Ilaris

Novartis

Immunsuppressiv, interleukinhemmer.

ATC-nr.: L04A C08

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A C08
Canakinumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2015) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Canakinumab 150 mg, mannitol, L-histidin, L-histidinhydrokloridmonohydrat, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Autoinflammatoriske febersyndromer hos voksne, ungdom og barn ≥2 år: Cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS): Muckle-wells syndrom (MWS), systemisk multiinflammatorisk sykdom med neonatal-onset (NOMID)/kronisk infantil nevrologisk hud- og leddsyndrom (CINCA), alvorlige tilfeller av familiær autoinflammatorisk kuldesyndrom (FCAS)/familiær kuldeurticaria (FCU) med tegn og symptomer utover kuldeindusert urtikarielt hudutslett. TRAPS: Behandling av tumornekrosefaktor (TNF) reseptor-assosiert periodisk syndrom (TRAPS). HIDS/MKD: Behandling av hyperimmunoglobulin D-syndrom (HIDS)/mevalonatkinase defekt (MKD). FMF: Behandling av familiær middelhavsfeber (FMF). Ilaris kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med kolkisin. Stills sykdom: Behandling av aktiv Stills sykdom, inkl. Stills sykdom i voksen alder (AOSD) og systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) hos pasienter ≥2 år, hvor NSAID og systemiske kortikosteroider ikke har gitt tilfredsstillende respons. Canakinumab kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat. Arthritis urica (urinsyregikt): Symptomatisk behandling av voksne med hyppige anfall av arthritis urica (minst 3 anfall i løpet av de siste 12 månedene), hvor NSAID og kolkisin er kontraindisert, ikke er tolerert eller ikke gir tilfredsstillende respons, samt der hvor gjentatte kurer av kortikosteroider ikke er egnet.

