Lokalanestetikum.

N01B B02 (Lidokain)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

GEL I FERDIGFYLT SPRØYTE 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Lidokainhydrokloridmonohydrat tilsv. lidokainhydroklorid 20,1 mg, hypromellose, natriumhydroksid (til pH-justering), renset vann. pH 6,5.


Indikasjoner

Voksne, ungdom og barn ≥2 år: For overflateanestesi og lubrikasjon for:
  • Uretra under cystoskopi, kateterisering, eksplorasjon med lyd og andre endouretrale operasjoner.
  • Proktoskopi og rektoskopi.
  • Smerte ved cystitt.

Dosering

Ved bruk sammen med andre legemidler som inneholder lidokain, må det tas hensyn til totaldosen. Dosen må justeres individuelt av erfaren lege. Dosen varierer og avhenger av området som skal anesteseres, vevets vaskularisering, individuell toleranse og anestesimetode. Laveste effektive dose skal brukes. Anestesi oppnås innen 5-15 minutter, avhengig av området, og varer ca. 20-30 minutter.
Uretral anestesi hos voksne
Menn: For bedøvelse trengs normalt 20 ml gel (ca. 400 mg lidokainhydroklorid). Gelen instilleres sakte inn i uretra til pasienten merker utspenning (ca. 10 ml). Sett på en penisklemme, og la den være på i minst 5 minutter. Deretter instilleres resten av gelen. Ved f.eks. sondering eller cystoskopi instilleres 10-20 ml (ca. 200-400 mg lidokainhydroklorid). Hvis egnet bedøvelse ikke oppnås, administrer nye 10-20 ml (ca. 200-400 mg lidokainhydroklorid). Maks. dose på ca. 800 mg lidokainhydroklorid skal ikke overskrides. For anestesi av fremre del av uretra, f.eks. for kateterisering (inkl. selvkateterisering), er små volum (5-10 ml, dvs. ca. 100-200 mg lidokainhydroklorid) tilstrekkelig. Kvinner: Gelmengde tilpasses individuell uretraanatomi. For å fylle hele uretra instilleres normalt 5-10 ml gel (ca. 100-200 mg lidokainhydroklorid) i små porsjoner. Noe gel kan påføres åpningen og fordeles med bomullspinne. For tilstrekkelig anestesi skal det gå minst 5 minutter før de urologiske prosedyrene utføres.
Smerte ved cystitt hos voksne
Normalt trengs 10-20 ml gel (ca. 200-400 mg lidokainhydroklorid). I starten administreres gelen normalt 1 gang daglig i en uke. Deretter tilpasser legen bruksfrekvens og varighet etter pasientens symptomer og tilstand. Maks. dose: 20 ml (ca. 400 mg lidokainhydroklorid) 1 gang daglig.
Proktoskopi og rektoskopi hos voksne
Instillasjon av 10-20 ml gel (ca. 200-400 mg lidokainhydroklorid) anbefales for tilstrekkelig bedøvelse. En liten mengde kan påføres for å lubrikere endoskopet. Ved kombinasjon med andre lidokainprodukter bør totaldose lidokainhydroklorid ikke overskride ca. 400 mg. Absorpsjonsgraden er spesielt høy i rektum.
Ungdom og barn ≥2 år
Effekt er ikke fastslått. Bruk skal vurderes av lege. Som en generell regel tilpasses mengden gel til den individuelle uretraanatomien. Forsiktighet utvises da systemisk absorpsjon kan være økt hos barn. Maks. dose på 2,9 mg lidokainhydroklorid​/​kg skal ikke overskrides hos barn 2-12 år.

