Imbruvica

Janssen

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E27

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X E27
Ibrutinib
 
PNEC: 1,55 μg/liter
Salgsvekt: 19,4586 kg
Miljørisiko: Bruk av ibrutinib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ibrutinib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ibrutinib brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 23.10.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 140 mg: Hver kapsel inneh.: Ibrutinib 140 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), skjellakk, sort jernoksid (E 172).


TABLETTER, filmdrasjerte 140 mg, 280 mg, 420 mg og 560 mg: Hver tablett inneh.: Ibrutinib 140 mg, resp. 280 mg, 420 mg og 560 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 140 mg og 420 mg: Gult og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 280 mg: Svart og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 560 mg: Titandioksid (E 171), rødt jernoksid (E 172) gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende eller refraktær mantelcellelymfom (MCL). Som monoterapi eller i kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Som monoterapi eller i kombinasjon med bendamustin og rituksimab (BR) til behandling av voksne med KLL som har fått minst én tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med Waldenströms makroglobulinemi (WM) som har fått minst én tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling hos pasienter som ikke er egnet for kjemoimmunterapi. I kombinasjon med rituksimab til behandling av voksne med WM.

Dosering

Behandlingen skal innledes av og gjennomføres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Behandlingen skal fortsette til sykdomsprogresjon eller til pasienten ikke lenger tolererer den.
Mantelcellelymfom (MCL): Voksne: Anbefalt dose er 560 mg 1 gang daglig.
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL): Voksne: Anbefalt dose, enten som monoterapi eller i kombinasjon, er 420 mg 1 gang daglig.
Waldenströms makroglobulinemi (WM): Voksne: Anbefalt dose er 420 mg 1 gang daglig. Ved kombinasjon med anti-CD20-behandling, anbefales det å gi ibrutinib før rituksimab eller obinutuzumab når de gis på samme dag.
Dosejustering: Moderate og sterke CYP3A4-hemmere øker ibrutinibeksponeringen. Ibrutinibdosen bør reduseres til 280 mg 1 gang daglig ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere. Ibrutinibdosen bør reduseres til 140 mg 1 gang daglig eller avbrytes i opptil 7 dager ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere. Behandling med ibrutinib skal holdes tilbake ved ev. ny eller forverret ikke‑hematologisk toksisitet grad ≥3, nøytropeni grad ≥3 med infeksjon eller feber, eller hematologisk toksisitet grad 4. Når symptomene på toksisitet er redusert til grad 1 eller baseline (opphørt), kan behandlingen gjenopptas med startdosen. Ved returnerende toksisitet bør daglig dose reduseres med 140 mg. Ytterligere dosereduksjon på 140 mg kan vurderes ved behov. Ibutinib seponeres ved vedvarende eller returnerende toksisitet etter 2 dosereduksjoner. Anbefalte doseendringer:

Forekomst av toksisitet

MCL doseendring etter bedring

KLL/WM doseendring etter bedring

Første

Gjenoppta med 560 mg daglig

Gjenoppta med 420 mg daglig

Andre

Gjenoppta med 420 mg daglig

Gjenoppta med 280 mg daglig

Tredje

Gjenoppta med 280 mg daglig

Gjenoppta med 140 mg daglig

Fjerde

Seponer ibrutinib

Seponer ibrutinib

Glemt dose: Dersom en dose ikke tas til fastsatt tid, kan den tas så snart som mulig samme dag, og vanlig doseringsplan gjenopptas neste dag. Pasienten skal ikke ta ekstra kapsler/tabletter som erstatning for glemt dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ibrutinib metaboliseres i lever. Økning i ibrutinibeksponering er sett hos ikke-kreftpasienter med nedsatt leverfunksjon. Ved lett nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A) er anbefalt dose 280 mg daglig. Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh B) er anbefalt dose 140 mg daglig. Pasienten skal overvåkes for tegn på toksisitet, og veiledningen for nødvendige doseendringer skal følges. Bruk er ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >30 ml/minutt). Hydrering skal opprettholdes og serumkreatininnivået overvåkes periodisk. Preparatet skal kun gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) dersom nytten oppveier risikoen, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet. Det foreligger ingen data for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller pasienter i dialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data tilgjengelig. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Alvorlig hjertesykdom: Pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom ble ekskludert fra studier.
Administrering: Inntas oralt 1 gang daglig med et glass vann, til omtrent samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat, men skal ikke tas sammen med grapefruktjuice eller pomerans. Kapsler: Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes. Tabletter: Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) er kontraindisert.

