Imbruvica

Janssen


Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

L01X E27 (Ibrutinib)



TABLETTER, filmdrasjerte 140 mg, 280 mg, 420 mg og 560 mg: Hver tablett inneh.: Ibrutinib 140 mg, resp. 280 mg, 420 mg og 560 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 140 mg og 420 mg: Gult og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 280 mg: Svart og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 560 mg: Titandioksid (E 171), rødt jernoksid (E 172) gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Som monoterapi til behandling av voksne med residiverende eller refraktær mantelcellelymfom (MCL). Som monoterapi eller i kombinasjon med rituksimab eller obinutuzumab til behandling av voksne med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Som monoterapi eller i kombinasjon med bendamustin og rituksimab (BR) til behandling av voksne med KLL som har fått minst én tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med Waldenströms makroglobulinemi (WM) som har fått minst én tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling hos pasienter som ikke er egnet for kjemoimmunterapi. I kombinasjon med rituksimab til behandling av voksne med WM.

Dosering

Behandlingen skal innledes av og gjennomføres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Behandlingen skal fortsette til sykdomsprogresjon eller til pasienten ikke lenger tolererer den.
Mantelcellelymfom (MCL): Voksne: Anbefalt dose er 560 mg 1 gang daglig.
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL): Voksne: Anbefalt dose, enten som monoterapi eller i kombinasjon, er 420 mg 1 gang daglig.
Waldenströms makroglobulinemi (WM): Voksne: Anbefalt dose er 420 mg 1 gang daglig. Ved kombinasjon med anti-CD20-behandling, anbefales det å gi ibrutinib før anti-CD20-behandling når de gis på samme dag.
Dosejustering: Moderate og sterke CYP3A4-hemmere øker ibrutinibeksponeringen. Ibrutinibdosen bør reduseres til 280 mg 1 gang daglig ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere. Ibrutinibdosen bør reduseres til 140 mg 1 gang daglig eller avbrytes i opptil 7 dager ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere. Behandling med ibrutinib skal holdes tilbake ved ev. ny eller forverret ikke‑hematologisk toksisitet grad ≥3, nøytropeni grad ≥3 med infeksjon eller feber, eller hematologisk toksisitet grad 4. Når symptomene på toksisitet er redusert til grad 1 eller baseline (opphørt), kan behandlingen gjenopptas med startdosen. Ved returnerende toksisitet bør daglig dose reduseres med 140 mg. Ytterligere dosereduksjon på 140 mg kan vurderes ved behov. Ibutinib seponeres ved vedvarende eller returnerende toksisitet etter 2 dosereduksjoner. Anbefalte doseendringer:

Forekomst av toksisitet

MCL doseendring etter bedring

KLL/WM doseendring etter bedring

Første

Gjenoppta med 560 mg daglig

Gjenoppta med 420 mg daglig

Andre

Gjenoppta med 420 mg daglig

Gjenoppta med 280 mg daglig

Tredje

Gjenoppta med 280 mg daglig

Gjenoppta med 140 mg daglig

Fjerde

Seponer ibrutinib

Seponer ibrutinib

Glemt dose: Dersom en dose ikke tas til fastsatt tid, kan den tas så snart som mulig samme dag, og vanlig doseringsplan gjenopptas neste dag. Pasienten skal ikke ta ekstra tabletter som erstatning for glemt dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ibrutinib metaboliseres i lever. Økning i ibrutinibeksponering er sett hos ikke-kreftpasienter med nedsatt leverfunksjon. Ved lett nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A) er anbefalt dose 280 mg daglig. Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh B) er anbefalt dose 140 mg daglig. Pasienten skal overvåkes for tegn på toksisitet, og veiledningen for nødvendige doseendringer skal følges. Bruk er ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >30 ml/minutt). Hydrering skal opprettholdes og serumkreatininnivået overvåkes periodisk. Preparatet skal kun gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) dersom nytten oppveier risikoen, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet. Det foreligger ingen data for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller pasienter i dialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data tilgjengelig. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Alvorlig hjertesykdom: Pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom ble ekskludert fra studier.
Administrering: Inntas oralt 1 gang daglig med et glass vann, til omtrent samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat, men skal ikke tas sammen med grapefruktjuice eller pomerans. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) er kontraindisert.

