Jemperli

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg: Hvert hetteglass inneh.: Dostarlimab 500 mg, trinatriumsitratdihydrat, sitronsyremonohydrat, L-argininhydroklorid, natriumklorid, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Monoterapi for behandling av voksne med tilbakevendende eller fremskreden dMMR (mismatch repair deficient)/MSI-H (microsatellite instability high) endometriekreft (EC) som har utviklet seg under eller etter tidligere behandling med et platinaholdig regime.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling skal initieres og overvåkes av lege med spesialutdannelse og erfaring med behandling av kreft.

Voksne

Anbefalt dose ved monoterapi er 500 mg dostarlimab hver 3. uke i 4 sykluser, etterfulgt av 1000 mg hver 6. uke for alle påfølgende sykluser. Dosereduksjon anbefales ikke. Doseutsettelse/seponering kan være nødvendig mht. individuell sikkerhet og toleranse. Anbefalte doseendringer for å håndtere bivirkninger er oppgitt i tabellen under.

Immunrelaterte bivirkninger	Alvorlighetsgrad¹	Doseendring
Kolitt	2-3	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1.
	4	Seponer permanent.
Hepatitt	Grad 2 med ASAT eller ALAT >3 og opptil 5 × ULN² eller totalbilirubin >1,5 og opptil 3 × ULN	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1.
	Grad ≥3 med ASAT eller ALAT >5 × ULN eller totalbilirubin >3 × ULN	Seponer permanent (se unntak nedenfor)³.
Diabetes mellitus type 1 (T1DM)	3-4 (hyperglykemi)	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt hos klinisk og metabolsk stabile pasienter under egnet behandling.
Hypofysitt eller binyresvikt	2-4	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1. Seponer permanent ved tilbakevendende tilstand eller forverring når egnet hormonbehandling gis.
Hypo- eller hypertyreose	3-4	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1.
Pneumonitt	2	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1. Seponer permanent hvis grad 2 igjen nås.
	3-4	Seponer permanent.
Nefritt	2	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1.
	3-4	Seponer permanent.
Immunmediert utslett	3	Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1.
	4	Seponer permanent.
Andre immunrelaterte bivirkninger (herunder men ikke begrenset til myositt, myokarditt, encefalitt, demyeliniserende nevropati inkl. Guillain-Barrés syndrom, sarkoidose, autoimmun hemolytisk anemi, pankreatitt, iridosyklitt, uveitt, diabetisk ketoacidose, artralgi, avvisning av transplantert fast organ, transplantat-mot-vert-sykdom)	3	Hold tilbake dose. Start dosering på nytt når toksisiteten er ved grad 0-1.
	4	Seponer permanent.
Tilbakevendende immunrelaterte bivirkninger etter reduksjon til grad ≤1 (med unntak av pneumonitt, se ovenfor)	3-4	Seponer permanent.

Andre bivirkninger	Alvorlighetsgrad¹	Doseendring
Infusjonsrelaterte reaksjoner	2	Hold tilbake dose. Hvis symptomer opphører innen 1 time etter opphold, kan infusjonen gjenopptas med 50% av opprinnelig infusjonshastighet, eller gjenopptas når symptomene opphører med premedisinering. Seponer permanent hvis grad 2 igjen nås med egnet premedisinering.
	3-4	Seponer permanent.

¹Toksisitet gradert iht. versjon 5.0 av National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE). ²ULN = øvre normalgrense ³For pasienter med levermetastase som starter behandling med grad 2-økning av ASAT eller ALAT, hvis ASAT eller ALAT øker med ≥50% relativt mot baseline og varer i minst 1 uke, skal behandling seponeres.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering anbefales ved lett nedsatt leverfunksjon. Begrensede data ved moderat nedsatt leverfunksjon, og ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering anbefales ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrensede data for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller med nyresvikt og på dialyse.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering anbefales.

Tilberedning/Håndtering For dose på 500 mg trekkes 10 ml opp fra hetteglasset og overføres til en i.v. pose med 9 mg/ml (0,9%) natriumklorid injeksjonsvæske eller 50 mg/ml (5%) glukose injeksjonsvæske. For dose på 1000 mg trekkes 10 ml opp fra hvert av de 2 hetteglassene (totalt 20 ml) og overføres til en i.v. pose med 9 mg/ml (0,9%) natriumklorid injeksjonsvæske eller 50 mg/ml (5%) glukose injeksjonsvæske. Endelig konsentrasjon av fortynnet oppløsning skal være 2-10 mg/ml. Fortynnet oppløsning blandes ved å snu posen forsiktig. Ikke rist posen med endelig infusjonsvæske. Ev. ubrukt oppløsning kastes.