Forsiktighetsregler

Blødningsrelaterte hendelser: Blødningsepisoder er rapportert, både med og uten trombocytopeni. Disse omfatter små blødningsepisoder, som kontusjon, epistakse og petekkier, og store blødningsepisoder, noen fatale, inkl. gastrointestinal blødning, intrakraniell blødning og hematuri. Preparatet skal holdes tilbake minst 3-7 dager før og etter kirurgi, avhengig av kirurgitype og blødningsrisiko. Mekanismen ved blødningsrelaterte hendelser er ikke helt klarlagt. Pasienter med medfødt blødersykdom er ikke undersøkt. Leukostase: Tilfeller av leukostase er rapportert. Et høyt antall sirkulerende lymfocytter (>400 000/µl) kan medføre økt risiko. Vurder å holde tilbake ibrutinib midlertidig. Pasienten skal overvåkes nøye. Gi støttebehandling inkl. væsketerapi og/eller cytoreduksjon ved behov. Infeksjoner: Infeksjoner (inkl. sepsis, nøytropen sepsis, bakterie-, virus- eller soppinfeksjoner) er rapportert, noen ganger forbundet med sykehusinnleggelse og dødsfall. De fleste med fatale infeksjoner hadde også nøytropeni. Pasienten skal overvåkes for feber, nøytropeni og infeksjoner, og egnet infeksjonsbehandling iverksettes ved behov. Overvei profylakse iht. standard praksis ved økt risiko for opportunistiske infeksjoner. Tilfeller av invasive soppinfeksjoner, inkl. aspergillose, kryptokokkose og Pneumocystis jirovecii-infeksjoner er rapportert, og har vært forbundet med fatale utfall. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), inkl. fatale tilfeller, er rapportert etter bruk av ibrutinib i forbindelse med tidligere eller samtidig immunsuppressiv behandling. PML bør vurderes ved differensialdiagnostisering hos pasienter med nye/forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsmessige tegn eller symptomer. Ved mistanke om PML bør relevant diagnostisk evaluering foretas, og behandlingen bør seponeres til PML er utelukket. I tvilstilfeller bør henvisning til nevrolog og relevante diagnostiske tiltak for PML vurderes, inkl. MR-undersøkelse primært med kontrastmiddel, cerebrospinalvæskeanalyse for JC viralt DNA og gjentatte nevrologiske undersøkelser. Cytopeni: Behandlingsrelatert grad 3 eller 4 cytopeni (nøytropeni, trombocytopeni og anemi) er rapportert. Fullstendig blodtelling skal foretas hver måned. Interstitiell lungesykdom (ILD): ILD er rapportert. Overvåk pasienten for lungesymptomer som tyder på ILD. Ved utvikling av symptomer, avbryt behandlingen og håndter ILD på en hensiktsmessig måte. Dersom symptomene vedvarer, vurder nytte/risiko ved behandlingen, og følg retningslinjer for dosejustering. Hjertearytmi: Atrieflimmer, atrieflutter og ventrikulær takyarytmi er rapportert; atrieflimmer og atrieflutter spesielt hos pasienter med hjerterisikofaktorer, hypertensjon, akutte infeksjoner og anamnese med atrieflimmer. Alle pasientene skal undersøkes regelmessig med tanke på hjertearytmi. Pasienter som får arytmisymptomer eller ny forekomst av dyspné, svimmelhet eller besvimelse skal utredes klinisk og ta EKG hvis indisert. Ved tegn/symptomer på ventrikulær takyarytmi skal preparatet seponeres midlertidig, og det skal foretas en grundig nytte-/risikovurdering før ev. gjenoppstart. Hos pasienter som allerede har atrieflimmer som krever antikoagulasjonsbehandling, bør andre behandlingsalternativer enn ibrutinib vurderes. Ved utvikling av atrieflimmer under behandlingen, må risiko for tromboembolisk sykdom vurderes grundig. Ved høy risiko og hvor alternativene til ibrutinib ikke er egnet, bør antikoagulasjonsbehandling med tett oppfølging vurderes. Tumorlysesyndrom (TLS): TLS er rapportert. Pasienter med stor svulstmasse før behandling har risiko for TLS. Overvåk pasienten nøye og ta nødvendige forholdsregler. Ikke-melanom hudkreft: Er rapportert. Overvåk pasienten for forekomst av ikke-melanom hudkreft. Virusreaktivering: Hepatitt B-reaktivering er rapportert. Hepatitt B-virus (HBV)-status bør fastslås før behandlingsoppstart. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon, anbefales konsultasjon med en lege med ekspertise innen behandling av hepatitt B. Hvis en pasient har positiv hepatitt B-serologi, bør en ekspert på leversykdom konsulteres før behandlingsoppstart, og pasienten bør overvåkes og behandles iht. lokale medisinske standarder for å forebygge hepatitt B-reaktivering. Hypertensjon: Er rapportert. Blodtrykket skal måles regelmessig og behandling med antihypertensiver startes eller justeres etter behov under behandlingen. Fertile kvinner: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hjelpestoffer: Tabletter inneholder laktose og bør ikke tas ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Fatigue, svimmelhet og asteni er rapportert, og bør tas hensyn til ved vurdering av pasientens evne til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E27