Forsiktighetsregler

Blødningsrelaterte hendelser: Blødningsepisoder er rapportert, både med og uten trombocytopeni. Disse omfatter små blødningsepisoder, som kontusjon, epistakse og petekkier, og store blødningsepisoder, noen fatale, inkl. gastrointestinal blødning, intrakraniell blødning og hematuri. Preparatet skal holdes tilbake minst 3-7 dager før og etter kirurgi, avhengig av kirurgitype og blødningsrisiko. Mekanismen ved blødningsrelaterte hendelser er ikke helt klarlagt. Pasienter med medfødt blødersykdom er ikke undersøkt. Leukostase: Tilfeller av leukostase er rapportert. Et høyt antall sirkulerende lymfocytter (>400 000/µl) kan medføre økt risiko. Vurder å holde tilbake ibrutinib midlertidig. Pasienten skal overvåkes nøye. Gi støttebehandling inkl. væsketerapi og/eller cytoreduksjon ved behov. Miltruptur: Er rapportert etter seponering. Sykdomsstatus og miltstørrelse skal overvåkes nøye (f.eks. klinisk undersøkelse, ultralyd) når behandling avbrytes eller seponeres. Pasienter som får smerter i øvre venstre del av abdomen eller ytterst i venstre skulder skal utredes, og diagnosen miltruptur bør overveies. Infeksjoner: Infeksjoner (inkl. sepsis, nøytropen sepsis, bakterie-, virus- eller soppinfeksjoner) er rapportert, noen ganger forbundet med sykehusinnleggelse og dødsfall. De fleste med fatale infeksjoner hadde også nøytropeni. Pasienten skal overvåkes for feber, nøytropeni og infeksjoner, og egnet infeksjonsbehandling iverksettes ved behov. Overvei profylakse iht. standard praksis ved økt risiko for opportunistiske infeksjoner. Tilfeller av invasive soppinfeksjoner, inkl. aspergillose, kryptokokkose og Pneumocystis jirovecii-infeksjoner er rapportert, og har vært forbundet med fatale utfall. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), inkl. fatale tilfeller, er rapportert etter bruk av ibrutinib i forbindelse med tidligere eller samtidig immunsuppressiv behandling. PML bør vurderes ved differensialdiagnostisering hos pasienter med nye/forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsmessige tegn eller symptomer. Ved mistanke om PML bør relevant diagnostisk evaluering foretas, og behandlingen bør seponeres til PML er utelukket. I tvilstilfeller bør henvisning til nevrolog og relevante diagnostiske tiltak for PML vurderes, inkl. MR-undersøkelse primært med kontrastmiddel, cerebrospinalvæskeanalyse for JC viralt DNA og gjentatte nevrologiske undersøkelser. Cytopeni: Behandlingsrelatert grad 3 eller 4 cytopeni (nøytropeni, trombocytopeni og anemi) er rapportert. Fullstendig blodtelling skal foretas hver måned. Interstitiell lungesykdom (ILD): ILD er rapportert. Overvåk pasienten for lungesymptomer som tyder på ILD. Ved utvikling av symptomer, avbryt behandlingen og håndter ILD på en hensiktsmessig måte. Dersom symptomene vedvarer, vurder nytte/risiko ved behandlingen, og følg retningslinjer for dosejustering. Hjertearytmi og hjertesvikt: Atrieflimmer, atrieflutter,ventrikulær takyarytmi og hjertesvikt er rapportert; atrieflimmer og atrieflutter spesielt hos pasienter med hjerterisikofaktorer, hypertensjon, akutte infeksjoner og anamnese med atrieflimmer. Alle pasientene skal undersøkes regelmessig mtp. hjertemanifestasjoner, inkl. hjertearytmi og hjertesvikt. Pasienter som får arytmisymptomer eller ny forekomst av dyspné, svimmelhet eller besvimelse skal utredes klinisk og ta EKG hvis indisert. Ved tegn/symptomer på ventrikulær takyarytmi skal preparatet seponeres midlertidig, og det skal foretas en grundig nytte-/risikovurdering før ev. gjenoppstart. Hos pasienter som allerede har atrieflimmer som krever antikoagulasjonsbehandling, bør andre behandlingsalternativer enn ibrutinib vurderes. Ved utvikling av atrieflimmer under behandlingen, må risiko for tromboembolisk sykdom vurderes grundig. Ved høy risiko og hvor alternativene til ibrutinib ikke er egnet, bør antikoagulasjonsbehandling med tett oppfølging vurderes. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på hjertesvikt under behandling. I noen tilfeller opphørte eller forbedret hjertesviktsymptomene seg etter seponering eller dosereduksjon av ibrutinib. Cerebrovaskulære hendelser: Tilfeller av cerebrovaskulære hendelser, transitorisk iskemisk atakk og iskemisk slag, inkl. tilfeller med dødelig utgang, er sett, med og uten samtidig atrieflimmer og/eller hypertensjon. I de fleste av tilfellene oppsto dette etter flere måneder. Regelmessig overvåkning er viktig. Tumorlysesyndrom (TLS): TLS er rapportert. Pasienter med stor svulstmasse før behandling har risiko for TLS. Overvåk pasienten nøye og ta nødvendige forholdsregler. Ikke-melanom hudkreft: Er rapportert. Overvåk pasienten for forekomst av ikke-melanom hudkreft. Virusreaktivering: Hepatitt B-reaktivering, inkl. fatale hendelser, er rapportert. Hepatitt B-virus (HBV)-status bør fastslås før behandlingsoppstart. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon, anbefales konsultasjon med en lege med ekspertise innen behandling av hepatitt B. Hvis en pasient har positiv hepatitt B-serologi, bør en ekspert på leversykdom konsulteres før behandlingsoppstart, og pasienten bør overvåkes og behandles iht. lokale medisinske standarder for å forebygge hepatitt B-reaktivering. Hypertensjon: Er rapportert. Blodtrykket skal måles regelmessig og behandling med antihypertensiver startes eller justeres etter behov under behandlingen. Hemofagocytisk lymfohistocytose (HLH): Tilfeller av HLH (inkl. fatale) er rapportert. HLH er et livstruende syndrom med patologisk immunaktivering og tegn og symptomer på ekstrem systemisk inflammasjon. Kjennetegnes ved feber, hepatosplenomegali, hypertriglyseridemi, høy serumferritin og cytopeni. Pasienter skal informeres om symptomer på HLH. Pasienter som utvikler tidlige manifestasjoner på patologisk immunaktivering skal utredes umiddelbart, og diagnosen HLH bør overveies. Fertile kvinner: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hjelpestoffer: Tabletter inneholder laktose og bør ikke tas ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Fatigue, svimmelhet og asteni er rapportert, og bør tas hensyn til ved vurdering av pasientens evne til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Legemidler som gir økt risiko for blødning: Warfarin eller andre vitamin K-antagonister skal ikke brukes samtidig med ibrutinib. Bruk av enten antikoagulantia eller legemidler som hemmer blodplatefunksjon (plateaggregasjonshemmere) samtidig med ibrutinib øker risikoen for store blødninger. Det ble sett høyere risiko for store blødninger med antikoagulantia enn med plateaggregasjonshemmere. Nytte/risiko ved behandling med antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere skal vurderes ved samtidig bruk av ibrutinib. Det skal overvåkes for tegn og symptomer på blødning. Kosttilskudd som fiskeolje og vitamin E-preparater skal unngås. Legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av ibrutinib: Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere kan øke ibrutinibeksponeringen og gi høyere risiko for toksisitet, og bør unngås. Samtidig bruk skal kun vurderes hvis mulige fordeler klart oppveier potensiell risiko. Sterke CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk av ketokonazol økte eksponeringen (Cmax og AUC) for ibrutinib hhv. 29 og 24 ganger hos friske. Klaritromycin kan øke AUC for ibrutinib med en faktor på 14. Hos pasienter med B-cellekreft som tok ibrutinib sammen med mat, økte Cmax 6,7 ganger og AUC 5,7 ganger ved samtidig bruk av vorikonazol. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere bør unngås. Dersom nytten oppveier risikoen og en sterk CYP3A4-hemmer må brukes, skal ibrutinibdosen reduseres så lenge hemmeren brukes, se Dosering. Pasienten skal overvåkes nøye for toksisitet, og retningslinjene for dosejusteringer må følges ved behov. Moderate CYP3A4-hemmere: Hos pasienter med B-cellekreft som tok ibrutinib sammen med mat, økte Cmax 3,4 ganger og AUC 3 ganger ved samtidig bruk av erytromycin. Hvis en moderat CYP3A4-hemmer er indisert, skal dosen reduseres til 280 mg så lenge hemmeren brukes. Pasienten skal overvåkes nøye for toksisitet, og retningslinjene for dosejusteringer må følges ved behov. Samtidig inntak av grapefruktjuice (inneholder moderate CYP3A4-hemmere) øker ibrutinibeksponeringen (Cmax og AUC) med hhv. ca. 4 og 2 ganger, og samtidig inntak av grapefrukt og pomerans (bitter appelsin) bør unngås. Svake CYP3A4-hemmere: Ingen dosejustering er nødvendig ved samtidig bruk av svake hemmere. Pasienten skal overvåkes nøye for toksisitet, og retningslinjene for dosejusteringer må følges ved behov. Legemidler som kan redusere plasmakonsentrasjonen av ibrutinib: Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan redusere plasmakonsentrasjonen og effekten av ibrutinib. Samtidig bruk av rifampicin, en sterk CYP3A4-induktor, reduserte eksponeringen (Cmax og AUC) for ibrutinib med hhv. 92 og 90% hos friske. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-induktorer bør unngås. Preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) er kontraindisert, da effekten kan reduseres. Vurder alternative legemidler med mindre CYP3A4-induksjon. Hvis fordelen oppveier risikoen og en sterk eller moderat CYP3A4-induktor må brukes, skal pasienten overvåkes nøye for manglende effekt. Svake induktorer kan brukes, men pasienten må overvåkes for mulig manglende effekt. Legemidler med plasmakonsentrasjon som kan påvirkes av ibrutinib: Ibrutinib er en P-gp- og brystkreftresistensprotein (BCRP)-hemmer in vitro. Intestinal P‑gp- og BCRP-hemming etter terapeutisk ibrutinibdose kan ikke utelukkes. For å begrense muligheten for gastrointestinal interaksjon, skal orale P‑gp- eller BCRP-substrater med smalt terapeutisk område (som digoksin), tas minst 6 timer før eller etter ibrutinib. Ibrutinib kan også hemme BCRP i lever og øke eksponeringen for legemidler som gjennomgår BCRP-mediert hepatisk eliminasjon, som rosuvastatin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet og i opptil 3 måneder etter avsluttet behandling. Ingen data fra bruk hos gravide foreligger. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Fertile kvinner må bruke en svært sikker prevensjonsmetode under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Ukjent om ibrutinib eller metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved ibrutinibbehandling.
Fertilitet: Ingen påvirkning av fertilitet eller reproduksjonsevne hos hann- eller hunnrotter ved doser opptil 100 mg/kg/døgn («Human Ekvivalent Dose» (HED) 16 mg/kg/døgn). Ingen humane data.

