Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 500 mg/20 mg: Hver tablett inneh.: Naproksen 500 mg, esomeprazol 20 mg (som magnesiumtrihydrat), metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), hjelpestoffer. Fargestoff: Sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Symptomatisk behandling hos voksne med osteoartritt, revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt, hos pasienter med risiko for å utvikle gastriske sår og​/​eller duodenalsår assosiert med bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), og der behandling med lavere doser med naproksen eller andre NSAID ikke antas å være tilstrekkelig.

Dosering

Hvis total dagsdose på 1000 mg naproksen (500 mg 2 ganger daglig) ikke anses som tilstrekkelig, bør alternativ behandling med lavere naproksenstyrke eller andre NSAID som enkeltkomponenter benyttes. Behovet for fortsatt gastrobeskyttende behandling skal også vurderes på nytt. Bivirkninger av naproksen kan minimeres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Hos pasienter som ikke tidligere har vært behandlet med NSAID, bør lavere daglig dose av naproksen eller andre NSAID vurderes.
Voksne
1 tablett (500 mg/20 mg) 2 ganger daglig. Vimovo skal ikke brukes til hurtig innsettende smertelindring av akutte smertetilstander (som tannverk), som følge av forsinket frisetting av naproksen. Anfall av osteoartritt, revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt kan imidlertid behandles med Vimovo.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon, og leverfunksjonen må monitoreres nøye. Reduksjon i total daglig naproksendose må vurderes. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon, og nyrefunksjonen må monitoreres nøye. Reduksjon i total daglig naproksendose må vurderes. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt), fordi akkumulering av naproksenmetabolitter er observert hos pasienter med alvorlig nyresvikt og pasienter i dialyse.
  • Barn og ungdom (<18 år): Anbefales ikke pga. manglende data.
  • Eldre (>65 år): Eldre har økt risiko for alvorlige bivirkninger.
Administrering Bør tas minst 30 minutter før mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke deles, tygges eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller substituert benzimidazol. Historie med astma, elveblest eller allergiske reaksjoner indusert av acetylsalisylsyre eller andre NSAID. Svangerskapets 3. trimester. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. Child-Pugh C). Alvorlig hjertesvikt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Aktivt magesår. Gastrointestinal blødning, cerebrovaskulær blødning eller andre blødningssykdommer. Skal ikke brukes sammen med atazanavir og nelfinavir.

