Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av CSL Behring.
Idelvion
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 IE, 500 IE, 1000 IE og 2000 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Albutrepenonakog alfa 250 IE, resp. 500 IE, 1000 IE og 2000 IE, trinatriumsitratdihydrat, polysorbat 80, mannitol, sukrose, saltsyre. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 2,5 ml, resp. 2,5 ml, 2,5 ml og 5 ml. Etter rekonstituering med 2,5 ml, resp. 2,5 ml, 2,5 ml og 5 ml oppløsningsvæske: 100 IE/ml, resp. 200 IE/ml, 400 IE/ml og 400 IE/ml albutrepenonakog alfa. Osmolalitet: 175-215 mosmol/kg, resp. 260-300 mosmol/kg, 260-300 mosmol/kg og 260-300 mosmol/kg. pH 6,6-7,2.
Indikasjoner
Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med hemofili B (medfødt faktor IX-mangel). Er indisert for alle aldersgrupper.Dosering
Preparatnavn og batchnummer anbefales notert hver gang preparatet gis. Behandlingen bør skje under oppsyn av lege med erfaring i hemofili B-behandling. Dosering og behandlingsvarighet avhenger av alvorlighetsgraden av faktor IX-mangelen, blødningssted, grad av blødning, samt klinisk tilstand. Det anbefales å måle faktor IX-nivåer under behandlingen som veiledning for dosen som administreres, og for infusjonshyppigheten. Pasienter kan respondere ulikt på faktor IX, og ha ulik t1/2 og in vivo-recovery. Dosering iht. kroppsvekt kan kreve justering ved under- eller overvekt. Spesielt ved større kirurgiske inngrep er nøye overvåkning vha. koagulasjonsanalyse (plasmafaktor IX-aktivitet) nødvendig. Ved bruk av ett-trinns koagulasjonsanalyse basert på in vitro tromboplastintid (aPTT), kan resultater for faktor IX-aktivitet påvirkes signifikant av typen aPTT-reagens og referansestandarden som brukes i analysen. Måling med ett-trinns koagulasjonsanalyse vha. et kaolinbasert aPTT-reagens eller Actin FS aPTT-reagens vil sannsynligvis gi underestimering av aktivitetsnivå. Dette er særlig viktig ved bytte av laboratorium og/eller reagenser. 1 IE faktor IX-aktivitet er ekvivalent med mengden faktor IX i 1 ml normalt humant plasma.Behandling ved behov: Beregning av nødvendig dose er basert på empiriske funn, som viser at 1 IE/kg kroppsvekt forventes å øke sirkulerende nivå av faktor IX med gjennomsnittlig 1,3 IE/dl (1,3% av normalverdien) hos pasienter ≥12 år, og med 1 IE /dl (1% av normalverdien) hos pasienter <12 år. Dosen bestemmes vha. følgende formel: Nødvendig dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor IX-økning (% av normalverdi eller IE/dl) × (resiprok av observert in vivo-recovery (IE/kg pr. IE/dl)). Forventet faktor IX-økning (IE/dl eller % av normalverdi) = dose (IE) × in vivo recovery (IE/dl pr. IE/kg)/kroppsvekt (kg). Dose og doseringshyppighet bestemmes iht. klinisk effekt. Voksne og ungdom ≥12 år: For en inkrementell in vivo-recovery på 1,3 IE/dl pr. 1 IE/kg beregnes dosen som følger: Dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor IX-økning (IE/dl) × 0,77 dl/kg. For eksempler på utregninger, se SPC. Barn <12 år: For en inkrementell in vivo-recovery på 1 IE/dl pr. 1 IE/kg beregnes dosen som følger: Dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor IX-økning (IE/dl) × 1 dl/kg. For eksempler på utregninger, se SPC. Retningslinjer for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi: I følgende blødningstilfeller skal faktor IX-aktiviteten ikke synke under plasmaaktivitet (i % av normalverdi eller i IE/dl) i den tilsvarende perioden:
Blødningsgrad/ | Nødvendig faktor IX-nivå | Doseringsfrekvens (timer)/ |
Blødning: | 30-60 | Enkeltdose bør være tilstrekkelig for de fleste blødninger. Vedlikeholdsdose etter 24-72 timer ved fortsatt tegn på blødning. |
Kraftig blødning: | 60-100 | Gjenta hver 24.-72. time 1. uke, deretter vedlikeholdsdose ukentlig til blødningen stopper og tilheling er oppnådd. |
Mindre omfattende
kirurgi: | 50-80 (initialt nivå) | Enkeltdose kan være tilstrekkelig for de fleste mindre omfattende kirurgiske inngrep. Hvis nødvendig kan vedlikeholdsdosering gis etter 24-72 timer til blødningen stopper og tilheling er oppnådd. |
Omfattende kirurgi: | 60-100 (initialt nivå) | Gjenta hver 24.-72. time 1. uke, deretter vedlikeholdsdosering 1-2 ganger pr. uke til blødningen stopper og tilheling er oppnådd. |
Profylakse: Ved langtidsprofylakse mot blødning hos pasienter med alvorlig hemofili B, er vanlig dose 35-50 IE/kg 1 gang/uke. Noen pasienter som er godt kontrollert på behandling 1 gang/uke kan behandles med opptil 75 IE/kg i et intervall på 10 eller 14 dager. I noen tilfeller, særlig hos yngre, kan kortere doseringsintervall eller høyere doser være nødvendig. Etter en blødningsepisode under profylaktisk behandling skal det profylaktiske regimet opprettholdes så nøyaktig som mulig. Bør gis med minst 24 timer mellom 2 doseringer, eller lengre om det anses passende for pasienten. Barn og ungdom: For rutinemessig profylakse er det anbefalte doseringsregimet 35-50 IE/kg 1 gang/uke.
