Intelence

Janssen

Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.

ATC-nr.: J05A G04

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 J05A G04
Etravirin
 
PNEC: 0,49 μg/liter
Salgsvekt: 3,6 kg
Miljørisiko: Bruk av etravirin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Etravirin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Etravirin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 11.06.2015) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 200 mg: Hver tablett inneh.: Etravirin 200 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

I kombinasjon med boostret proteasehemmer og andre antiretrovirale midler for behandling av infeksjon med humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne pasienter tidligere behandlet med antiretrovirale midler, og pediatriske pasienter fra 6 års alder som tidligere er behandlet med antiretrovirale midler. Indikasjonen hos voksne er basert på uke 48 analyser fra 2 fase III-studier av preparatet gitt i kombinasjon med optimalt bakgrunnsregime der darunavir/ritonavir var inkl., hos pasienter som tidligere har fått flere hiv-behandlinger. Indikasjonen hos pediatriske pasienter er basert på uke 48 analyser fra en enarmet fase II studie med pediatriske pasienter som tidligere var behandlet med antiretrovirale midler.

Dosering

Behandling bør igangsettes av lege med erfaring fra hiv-behandling. Etravirin må alltid gis i kombinasjon med andre antiretrovirale midler.
Voksne: Anbefalt dose er 200 mg 2 ganger daglig. Dersom en manglende dose oppdages innen 6 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør pasienten instrueres om å ta den forskrevne dosen rett etter et måltid så fort som mulig og deretter ta den neste dosen i følge det vanlige doseringsregimet. Hvis dette oppdages senere enn 6 timer etter at dosen vanligvis skal tas, bør den manglende dosen ikke tas, og pasienten bør fortsette med det vanlige doseringsregimet.
Barn og ungdom 6-<18 år: Anbefalt dose for pasienter <16 kg er basert på kroppsvekt, se tabell.

Kroppsvekt

Dose

Tabletter

≥16-<20 kg

100 mg 2 ganger daglig

4 × 25 mg tabletter 2 ganger daglig

≥20-<25 kg

125 mg 2 ganger daglig

5 × 25 mg tabletter 2 ganger daglig

≥25-<30 kg

150 mg 2 ganger daglig

6 × 25 mg tabletter 2 ganger daglig

≥30 kg

200 mg 2 ganger daglig

8 × 25 mg tabletter 2 ganger daglig eller
én 200 mg tablett 2 ganger daglig

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende data. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt hos barn <6 år eller <16 kg er ikke fastslått. Eldre: Begrenset informasjon for pasienter >65 år og forsiktighet bør utvises. Graviditet og postpartum: Basert på begrensede data kreves ingen dosejustering.
Administrering: Skal tas oralt, rett etter måltid. Pasienten bør instrueres om å svelge tablettene hele med væske. Bruk av varm (>40°C) eller kullsyreholdig drikke bør unngås. Ved svelgeproblemer kan tablettene oppløses i et glass vann. For tilberedning av oppløst tablett, se pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av elbasvir/grazoprevir.