Forsiktighetsregler

Pasienter på langvarig behandling (spesielt >1 år) bør overvåkes regelmessig. Behandlingen bør avbrytes ved forverring eller dersom det ikke sees noen nytteverdi. Naproksen bør kun brukes etter nøye avveining av fordeler​/​risiko ved induserbar porfyri, systemisk lupus erythematosus og blandet bindevevssykdom. For å hindre overbehandling, skal forskrivende lege vurdere, med klinisk relevante intervaller, om tilstrekkelig smertelindring er mulig med lavere NSAID-dose tilgjengelig som enkeltkomponent, basert på individuell risiko og avhengig av karakteristikken og alvorlighetsgraden av underliggende sykdom. Gastrointestinale effekter: Risikofaktorer for utvikling av NSAID-relaterte gastrointestinale komplikasjoner inkluderer høy alder, samtidig bruk av antikoagulantia, kortikosteroider, andre NSAID, inkl. lavdose ASA, svekkende kardiovaskulær sykdom, Helicobacter pylori-infeksjon og anamnese med gastrisk sår og​/​eller duodenalsår og blødning i øvre mage-tarmkanal. Gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon, som kan være fatale, er rapportert for NSAID, når som helst under behandlingen, med eller uten varselsymptomer eller tidligere anamnese med alvorlige gastrointestinale hendelser. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med økende NSAID-doser hos pasienter med sår i anamnesen, spesielt hvis komplisert med hemoragi eller perforasjon og hos eldre. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler bør vurderes for slike pasienter, og også for pasienter som trenger samtidig behandling med lavdose ASA eller andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner. Pasienter med tidligere gastrointestinal toksisitet, spesielt eldre, bør melde fra om ev. uvanlige magesymptomer (spesielt gastrointestinal blødning), særlig i begynnelsen av behandlingen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan øke risikoen for sår eller blødning, f.eks. orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, SSRI eller blodplatehemmere som ASA. NSAID skal gis med forsiktighet til pasienter med tidligere gastrointestinale sykdommer (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da disse sykdommene kan forverres. Ved ev. alarmsymptomer (f.eks. signifikant uventet vekttap, stadige brekninger/oppkast, dysfagi, hematemese eller melena) og hvis gastrisk sår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes, da behandling med esomeprazol kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Dyspepsi kan fortsatt forekomme til tross for innholdet av esomeprazol. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til svak økning i risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter. Aseptisk meningitt: Det kan være økt risiko for aseptisk meningitt hos pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE) og blandet bindevevssykdom. Hos disse pasientene bør naproksen kun brukes etter nøye avveining av fordeler og risiko. Vitamin B12: Esomeprazol kan redusere absorpsjonen av vitamin B12 grunnet hypo- eller aklorhydri. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Tilstrekkelig monitorering og rådgivning er påkrevd ved hypertensjon og​/​eller mild til moderat kongestiv hjertesvikt i anamnesen, da væskeretensjon og ødemer er rapportert i forbindelse med NSAID. Enkelte typer NSAID (spesielt ved høye doser og langvarig behandling) kan være forbundet med en liten økning i risikoen for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. hjerteinfarkt eller slag). Bruk av naproksen (1000 mg daglig) er forbundet med en lavere risiko, men en liten risiko kan likevel ikke utelukkes. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriell sykdom og​/​eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med naproksen etter grundige overveielser. Samme type avveininger bør også foretas før man starter langvarig behandling av pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Renale effekter: Langvarig bruk av NSAID kan føre til renal papillær nekrose og annen nyreskade. Renal toksisitet er også observert hos pasienter der renale prostaglandiner har en kompenserende rolle i vedlikehold av renal perfusjon. Hos slike pasienter kan NSAID føre til doseavhengig reduksjon i prostaglandinproduksjonen og sekundært i blodgjennomstrømningen i nyrene, noe som kan fremkalle åpenbar renal dekompensasjon. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon, hypovolemi, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, saltdeplesjon, pasienter som behandles med diuretika og ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister og eldre, har størst risiko for denne reaksjonen. Seponering av NSAID fører vanligvis til bedring til samme tilstand som før behandlingen startet. Akutt tubulointerstitiell nefritt (TIN): Er sett, og kan forekomme når som helst under behandlingen. Akutt TIN kan utvikle seg til nyresvikt. Preparatet bør seponeres ved mistanke om TIN, og egnet behandling iverksettes umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Naproksen må brukes med stor forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og monitorering av serumkreatinin og​/​eller ClCR anbefales hos slike pasienter. Hemodialyse reduserer ikke plasmakonsentrasjonen av naproksen, pga. høy proteinbindingsgrad. Visse pasienter må få nyrefunksjonen vurdert før og under behandlingen, spesielt pasienter med svekket blodgjennomstrømning i nyrene pga. ekstracellulær volumdeplesjon, levercirrhose, natriumrestriksjon, kongestiv hjertesvikt og eksisterende nyresykdom. Enkelte eldre som man kan forvente svekket nyrefunksjon hos, samt pasienter som bruker diuretika, ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister kan også falle inn under denne kategorien. En reduksjon i daglig dosering må vurderes for å unngå risikoen for økt akkumulering av naproksenmetabolitter hos slike pasienter. Hepatiske effekter: Borderline-økninger i én eller flere levertester kan forekomme hos pasienter som tar NSAID. Hepatiske avvik kan være et resultat av hypersensitivitet og ikke direkte toksisitet. Det er rapportert om sjeldne tilfeller av alvorlige hepatiske reaksjoner, inkl. gulsott og fatal fulminant hepatitt, levernekrose og leversvikt, noen med fatal utgang. Hepatorenalt syndrom: Bruk av NSAID kan være assosiert med akutt nyresvikt hos pasienter med alvorlig levercirrhose. Disse pasientene har også ofte medfølgende koagulopati relatert til inadekvat syntese av koaguleringsfaktorer. Antiblodplateeffekter assosiert med naproksen kan ytterligere øke risikoen for alvorlig blødning hos disse pasientene. Hematologiske effekter: Pasienter som har koagulasjonssykdommer eller som får legemiddelbehandling som påvirker hemostasen, bør overvåkes nøye under naproksenbehandling. Pasienter med høy risiko for blødning og pasienter som får antikoagulasjonsbehandling (f.eks. dikumarolderivater), kan ha økt blødningsrisiko dersom de samtidig gis naproksen. Naproksen reduserer blodplateaggregasjonen og forlenger blødningstiden. Det må tas hensyn til denne effekten når blødningstider skal bestemmes. Preparatet skal seponeres ved aktiv og klinisk signifikant blødning, uavhengig av blødningskilde. Effekter på øynene: Det er observert bivirkninger i øynene hos dyr som får NSAID, og det anbefales derfor å utføre en øyeundersøkelse ved synsendringer eller synsforstyrrelser. Dermatologiske effekter: Svært sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse i forbindelse med bruk av NSAID. Det ser ut til at pasienten er mest utsatt for slike reaksjoner tidlig i behandlingsperioden, og i de fleste tilfellene innen 1. behandlingsmåned. DRESS er rapportert. Vimovo bør seponeres umiddelbart ved utslett, mukosale lesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av SCLE (subakutt kutan lupus erythematosus). Hvis lesjoner oppstår, spesielt på soleksponerte overflater av huden, og hvis lesjonene er forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering bør vurderes. SCLE etter tidligere behandling med en protonpumpehemmer kan øke risikoen for SCLE. Anafylaktiske (anafylaktoide) reaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå hos utsatte pasienter. Anafylaktiske (anafylaktoide) reaksjoner kan oppstå, både hos pasienter med og uten anamnese med overfølsomhet, ved eksponering for ASA og andre legemidler som inneholder NSAID. De kan også oppstå hos personer med anamnese med angioødem, bronkospastisk reaktivitet (f.eks. astma), rhinitt og nasale polypper. Tablettene inneholder svært lave nivåer av metyl- og propylparahydroksybenzoat, som kan forårsake allergiske reaksjoner (muligens sene). Eksisterende astma: Bruk av ASA hos pasienter med ASA-sensitiv astma er forbundet med alvorlig bronkospasme, som kan være fatal. Kryssreaktivitet inkl. bronkospasme er rapportert mellom ASA og andre NSAID, og Vimovo må derfor ikke administreres til pasienter med denne formen for ASA-sensitivitet og må brukes med forsiktighet ved eksisterende astma. Inflammasjon: De antipyretiske og antiinflammatoriske egenskapene til naproksen kan redusere feber og andre tegn på inflammasjon og dermed redusere