Spesielle pasientgrupper: Tidligere ubehandlede pasienter: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Tilberedning/Håndtering: For instruksjoner vedrørende rekonstituering,
se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler, fortynningsmidler
eller væsker. Rekonstituert oppløsning skal være klar eller svakt
opaliserende, gul til fargeløs. Ikke benytt oppløsning som er tåkete
eller som inneholder partikler. Bruk aseptisk teknikk.
Administrering: Rekonstituert legemiddel injiseres sakte i.v.
ved en hastighet som er komfortabel for pasienten, opptil maks. 5
ml/minutt.
Forsiktighetsregler
Gjelder både voksne og barn. Overfølsomhet: Allergiske overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Inneholder spor av hamsterprotein. Ved symptomer på overfølsomhet skal behandlingen avsluttes umiddelbart og lege kontaktes. Pasienten skal informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generell urticaria, tetthet i brystet, hvesende pust, hypotensjon og anafylaksi. Ved sjokk følges gjeldende medisinsk standardbehandling. Pga. risiko for allergiske reaksjoner med faktor IX-preparater skal 1. dose, iht. legens vurdering, gis under medisinsk observasjon hvor egnet behandling mot allergiske reaksjoner kan gis. Inhibitorer: Dannelse av faktor IX-inhibitorer er rapportert under faktorerstatningsterapi ved behandling av hemofili B. Etter gjentatt behandling, bør pasientene overvåkes for utvikling av nøytraliserende antistoffer (inhibitorer), som kvantifiseres i Bethesda-enheter (BU), ved bruk av egnet biologisk testing. Det foreligger rapporter i litteraturen som viser korrelasjon mellom faktor IX-inhibitor og allergiske reaksjoner. Ved allergiske reaksjoner bør pasienten evalueres for forekomst av inhibitor. Pasienter med faktor IX-inhibitorer kan ha forhøyet risiko for anafylaksi ved påfølgende eksponering for faktor IX. Tromboembolisme: Pga. mulig risiko for trombotiske komplikasjoner bør klinisk overvåkning for tidlige tegn på trombotisk og konsumptiv koagulopati startes med egnet biologisk testing ved administrering ved leversykdom, postoperativt, til nyfødte eller ved risiko for trombotiske fenomener eller DIC. Fordel med behandling veies mot risiko for disse komplikasjonene. Kardiovaskulære hendelser: Ved eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan substitusjonsbehandling øke kardiovaskulær risiko. Kateterrelaterte komplikasjoner: Hvis det kreves en enhet for sentral venetilgang (CVAD), skal risiko for CVAD-relaterte komplikasjoner, inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Eldre: Kliniske studier omfattet ikke eldre ≥65 år. Det er ukjent om de reagerer annerledes enn yngre. Induksjon av immuntoleranse: Sikkerhet og effekt ved bruk for induksjon av immuntoleranse er ikke fastslått. Hjelpestoffer: Inneholder opptil 25,8 mg (1,13 mmol) natrium pr. dose (kroppsvekt 70 kg) hvis maks. dose (15 ml = 6000 IE) gis; må vurderes ved kontrollert natriumdiett.Graviditet, amming og fertilitet
Dyrestudier er ikke utført. Hemofili B forekommer sjelden hos kvinner, og erfaring under graviditet og amming er ikke tilgjengelig. Bør derfor kun brukes under graviditet og amming hvis klart indisert.Fertilitet: Ingen data.
