Kabiven

Kabiven Perifer

Fresenius Kabi

Parenteral ernæring i trekammerpose.

ATC-nr.: B05B A10

 

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONSVÆSKE, emulsjon: Kabiven: Kabiven 1000 ml består av en blanding av: 513 ml Glukose 19%, 293 ml Vamin 18 Novum og 195 ml Intralipid 20%. 1000 ml inneh.: Renset soyabønneolje 39 g, glukosemonohydrat 107 g tilsv. glukose (vannfri) 97,5 g, alanin 4,7 g, arginin 3,3 g, aspartinsyre 1 g, glutaminsyre 1,6 g, glysin 2,3 g, histidin 2 g, isoleucin 1,6 g, leucin 2,3 g, lysinhydroklorid 3,3 g tilsv. lysin 2,7 g, metionin 1,6 g, fenylalanin 2,3 g, prolin 2 g, serin 1,3 g, treonin 1,6 g, tryptofan 0,5 g, tyrosin 0,07 g, valin 2,1 g, kalsiumklorid 0,2 g, natriumglyserofosfat (hydrert) 1,5 g, magnesiumsulfatheptahydrat 0,48 g, kaliumklorid 1,8 g, natriumacetat 1,4 g. 1000 ml inneh.: Aminosyrer 33 g, nitrogen 5,3 g, fett 39 g, glukose 97 g. Elektrolytter: Na+ 31 mmol, K+ 23 mmol, Mg2+ 3,9 mmol, Ca2+ 1,9 mmol, fosfat 9,7 mmol, sulfat 3,9 mmol, Cl 45,2 mmol, acetat 37,8 mmol. Osmolalitet: Ca. 1230 mosmol/kg vann, Osmolaritet: Ca. 1060 mosmol/liter vann, pH ca. 5,6. Energiinnh.: Totalt ca. 896 kcal, ikke-protein ca. 779 kcal.


INFUSJONSVÆSKE, emulsjon: Kabiven Perifer: Kabiven Perifer 1000 ml består av en blanding av: 615 ml Glukose 11%, 208 ml Vamin 18 Novum og 177 ml Intralipid 20%. 1000 ml inneh.: Renset soyabønneolje 35 g, glukosemonohydrat 74 g tilsv. glukose (vannfri) 67,5 g, alanin 3,3 g, arginin 2,3 g, aspartinsyre 0,7 g, glutaminsyre 1,2 g, glysin 1,7 g, histidin 1,4 g, isoleucin 1,2 g, leucin 1,7 g, lysinhydroklorid 2,3 g tilsv. lysin 1,9 g, metionin 1,2 g, fenylalanin 1,7 g, prolin 1,4 g, serin 0,9 g, treonin 1,2 g, tryptofan 0,4 g, tyrosin 0,05 g, valin 1,5 g, kalsiumkloriddihydrat 0,2 g tilsv. kalsiumklorid 0,15 g, natriumglyserofosfat (vannfri) 1 g, magnesiumsulfatheptahydrat 0,67 g tilsv. magnesiumsulfat 0,33 g, kaliumklorid 1,25 g, natriumacetattrihydrat 1,7 g tilsv. natriumacetat 1 g. 1000 ml inneh.: Aminosyrer 24 g, nitrogen 3,8 g, fett 35 g, glukose 68 g. Elektrolytter: Na+ 22 mmol, K+ 17 mmol, Mg2+ 2,8 mmol, Ca2+ 1,4 mmol, fosfat 7,5 mmol, sulfat 2,8 mmol, klorid 33 mmol, acetat 27 mmol. Osmolalitet: Ca. 830 mosmol/kg vann, osmolaritet: Ca. 750 mosmol/liter vann. pH ca. 5,6. Energiinnh.: Totalt ca. 708 kcal, ikke-protein ca. 625 kcal.


Indikasjoner

Parenteral ernæring til voksne og barn >2 år når oral eller enteral næringstilførsel er umulig, utilstrekkelig eller kontraindisert.