nytten av disse symptomene som diagnostiske signaler. Fertilitet hos kvinner: Vimovo kan svekke fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller som gjennomgår fertilitetsundersøkelser, bør seponering av Vimovo overveies. Eldre: Eldre har økt bivirkningsfrekvens, spesielt gastrointestinale blødninger og perforasjoner, som kan være fatale. Esomeprazol reduserer forekomsten av sår hos eldre. Hypomagnesemi: Alvorlig hypomagnesemi er rapportert hos pasienter behandlet med protonpumpehemmer, som esomeprazol, i minst 3 måneder og i de fleste tilfeller i 1 år. Alvorlige manifestasjoner av hypomagnesemi slik som utmattelse, tetani, dilirium, kramper, svimmelhet og ventrikkelarytmi kan forekomme, men de kan begynne snikende og bli oversett. Hos de fleste bedret hypomagnesemien seg etter magnesiumerstatning og seponering av protonpumpehemmeren. Ved langtidsbehandling eller samtidig bruk av digoksin eller legemidler som forårsaker hypomagnesemi (f.eks. diuretika), bør det vurderes å måle magnesiumnivåer før oppstart og periodisk under behandlingen. Benbrudd: Protonpumpehemmere, spesielt ved bruk i høye doser over lang tid (>1 år), kan gi en liten økning i risiko for hofte-, håndledd- og ryggradsbrudd, primært hos eldre eller ved andre kjente risikofaktorer. Studier tyder på at protonpumpehemmere kan øke total risiko for brudd med 10-40%. Noe av økningen kan være pga. andre risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose bør behandles iht. gjeldende kliniske retningslinjer, og bør få tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium. Forstyrrelse av laboratorietester: Se Andre opplysninger. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Skal ikke brukes sammen med atazanavir og nelfinavir (se Kontraindikasjoner). Hvis kombinasjon av atazanavir og en protonpumpehemmer ikke kan unngås, anbefales grundig klinisk monitorering (f.eks. viral belastning) i kombinasjon med en økning av atazanavirdosen til 400 mg med 100 mg ritonavir. Dosen på 20 mg esomeprazol skal ikke overskrides. Esomeprazol er en CYP2C19-hemmer. Ved oppstart og avslutning av esomeprazolbehandling bør mulig interaksjon med CYP2C19-substrater tas i betraktning. Interaksjon mellom klopidogrel og esomeprazol er observert, men klinisk relevans er usikker. Omeprazol kan interagere med enkelte antiretrovirale legemidler. Bruk av Vimovo sammen med andre NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, bør unngås, da dette kan øke risikoen for bivirkninger, spesielt gastrointestinale sår og blødninger. Vimovo kan brukes sammen med lavdose ASA (≤325 mg​/​dag). Sammenhengende, samtidig bruk av naproksen og ASA i >1 dag kan hemme effekten av lavdose ASA på trombocyttaktiviteten. Hemmingen kan vedvare i opptil flere dager etter seponering av naproksen. Klinisk relevans er ukjent. Ved samtidig bruk av naproksen og takrolimus er det risiko for nefrotoksisitet. Samtidig bruk av esomeprazol kan øke serumnivåene av takrolimus. Under Vimovo-behandling bør intensivert overvåkning av takrolimuskonsentrasjoner, så vel som nyrefunksjon (kreatininclearance) gjennomføres, og takrolimusdoseringen justeres hvis nødvendig. Forsiktighet utvises ved samtidig administrering av ciklosporin pga. økt risiko for nyretoksisitet. Kliniske studier, samt observasjoner etter lansering, har vist at NSAID kan redusere natriuretisk effekt av furosemid og tiazid hos enkelte. Samtidig bruk av NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, og SSRI øker risikoen for gastrointestinal blødning. Det er økt risiko for gastrointestinal blødning når kortikosteroider kombineres med NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere. Rapporter antyder at NSAID kan redusere antihypertensiv effekt av ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister. NSAID kan også øke risikoen for nedsatt nyrefunksjon forbundet med ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister. NSAID kan øke hjerteglykosidnivåene i plasma ved samtidig administrering med hjerteglykosider som digoksin. NSAID har gitt økning av litiumnivåer i plasma og reduksjon i renal litiumclearance. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av metotreksat. Ved høydose metotreksatbehandling anbefales midlertidig seponering av Vimovo. Naproksen er i stor grad bundet til plasmaalbumin og har derfor teoretisk potensiale for interaksjon med andre albuminbundne legemidler som sulfonylurea og hydantoiner. Som en forsiktighetsregel bør samtidig bruk av klopidogrel unngås, pga. inkonsistente data. NSAID kan øke effekten av perorale antikoagulantia, hepariner og trombocyttaggregasjonshemmere. Nøye monitorering anbefales når behandling med warfarin eller andre kumarinderivater initieres eller avsluttes. NSAID kan redusere antihypertensiv effekt av propranolol og andre betablokkere. Samtidig behandling med probenecid øker nivået av naproksenanion i plasma og forlenger halveringstiden i plasma signifikant. Ved behandling med esomeprazol og andre protonpumpehemmere kan gastrisk syresuppresjon føre til økt eller redusert absorpsjon av legemidler med gastrisk pH-avhengig absorpsjon. Absorpsjonen av ketokonazol, itrakonazol, posakonazol og erlotinib reduseres, mens absorpsjonen av legemidler som digoksin kan økes ved samtidig esomeprazolbehandling. Samtidig bruk med posakonazol og erlotinib bør unngås. Samtidig behandling med omeprazol (20 mg daglig) og digoksin hos friske pasienter økte biotilgjengeligheten av digoksin med 10% (opptil 30% hos 2 av 10 pasienter). Kolestyramin kan forsinke naproksenabsorpsjonen. Legemidler som induserer CYP2C19 og​/​eller CYP3A4 kan føre til økt metabolisme og redusert serumnivå av esomeprazol. Omeprazol og esomeprazol hemmer CYP2C19. Omeprazol, gitt i doser på 40 mg til friske pasienter i en krysningstudie, økte Cmax og AUC for cilostazol og en av dens aktive metabolitter. NSAID kan øke risikoen for kramper hos pasienter som tar kinolonantibiotika. Naproksen kan redusere blodplateaggregasjon og forlenge blødningstiden, også i laboratorieundersøkelser. Administrering av naproksen kan føre til økte urinverdier for 17-ketogene steroider. Naproksenbehandling bør seponeres midlertidig i 72 timer før adrenalfunksjonstester utføres dersom Porter-Silber-testen skal benyttes. Naproksen kan påvirke noen urinanalyser av 5-hydroksyindoleddiksyre (5HIAA).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetNaproksen: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha negativ innvirkning på graviditeten og​/​eller embryo-​/​fosterutviklingen. Data fra epidemiologiske studier indikerer økt risiko for spontanabort, hjertemisdannelse og gastroschisis etter bruk av en prostaglandinsyntesehemmer tidlig i svangerskapet. Hos kvinner som prøver å bli gravide, eller under 1. og 2. trimester, skal Vimovo ikke gis, med mindre potensiell nytte for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Bruk etter svangerskapsuke 20 kan gi oligohydramnion pga. renal dysfunksjon hos fosteret. Dette kan inntreffe kort tid etter behandlingsstart og vil vanligvis reverseres ved seponering. Innsnevring av ductus arteriosus er sett ved behandling i 2. trimester, de fleste tilfeller gikk over etter seponering. Ved bruk hos kvinner som prøver å bli gravide, eller under 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav som mulig og behandlingens varighet være så kort som mulig. Antenatal monitorering for oligohydramnion og ductus arteriosus bør vurderes ved flere dagers eksponering fra uke 20 og utover. Skal seponeres hvis dette blir påvist. Under 3. trimester av svangerskapet kan prostaglandinsyntesehemmere utsette fosteret for kardiopulmonal toksisitet (prematur innsnevring​/​lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon) og nedsatt nyrefunksjon. Mot slutten av svangerskapet kan prostaglandinsyntesehemmere utsette moren og barnet for mulig forlengelse av blødningstiden, antiaggregasjonseffekt som kan forekomme også ved meget lave doser og hemming av livmorsammentrekninger med forsinket eller forlenget fødsel. Vimovo er derfor kontraindisert under 3. trimester av svangerskapet. Esomeprazol: Begrensede data med bruk av esomeprazol hos gravide. For omeprazol viser data fra et stort antall eksponerte graviditeter hverken misdannende eller føtotoksiske effekter.
AmmingNaproksen utskilles i noen grad i morsmelk. Det er ukjent om esomeprazol utskilles i morsmelk hos mennesker. En publisert kasusrapport om omeprazol indikerer utskillelse i små mengder i morsmelk hos mennesker (vektjustert dose <7%). Vimovo må ikke brukes under amming.
FertilitetBruk av NSAID, som naproksen, kan nedsette fertiliteten hos kvinner. Vimovo anbefales ikke hos kvinner som prøver å bli gravide.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen kliniske overdoseringsdata foreligger.