Forsiktighetsregler

Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling reduserer risikoen for seksuell overføring av hiv betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Resistens: Nedsatt virologisk respons overfor etravirin er observert hos pasienter infisert med virusstammer med 3 eller flere av følgende mutasjoner: V90I, A98G, L100I, K101E/P, V106I, V179D/F, Y181C/I/V og G190A/S. Nye data vil kunne endre konklusjoner angående relevans av spesielle mutasjoner eller mutasjonsmønstre, og det anbefales at man alltid sjekker oppdaterte tolkningssystemer for å analysere testresultater om resistens. Hud- og hypersensitivitetsreaksjoner: Sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme. Behandling bør avsluttes ved alvorlig hudreaksjon. Tilfeller av alvorlig og noen ganger dødelig hypersensitivitetssyndrom, inkl. DRESS (Drug Rash with Eosiniphilia and Systemic Symptoms) og TEN (Toksisk Epidermal Nekrolyse) er rapportert. DRESS er karakterisert ved utslett, feber, eosinofili og systemiske reaksjoner (inkl., men ikke begrenset til, alvorlig utslett eller utslett ledsaget av feber, generelt nedsatt allmenntilstand, utmattelse, muskel- eller leddsmerter, blemmer, munnsår, konjunktivitt, hepatitt eller eosinofili). Syndromet oppstår vanligvis etter 3-6 uker og utfallet er i de fleste tilfeller bra etter avsluttet behandling og oppstart av kortikosteroidbehandling. Pasienten skal instrueres om å søke medisinske råd ved alvorlig utslett eller hypersensitivitetsreaksjon. Dersom en hypersensitivitetsreaksjon diagnostiseres, skal behandlingen avbrytes umiddelbart. Forsinket avbrudd ved alvorlig utslett, kan gi livstruende reaksjoner. Dersom behandlingen avsluttes pga. hypersensitivitetsreaksjoner, så skal behandlingen ikke gjenopptas. Økt risiko for hudreaksjoner ved tidligere hudreaksjoner relatert til bruk av NNRTI, kan ikke utelukkes. Forsiktighet bør utvises hos slike pasienter, særlig ved alvorlige legemiddelrelaterte hudreaksjoner. Utslettene er oftest selvbegrensende, milde til moderate, forekommer i 2. behandlingsuke, og sjelden etter uke 4. De er vanligvis borte innen 1-2 uker ved kontinuerlig behandling. Insidensen av hudreaksjoner er høyere hos kvinner enn menn. Graviditet: Grunnet økt eksponering for etravirin under graviditet, bør det utvises forsiktighet hos gravide som har samtidig behov for andre legemidler eller med komorbiditet som kan øke eksponering for etravirin ytterligere. Samtidig infeksjon med HBV eller HCV: Forsiktighet bør utvises pga. begrenset informasjon. Høyere leverenzymnivåer kan ikke utelukkes. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For lipider er det i noen tilfeller vist at det er en effekt av behandlingen. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles klinisk hensiktsmessig. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt på det tidspunkt de skal begynne med CART, kan inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er stort sett observert de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci. Ethvert betennelsessymptom bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Osteonekrose: Tilfeller er rapportert særlig ved langtkommet hiv-sykdom og/eller langvarig CART-eksponering. Pasienten bør rådes til å søke medisinsk hjelp ved vonde eller stive ledd eller ved vanskeligheter med å bevege seg. Legemiddelinteraksjoner: Se Interaksjoner. Kombinasjon med tipranavir/ritonavir, simeprevir, daklatasvir eller darunavir/kobicistat anbefales ikke.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A G04
Etravirin metaboliseres av CYP3A4, CYP2C9 og CYP2C19, etterfulgt av UDP-glukuronidering. Legemidler som induserer CYP3A4, CYP2C9 eller CYP2C19 kan øke etravirinclearance, og resultere i lavere plasmakonsentrasjoner av etravirin. Legemidler som inhiberer CYP3A4, CYP2C9 eller CYP2C19 kan redusere etravirinclearance, og resultere i økte plasmakonsentrasjoner av etravirin. Etravirin er en svak CYP3A4-induktor, og kombinasjon med CYP3A4-substrater kan resultere i redusert plasmakonsentrasjon av slike legemidler. Etravirin er en svak inhibitor av CYP2C9, CYP2C19 og P-gp, og kombinasjon med legemidler som primært metaboliseres av CYP2C9 eller CYP 2C19, eller som transporteres av P-gp, kan resultere i økt plasmakonsentrasjon av slike legemidler. Dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk med efavirenz eller nevirapin