 

Bivirkninger

De vanligste grad 3/4-bivirkningene (≥5%) er nøytropeni, lymfocytose, trombocytopeni, pneumoni og hypertensjon.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeLymfocytose, nøytropeni, trombocytopeni
VanligeFebril nøytropeni, leukocytose
SjeldneLeukostasesyndrom
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt
Generelle
Svært vanligeFeber, perifert ødem
Hjerte
VanligeAtrieflimmer, hjertesvikt, ventrikulær takyarytmi
Hud
Svært vanligeUtslett
VanligeErytem, onykoklase, urticaria
Mindre vanligeAngioødem, nøytrofil dermatose, pannikulitt
Ukjent frekvensStevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
VanligeInterstitiell lungesykdom1
Infeksiøse
Svært vanligeHudinfeksjon, pneumoni1, øvre luftveisinfeksjon
VanligeSepsis1, sinusitt, urinveisinfeksjon
Mindre vanligeAspergillusinfeksjon, kryptokokkose, pneumocystisinfeksjon1, reaktivering av hepatitt B1
Kar
Svært vanligeBlødning1, ekkymose, hypertensjon
VanligeEpistakse, petekkier
Mindre vanligeSubduralt hematom1
Lever/galle
Mindre vanligeLeversvikt1
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, svimmelhet
VanligePerifer nevropati
Mindre vanligeCerebrovaskulær hendelse1, transitorisk iskemisk attakk1
SjeldneIskemisk hjerneslag1
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHyperurikemi
Mindre vanligeTumorlysesyndrom
Svulster/cyster
VanligeBasalcellekarsinom, ikke-melanom hudkreft, plateepitelkarsinom
Undersøkelser
Svært vanligeØkt kreatinin i blod
Øye
VanligeTåkesyn