Administrering Kun til i.v. infusjon. Inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering. Kast hetteglasset ved synlige partikler. Skal gis av helsepersonell som en i.v. infusjon over 30 minutter vha. en i.v. infusjonspumpe. Skal ikke gis som en i.v. støtdose eller bolusinjeksjon. Skal ikke gis samtidig med annet legemiddel via samme infusjonslinje.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Immunrelatert pneumonitt: Pneumonitt er sett. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer. Mistenkt pneumonitt bekreftes med radiografi, og andre årsaker utelukkes. Behandles med tilpasset dostarlimabbehandling og kortikosteroider iht. doseendringstabellen. Immunrelatert kolitt: Behandling kan gi kolitt. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer, og behandles med tilpasset dostarlimabbehandling, antidiarroika og kortikosteroider iht. doseendringstabellen. Immunrelatert hepatitt: Behandling kan gi hepatitt. Pasienten skal jevnlig overvåkes for leverfunksjonsendring, og behandles med tilpasset dostarlimabbehandling og kortikosteroider iht. doseendringsstabellen. Hypo- og hypertyreose: Immunrelatert hypo- og hypertyreose (inkl. tyreoiditt) er sett. Pasienten skal overvåkes for unormale tester av skjoldkjertelfunksjon før og under behandling. Immunrelatert hypo- og hypertyreose (inkl. tyreoiditt) skal håndteres iht. doseendringstabellen. Binyresvikt: Er sett. Pasienten skal overvåkes for kliniske tegn/symptomer. Ved symptomatisk binyresvikt skal pasienten behandles som anbefalt i doseendringstabellen. Immunrelatert nefritt: Dostarlimab kan gi immunrelatert nefritt. Pasienten skal overvåkes for nyrefunksjonsendring og behandles med tilpasset dostarlimabbehandling og kortikosteroider iht. doseendringstabellen. Immunrelatert utslett: Er sett, inkl. pemfigoid. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer. Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse er sett ved behandling med PD-1-hemmere. Forsiktighet skal utvises ved vurdering av bruk av dostarlimab hos pasient som har opplevd alvorlig eller livstruende hudrelatert bivirkning ved tidligere behandling med andre immunstimulerende virkestoffer mot kreft. Immunrelatert artralgi: Er sett. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer. Mistenkt artralgi skal bekreftes og andre årsaker utelukkes. Behandles med tilpasset dostarlimabbehandling og kortikosteroider iht. doseendringstabellen. Andre immunrelaterte bivirkninger: Som følge av virkningsmekanismen til dostarlimab kan det potensielt oppstå andre immunrelaterte bivirkninger, inkl. potensielt alvorlige hendelser som bl.a. myositt, myokarditt, encefalitt, demyeliniserende nevropati (inkl. Guillain-Barrés syndrom) og sarkoidose. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på immunrelaterte bivirkninger og behandles iht. doseendringstabellen. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Dostarlimab kan gi infusjonsrelaterte bivirkninger som kan være alvorlige. Ved alvorlige (grad 3) eller livstruende (grad 4) infusjonsrelaterte bivirkninger skal infusjonen stoppes og behandlingen seponeres permanent iht. doseendringstabellen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. Dostarlimab er ikke substrat for CYP450 eller virkestofftransportører. Dostarlimab er ikke et cytokin og er trolig ikke en cytokinmodulator. I tillegg forventes ikke farmakokinetisk interaksjon av dostarlimab med småmolekylære virkestoffer.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen/begrensede data på bruk hos gravide. Som følge av virkningsmekanismen kan dostarlimab gi føtalt skadelige farmakologiske effekter ved bruk under graviditet. Ikke anbefalt under graviditet. Det er en risiko forbundet med bruk til kvinner i fertil alder. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandling og i 4 måneder etter siste dose. Ikke anbefalt hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.

AmmingUkjent om dostarlimab/metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal derfor ikke brukes ved amming, og amming skal unngås i minst 4 måneder etter siste dose.