Kroppsvekt (kg)

Maks. dose (ml)

7-13

1 ml

14-20

2 ml

21-27

3 ml

28-34

4 ml

35-41

5 ml

42-48

6 ml

49-55

7 ml

56-62

8 ml

63-69

9 ml

Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Dosen skal reduseres for å unngå akkumulering av metabolitter, pga. utstrakt førstepassasjemetabolisme i lever og utskillelse via nyrene.
  • Svekkede, eldre, alvorlig syke pasienter og pasienter med sepsis: Dosen reduseres i samsvar med alder, vekt og fysisk tilstand, pga. økte blodnivåer av lidokain etter gjentatte doser. Maks. dose på 2,9 mg lidokainhydroklorid​/​kg bør ikke overskrides.
Administrering Til uretral, intravesikal og rektal bruk. Se pakningsvedlegget for bruk. Hver gradering på sprøyten tilsvarer ca. 1 ml gel (20,1 mg lidokainhydroklorid). Ubrukt gel skal kastet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overfølsomhet for lokale anestesimidler av amidtypen. Barn <2 år.

Forsiktighetsregler

For sterk absorpsjon: For stor dose eller korte intervaller mellom dosene kan resultere i høye plasmanivåer og alvorlige bivirkninger. Følg anbefalt dosering og retningslinjene for administrering (håndtering av alvorlige bivirkninger kan kreve bruk av gjenopplivningsutstyr, oksygen og andre gjenopplivningslegemidler). Absorpsjon fra såroverflater og slimhinner er relativ høy. Brukes med forsiktighet hos pasienter med traumatisert slimhinne og​/​eller sepsis i påføringsområdet pga. økt risiko for toksiske symptomer, f.eks. krampe. Ved bruk av mer gel enn anbefalt ved uretral anestesi og en signifikant mengde trenger inn i blæren, eller hvis uretra er betent​/​ulcerøs, kan dette øke lidokainabsorpsjonen og gi overdose med sentralnervøse og kardiovaskulære bivirkninger, spesielt hos barn og eldre. Hvis dosen eller administreringen skulle resultere i høye blodnivåer, kan noen pasienter trenge spesiell behandling for å unngå potensielt farlige bivirkninger: -Eldre pasienter, pasienter med dårlig allmenntilstand eller sepsis. -Pasienter med epilepsi. -Pasienter med bradykardi eller nedsatt kardiovaskulær funksjon (disse kan være i dårligere stand til å kompensere for funksjonelle endringer knyttet til forlengelse av AV-konduksjon forårsaket av anestesimidler av amidtypen). -Pasienter med hjertesvikt, AV-blokk, sjokk, nedsatt nyrefunksjon​/​leversykdom eller luftveisdysfunksjon. -Pasienter med myasthenia gravis (disse er spesielt følsomme overfor lokale anestesimidler). Antiarytmika klasse III: Pasienter behandlet med antiarytmika klasse III (f.eks. amiodaron) skal være under tett overvåkning. EKG-monitorering skal vurderes ettersom virkningene på hjertet kan være additive. Methemoglobinemi: Rapportert ved bruk av lokalanestetika. Pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel eller medfødt eller idiopatisk methemoglobinemi er mer utsatt for legemiddelindusert methemoglobinemi. Antidoten metylenblått er ikke effektiv ved mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase. Pasienter med porfyri: Lidokain er muligens porfyrigent. Skal bare brukes hos pasienter med akutt porfyri ved sterke eller akutte indikasjoner, og da under tett monitorering. Egnede forholdsregler skal tas. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirkning av evnen til å kjøre bil​/​bruke maskiner er usannsynlig, men kan ikke utelukkes.