De vanligste grad 3/4-bivirkningene (≥5%) er nøytropeni, lymfocytose, trombocytopeni, pneumoni og hypertensjon.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeLymfocytose, nøytropeni, trombocytopeni
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt
GenerelleFeber, perifert ødem
HudUtslett
InfeksiøseHudinfeksjon, pneumoni1, øvre luftveisinfeksjon
KarBlødning1, ekkymose, hypertensjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringHyperurikemi
UndersøkelserØkt kreatinin i blod
Vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni, leukocytose
HjerteAtrieflimmer, hjertesvikt, ventrikulær takyarytmi
HudErytem, onykoklase, urticaria
ImmunsystemetInterstitiell lungesykdom1
InfeksiøseSepsis1, sinusitt, urinveisinfeksjon
KarEpistakse, petekkier
NevrologiskePerifer nevropati
Svulster/cysterBasalcellekarsinom, ikke-melanom hudkreft, plateepitelkarsinom
ØyeTåkesyn
Mindre vanlige
HudAngioødem, nøytrofil dermatose, pannikulitt
InfeksiøseAspergillusinfeksjon, kryptokokkose, pneumocystisinfeksjon1, reaktivering av hepatitt B1
KarSubduralt hematom1
Lever/galleLeversvikt1
NevrologiskeCerebrovaskulær hendelse1, transitorisk iskemisk attakk1
Stoffskifte/ernæringTumorlysesyndrom
Sjeldne
Blod/lymfeLeukostasesyndrom
NevrologiskeIskemisk hjerneslag1
Ukjent frekvens
HudStevens-Johnsons syndrom

1Inkl. hendelser med fatalt utfall.

Seponering og dosereduksjon som følge av bivirkninger: 6% av pasientene i studier avbrøt behandlingen primært pga. bivirkninger, inkl. pneumoni, atrieflimmer, trombocytopeni, blødninger, nøytropeni, utslett og artralgi. Bivirkninger førte til dosereduksjon hos ca. 8%. Eldre: 52% av studiepasientene var ≥65 år. Pneumoni av grad ≥3 forekom hyppigere blant eldre (12% ≥65 år mot 5% <65 år) og trombocytopeni (12% ≥65 år mot 6% <65 år).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrensede data. Maks. tolerert dose ble ikke nådd i fase 1-studien hvor pasientene fikk inntil 12,5 mg/kg/døgn (1400 mg/døgn). Reversibel grad 4 leverenzymøkning (ASAT og ALAT) er sett hos en frisk forsøksperson som fikk 1680 mg.
Behandling: Pasienten bør overvåkes nøye. Støttebehandling gis.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent, småmolekylær hemmer av Brutons tyrosinkinase (BTK). Ibrutinib danner en kovalent binding med en cysteinenhet (Cys‑481) i BTKs aktive sete, noe som gir vedvarende hemming av enzymaktiviteten til BTK. BTK, som tilhører Tec-kinasegruppen, er et viktig signalmolekyl i B‑celleantigenreseptor- (BCR) og cytokinreseptorsignalveiene. BCR-signalveien er involvert i patogenesen ved flere typer B‑cellekreft, inkl. MCL, diffust storcellet B‑cellelymfom (DLBCL), follikulært lymfom og KLL. Den sentrale rollen til BTK som signalsubstans via B‑celleoverflatereseptorer gir aktivering av signalveier som er nødvendige for B‑celleforflytning, kjemotakse og adhesjon. Ibrutinib hemmer effektivt proliferasjon og overlevelse av maligne B‑celler in vivo, samt cellemigrasjon og substratadhesjon in vitro.
Absorpsjon: Raskt, median Tmax på 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet i fastende tilstand på ca. 2,9% ble doblet ved administrering sammen med mat. Administrering i fastende tilstand gir ca. 60% eksponering (AUClast) sammenlignet med 30 minutter før, 30 minutter etter (ikke-fastende tilstand) eller 2 timer etter en fettrik frokost. Ibrutinib har pH-avhengig oppløselighet, med lavere oppløselighet ved høyere pH.
Proteinbinding: 97,3% in vitro.
Fordeling: Vdss/F er ca. 10 000 liter.
Halveringstid: 4-13 timer. Tilsynelatende clearance er ca. 1000 liter/time. Alder og kroppsvekt påvirker ikke signifikant clearance av ibrutinib.
Metabolisme: Metaboliseres i lever, hovedsakelig av CYP3A4, med dannelse av en dihydrodiolmetabolitt, som har en BTK-hemmende aktivitet som er ca. 15 × lavere enn ibrutinib. CYP2D6 synes å ha minimal betydning.
Utskillelse: 90% utskilles i løpet av 168 timer, hvorav 80% i feces og <10% i urin. Uendret ibrutinib utgjør ca. 1% av dosen utskilt i feces og ingenting i urin.

Andre opplysninger

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Imbruvica, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
140 mg28 stk. (endose)
586171
H-resept
-
19576,60C
280 mg28 stk. (endose)
392962
H-resept
-
39117,00C
420 mg28 stk. (endose)
143617
H-resept
-
58657,30C
560 mg28 stk. (endose)
141051
H-resept
-
78197,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 11.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08/2020