Antidiabetikum.

ATC-nr.: A10B D11

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 A10B H05
Linagliptin
 
PNEC: 320 μg/liter
Salgsvekt: 10,83 kg
Miljørisko: Bruk av linagliptin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Linagliptin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Linagliptin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 28.06.2016) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A10B A02
Metformin
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 69 271,93 kg
Miljørisko: Bruk av metformin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Metformin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Metformin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 15.08.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg/850 mg og 2,5 mg/1000 mg: Hver tablett inneh.: Linagliptin 2,5 mg, metforminhydroklorid 850 mg, resp. 1000 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Til behandling av voksne med diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og mosjon, for å bedre glykemisk kontroll: Hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med maks. tolererbar metformindose alene. I kombinasjon med andre legemidler til diabetesbehandling, inkl. insulin, hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med metformin og disse legemidlene. Hos pasienter som allerede behandles med kombinasjonen linagliptin/metformin.

Dosering

Individuell iht. pågående regime. Maks. daglig dose 5 mg linagliptin/2000 mg metformin skal ikke overskrides. Ved uteglemt dose, bør dosen tas så snart pasienten husker det. Det skal ikke tas dobbel dose i løpet av én dag.
Voksne som ikke er adekvat kontrollert ved monoterapi med maks. tolererbar metformindose: Linagliptin 2,5 mg 2 ganger daglig samt pågående metformindose.
Voksne som benytter kombinasjonen linagliptin/metformin: Samme dose som allerede tas av linagliptin og metformin.
Voksne som ikke er adekvat kontrollert ved kombinasjonsbehandling med maks. tolererbar dose metformin/sulfonylurea: Linagliptin 2,5 mg 2 ganger daglig samt pågående metformindose. I kombinasjon med sulfonylurea kan en lavere sulfonylureadose vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.
Voksne som ikke er adekvat kontrollert ved kombinasjonsbehandling med insulin og maks. tolererbar dose metformin: Linagliptin 2,5 mg 2 ganger daglig samt pågående metformindose. I kombinasjon med insulin kan en lavere dose insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefales ikke, klinisk erfaring mangler. Nedsatt nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsoppstart, deretter minst 1 gang pr. år. Ved økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Faktorer som kan øke risikoen for laktacidose bør vurderes før behandlingsstart overveies hos pasienter med GFR <60 ml/minutt. Dosering i forhold til metforminkomponenten (ingen dosejustering for linagliptin):

GFR (ml/minutt)

Metformin

60-89

Maks. 3000 mg/dag. Dosereduksjon kan vurderes i forhold til sviktende nyrefunksjon.

45-59

Maks. 2000 mg/dag, startdosen skal ikke være >1000 mg.

30-44

Maks. 1000 mg/dag, startdosen skal ikke være >500 mg.

<30

Kontraindisert.

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen data. Eldre: Begrenset erfaring hos pasienter >80 år.
Administrering: Tas 2 ganger daglig til mat. Pasienten skal fortsette med sin diett.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose). Diabetisk prekoma. Alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/minutt). Akutte tilstander som kan endre nyrefunksjonen: Dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk. Sykdom som kan gi vevshypoksi (spesielt akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom): Dekompensert hjertesvikt, respirasjonssvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk.