Dosering

Pasientens evne til å eliminere tilført fett og metabolisere glukose bør styre dosering og infusjonshastighet. Individuell dosering. Posestørrelse velges ut fra klinisk tilstand, kroppsvekt og ernæringsbehov. For å gi fullstendig parenteral ernæring må sporelementer, vitaminer og ev. ekstra elektrolytter tilsettes.
Voksne: Nitrogenmengde som kreves for å opprettholde kroppens proteinmasse, avhenger av pasientens tilstand (f.eks. ernæringsstatus og grad av katabolsk stress). Ved normal ernæringsstatus eller ved mildt katabolsk stress er behovet 0,1-0,15 g nitrogen/kg/dag. Dette tilsv. 19-29 ml Kabiven/kg/dag og 27-40 ml Kabiven Perifer/kg/dag. Ved moderat til høyt katabolsk stress, med eller uten underernæring, er behovet 0,15-0,3 g nitrogen/kg/dag (1-2 g aminosyrer/kg/dag). De tilsvarende allment aksepterte behov er 2-6 g for glukose og 1-2 g for fett. Maks. daglig dose: 40 ml/kg/dag. Overvektige pasienter: Dosen skal beregnes ut fra anslått idealvekt.
Barn: Evnen til å metabolisere de enkelte næringsstoffer bestemmer doseringen. Barn >10 år: Voksen dosering kan anvendes. Barn 2-10 år: Vanligvis bør infusjonen hos små barn starte med lave doser, dvs. for Kabiven: 12,5-25 ml/kg/dag (tilsv. 0,49-0,98 g fett/kg/dag, 0,41-0,83 g aminosyrer/kg/dag og 1,2-2,4 g glukose/kg/dag) og for Kabiven Perifer: 14-28 ml/kg/dag (tilsv. 0,49-0,98 g fett/kg/dag, 0,34-0,67 g aminosyrer/kg/dag og 0,95-1,9 g glukose/kg/dag). Dosen økes med 10-15 ml/kg/dag opptil maks. 40 ml/kg/dag. Barn <2 år: Preparatet anbefales ikke. For disse anses aminosyren cystein under visse betingelser å være essensiell.
Maks. daglig dose: Voksne og barn >2 år: 40 ml/kg/dag (tilsv. Kabiven: 0,21 g nitrogen/kg/dag, 3,9 g glukose/kg/dag og 1,6 g fett/kg/dag, Kabiven Perifer: 0,16 g nitrogen/kg/dag, 2,7 g glukose/kg/dag og 1,4 g fett/kg/dag).
Tilberedning/Håndtering: Før tilsetning brytes forseglingene mellom de 3 kamrene slik at oppløsningene blandes, se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Tilsetninger skal gjøres aseptisk. For å sikre en homogen blanding, skal infusjonsposen vendes noen ganger umiddelbart før infusjon. Blandbarhet: Tilsetninger må kun foretas når det foreligger dokumentert forlikelighet. For informasjon om blandbarhetsdata kontaktes firma.
Administrering: Infusjonshastighet for voksne og barn >2 år skal ikke overskride 2,6 ml/kg/time (Kabiven) og 3,7 ml/kg/time (Kabiven Perifer) (tilsv. 0,25 g glukose, 0,09 g aminosyrer og 0,1 g fett/kg/time). Anbefalt infusjonstid er 12-24 timer. Kabiven: Gis utelukkende som i.v. infusjon i sentral vene. Kabiven Perifer: Gis som i.v. infusjon i perifer eller sentral vene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for egg-, soya- eller peanøttprotein eller for noen av innholdsstoffene. Alvorlig hyperlipidemi. Alvorlig leversvikt. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser. Medfødte forstyrrelser i aminosyremetabolismen. Alvorlig nyresvikt når hemofiltrasjon eller dialyse ikke er tilgjengelig. Akutt sjokk. Hyperglykemi som krever >6 IE insulin/time. Patologisk forhøyet serumnivå av en av elektrolyttene i oppløsningen. Hemofagocytotisk syndrom. Ustabile tilstander (f.eks. kritisk posttraumatisk tilstand, dårlig kontrollert diabetes, akutt hjerteinfarkt, metabolsk acidose, alvorlig sepsis og hyperosmolært koma). Nyfødte og barn <2 år. Generelle kontraindikasjoner ved infusjonsbehandling: Akutt lungeødem, overhydrering, ukompensert hjertesvikt og hypoton dehydrering.