Legemidler som gir økt risiko for blødning: Warfarin eller andre vitamin K-antagonister skal ikke brukes samtidig med ibrutinib. Bruk av enten antikoagulantia eller legemidler som hemmer blodplatefunksjon (plateaggregasjonshemmere) samtidig med ibrutinib øker risikoen for store blødninger. Det ble sett høyere risiko for store blødninger med antikoagulantia enn med plateaggregasjonshemmere. Nytte/risiko ved behandling med antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere skal vurderes ved samtidig bruk av ibrutinib. Det skal overvåkes for tegn og symptomer på blødning. Kosttilskudd som fiskeolje og vitamin E-preparater skal unngås. Legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av ibrutinib: Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere kan øke ibrutinibeksponeringen og gi høyere risiko for toksisitet, og bør unngås. Samtidig bruk skal kun vurderes hvis mulige fordeler klart oppveier potensiell risiko. Sterke CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk av ketokonazol økte eksponeringen (Cmax og AUC) for ibrutinib hhv. 29 og 24 ganger hos friske. Klaritromycin kan øke AUC for ibrutinib med en faktor på 14. Hos pasienter med B-cellekreft som tok ibrutinib sammen med mat, økte Cmax 6,7 ganger og AUC 5,7 ganger ved samtidig bruk av vorikonazol. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere bør unngås. Dersom nytten oppveier risikoen og en sterk CYP3A4-hemmer må brukes, skal ibrutinibdosen reduseres så lenge hemmeren brukes, se Dosering. Pasienten skal overvåkes nøye for toksisitet, og retningslinjene for dosejusteringer må følges ved behov. Moderate CYP3A4-hemmere: Hos pasienter med B-cellekreft som tok ibrutinib sammen med mat, økte Cmax 3,4 ganger og AUC 3 ganger ved samtidig bruk av erytromycin. Hvis en moderat CYP3A4-hemmer er indisert, skal dosen reduseres til 280 mg så lenge hemmeren brukes. Pasienten skal overvåkes nøye for toksisitet, og retningslinjene for dosejusteringer må følges ved behov. Samtidig inntak av grapefruktjuice (inneholder moderate CYP3A4-hemmere) øker ibrutinibeksponeringen (Cmax og AUC) med hhv. ca. 4 og 2 ganger, og samtidig inntak av grapefrukt og pomerans (bitter appelsin) bør unngås. Svake CYP3A4-hemmere: Ingen dosejustering er nødvendig ved samtidig bruk av svake hemmere. Pasienten skal overvåkes nøye for toksisitet, og retningslinjene for dosejusteringer må følges ved behov. Legemidler som kan redusere plasmakonsentrasjonen av ibrutinib: Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan redusere plasmakonsentrasjonen og effekten av ibrutinib. Samtidig bruk av rifampicin, en sterk CYP3A4-induktor, reduserte eksponeringen (Cmax og AUC) for ibrutinib med hhv. 92 og 90% hos friske. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-induktorer bør unngås. Preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) er kontraindisert, da effekten kan reduseres. Vurder alternative legemidler med mindre CYP3A4-induksjon. Hvis fordelen oppveier risikoen og en sterk eller moderat CYP3A4-induktor må brukes, skal pasienten overvåkes nøye for manglende effekt. Svake induktorer kan brukes, men pasienten må overvåkes for mulig manglende effekt. Legemidler med plasmakonsentrasjon som kan påvirkes av ibrutinib: Ibrutinib er en P-gp- og brystkreftresistensprotein (BCRP)-hemmer in vitro. Intestinal P‑gp- og BCRP-hemming etter terapeutisk ibrutinibdose kan ikke utelukkes. For å begrense muligheten for gastrointestinal interaksjon, skal orale P‑gp- eller BCRP-substrater med smalt terapeutisk område (som digoksin), tas minst 6 timer før eller etter ibrutinib. Ibrutinib kan også hemme BCRP i lever og øke eksponeringen for legemidler som gjennomgår BCRP-mediert hepatisk eliminasjon, som rosuvastatin. Basert på in vitro-data er ibrutinib en svak reversibel hemmer av CYP3A4 på intestinalt nivå, og kan derfor øke eksponeringen for CYP3A4-substrater som er sensitive for intestinal CYP3A-metabolisme. Det foreligger ingen kliniske data vedrørende denne interaksjonen. Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av ibrutinib og peroralt administrerte CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk område (som dihydroergotamin, ergotamin, fentanyl, ciklosporin, sirolimus og takrolimus). Basert på in vitro-data er ibrutinib en svak CYP2B6-induktor, og kan muligens påvirke uttrykket av andre enzymer og transportører som reguleres via den konstitutive androstanreseptoren (CAR), f.eks. CYP2C9, CYP2C19, UGT1A1 og MRP2. Klinisk relevans er ukjent, men eksponering for CYP2B6-substrater og koregulerte enzymer kan reduseres ved samtidig bruk av ibrutinib.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet og i opptil 3 måneder etter avsluttet behandling. Ingen data fra bruk hos gravide foreligger. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Fertile kvinner må bruke en svært sikker prevensjonsmetode under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Ukjent om ibrutinib reduserer effekten av hormonelle prevensjonsmidler, og barrieremetode må brukes i tillegg.
Amming: Ukjent om ibrutinib eller metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved ibrutinibbehandling.
Fertilitet: Ingen påvirkning av fertilitet eller reproduksjonsevne hos hann- eller hunnrotter ved doser opptil 100 mg/kg/døgn («Human Ekvivalent Dose» (HED) 16 mg/kg/døgn). Ingen humane data.
Ibrutinib