Forsiktighetsregler

Diabetes: Skal ikke brukes ved diabetes type 1. Det er vist økt forekomst av hypoglykemi når linagliptin legges til et sulfonylureapreparat, med metformin som basisbehandling. Sulfonylureapreparater og insulin er kjent for å forårsake hypoglykemi, se Dosering. Laktacidose: Kan forekomme pga. akkumulering av metformin, spesielt ved akutt forverring av nyrefunksjonen. Ved ev. dehydrering bør preparatet seponeres midlertidig og helsepersonell kontaktes. Særlig forsiktighet utvises i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan svekkes, f.eks. ved behandlingsoppstart av antihypertensiver, diuretika eller NSAID. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste, enhver tilstand forbundet med hypoksi og samtidig bruk av legemidler som kan gi laktacidose. Pasient og omsorgsperson skal informeres om risikoen for laktacidose. Ved symptomer på laktacidose skal preparatet seponeres og medisinsk hjelp oppsøkes umiddelbart. Nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsoppstart og deretter regelmessig, se Dosering. Preparatet bør seponeres midlertidig ved tilstander som endrer nyrefunksjonen. Hjertefunksjon: Pasienter med hjertesvikt har større risiko for hypoksi og nedsatt nyrefunksjon. Jentadueto kan brukes ved stabil kronisk hjertesvikt når hjerte- og nyrefunksjonen monitoreres regelmessig. Øvrige: Behandling seponeres før eller ved start av undersøkelse med jodholdig kontrastmiddel, og før kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi, og gjenopptas tidligst 48 timer etter undersøkelse eller inngrep, og kun ved stabil nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet til pasienter ≥80 år. Ved unormale laboratorieverdier eller sykdom hos velkontrollerte type 2 diabetespasienter skal tegn på keto- eller laktacidose umiddelbart vurderes. Ved acidose skal behandlingen seponeres umiddelbart og korrigerende tiltak iverksettes. Bruk av DPP4-hemmere er forbundet med risiko for å utvikle akutt pankreatitt. Pasienten bør informeres om symptomene på akutt pankreatitt. Ved mistanke om pankreatitt bør behandlingen seponeres. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandlingen ikke gjenopptas. Forsiktighet må utvises hos pasienter som tidligere har hatt pankreatitt. Jentadueto skal seponeres ved mistanke om bulløs pemfigoid. Ingen eller ubetydelig påvirkning på evne til å kjøre bil og bruke maskiner. Imidlertid bør pasienten gjøres oppmerksom på risikoen for hypoglykemi, særlig ved kombinasjon med sulfonylurea.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B D11
Linagliptin er en svakt konkurrerende og svak til moderat hemmer av CYP3A4. Kliniske data tyder på at risikoen for relevante interaksjoner ved samtidig bruk av andre legemidler er lav. Relevante interaksjoner med andre P-gp-/CYP3A4-hemmere forventes ikke. I kombinasjon med sterke P-gp-induktorer som rifampicin, vil muligens full effekt av linagliptin ikke oppnås, særlig ikke ved langtidsadministrering. Farmakokinetikken til metformin, glibenklamid, simvastatin, warfarin, digoksin og orale prevensjonsmidler påvirkes ikke av linagliptin, noe som viser lav tendens til legemiddelinteraksjoner med substrater for CYP3A4, CYP2C9, CYP2C8, P-gp og OCT. Det forventes ikke interaksjon av klinisk betydning med sulfonylureapreparater, som f.eks. glipizid, tolbutamid, glimepirid. Metformin: Glukokortikosteroider, β2-agonister og diuretika har betydelig hyperglykemisk aktivitet. Pasienten bør informeres og blodsukkermålinger foretas hyppigere, spesielt ved behandlingsstart. Dosejustering kan være nødvendig under behandling og ved seponering. Nøye overvåkning av nyrefunksjonen ved oppstart og samtidig bruk av NSAID inkl. COX-2-hemmere, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og diuretika, spesielt loop-diuretika. Metformin er substrat for de organiske kationtransportørene OCT1 og OCT2. OCT1-hemmere (som verapamil) kan redusere effekten av metformin, OCT1-induktorer (som rifampicin) kan øke gastrointestinal absorpsjon og effekt av metformin. OCT2-hemmere (som cimetidin, dolutegravir, ranolazin, trimetoprim, vandetanib, isavukonazol) kan redusere renal eliminasjon av metformin og føre til økt plasmakonsentrasjon av metformin. Både OCT1- og OCT2-hemmere (som krizotinib, olaparib) kan endre effekt og renal eliminasjon av metformin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, da plasmakonsentrasjonen av metformin kan øke. Om nødvendig kan dosejustering av metformin overveies da OCT-hemmere/induktorer kan endre effekten av metformin. Alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring/feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Samtidig bruk av jodholdige kontrastmidler skal unngås (se Forsiktighetsregler).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Behandling med insulin kan vurderes isteden.
Amming: Utskilles i morsmelk. Risiko for det diende barnet kan ikke utelukkes. Avgjørelsen om å avbryte amming eller seponere behandling, må tas på grunnlag av fordelen ved amming for barnet, kontra fordelen av behandling for kvinnen.
Metformin|Linagliptin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi ved kombinasjon med sulfonylurea. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré. Kvalme ved kombinasjon med insulin. Undersøkelser: Lipaseøkning. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Nedsatt appetitt, kvalme, oppkast. Pankreatitt og obstipasjon ved kombinasjon med insulin. Hud: Utslett, pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet (f.eks. bronkial hyperreaktivitet). Infeksiøse: Nasofaryngitt. Lever/galle: Leverfunksjonsforstyrrelser ved kombinasjon med insulin. Luftveier: Hoste. Undersøkelser: Økning i blodamylase. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem, urticaria. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Bulløs pemfigoid. Bivirkninger rapportert for metformin alene: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Smaksforstyrrelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Hudreaksjoner (f.eks. erytem, urticaria). Lever/galle: Hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose, vitamin B12-mangel.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Linagliptin: Enkeltdoser opptil 600 mg (120 ganger anbefalt dose) er ikke forbundet med doseavhengig økning av bivirkninger. Metformin: Massiv metforminoverdose kan føre til laktacidose.
Behandling: Vanlig støttebehandling som fjerning av uabsorbert materiale fra fordøyelseskanalen, klinisk overvåkning og ev. innledning av kliniske forholdsregler. Laktacidose krever umiddelbar behandling på sykehus. Hemodialyse er mest effektivt for å fjerne laktat og metformin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For metformin A10B A02 og linagliptin A10B H05