FertilitetIkke studert.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi
Endokrine
Svært vanlige	Hypotyreose
Vanlige	Binyreinsuffisiens, hypertyreose
Mindre vanlige	Hypofysitt, tyreoiditt
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme, oppkast
Vanlige	Kolitt, pankreatitt
Generelle
Svært vanlige	Feber
Vanlige	Frysninger
Hud
Svært vanlige	Kløe, utslett
Lever/galle
Mindre vanlige	Hepatitt
Luftveier
Vanlige	Pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi
Vanlige	Myalgi
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Nefritt
Skader/komplikasjoner
Vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Diabetes mellitus type 1, diabetisk ketoacidose
Undersøkelser
Svært vanlige	Økte transaminaser
Øye
Mindre vanlige	Uveitt

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Endokrine	Hypotyreose
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, oppkast
Generelle	Feber
Hud	Kløe, utslett
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Undersøkelser	Økte transaminaser
Vanlige
Endokrine	Binyreinsuffisiens, hypertyreose
Gastrointestinale	Kolitt, pankreatitt
Generelle	Frysninger
Luftveier	Pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi
Skader/komplikasjoner	Infusjonsrelatert reaksjon
Mindre vanlige
Endokrine	Hypofysitt, tyreoiditt
Lever/galle	Hepatitt
Nyre/urinveier	Nefritt
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus type 1, diabetisk ketoacidose
Øye	Uveitt

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

BehandlingPasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på bivirkninger/effekter, og symptomatisk behandling skal iverksettes.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeDostarlimab er et humanisert monoklonalt antistoff av IgG₄-isotypen som binder seg til PD-1-reseptorer og blokkerer interaksjonene av binding med de tilhørende ligandene PD-L1 og PD-L2. Dette fører til hemming av T-cellefunksjoner som proliferasjon, cytokinproduksjon og cytotoksisk aktivitet. Dostarlimab styrker effekten av T-celleresponsen, inkl. antitumor-immunresponser.

FordelingVd ca. 5,3 liter.

Halveringstid25,4 dager ved steady state. Clearance er 0,007 liter/time ved steady state.

MetabolismeForventes katabolisert til små peptider, aminosyrer og små karbohydrater av lysosom via væskefase eller reseptormediert endocytose.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter fortynning: Hvis det ikke brukes umiddelbart er kjemisk og fysisk bruksstabilitet vist i 24 timer ved 2-8°C og i 6 timer ved romtemperatur (opptil 25°C) fra klargjøring/fortynning til avsluttet administrering.

Pakninger, priser og refusjon

Jemperli, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
500 mg	1 stk. (hettegl.) 512485	-	92 318,20	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Jemperli KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.07.2021

Sist endret: 27.05.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

Cancer (Kreft): En gruppe sykdom som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet. Cellene kan videre invadere omkringliggende vev, eller spre seg (metastasere) til organer rundt om i kroppen.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Diabetes mellitus type 1 (Diabetes type 1, Type 1-diabetes): Oppstår fordi pankreas slutter å produsere insulin. Krever behandling hvor man tilfører kroppen insulin.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse): Inflammasjon i hjernen forårsaket av enten infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til encefalitt.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Guillain-Barrés syndrom (GBS, Akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, AIDP): Akutt, autoimmun nerveinflammasjon der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakterieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er tiltagende fatigue, hypoestesi og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og paralyse opptre.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemolytisk anemi: Anemi forårsaket av at erytrocytter brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er fatigue, men kan også gi pallor.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Høyt stoffskifte): Hypertyreoidisme skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3). Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er akatisi, fatigue, svetting, håndtremor, palpitasjoner ev. uregelmessig puls, redusert vekt, diaré, menstruasjonsforstyrrelse, svekket konsentrasjonsevne. Enkelte får øyeforstyrrelser (eksoftalmus, økt lakrimasjon, hevelse i øyelokkene, diplopi og/eller redusert syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypofysitt: Inflammasjon i hypofysen.

Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte): Tilstand som oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som fatigue, kuldefølelse, forstoppelse og økt vekt. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Iridosyklitt: Akutt inflammasjon i regnbuehinnen (iris) og strålelegemet (corpus ciliare).

Ketoacidose: Tilstand der blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myositt (Muskelinflammasjon, Muskelbetennelse): Inflammatorisk tilstand i en muskel.

Nevropati: Sykdom i perifere nerver.

Pemfigoid: Gruppe autoimmune lidelser med blemmedannelse i hud og slimhinner. I motsetning til pemfigus er blemmedannelsen ved pemfigoid ikke forårsaket av akantolyse.

Pneumonitt: Inflammasjon i lungevev.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Tyreoiditt (Skjoldkjertelinflammasjon, Skjoldbruskkjertelbetennelse): Inflammasjon i tyreoidea, som oftest skyldes en autoimmun reaksjon, men som i sjeldnere tilfeller kan være forårsaket av infeksjon med bakterier eller virus.

ULN (Upper Limit of Normal range): Øvre normalgrense.

Uveitt: Inflammasjon i øyet som rammer uvea. Uvea inkluderer regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choroidea).

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.