Interaksjoner

Farmakodynamiske interaksjoner: Andre lokalanestetika, inkl. strukturelt beslektede av amidtypen: Samtidig bruk skal unngås, da de toksiske effektene er additive. Antiarytmika: Antiarytmika klasse I (f.eks. meksiletin) skal brukes med forsiktighet. Toksiske effekter er additive og potensielt synergistiske. Samtidig bruk av antiarytmika klasse III (f.eks. amiodaron) er ikke studert, og forsiktighet anbefales. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av andre antiarytmika, som betablokkere (f.eks. propranolol, metoprolol) eller kalsiumkanalantagonister (f.eks. diltiazem, verapamil), pga. mulige additive effekter på hjertet. Farmakokinetiske interaksjoner: Betablokkere, cimetidin: Betablokkere (f.eks. propranolol, metoprolol) og cimetidin reduserer minuttvolum og​/​eller hepatisk blodstrømning, og reduserer derfor plasmaclearance av lidokain og forlenger t1/2. Det må tas hensyn til muligheten for akkumulering av lidokain. Hemmere av CYP3A4 og​/​eller CYP1A2: Samtidig bruk kan øke plasmakonsentrasjonen av lidokain. Økt plasmanivå er sett ved samtidig bruk av erytromycin, fluvoksamin, amiodaron, cimetidin, proteasehemmere (f.eks. ritonavir). Ved topikal bruk er plasmakonsentrasjonen viktig av sikkerhetsgrunner. Ved bruk iht. doseanbefalingene er systemisk eksponering lav, og de metabolske interaksjonene nevnt ovenfor anses ikke å ha klinisk betydning. Methemoglobinemi: Kan forsterkes hos pasienter som allerede tar methemoglobininduserende legemidler (f.eks. sulfonamider, nitrofurantoin, fenytoin, fenobarbital).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data. Lidokain passerer placenta. Dyrestudier har ikke vist direkte​/​indirekte skadelige effekter mtp. reproduksjonstoksisitet ved eksponering relevant ved topikal påføring av lidokain. Bruk kan vurderes ved klinisk behov.
AmmingLidokain utskilles i morsmelk, men ved terapeutiske doser forventes ingen effekt på diende nyfødte​/​spedbarn.
FertilitetIngen humane data. Dyrestudier har ikke vist nedsatt fertilitet hos hann- eller hunnrotter.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerForbigående stimulering av CNS med tidlige symptomer som gjesping, rastløshet, svimmelhet, kvalme, oppkast, dysartri, ataksi, hørsels- og synsforstyrrelser. Moderat toksisitet kan også gi muskeltrekninger og kramper som kan etterfølges av bevissthetstap, respirasjonsdepresjon og koma. Ved svært alvorlig toksisitet kan det forventes hypotensjon og kardiovaskulær kollaps, etterfulgt av komplett hjerteblokk og hjertestans, som følge av redusert kontraktilitet i myokard og forsinket impulsledning.
BehandlingAkutt toksisitet: Administreringen skal stoppes umiddelbart. CNS-symptomer (krampe, CNS-depresjon) skal straks behandles med egnet luftveis-​/​respirasjonsstøtte og krampestillende legemidler. Ved sirkulasjonsstans skal hjerte- og lungeredning startes umiddelbart. Optimal oksygenering, ventilasjon og sirkulasjonsstøtte samt behandling av acidose er livsviktig. Ved kardiovaskulær depresjon (hypotensjon, bradykardi) skal egnet behandling med i.v. væsker, vasopressor, kronotrope og​/​eller inotrope legemidler vurderes.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeLokal anestesieffekt er basert på hemming av Na+-innstrømning ved nervefibrene ved å blokkere spenningsavhengige Na+-kanaler. Øker også glideevnen til materialene ved endoskopi og kateterisering. Anestesieffekten oppnås vanligvis innen 5 minutter.
AbsorpsjonLav blodkonsentrasjon etter inndrypping av gel i intakt uretra og blære.
ProteinbindingAvhenger av legemiddelkonsentrasjonen og plasmakonsentrasjonen til α1-syreglykoprotein. 60-80% ved konsentrasjoner på 1-4 µg​/​ml. Kan være økt etter traumer, kirurgi eller brannskader. Lav hos nyfødte og pasienter med nedsatt leverfunksjon.
HalveringstidEliminasjons t1/2 er 1,6 timer. Kan mer enn fordobles ved leverdysfunksjon. Ved alvorlig hjertesvikt kan også eliminasjons t1/2 være forlenget. Nyredysfunksjon påvirker ikke lidokainkinetikken, men kan øke akkumulering av metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur. Oppbevar blisterpakningene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Instillido, GEL I FERDIGFYLT SPRØYTE:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/ml 10 × 11 ml (ferdigfylt sprøyte)
069156

-

387,00 C

SPC (preparatomtale)

Instillido GEL I FERDIGFYLT SPRØYTE 20 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

10.10.2023


Sist endret: 05.03.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)