Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av CSL Behring.
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 600 IE og 1200 IE: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Human faktor IX nominelt 600 IE, resp. 1200 IE, natriumklorid, natriumsitratdihydrat. II) Hetteglass: Sterilt vann til injeksjonsvæsker. Spesifikk aktivitet på minst 50 IE/mg protein.
Indikasjoner
Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med hemofili B (medfødt faktor IX-mangel). Indisert for alle aldersgrupper fra barn >6 år til voksne. Det finnes ikke tilstrekkelige data for å kunne anbefale bruk til barn <6 år.Dosering
Av hensyn til pasienten bør navn og batchnr. registreres hver gang preparatet gis. Behandling bør initieres under overvåkning av lege med erfaring innen hemofilibehandling. Dosering og varighet avhenger av alvorlighetsgrad av faktor IX-mangel, lokalisering og blødningsomfang samt pasientens kliniske tilstand. Antall enheter uttrykkes i Internasjonale Enheter (IE), relatert til aktuell WHO-standard for faktor IX-preparater. Faktor IX-aktivitet i plasma uttrykkes enten i prosent (relatert til normalt humant plasma) eller i IE (relatert til internasjonal standard for faktor IX-konsentrat i plasma). 1 IE av faktor IX-aktivitet tilsv. samme mengde faktor IX som i 1 ml normalt humant plasma.Behovsbehandling: Beregning av nødvendig dose baseres på empirisk erfaring; 1 IE faktor IX/kg kroppsvekt øker normal faktor IX-aktivitet i plasma med 1,1% av normal aktivitet hos pasienter ≥12 år. Nødvendig dose beregnes vha. følgende formel: Dose (antall enheter) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor IX-økning (%) (IE/dl) × 0,9. Mengde og doseringsintervall bør alltid bestemmes mht. individuell klinisk effekt. Faktor IX-preparater må sjelden gis mer enn 1 gang/dag.
Veiledning for dosering ved blødninger og kirurgi: Dersom noen av følgende hemoragiske tilfeller oppstår, bør faktor IX-aktiviteten ikke bli lavere enn oppgitt plasmaaktivitetsnivå (i % av normal eller i IE/dl) i løpet av tilsvarende periode:
Blødningsgrad/ | Nødvendig faktor | Doseringsfrekvens (timer)/ |
Blødning: |
|
|
Tidlig hemartrose, | 20-40 | Gjenta hver 24. time i minst 1 dag, inntil blødningsepisoden, indikert ved smerte, har opphørt eller det er oppnådd tilheling. |
Mer omfattende hemartrose, | 30-60 | Gjenta infusjonen hver 24. time i 3-4 dager eller mer inntil smerte og akutt funksjonshemming har opphørt. |
Livstruende blødninger | 60-100 | Gjenta infusjon hver 8.-24.
time inntil |
Kirurgi: |
|
|
Mindre, inkl. trekking | 30-60 | Hver 24. time i minst 1 dag, til tilheling er oppnådd. |
Større kirurgiske inngrep | 80-100 | Gjenta infusjonen hver 8.-24. time inntil adekvat sårtilheling oppnås, fortsett så ytterligere i minst 7 dager for å opprettholde FIX-aktiviteten på 30-60%. |
Langtidsprofylakse mot blødninger ved alvorlig hemofili B: Vanlig dose er 20-40 IE faktor IX/kg kroppsvekt hver 3.-4. dag. I noen tilfeller, spesielt hos yngre, kan kortere doseringsintervall eller høyere dose være nødvendig. Under behandling anbefales egnet fastsettelse av faktor IX-nivåer som veiledning for administrering av dose og frekvens av gjentatte infusjoner. Ved større kirurgiske inngrep er det absolutt nødvendig med eksakt monitorering av substitusjonsterapien gjennom koagulasjonsanalyse (plasma faktor IX-aktivitet). Enkelte kan reagere ulikt på faktor IX og oppnå ulike nivåer av in vivo-«recovery» og påvise ulike halveringstider.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Anbefalt dosering gjelder for pasienter >12
år. I aldersgruppen 6-12 år er tilgjengelige kliniske data utilstrekkelige
for å gi doseringsanbefaling.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for instruksjoner. 1 ml
rekonstituert preparat inneholder ca. 120 IE/ml human faktor IX når
rekonstituert med hhv. 5 ml (for 600 IE) og 10 ml (for 1200 IE) sterilt
vann til injeksjonsvæsker. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis i.v. Anbefalt injeksjons-/infusjonshastighet:
≤2 ml/minutt. Bruk kun vedlagte injeksjons-/infusjonsutstyr, da human
koagulasjonsfaktor IX kan adsorberes til indre overflate på noen typer
injeksjons-/infusjonsutstyr. Rekonstituert preparat bør kontrolleres
visuelt for partikler og misfarging før administrering.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og/eller hyperfibrinolyse. Kjent allergi for heparin eller tidligere heparinindusert trombocytopeni. Når disse tilstandene er kontrollert gjennom egnet behandling, bør preparatet kun gis ved livstruende blødning.Forsiktighetsregler
Allergiske overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå. Inneholder spor av humane proteiner utover faktor IX. Ved overfølsomhetssymptomer, skal pasient rådes til straks å avbryte bruken og kontakte lege. Pasient og/eller pårørende skal informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner som elveblest, generalisert urticaria, tetthet i brystet, hvesing, hypotensjon og anafylaksi. Ved sjokk skal standard medisinsk sjokkbehandling iverksettes. Inhibitorer: Etter gjentatt behandling med humane koagulasjonsfaktor IX-preparater, skal pasient overvåkes mht. utvikling av inhibitorer, som bør kvantifiseres i Bethesda-enheter (BE) vha. egnet biologisk testing. Hvis forventet faktor IX-aktivitet i plasmanivået ikke nås, eller hvis blødning ikke er under kontroll, bør det testes for faktor IX-inhibitor. Ved høye inhibitornivåer, kan faktor IX-behandling være ineffektiv og andre terapeutiske alternativer bør vurderes. Behandling av slike pasienter skal gjøres av lege med erfaring i behandling av hemofili og spesialisert hemofilisenter skal kontaktes. Sammenheng mellom forekomst av faktor IX-inhibitor og allergiske reaksjoner er vist. Allergiske reaksjoner bør derfor utredes mht. nærvær av inhibitor. Pasienter med faktor IX-inhibitorer kan ha økt risiko for anafylaksi ved senere kontakt med faktor IX. Pga. risiko for allergiske reaksjoner med faktor IX-preparater, bør de første behandlingene skje under medisinsk overvåkning hvor egnet øyeblikkelig medisinsk behandling for allergiske reaksjoner er tilgjengelig. Tromboemboli, DIC, fibrinolyse: Bruk av faktor IX-komplekskonsentrater er forbundet med tromboemboliske komplikasjoner, der risikoen er høyere ved lav renhet. Faktor IX-preparater kan derfor utgjøre en potensiell fare ved tegn til fibrinolyse og ved DIC. Pga. potensiell risiko for trombosekomplikasjoner, bør klinisk overvåkning av tidlige tegn på trombotisk og konsumptiv koagulopati initieres med egnet biologisk testing ved administrering ved leversykdom, trombofili, hyperkoagulabilitetsstadier, angina pectoris, hjertesykdom eller akutt myokardinfarkt, postoperativt, til premature eller nyfødte eller ved risiko for trombotiske sykdommer eller DIC. Nytten må veies opp mot risikoen for disse komplikasjonene. Ved mistenkt DIC, bør bruken avbrytes umiddelbart. Virussikkerhet: Standardtiltak for å hindre at infeksjoner overføres fra legemidler fremstilt av humant blod eller plasma omfatter seleksjon av donorer, utvelging av individuelle donasjoner og plasmapooler for spesifikke markører for infeksjon, og inkludering av effektive produksjonstrinn for inaktivering/fjerning av virus. Til tross for dette kan man ikke fullstendig ekskludere muligheten for overføring av infeksjonsagens når legemidler produsert fra humant blod eller plasma brukes. Dette gjelder også for ukjente eller nye virus og andre patogener. Tiltakene som gjøres anses som effektive mot innkapslede virus som hiv, HBV og HCV, og for det ikke-innkapslede HAV. Tiltakene kan være av begrenset verdi mot ikke-innkapslede virus som parvovirus B19. Parvovirus B19 infeksjon kan være alvorlig for gravide (infeksjon hos foster) og ved immunsvikt, eller økt produksjon av røde blodceller (dvs. ved hemolytisk anemi). Man bør vurdere vaksinasjon (hepatitt A og B) hos pasienter som regelmessig/gjentatt mottar humane plasmaderiverte faktor IX-konsentrater.Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Reproduksjonsstudier på dyr er ikke utført.