Forsiktighetsregler

Evnen til å eliminere fett bør følges (måling av serumtriglyserider etter en fettfri periode på 5-6 timer). Serumkonsentrasjonen av triglyserider bør ikke overstige 3 mmol/liter under pågående infusjon. Forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen (f.eks. unormalt høye eller lave elektrolyttnivåer i serum) bør korrigeres før infusjonsstart. Ved start på en i.v. infusjon kreves alltid nøyaktig klinisk overvåkning. Hvis noe unormalt skjer, må infusjonen avbrytes. Pga. økt infeksjonsrisiko ved infusjon i sentral vene, skal streng aseptisk teknikk brukes ved kateterinnleggelse og manipulering for å unngå kontaminasjon. I tilfeller der fettmetabolismen kan være forstyrret, som ved nyresvikt, ukontrollert diabetes mellitus, pankreatitt, leversvikt, hypotyreose (med hypertriglyseridemi) og sepsis, må preparatet gis med forsiktighet og serumtriglyseridkonsentrasjonen følges daglig. Regelmessig kontroll av blodsukker, elektrolytter, osmolaritet, så vel som væskebalanse, syre-basestatus og leverenzymer anbefales. Blod- og koagulasjonsverdier skal følges når fett gis over en lengre tidsperiode. Ved nyresvikt skal inntak av fosfat og kalium kontrolleres nøye for å forhindre hyperfosfatemi og hyperkalemi. Mengden av tilførte elektrolytter bør styres av pasientens kliniske tilstand og ved regelmessige målinger av serumelektrolytter. Parenteral ernæring skal gis med stor forsiktighet ved metabolsk acidose, laktacidose, utilstrekkelig cellulær oksygentilførsel og forhøyet serumosmolaritet. Preparatet bør gis med forsiktighet ved tendens til elektrolyttretensjon. Ethvert tegn på anafylaktisk reaksjon bør umiddelbart føre til avbrutt infusjon. Fettet i preparatet kan forstyrre visse laboratorieanalyser (f.eks. bilirubin, laktatdehydrogenase, oksygenmetning, Hb) hvis blodprøven tas før fettet er eliminert fra blodet. Hos de fleste pasienter er fettet eliminert etter et fettfritt intervall på 5-6 timer. Innholdet av soyabønneolje og eggfosfolipider kan i sjeldne tilfeller forårsake allergiske reaksjoner. Kryssreaksjoner er sett mellom soyabønne og peanøtt. I.v. infusjon av aminosyrer kan føre til økt urinutskillelse av sporelementene kobber og i særlig grad sink. Dette må det tas hensyn til ved dosering av sporelementer, spesielt ved langvarig i.v. ernæring. Hos underernærte pasienter kan oppstart av parenteral ernæring, og dermed en rask endring av væskebalansen, forårsake lungeødem og hjertesvikt samt redusert serumkonsentrasjon av kalium, fosfor, magnesium og vannløselige vitaminer. Disse forandringene kan inntre i løpet av 1-2 døgn. Derfor anbefales en forsiktig og langsom oppstart av parenteral ernæring, med nøye overvåkning og nødvendige justeringer av væskebalanse, elektrolytter, mineraler og vitaminer. Skal ikke gis samtidig med blod i samme infusjonssett, pga. fare for pseudoagglutinasjon. Ved hyperglykemi kan det være nødvendig å gi insulin. Barn: Volumet må tilpasses barnets hydrering og ernæringsmessige status.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B A10
Heparin gitt i kliniske doser forårsaker en forbigående frigjøring av lipoproteinlipase til sirkulasjonen. Dette fører initialt til økt plasmalipolyse, etterfulgt av en forbigående reduksjon i triglyserideliminasjonen. Soyaolje har et naturlig innhold av vitamin K1 som kan forstyrre den terapeutiske effekten av kumarinderivater. Pasienter som behandles med kumarinderivater, bør derfor kontrolleres nøye.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Spesifikke sikkerhetsstudier ved bruk under graviditet og amming er ikke utført. Nytte/risiko skal vurderes før preparatet gis til gravide eller ammende.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Forhøyet kroppstemperatur. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme, oppkast. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Økning i leverenzymer. Øvrige: Frostanfall, tretthet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hemolyse, retikulocytose. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (anafylaktisk reaksjon, hudutslett, urticaria). Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Luftveier: Takypné. Fat overload-syndrom: Redusert kapasitet til å eliminere triglyserider kan føre til fat overload-syndrom som kan utløses av overdose, men også ved anbefalte infusjonshastigheter i forbindelse med brå forandringer i pasientens kliniske tilstand, f.eks. ved redusert nyrefunksjon eller infeksjon. Fat overload-syndrom kjennetegnes ved hyperlipemi, feber, fettinfiltrasjon, hepatomegali, splenomegali, anemi, leukopeni, trombocytopeni, koagulasjonsforstyrrelser og koma. Symptomene er vanligvis reversible hvis infusjonen avbrytes. Generelt: Risiko for tromboflebitt ved perifer infusjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Fat overload-syndrom (se Bivirkninger). Kvalme, oppkast og svetting er sett under infusjon av aminosyrer ved hastigheter som overskrider anbefalt maks. hastighet. Overdosering kan føre til overhydrering, elektrolyttforstyrrelser, hyperglykemi og hyperosmolalitet.
Behandling: Infusjonshastigheten skal reduseres eller infusjonen avbrytes. I sjeldne alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med hemodialyse, hemofiltrasjon eller hemo-diafiltrasjon.