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

De vanligste grad 3/4-bivirkningene (≥5%) er nøytropeni, pneumoni og trombocytopeni.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeNøytropeni, trombocytopeni
VanligeFebril nøytropeni, leukocytose, lymfocytose
SjeldneLeukostasesyndrom
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt
Generelle
Svært vanligeFeber, perifert ødem
Hjerte
VanligeAtrieflimmer
Mindre vanligeVentrikulær takyarytmi
Hud
Svært vanligeUtslett
VanligeErytem, onykoklase, urticaria
Mindre vanligeAngioødem, pannikulitt
Ukjent frekvensStevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
VanligeInterstitiell lungesykdom1
Infeksiøse
Svært vanligeHudinfeksjon, pneumoni1, øvre luftveisinfeksjon
VanligeSepsis1, sinusitt, urinveisinfeksjon
Mindre vanligeAspergillusinfeksjon, kryptokokkose, pneumocystisinfeksjon1, reaktivering av hepatitt B
Kar
Svært vanligeBlødning1, ekkymose, hypertensjon
VanligeEpistakse, petekkier
Mindre vanligeSubduralt hematom1
Lever/galle
Mindre vanligeLeversvikt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligePerifer nevropati, svimmelhet
Stoffskifte/ernæring
VanligeHyperurikemi, tumorlysesyndrom
Svulster/cyster
VanligeBasalcellekarsinom, ikke-melanom hudkreft, plateepitelkarsinom
Øye
VanligeTåkesyn

De vanligste grad 3/4-bivirkningene (≥5%) er nøytropeni, pneumoni og trombocytopeni.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeNøytropeni, trombocytopeni
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt
GenerelleFeber, perifert ødem
HudUtslett
InfeksiøseHudinfeksjon, pneumoni1, øvre luftveisinfeksjon
KarBlødning1, ekkymose, hypertensjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper
NevrologiskeHodepine
Vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni, leukocytose, lymfocytose
HjerteAtrieflimmer
HudErytem, onykoklase, urticaria
ImmunsystemetInterstitiell lungesykdom1
InfeksiøseSepsis1, sinusitt, urinveisinfeksjon
KarEpistakse, petekkier
NevrologiskePerifer nevropati, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringHyperurikemi, tumorlysesyndrom
Svulster/cysterBasalcellekarsinom, ikke-melanom hudkreft, plateepitelkarsinom
ØyeTåkesyn
Mindre vanlige
HjerteVentrikulær takyarytmi
HudAngioødem, pannikulitt
InfeksiøseAspergillusinfeksjon, kryptokokkose, pneumocystisinfeksjon1, reaktivering av hepatitt B
KarSubduralt hematom1
Lever/galleLeversvikt
Sjeldne
Blod/lymfeLeukostasesyndrom
Ukjent frekvens
HudStevens-Johnsons syndrom

1Inkl. hendelser med fatalt utfall.