Dosering

For CAPS, TRAPS, HIDS/MK, FMF og Stills sykdom bør behandling igangsettes og følges opp av spesialist med erfaring innen diagnostisering og behandling av den relevante indikasjonen. For arthritis urica bør legen ha erfaring innen bruk av biologiske legemidler.
CAPS: Voksne, ungdom og barn ≥4 år: Anbefalt dose er 150 mg ved kroppsvekt >40 kg, 2 mg/kg ved kroppsvekt ≥15-≤40 kg og ≥4 mg/kg ved kroppsvekt ≥7,5-<15 kg. Dersom tilfredsstillende klinisk respons (resolusjon av utslett og andre symptomer på generalisert inflammasjon) ikke nås 7 dager etter behandlingsstart med startdose 150 mg eller 2 mg/kg, kan en ny dose på 150 mg eller 2 mg/kg vurderes. Dersom full behandlingsrespons da nås bør et økt doseringsregime med 300 mg eller 4 mg/kg hver 8. uke opprettholdes. Dersom tilfredsstillende klinisk respons ikke nås 7 dager etter doseøkningen, kan en 3. dose på 300 mg eller 4 mg/kg vurderes. Dersom full behandlingsrespons da nås, bør et økt doseringsregime på 600 mg eller 8 mg/kg hver 8. uke opprettholdes, basert på individuell klinisk vurdering. Dersom tilfredsstillende klinisk respons ikke nås 7 dager etter behandlingsstart med startdose 4 mg/kg, kan en ny dose på 4 mg/kg vurderes. Dersom fullstendig behandlingsrespons da nås, bør det økte doseringsregimet på 8 mg/kg hver 8. uke opprettholdes basert på individuell klinisk vurdering. Barn ≥2-<4 år: 4 mg/kg ved kroppsvekt ≥7,5 kg. Gis hver 8. uke som en enkeltdose via s.c. injeksjon. Dersom tilfredsstillende klinisk respons ikke nås 7 dager etter behandlingsstart med startdose 4 mg/kg, kan en ny dose på 4 mg/kg vurderes. Dersom fullstendig behandlingsrespons da nås, bør det økte doseringsregimet på 8 mg/kg hver 8. uke opprettholdes basert på individuell klinisk vurdering.
TRAPS, HIDS/MK og FMF: Voksne, ungdom og barn ≥2 år: Anbefalt dose er 150 mg ved kroppsvekt >40 kg, 2 mg/kg ved kroppsvekt ≥7,5-≤40 kg. Administreres hver 4. uke som 1 enkeltdose via s.c. injeksjon. Dersom tilfredstillende klinisk respons ikke nås 7 dager etter behandlingsstart, kan en ny dose på 150 mg eller 2 mg/kg vurderes. Dersom fullstendig behandlingsrespons da nås bør det økte doseringsregimet med 300 mg (eller 4 mg/kg ved kroppsvekt ≤40 kg) hver 4. uke opprettholdes. Fortsatt behandling hos pasienter uten klinisk bedring bør revurderes av behandlende lege.
Stills sykdom (AOSD og sJIA): Anbefalt dose er 4 mg/kg (opp til maks. 300 mg) ved kroppsvekt ≥7,5 kg, administrert hver 4. uke som s.c. injeksjon. Fortsatt behandling hos pasienter uten klinisk forbedring bør revurderes av behandlende lege.
Arthritis urica: Håndtering av hyperurikemi med egnet urinsyresenkende behandling (ULT) bør igangsettes eller optimaliseres. Bør brukes som behovsmedisin. Voksne: Anbefalt dose 150 mg administrert s.c. som 1 enkelt dose under et anfall. Gis så raskt som mulig for maks. effekt. Pasienter som ikke responderer etter initiell behandling bør ikke rebehandles. Hos pasienter som responderer og trenger rebehandling, bør det være et intervall på minst 12 uker før ny dose administreres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn <2 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Eldre (>65 år): Ingen dosereduksjon nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: For instruksjoner om bruk og håndtering, se pakningsvedlegg.
Administrering: Til s.c. injeksjon. Kun til engangsbruk. Egnede injeksjonssteder: Øvre lår, mage, overarm, baken. For å unngå sårhet bør nytt injeksjonssted velges hver gang. Ødelagt hud og områder med blodutredelser eller som er dekket av utslett bør unngås. Injeksjon i arrvev bør unngås.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv, alvorlig infeksjon.