Egenskaper

Klassifisering: Linagliptin: Selektiv, reversibel DPP-4-hemmer. Metformin: Biguanid.
Virkningsmekanisme: Linagliptin: DPP-4 er et enzym som er involvert i inaktivering av inkretinhormonene GLP-1 og GIP. GLP-1 og GIP øker biosyntesen av insulin og sekresjon fra betaceller i pankreas ved normale og forhøyede nivåer av blodglukose. Videre reduserer GLP-1 glukagonsekresjon fra alfaceller i pankreas, noe som resulterer i redusert hepatisk glukosefrisetting. Avhengig av glukosenivået økes insulinsekresjonen og glukagonsekresjonen senkes, noe som resulterer i en samlet forbedring av glukosehomeostasen. Metformin: Reduserer hepatisk glukoseproduksjon ved hemming av glukoneogenesen og glykogenolysen. Øker insulinsensitivitet i muskler, noe som forbedrer glukoseopptak og -utnyttelse. Forsinker glukoseabsorpsjon fra tarmen.
Absorpsjon: Linagliptin: Hurtig. Median Tmax er 1,5 time etter 5 mg. Absolutt biotilgjengelighet ca. 30%. Samtidig administrering av linagliptin og et fettrikt måltid forlenger tiden til Cmax med 2 timer og senker Cmax med 15%, men det er ikke observert påvirkning av AUC0-72t. Ingen klinisk relevant effekt forventes som følge av endringer i Cmax og Tmax. Metformin: Mettet og ufullstendig. Kinetikken antas å være ikke-lineær. Tmax er 2,5 timer. Steady state er <1 µg/ml og oppnås innen 24-48 timer. Absolutt biotilgjengelighet av tablett 500 mg eller 850 mg er ca. 50-60% hos friske personer. Samtidig inntak av mat reduserer og forsinker absorpsjonen noe. Ikke-absorbert fraksjon på 20-30% gjenfinnes i feces.
Proteinbinding: Linagliptin: Konsentrasjonsavhengig og avtar fra ca. 99% ved 1 nmol/liter til 75-89% ved ≥30 nmol/liter, noe som reflekterer metning av bindingen til DPP-4 ved økende linagliptinkonsentrasjon. Metformin: Ubetydelig.
Fordeling: Linagliptin: Vd ca. 1110 liter. Metformin: Gjennomsnittlig Vd 63-276 liter.
Halveringstid: Linagliptin: 12 timer etter gjentatt dosering. Terminal t1/2 <100 timer. Nyreclearance ca. 70 ml/minutt. Metformin: Nyreclearance: 400 ml/minutt. Terminal eliminasjons t1/2 ca. 6,5 timer. Nedsatt nyrefunksjon reduserer renal clearance proporsjonalt med kreatininclearance med påfølgende forlenget eliminasjon og økte plasmanivåer.
Metabolisme: Linagliptin: Metabolisme spiller en underordnet rolle i eliminasjonen. Metformin: Ingen metabolitter er identifisert.
Utskillelse: Linagliptin: Elimineres via feces (80%) og urin (5%) innen 4 dager etter dosering. Metformin: Uendret i urin.

Sist endret: 11.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.06.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Jentadueto, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg/850 mg60 stk (blister)
065662
Blå resept
-
472,70CSPC_ICON
180 stk. (blister)
382324
Blå resept
-
1331,80CSPC_ICON
2,5 mg/1000 mg60 stk. (blister)
563184
Blå resept
-
472,70CSPC_ICON
180 stk. (blister)
445022
Blå resept
-
1331,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

pemfigoid: Sykdom med blemmedannelse i huden.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.