Seponering og dosereduksjon som følge av bivirkninger: 5% av pasientene i studier avbrøt behandlingen primært pga. bivirkninger, inkl. pneumoni, atrieflimmer, blødninger og trombocytopeni. Bivirkninger førte til dosereduksjon hos ca. 7%. Eldre: 64% av studiepasientene var ≥65 år. Pneumoni av grad ≥3 forekom hyppigere blant eldre (12% ≥65 år mot 7% <65 år).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrensede data. Maks. tolerert dose ble ikke nådd i fase 1-studien hvor pasientene fikk inntil 12,5 mg/kg/døgn (1400 mg/døgn). Reversibel grad 4 leverenzymøkning (ASAT og ALAT) er sett hos en frisk forsøksperson som fikk 1680 mg.
Behandling: Pasienten bør overvåkes nøye. Støttebehandling gis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proteinkinasehemmere L01X E

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent, småmolekylær hemmer av Brutons tyrosinkinase (BTK). Ibrutinib danner en kovalent binding med en cysteinenhet (Cys‑481) i BTKs aktive sete, noe som gir vedvarende hemming av enzymaktiviteten til BTK. BTK, som tilhører Tec-kinasegruppen, er et viktig signalmolekyl i B‑celleantigenreseptor- (BCR) og cytokinreseptorsignalveiene. BCR-signalveien er involvert i patogenesen ved flere typer B‑cellekreft, inkl. MCL, diffust storcellet B‑cellelymfom (DLBCL), follikulært lymfom og KLL. Den sentrale rollen til BTK som signalsubstans via B‑celleoverflatereseptorer gir aktivering av signalveier som er nødvendige for B‑celleforflytning, kjemotakse og adhesjon. Ibrutinib hemmer effektivt proliferasjon og overlevelse av maligne B‑celler in vivo, samt cellemigrasjon og substratadhesjon in vitro.
Absorpsjon: Raskt, median Tmax på 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet i fastende tilstand på ca. 2,9% ble doblet ved administrering sammen med mat. Administrering i fastende tilstand gir ca. 60% eksponering (AUClast) sammenlignet med 30 minutter før, 30 minutter etter (ikke-fastende tilstand) eller 2 timer etter en fettrik frokost. Ibrutinib har pH-avhengig oppløselighet, med lavere oppløselighet ved høyere pH.
Proteinbinding: 97,3% in vitro.
Fordeling: Vdss/F er ca. 10 000 liter.
Halveringstid: 4-13 timer. Tilsynelatende clearance er ca. 1000 liter/time. Alder og kroppsvekt påvirker ikke signifikant clearance av ibrutinib.
Metabolisme: Metaboliseres i lever, hovedsakelig av CYP3A4, med dannelse av en dihydrodiolmetabolitt, som har en BTK-hemmende aktivitet som er ca. 15 × lavere enn ibrutinib. CYP2D6 synes å ha minimal betydning.
Utskillelse: 90% utskilles i løpet av 168 timer, hvorav 80% i feces og <10% i urin. Uendret ibrutinib utgjør ca. 1% av dosen utskilt i feces og ingenting i urin.

Andre opplysninger

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Sist endret: 09.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Imbruvica, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
140 mg90 stk. (boks)
184046
H-resept
-
62844,50CSPC_ICON
120 stk. (boks)
026692
H-resept
-
83780,60CSPC_ICON

Imbruvica, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
140 mg28 stk. (endose)
586171
H-resept
-
19576,60CSPC_ICON
280 mg28 stk. (endose)
392962
H-resept
-
39117,00CSPC_ICON
420 mg28 stk. (endose)
143617
H-resept
-
58657,30CSPC_ICON
560 mg28 stk. (endose)
141051
H-resept
-
78197,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

atrieflutter: Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

basalcellekarsinom (basalcellekreft, bcc, basaliom, krompechers karsinom): En ondartet hudkrefttype som sjelden sprer seg.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2b6-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2B6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2B6, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP2B6: Fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, klotrimazol, rifampicin.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikulært lymfom (fl): Lymekreft klassifisert som typen non-Hodgkins lymfom. Non-Hodgkins lymfomer representerer flere forskjellige krefttyper. Typebetegnelsen baseres først og fremst på kreftsvulstens mikroskopiske vekstmønster.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

ild (interstitiell lungesykdom, ils): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kryptokokkose (kryptokokkinfeksjon): Soppinfeksjon forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tls (tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

waldenströms makroglobulinemi: Sjelden kreftsykdom i B-lymfocytter (lymfecelle). Sykdommen fører til økt innhold av protein (makroglobulin) i blodplasma, hvilket gjør at blodet blir tykt og viskøst (seigt).

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.