kan føre til betydelig nedgang i plasmakonsentrasjonen av etravirin, og tap av terapeutisk effekt. Samtidig bruk av rilpivirin kan føre til redusert plasmakonsentrasjonen av rilpivirin og tap av terapeutisk effekt. Bør ikke kombineres med andre NNRTI. Etravirin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av nelfinavir. Samtidig bruk anbefales ikke. Samtidig bruk av indinavir kan føre til betydelig reduksjon av plasmakonsentrasjonen av indinavir og tap av terapeutisk effekt. Samtidig bruk anbefales ikke. Bør ikke kombineres med tipranavir/ritonavir (76% reduksjon av etravirin AUC), da dette kan føre til markant redusert virologisk etravirinrespons. Dosereduksjon kan være nødvendig ved kombinasjon med amprenavir/ritonavir og fosamprenavir/ritonavir (69% økning i AUC for amprenavir). Samtidig bruk av etravirin og atazanavir/kobicistat eller darunavir/kobicistat kan redusere plasmakonsentrasjonen av proteasehemmeren (PI) og/eller kobicistat, noe som kan gi tap av effekt og resistensutvikling. Samtidig bruk anbefales ikke. Anbefalt maravirocdose kombinert med etravirin i nærvær av potente CYP3A-hemmere (f.eks. boostret PI) er 150 mg 2 ganger daglig. Etravirin reduserte dolutegravirs plasmakonsentrasjon signifikant. Etravirins effekt på dolutegravirs plasmakonsentrasjon ble redusert ved samtidig bruk av darunavir/ritonavir eller lopinavir/ritonavir, og forventes å bli redusert av atazanavir/ritonavir. Etravirin bør kun brukes sammen med dolutegravir dersom det gis samtidig med atazanavir/ritonavir, darunavir/ritonavir eller lopinavir/ritonavir. Denne kombinasjonen kan brukes uten dosejustering. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av etravirin og antiarytmika. Hvis terapeutiske konsentrasjoner er tilgjengelige bør de monitoreres. Ved samtidig bruk av klaritromycin mot Mycobacterium avium-kompleks, kan samlet aktivitet mot patogenet være endret, og alternativer til klaritromycin bør vurderes. Etravirin forventes å øke plasmakonsentrasjon av warfarin. INR bør monitoreres. Antifungale midler som flukonazol, vorikonazol, itrakonazol, ketokonazol og posakonazol kan brukes uten dosejustering. Karbamazepin, fenobarbital og fenytoin forventes å redusere plasmakonsentrasjon av etravirin. Kombinasjon anbefales ikke. Antimalariaresponsen bør følges nøye ved samtidig bruk av artemeter/lumefantrin, siden en vesentlig reduksjon i eksponering for artemeter og/eller aktiv metabolitt, kan føre til redusert antimalariaeffekt. Rifampicin og rifapentin er forventet å redusere plasmakonsentrasjonen av etravirin. Kombinasjonen av etravirin, boostret PI og rifabutin bør brukes med forsiktighet, pga. risiko for redusert eksponering overfor etravirin og risiko for økning av rifabutin og 25-0-desacetyl-rifabutin-eksponering. Tett monitorering anbefales. Etravirin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av diazepam. Alternativer bør vurderes. Deksametason forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av etravirin. Systemisk deksametason bør brukes med forsiktighet eller alternativer vurderes, særlig ved langvarig bruk. Samtidig bruk med ribavirin eller telaprevir krever ikke dosejusteringer. Klinisk signifikans av reduksjoner i etravirins farmakokinetiske parametre og boceprevirs Cmin i forbindelse med kombinasjonsbehandling med hiv-antiretrovirale legemidler som også påvirker farmakokinetikken til etravirin og/eller boceprevir, er ikke undersøkt direkte. Samtidig bruk av etravirin og daklatasvir kan redusere konsentrasjonen av daklatasvir, og anbefales ikke. Samtidig bruk av etravirin og elbasvir/grazoprevir kan redusere konsentrasjonen av elbasvir og grazoprevir, og medføre redusert effekt av elbasvir/grazoprevir. Samtidig bruk er kontraindisert. Samtidig bruk av etravirin og simeprevir kan redusere plasmakonsentrasjonen av simeprevir, og anbefales ikke. Økt klinisk og laboratoriebasert monitorering av hiv- og HCV-suppresjon anbefales. Johannesurt (prikkperikum) forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av etravirin. Kombinasjonen anbefales ikke. Samtidig bruk av atorvastatin kan føre til at atorvastatindosen må endres iht. klinisk respons. Etravirin forventes å redusere plasmakonsentrasjon av ciklosporin, sirolimus eller takrolimus. Samtidig bruk av systemiske immunsuppressiver bør skje med forsiktighet. Samtidig bruk av PDE-5-hemmere kan kreve dosejustering av PDE-5-hemmeren for å få ønsket klinisk effekt. In vitro-data viser at etravirin har hemmende effekt på CYP2C19. Det er derfor mulig at etravirin kan hemme metabolismen av klopidogrel til dennes aktive metabolitt. Klinisk relevans for denne interaksjonen er ikke vist. Som forsiktighetsregel anbefales ikke samtidig bruk av klopidogrel. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Som en generell regel, når det bestemmes å bruke antiretrovirale midler til behandling av hiv infeksjon hos gravide og dermed redusere risikoen for vertikal hiv-overføring til den nyfødte, bør data fra dyreforsøk samt klinisk erfaring hos gravide tas med i betraktningen ved vurdering av sikkerheten for fosteret.
Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Det er derfor lite trolig at det er noen risiko for misdannelser hos mennesker. Svært begrensede kliniske data gir ikke grunnlag for bekymring vedrørende sikkerhet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. For å unngå hiv-overføring frarådes amming under alle omstendigheter.
Etravirin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hud: Utslett. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerter, flatulens, gastritt. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, hypertensjon. Hud: Nattesvette. Nevrologiske: Perifer nevropati, hodepine. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Angst, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, hyperlipidemi, dyslipidemi. Øvrige: Utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Gynekomasti. Gastrointestinale: Pankreatitt, blodig oppkast, stomatitt, forstoppelse, abdominal distensjon, munntørrhet, oppkastfornemmelse. Hjerte/kar: Atrieflimmer, hjertekrampe. Hud: Opphovnet ansikt, økt svetting, prurigo, tørr hud. Lever/galle: Hepatitt, hepatisk steatose, cytolytisk hepatitt, hepatomegali. Luftveier: Bronkospasmer, anstrengelsesdyspné. Nevrologiske: Epileptiske anfall, synkope, amnesi, skjelvinger, somnolens, parestesi, hypoestesi, forlenget søvn, oppmerksomhetsforstyrrelser. Psykiske: Forvirringstilstand, desorientering, mareritt, søvnforstyrrelser, nervøsitet, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, dyslipidemi. Øre: Svimmelhet (vertigo). Øye: Tåkesyn. Øvrige: Immunt rekonstitueringssyndrom, overfølsomhet overfor legemidler. Sløvhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Øvrige: Angionevrotisk ødem, erythema multiforme, hemoragisk slag. Svært sjeldne (<1/10 000): Toksisk epidermal nekrolyse. Laboratorieverdier: Økt amylase, kreatinin, lipase, totalkolesterol, LDL, triglyserider, glukose, ALAT, ASAT og reduksjon av nøytrofile og antall hvite blodlegemer.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling av overdose består av generelle støttetiltak. Pga. sterk proteinbinding er det usannsynlig at etravirin vil fjernes ved dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For ikke-nukleosid revers tranksriptasehemmere J05A G

Egenskaper

Virkningsmekanisme: NNRTI av humant immunsviktvirus type-1 (hiv-1). Bindes direkte til revers transkriptase (RT) og blokkerer de RNA-DNA-avhengige DNA-polymeraseaktivitetene ved å bryte en forbindelse på enzymets katalytiske punkt.
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet er ukjent. Etter oralt inntak sammen med mat oppnås Cmax vanligvis innen 4 timer.
Proteinbinding: 99,9%.
Halveringstid: Terminal eliminasjonshalveringstid er ca. 30-40 timer.
Metabolisme: Metaboliseres trolig av av CYP450 (CYP3A og i mindre grad CYP2C), etterfulgt av glukuronidering.
Utskillelse: 93,7% og 1,2% av dosen gjenfinnes i hhv. feces og urin. Uendret etravirin i feces utgjør 81,2-86,4%, og gjenspeiler sannsynligvis uabsorbert legemiddel. Uendret etravirin kan ikke detekteres i urin.

Sist endret: 07.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

07/2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Intelence, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg60 stk. (plastflaske)
073027
-
-
3798,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatomegali: Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi (høyt kolesterol): Forhøyet blodkolesterol. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det er trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt for å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

somnolens: Sykelig søvnighet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.