Bivirkninger
Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn forventes å være lignende som hos voksne.
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Ukjent frekvens | Faktor IX-inhibering/utvikling av inhibitorer |
| Generelle | |
| Vanlige | Reaksjon på injeksjonsstedet |
| Hud | |
| Mindre vanlige | Eksem, utslett |
| Immunsystemet | |
| Mindre vanlige | Overfølsomhet |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Hodepine |
| Mindre vanlige | Svimmelhet |
Overfølsomhet eller allergiske reaksjoner (inkl.
angioødem, brennende og stikkende følelse på infusjonsstedet, frysninger,
hetetokter, generalisert urticaria, hodepine, urticaria, hypotensjon,
letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, tetthet i brystet, kribling,
brekning, hvesende pust) er sett i sjeldne tilfeller og kan i noen
tilfeller utvikles til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). I noen tilfeller
har reaksjoner utviklet seg til alvorlig anafylaksi, og har forekommet
tidsmessig nært tilknyttet utvikling av faktor IX-inhibitorer. nefrotisk syndrom er sett etter forsøk på induksjon
av immuntoleranse hos hemofili B-pasienter med faktor IX-inhibitorer
og tidligere allergiske reaksjoner. utvikling av antistoffer mot hamsterprotein er sett
svært sjelden ved bruk av faktor IX-preparater fra CHO-celler. Forekommer
inhibitorer, vil tilstanden vise seg som en utilstrekkelig klinisk
respons. I slike tilfeller anbefales det at et senter spesialisert
på hemofili kontaktes. Utvikling av inhibitorer ble rapportert i en
pågående klinisk studie med tidligere ubehandlede pasienter, og er
sett hos tidligere behandlede pasienter etter markedsføring. bruk av faktor IX-preparater med lav renhetsgrad
er forbundet med hjerteinfarkt, disseminert intravaskulær koagulasjon,
venetrombose og lungeembolisme. Bruk av faktor IX med høy renhetsgrad
er sjelden forbundet med slike bivirkninger.
Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn forventes å være lignende som hos voksne.
| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Generelle | Reaksjon på injeksjonsstedet |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Mindre vanlige | |
| Hud | Eksem, utslett |
| Immunsystemet | Overfølsomhet |
| Nevrologiske | Svimmelhet |
| Ukjent frekvens | |
| Blod/lymfe | Faktor IX-inhibering/utvikling av inhibitorer |
Overfølsomhet eller allergiske reaksjoner (inkl.
angioødem, brennende og stikkende følelse på infusjonsstedet, frysninger,
hetetokter, generalisert urticaria, hodepine, urticaria, hypotensjon,
letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, tetthet i brystet, kribling,
brekning, hvesende pust) er sett i sjeldne tilfeller og kan i noen
tilfeller utvikles til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). I noen tilfeller
har reaksjoner utviklet seg til alvorlig anafylaksi, og har forekommet
tidsmessig nært tilknyttet utvikling av faktor IX-inhibitorer. nefrotisk syndrom er sett etter forsøk på induksjon
av immuntoleranse hos hemofili B-pasienter med faktor IX-inhibitorer
og tidligere allergiske reaksjoner. utvikling av antistoffer mot hamsterprotein er sett
svært sjelden ved bruk av faktor IX-preparater fra CHO-celler. Forekommer
inhibitorer, vil tilstanden vise seg som en utilstrekkelig klinisk
respons. I slike tilfeller anbefales det at et senter spesialisert
på hemofili kontaktes. Utvikling av inhibitorer ble rapportert i en
pågående klinisk studie med tidligere ubehandlede pasienter, og er
sett hos tidligere behandlede pasienter etter markedsføring. bruk av faktor IX-preparater med lav renhetsgrad
er forbundet med hjerteinfarkt, disseminert intravaskulær koagulasjon,
venetrombose og lungeembolisme. Bruk av faktor IX med høy renhetsgrad
er sjelden forbundet med slike bivirkninger.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Faktor IX aktiveres av faktor VII/vevsfaktorkompleks
i ytre koagulasjonssystem og faktor XIa i indre koagulasjonssystem.
Aktivert faktor IX i kombinasjon med aktivert faktor VIII aktiverer
faktor X. Faktor X omdanner protrombin til trombin. Trombin omdanner
fibrinogen til fibrin, og en koagel kan dannes.
Halveringstid: Voksne: Eliminasjonshalveringstid 95,3 timer.
Clearance 0,875 ml/time/kg kroppsvekt.
Sist endret: 04.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
10/2019
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.
eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.
koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.
Finn oss på Facebook