Forsiktighetsregler

Økt forekomst av alvorlige infeksjoner kan forekomme. Pasienten bør monitoreres nøye mhp. tegn og symptomer på infeksjoner under og etter behandling. Forsiktighet bør utvises ved infeksjoner, stadig tilbakevendende infeksjoner eller underliggende tilstander som kan predisponere for infeksjoner. Hos pasienter med CAPS, TRAPS, HIDS/MKD, FMF og Stills sykdom (AOSD og sJIA) bør behandling ikke startes opp eller fortsettes ved aktiv infeksjon som krever medisinsk behandling. Hos pasienter med arthritis urica bør preparatet ikke administreres ved aktiv infeksjon. Isolerte tilfeller av uvanlige eller opportunistiske infeksjoner (inkl. aspergillose, atypiske mykobakterielle infeksjoner, herpes zoster) er rapportert. Redusert inflammatorisk respons overfor infeksjoner kan ikke utelukkes og økt årvåkenhet anbefales. Før behandlingsoppstart må alle pasienter vurderes for både aktiv og latent tuberkuloseinfeksjon. Særlig hos voksne bør vurderingen inkludere en detaljert anamnese og egnede screeningtester. Pasienten må monitoreres nøye for tegn og symptomer på tuberkuloseinfeksjon under og etter behandling. Pasienten bør instrueres i å oppsøke lege ved tegn eller symptomer som tyder på tuberkulose (f.eks. vedvarende hoste, vekttap, subfebril temperatur). Behandling bør ikke initieres ved nøytropeni eller leukopeni. Antall hvite blodceller inkl. nøytrofiler bør bestemmes før behandlingsstart og etter 1-2 måneder. Ved kronisk eller gjentatt behandling, anbefales det også at antall hvite blodceller bestemmes periodevis under behandlingen. Dersom en pasient får nøytropeni eller leukopeni skal antall hvite blodceller monitoreres nøye, og seponering av preparatet bør vurderes. Tilfeller av maligniteter er rapportert. Risiko for utvikling av maligniteter ved behandling med anti-interleukin er ukjent. Risiko for alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner kan ikke utelukkes. Ved Stills sykdom bør legen være oppmerksom på symptomer som infeksjon eller sykdomsforverring, som kan utløse MAS (makrofag aktiveringssyndrom). Canakinumab ser ikke ut til å øke forekomsten av MAS hos sJIA-pasienter, men ingen endelig konklusjon kan trekkes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet/vertigo under behandling, bør vente til dette har opphørt helt, før bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A C08
Bruk sammen med TNF-hemmere anbefales ikke, da dette kan øke risikoen for alvorlige infeksjoner. Ekspresjon av hepatiske CYP450-enzymer kan undertrykkes av cytokiner som stimulerer kronisk inflammasjon, slik som IL-1b. CYP450-ekspresjon kan reverseres når potent cytokinhemmende behandling introduseres. Dette er klinisk relevant for CYP450-substrater med et smalt terapeutisk vindu, der dosen justeres individuelt. Ved oppstart av canakinumab hos pasienter som behandles med denne type legemiddel, bør terapeutisk monitorering av effekt eller konsentrasjon av virkestoffet utføres og dosen justeres individuelt. Levende vaksiner bør ikke gis samtidig med Ilaris med mindre fordelene klart overveier risiko. Før behandlingsstart skal voksne og barn få alle anbefalte vaksiner som er hensiktsmessige. Ved indikasjon for vaksinering med levende vaksiner etter behandlingsstart, anbefales det å vente i minst 3 måneder etter siste Ilaris-injeksjon før vaksinen gis. Etter administrering av levende vaksine skal det gå 3 måneder til neste Ilaris-injeksjon. En enkelt dose påvirker ikke induksjon og varighet av antistoffrespons etter influensavaksine eller glykosylert proteinbasert meningokokkvaksine hos voksne. Det er observert at barn ≤4 år med CAPS som mottar ikke-levende, standard barnevaksiner, utvikler beskyttende antistoffnivåer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelig effekt mhp. reproduksjonstoksisitet, men de indikerer at canakinumab krysser placenta og kan påvises hos fosteret. Risiko for mor/foster er ukjent. Kvinner som kan bli gravide bør bruke sikker prevensjon under og i opptil 3 måneder etter behandling. Kvinner som er gravide eller ønsker å bli gravide bør kun behandles etter grundig nytte-/risikovurdering. Administrering av levende vaksiner til nyfødte eksponert for canakinumab in utero er ikke anbefalt i 16 uker etter morens siste dose før fødsel. Kvinner som får canakinumab under graviditet bør instrueres om å informere helsepersonell før vaksinering av det nyfødte spedbarnet.
Amming: Ukjent om canakinumab går over i morsmelk. Beslutningen om å amme under behandling bør kun tas etter grundig nytte-/risikovurdering.
Canakinumab

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Overfølsomhetsreaksjoner og opportunistiske infeksjoner er rapportert.