SymptomerOverdoseringssymptomer forventes å primært gjenspeile effektene av naproksenoverdosering slik som slapphet, svimmelhet, søvnighet, epigastrisk smerte, abdominalt ubehag, halsbrann, fordøyelsesbesvær, kvalme, forbigående leverfunksjonsendringer, hypoprotrombinemi, nedsatt nyrefunksjon, metabolsk acidose, apné, forvirring eller oppkast. Gastrointestinal blødning kan forekomme. Hypertensjon, akutt nyresvikt, respiratorisk depresjon og koma kan forekomme, men er sjeldne. Anafylaktiske reaksjoner er rapportert etter terapeutisk inntak av NSAID, og kan oppstå etter overdose. Noen få pasienter opplever kramper, men det er uklart om dette er legemiddelrelatert. Livstruende naproksendose er ukjent. Symptomene som er beskrevet i forbindelse med overlagt esomeprazoloverdosering (begrenset erfaring med doser >240 mg​/​dag) er forbigående. Enkeltdoser på 80 mg esomeprazol gir ingen rapporterte symptomer.
BehandlingSymptomatisk og støttende pleie etter NSAID-overdose, spesielt mht. gastrointestinale effekter og nyreskade. Hemodialyse reduserer ikke plasmakonsentrasjonen av naproksen pga. høy proteinbindingsgrad. Emese og​/​eller aktivt kull (60-100 g hos voksne, 1-2 g/kg hos barn) og​/​eller osmotisk avføringsmiddel kan indiseres hos pasienter med symptomer som sees innen 4 timer etter inntak eller etter stor naproksenoverdose. Tvungen diurese, alkalisering av urin eller hemoperfusjon er muligens ikke nyttig pga. høy proteinbinding. Esomeprazol er i stor grad plasmaproteinbundet og er derfor ikke lett dialyserbar.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringIkke-steroid antiinflammatorisk middel med analgetisk og antipyretisk effekt i kombinasjon med protonpumpehemmer.
VirkningsmekanismeVirkningsmekanismen til naproksen er ikke fullstendig kjent, men kan være knyttet til hemming av prostaglandinsyntetase. Esomeprazol er S-enantiomeren av omeprazol og reduserer gastrisk syresekresjon gjennom spesifikk og målrettet hemming av enzymet H+K+-ATPase (syrepumpen) og hemmer både basal og stimulert syresekresjon. Esomeprazol med øyeblikkelig frisetting er inkl. i tablettsammensetningen for å redusere forekomsten av gastrointestinale bivirkninger fra naproksen.
AbsorpsjonNaproksen: Etter 1 enkeltdose oppnås Cmax etter 3-5 timer, men forsinkes med ≥8 timer ved samtidig matinntak. Absorberes raskt og fullstendig med biotilgjengelighet på 95%. Cmax av naproksen ved steady state nås innen ca. 3 timer etter både morgen- og kveldsdosen. Steady state-verdier nås etter 4-5 dager. Esomeprazol: Absorberes raskt med Cmax innen ca. 0,5-0,75 timer etter morgen- og kveldsdosen. Etter gjentatt dosering er Cmax 2-3 ganger høyere og AUC 4-5 ganger høyere, sammenlignet med 1. administrering. Dette er sannsynligvis delvis et resultat av økt absorpsjon pga. farmakodynamisk effekt med økt intragastrisk pH, noe som fører til redusert syrenedbrytning av esomeprazol i magesekken. En reduksjon av first pass-metabolisme og systemisk clearance av esomeprazol med gjentatt dosering, bidrar også til de økte plasmakonsentrasjonene ved steady state.
ProteinbindingNaproksen: >99% bundet til albumin. Esomeprazol: 97%.
FordelingNaproksen: Vd 0,16 liter​/​kg. Esomeprazol: Vdss ca. 0,22 liter​/​kg.
HalveringstidNaproksen: Ca. 9 timer og 15 timer etter hhv. morgen- og kveldsdosen, uten endring med gjentatt dosering. Esomeprazol: Ca. 1 time etter både morgen- og kveldsdosen på dag 1, med litt lenger t1/2 ved steady state (1,2-1,5 timer).
MetabolismeNaproksen: 30% metaboliseres i lever, primært av CYP2C9. Esomeprazol: Fullstendig metabolisme, primært av CYP2C19, den gjenværende delen av CYP3A4.
UtskillelseNaproksen: Clearance 0,13 ml/minutt​/​kg. Ca. 95% skilles ut i urinen uavhengig av dosering, hovedsakelig som naproksen (<1%), 6-0-desmetylnaproksen (<1%) eller deres konjugater (66-92%). <3% av administrert dose skilles ut i feces. Nyresvikt kan føre til akkumulering av metabolittene. Esomeprazol: Total plasmaclearance ca. 17 liter​/​time etter en enkeldose og ca. 9 liter​/​time etter gjentatt administrering. Nesten 80% av dosen skilles ut som metabolitter i urinen, og resten skilles ut i feces. <1% av virkestoffet gjenfinnes i urinen.

Andre opplysninger

Forstyrrelse av laboratorietester: Forhøyede nivåer av Kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå slike forstyrrelser, bør behandlingen stoppes minst 5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering. Se også Interaksjoner.

 

Pakninger, priser og refusjon

Vimovo, TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
500 mg/20 mg 60 stk. (boks)
431530

Blå resept

 292,50 C

SPC (preparatomtale)

Vimovo TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 500 mg/20 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

31.07.2023


Sist endret: 17.08.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)