Hemofili B forekommer sjelden hos kvinner. Ingen erfaring med bruk
under graviditet. Bør kun brukes hvis klart indisert.
Amming: Ingen erfaring. Bør kun brukes under amming
hvis klart indisert.
Fertilitet: Effekt ikke fastslått.
Bivirkninger
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Utslett, kløe. Luftveier: Halsirritasjon, orofaryngeal smerte, hoste (tørr). Øvrige: Pyreksi. Ukjent: Blod/lymfe: Faktor IX-inhibering, DIC. Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, takykardi, hypotensjon, tromboemboliske episoder (f.eks. lungeemboli, venøs trombose, arteriell trombose, cerebral arterietrombose), lungeemboli, venøs trombose, rødme. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Allergisk reaksjon, anafylaktisk reaksjon, angioødem, elveblest, serumsykdom og overfølsomhetsreaksjon (oppstod med inhibitorer). Luftveier: Hvesing, dyspné. Nevrologiske: Hodepine, rastløshet, kribling. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom. Øvrige: Frysninger, brennende og stikkende følelse på infusjonsstedet, letargi, tetthet i brystet. Mulige bivirkninger med humant koagulasjonsfaktor IX-konsentrat: Parestesi. Hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner, som kan omfatte flere av de ovenfor nevnte bivirkninger (angioødem, brennende og stikkende følelse ved infusjonsstedet, frysninger, rødme, generalisert urticaria, hodepine, elveblest, hypotensjon, letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, tetthet i brystet, kribling, brekninger, hvesing) er i sjeldne tilfeller observert. I noen tilfeller har reaksjonene utviklet seg til alvorlig anafylaksi, og forekommet i nær tidsmessig sammenheng med utvikling av faktor IX-inhibitorer. Nefrotisk syndrom er rapportert etter forsøkt induksjon av immuntoleranse hos hemofili B-pasienter med faktor IX-inhibitorer og tidligere allergisk reaksjon. Feber er observert i sjeldne tilfeller. Hemofili B-pasienter kan utvikle nøytraliserende inhibitorer mot faktor IX. Ved utvikling av inhibitorer, vil tilstanden vise seg som en utilstrekkelig klinisk respons. I slike tilfeller anbefales det å kontakte et spesialisert hemofilisenter. Potensiell risiko for tromboemboliske episoder, som myokardinfarkt, DIC, venetrombose og lungeemboli. Høyere risiko ved bruk av preparater med lav renhet. Faktor IX-preparater med høy renhet er sjelden forbundet med slike bivirkninger. Spesiell populasjon: Bruk ble undersøkt hos pediatriske pasienter 6-12 år og >12 år med hemofili B. Sikkerheten var lik den hos voksne. Videre ble bruk undersøkt hos barn opp til 6 år og hos pasienter 0-64 år, begge med hemofili B. Sikkerheten hos barn opp til 6 år var lik den hos barn >6 år og hos voksne.Egenskaper
Klassifisering: Koagulasjonsfaktor IX fremstilt fra normalt
humant plasma.
Virkningsmekanisme: Faktor IX aktiveres av faktor XIa i indre koagulasjonssystem,
og av faktor VII/vevsfaktorkompleks i ytre koagulasjonssystem. Komplekset
av aktivert faktor IX og VIII aktiverer faktor X, som omdanner protrombin
til trombin. Trombin omdanner fibrinogen til fibrin og koagel dannes.
Halveringstid: Ca. 17 timer. Toppkonsentrasjon etter 10-30
minutter.
Sist endret: 16.09.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
01.09.2015
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Immunine, PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
cerebral: Som gjelder storhjernen.
dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.
dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.
hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.
hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.
hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.
koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.
myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.
Finn oss på Facebook