CAPS, TRAPS, HIDS/MKD, FMF, sJIA, arthritis urica

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeØvre abdominalsmerte1
Mindre vanligeGastroøsofageal reflukssykdom5
Generelle
VanligeFatigue/asteni5
Hud
Svært vanligeReaksjon på injeksjonsstedet
Infeksiøse
Svært vanligeCellulitt, gastroenteritt, luftveisinfeksjoner (pneumoni, bronkitt, influensa, virusinfeksjon, sinusitt, rhinitt, faryngitt, tonsilitt, nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon), otitt, urinveisinfeksjon
VanligeVulvovaginal candidiasis
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi1
VanligeMuskel-skjelettsmerter1, ryggsmerter5
Nevrologiske
VanligeSvimmelhet/vertigo
Undersøkelser
Svært vanligeLeukopeni1,4, nedsatt nyrekreatininclearance1,2, proteinuri1,3
VanligeNøytropeni
Mindre vanligeRedusert trombocyttall

CAPS, TRAPS, HIDS/MKD, FMF, sJIA, arthritis urica

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleØvre abdominalsmerte1
HudReaksjon på injeksjonsstedet
InfeksiøseCellulitt, gastroenteritt, luftveisinfeksjoner (pneumoni, bronkitt, influensa, virusinfeksjon, sinusitt, rhinitt, faryngitt, tonsilitt, nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon), otitt, urinveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi1
UndersøkelserLeukopeni1,4, nedsatt nyrekreatininclearance1,2, proteinuri1,3
Vanlige
GenerelleFatigue/asteni5
InfeksiøseVulvovaginal candidiasis
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter1, ryggsmerter5
NevrologiskeSvimmelhet/vertigo
UndersøkelserNøytropeni
Mindre vanlige
GastrointestinaleGastroøsofageal reflukssykdom5
UndersøkelserRedusert trombocyttall

1Ved sJIA

2Basert på estimert kreatininclearance, oftest forbigående

3De fleste hadde forbigående utslag på protein i urin, ved hjelp av urinstiks, mellom spormengder til 1+

4Forbigående

5Ved arthritis urica

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring. I studier er 10 mg/kg administrert (i.v. eller s.c.) uten tegn på akutt toksisitet.
Behandling: Tegn og symptomer på bivirkninger monitoreres, og passende symptomatisk behandling igangsettes umiddelbart.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For interleukinhemmere L04A C

Egenskaper

Klassifisering: Humant monoklonalt antistoff (IgG1/κ) mot human interleukin-1 beta (IL-1b).
Virkningsmekanisme: Binder spesifikt med høy affinitet til human IL-1b og nøytraliserer biologisk aktivitet av IL-1b ved å blokkere binding til IL-1-reseptorer. Canakinumab hindrer dermed IL-1b-indusert genaktivering og produksjon av inflammatoriske mediatorer.
Absorpsjon: Tmax etter ca. 7 dager hos voksne og etter 2-7 dager hos barn etter 1 enkelt s.c. injeksjon av 150 mg eller 2 mg/kg. Biotilgjengelighet: 66%.
Fordeling: Vd: 6,2 liter hos CAPS-pasient >70 kg, 4,96 liter hos TRAPS-, HIDS-/MKD- og FMF-pasienter >55 kg, 0,14 liter/kg for sJIA-pasienter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig ca. 26 dager hos voksne, 22,9-25,7 dager hos barn. Clearance: 0,17 liter/dag hos CAPS-pasient >70 kg, 0,14 liter/dag hos TRAPS-, HIDS-/MKD- og FMF-pasienter >55 kg og 0,11 liter/dag for sJIA-pasient >33 kg.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Preparat bør benyttes umiddelbart etter åpning.

Sist endret: 11.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ilaris, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg/ml1 stk. (hettegl.)
444260
H-resept
-
131365,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fcas (familiær kulde autoinflammatorisk syndrom): Svært sjelden sykdom hvor kulde fører til regelmessige, systemiske irritasjonstilstander med feber, elveblest, røde øyne, leddsmerter og økt antall hvite blodceller. Sykdommen er arvelig.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitt (ørebetennelse, øreinfeksjon): Betennelse i øret. Klassifiseres som otitis externa (betennelse i øregangen), otitis media (betennelse i mellomøret) og otitis interna (betennelse i det indre øret).

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.