Egenskaper

Klassifisering: Ernæringspreparat med aminosyrer, fett, karbohydrater og elektrolytter for i.v. ernæring.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C, i overposen. Skal ikke fryses. Oppbevaring etter tilsetninger: Fra et mikrobiologisk synspunkt skal preparatet brukes umiddelbart etter at posen er blandet og tilsetninger er gjort. Dersom preparatet ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid (normalt ikke lenger enn 24 timer ved 2-8°C) og -forhold brukerens ansvar. Hvis lagring ikke kan unngås, og forutsatt at tilsetninger er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold, kan den blandede emulsjonen lagres i opptil 6 dager ved 2-8°C før bruk. Etter uttak fra lager ved 2-8°C skal infusjonen være avsluttet innen 24 timer.

Sist endret: 29.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Kabiven: 14.08.2018

Kabiven Perifer: 06.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Kabiven, INFUSJONSVÆSKE, emulsjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4 × 1026 ml (trekammerpose, 900 kcal)
001588
-
-
1336,00CSPC_ICON
4 × 1540 ml (trekammerpose, 1400 kcal)
001605
-
-
1808,10CSPC_ICON
4 × 2053 ml (trekammerpose, 1900 kcal)
052505
-
-
2134,50CSPC_ICON
3 × 2566 ml (trekammerpose, 2300 kcal)
052515
-
-
1742,10CSPC_ICON

Kabiven Perifer, INFUSJONSVÆSKE, emulsjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4 × 1440 ml (trekammerpose, 1000 kcal)
002194
-
-
1591,70CSPC_ICON
4 × 1920 ml (trekammerpose, 1400 kcal)
052524
-
-
1983,90CSPC_ICON
3 × 2400 ml (trekammerpose, 1700 kcal)
052533
-
-
1702,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipemi (hyperlipidemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.