig grad 1 og overveiende sensorisk, er rapportert. Behandlingen bør midlertidig seponeres hos pasienter som opplever grad 3 og 4 perifer nevropati, inntil symptomene forsvinner eller forbedres til grad ≤2. Pasienten bør monitoreres hyppig for kliniske tegn/symptomer på nevrotoksisitet.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C14
Ingen formelle interaksjonsstudier er utført. In vitro-studier indikerer at DM1, en komponent av trastuzumabemtansin, hovedsakelig metaboliseres av CYP3A4. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere bør unngås pga. mulig økning i DM1-eksponering og toksisitet. Vurder et alternativt legemiddel som ikke har eller har minimalt potensiale for hemming av CYP3A4. Dersom samtidig bruk av en sterk CYP3A4-hemmer ikke kan unngås, vurder om mulig å utsette behandlingen inntil den sterke CYP3A4-hemmeren ikke er i sirkulasjonen (ca. 3 eliminasjonshalveringstider). Dersom en sterk CYP3A4-hemmer gis samtidig og behandling med Kadcyla ikke kan utsettes, bør pasienten monitoreres nøye for bivirkninger.
Graviditet, amming og fertilitet
Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under behandlingen og i 7 måneder etter siste dose. Mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere bør også bruke sikker prevensjon.Bivirkninger
De vanligste alvorlige bivirkningene (>0,5% av pasientene) er blødning, feber, dyspné, muskel- og skjelettsmerter, trombocytopeni, magesmerter og oppkast. De vanligste bivirkningene (≥25%) er kvalme, fatigue og hodepine. De fleste bivirkningene er rapportert som alvorlighetsgrad grad 1 eller 2. De vanligste alvorlige bivirkningene av NCI-CTCAE grad ≥3 (>2%) er trombocytopeni, økte transaminaser, anemi, nøytropeni, fatigue, hypokalemi, muskel- og skjelettsmerter og blødning. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Stomatitt, diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse, munntørrhet, abdominale smerter. Hjerte/kar: Blødning. Hud: Utslett. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Luftveier: Neseblødning, hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter, artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati, hodepine. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Økning i transaminaser. Øvrige: Fatigue, feber, asteni, frysninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni. Gastrointestinale: Dyspepsi, gingival blødning. Hjerte/kar: Venstre ventrikkeldysfunksjon, hypertensjon. Hud: Kløe, alopesi, negleforstyrrelser, palmar-plantar erytrodysestesi, urticaria. Immunsystemet: Legemiddelhypersensitivitet. Nevrologiske: Svimmelhet, dysgeusi, hukommelsessvikt. Undersøkelser: Økning i alkalisk fosfatase i blodet. Øye: Tørre øyne, konjunktivitt, tåkesyn, økt tåreflom. Øvrige: Perifert ødem, infusjonsrelaterte symptomer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Levertoksisitet, leversvikt, nodulær regenerativ hyperplasi, portal hypertensjon. Luftveier: Pneumonitt (ILD). Øvrige: Bloduttredelse på injeksjonsstedet. Immunrespons er en mulighet, klinisk betydning ukjent. Økning i serumtransaminaser (grad 1-4) er vanligvis forbigående. En kumulativ effekt er observert, og blir generelt gjenopprettet når behandlingen seponeres. Økning av ASAT og ALAT grad 3 og 4 oppstår vanligvis i de tidlige behandlingssyklusene (1‑6). Generelt er hendelser i lever grad ≥3, ikke assosiert med dårlig klinisk utfall. Venstre ventrikkeldysfunksjon er rapportert; flertallet av hendelsene er asymptomatiske grad 1 eller 2 reduksjoner i LVEF. Hendelser av grad 3 og 4 er sjelden rapportert (0,4%). Infusjonsrelaterte reaksjoner er rapportert hos 4%. Ingen dosesammenheng er observert. Hypersensitivitet er rapportert hos 2,6%, med ett grad 3- og ett grad 4-tilfelle. Flertallet av hypersensitivitetsreaksjonene er milde eller moderate i alvorlighetsgrad og forsvinner etter behandling. Alvorlige blødningshendelser (grad ≥3) er rapportert hos 2,2%, se Forsiktighetsregler. Trombocytopeni er rapportert hos 24,9% og er den vanligste bivirkningen som fører til seponering (2,6%). Flertallet har grad 1 eller 2, med topp ved dag 8 og generell forbedring til grad 0 eller 1 ved neste planlagte dose. Forekomst og alvorlighet av trombocytopeni er høyere hos asiater. Forekomst av hendelser av grad 3 og 4 er 8,7%, og er uavhengig av etnisitet. Reaksjoner sekundære til ekstravasasjon er observert, oftest innen 24 timer etter infusjon. Disse reaksjonene er vanligvis milde og omfattes av erytem, ømhet, hudirritasjon, smerte eller hevelse ved infusjonsstedet.Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 26.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
17.09.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Kadcyla, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.
bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.
brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.
cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.
cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.
cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
ild (interstitiell lungesykdom, ils): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
uln: Øvre normalgrense.
urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook