Idelvion

Rekombinant koagulasjonsfaktor IX.

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 IE, 500 IE, 1000 IE og 2000 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Albutrepenonakog alfa 250 IE, resp. 500 IE, 1000 IE og 2000 IE, natriumsitrat, polysorbat 80, mannitol, sukrose, saltsyre. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 2,5 ml, resp. 2,5 ml, 2,5 ml og 5 ml. Etter rekonstituering med 2,5 ml, resp. 2,5 ml, 2,5 ml og 5 ml oppløsningsvæske: 100 IE/ml, resp. 200 IE/ml, 400 IE/ml og 400 IE/ml albutrepenonakog alfa. Osmolalitet: 175-215 mosmol/kg, resp. 260-300 mosmol/kg, 260-300 mosmol/kg og 260-300 mosmol/kg. pH 6,6-7,2.

Indikasjoner

Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med hemofili B (medfødt faktor IX-mangel). Er indisert for alle aldersgrupper.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. protokollføres. Behandlingen bør skje under oppsyn av lege med erfaring i hemofili B-behandling. Dosering og behandlingsvarighet avhenger av alvorlighetsgraden av faktor IX-mangelen, blødningssted, grad av blødning, samt klinisk tilstand. Det anbefales å måle faktor IX-nivåer under behandlingen som veiledning for dosen som administreres, og for infusjonshyppigheten. Pasienter kan respondere ulikt på faktor IX, og ha ulik t_¹/₂ og restitusjon. Dosering iht. kroppsvekt kan kreve justering ved under- eller overvekt. Spesielt ved større kirurgiske inngrep er nøye overvåkning vha. koagulasjonsanalyse (plasmafaktor IX-aktivitet) nødvendig. Ved bruk av ett-trinns koagulasjonsanalyse basert på in vitro tromboplastintid (aPTT), kan resultater for faktor IX-aktivitet påvirkes signifikant av typen aPTT-reagens og referansestandarden som brukes i analysen. Måling med ett-trinns koagulasjonsanalyse vha. et kaolinbasert aPTT-reagens eller Actin FS aPTT-reagens vil sannsynligvis gi underestimering av aktivitetsnivå. Dette er særlig viktig ved bytte av laboratorium og/eller reagenser. 1 IE faktor IX-aktivitet er ekvivalent med mengden faktor IX i 1 ml normalt humant plasma.
Behandling ved behov: Beregning av nødvendig dose er basert på empiriske funn, som viser at 1 IE/kg kroppsvekt øker faktor IX-aktiviteten i plasma med gjennomsnittlig 1,3 IE/dl (1,3% av normal aktivitet) hos pasienter ≥12 år, og med 1 IE /dl (1% av normal aktivitet) hos pasienter <12 år. Dosen bestemmes vha. følgende formel:
Nødvendig dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor IX-økning (% av normalverdi eller IE/dl) × (resiprok av observert restitusjon (IE/kg pr. IE/dl)).
Forventet faktor IX-økning (IE/dl eller % av normalverdi) = dose (IE) × restitusjon (IE/dl pr. IE/kg)/kroppsvekt (kg).
Dose og doseringshyppighet bestemmes iht. klinisk effekt.
Voksne og ungdom ≥12 år: For en inkrementell restitusjon på 1,3 IE/dl pr. 1 IE/kg beregnes dosen som følger:
Nødvendig dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor IX-økning (IE/dl) × 0,77 dl/kg.
For eksempler på utregninger, se SPC.
Barn <12 år: For en inkrementell restitusjon på 1 IE/dl pr. 1 IE/kg beregnes dosen som følger:
Nødvendig dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor IX-økning (IE/dl) × 1 dl/kg.
For eksempler på utregninger, se SPC.
Retningslinjer for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi: I følgende blødningstilfeller skal faktor IX-aktiviteten ikke synke under plasmaaktivitet (i % av normalverdi eller i IE/dl) i den tilsvarende perioden:

Blødningsgrad/ Type kirurgi	Nødvendig faktor IX-nivå (% eller IE/dl)	Doseringsfrekvens (timer)/ Behandlingsvarighet (dager)
Blødning: Mild eller moderat hemartrose, muskelblødning (unntatt iliopsoas) eller oral blødning	30-60	Enkeltdose bør være tilstrekkelig for de fleste blødninger. Vedlikeholdsdose etter 24-72 timer ved fortsatt tegn på blødning.
Kraftig blødning: Livstruende blødninger, dyp muskelblødning inkl. iliopsoas	60-100	Gjenta hver 24.-72. time 1. uke, deretter vedlikeholdsdose ukentlig til blødningen stopper og tilheling er oppnådd.
Mindre omfattende kirurgi: Inkl. ukomplisert tanntrekking	50-80 (pre- og postoperativt)	Enkeltdose kan være tilstrekkelig for de fleste mindre omfattende kirurgiske inngrep. Hvis nødvendig kan vedlikeholdsdosering gis etter 24-72 timer til blødningen stopper og tilheling er oppnådd.
Omfattende kirurgi:	60-100 (pre- og postoperativt)	Gjenta hver 24.-72. time 1. uke, deretter vedlikeholdsdosering 1-2 ganger pr. uke til blødningen stopper og tilheling er oppnådd.

Profylakse: Ved langtidsprofylakse mot blødning hos pasienter med alvorlig hemofili B, er vanlig dose 35-50 IE/kg 1 gang/uke. Noen pasienter som er godt kontrollert på behandling 1 gang/uke kan behandles med opptil 75 IE/kg i et intervall på 10 eller 14 dager. Hos voksne >18 år kan et ytterligere utvidet behandlingsintervall vurderes. I noen tilfeller, særlig hos yngre, kan kortere doseintervall eller høyere doser være nødvendig. Etter en blødningsepisode under profylaktisk behandling skal det profylaktiske regimet opprettholdes så nøyaktig som mulig. Bør gis med minst 24 timer mellom 2 doseringer, men lenger hvis det anses passende for pasienten. Barn og ungdom: For langvarig profylakse er det anbefalte doseringsregimet 35-50 IE/kg 1 gang/uke. For ungdom ≥12 år er doseringsanbefalingene de samme som for voksne (se ovenfor).

Spesielle pasientgrupper: Tidligere ubehandlede pasienter: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.

Tilberedning/Håndtering: For instruksjoner vedrørende rekonstituering, se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler. Kun vedlagt injeksjonssett skal benyttes, da behandlingssvikt kan opptre som en konsekvens av at human koagulasjonsfaktor IX adsorberes til innvendige overflater i visse typer injeksjonsutstyr. Rekonstituert oppløsning skal være klar eller svakt opaliserende, gul til fargeløs. Ikke benytt oppløsning som er tåkete eller som inneholder partikler. Bruk aseptisk teknikk.

Administrering: Rekonstituert legemiddel injiseres sakte i.v. ved en hastighet som er komfortabel for pasienten, opptil maks. 5 ml/minutt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller hamsterprotein.

Forsiktighetsregler

Gjelder både voksne og barn. Overfølsomhet: Allergiske overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Inneholder spor av hamsterprotein. Ved symptomer på overfølsomhet skal behandlingen avsluttes umiddelbart og lege kontaktes. Pasienten skal informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generell urticaria, tetthet i brystet, hvesende pust, hypotensjon og anafylaksi. Ved sjokk følges gjeldende medisinsk standardbehandling. Inhibitorer: Etter gjentatt behandling, bør pasienten overvåkes for utvikling av nøytraliserende antistoffer (inhibitorer), som kvantifiseres i Bethesda-enheter (BU), ved bruk av egnet biologisk testing. Dannelse av faktor IX-inhibitorer er sett under faktorerstatningsterapi ved behandling av hemofili B. Det foreligger rapporter i litteraturen som viser korrelasjon mellom faktor IX-inhibitor og allergiske reaksjoner. Ved allergiske reaksjoner bør pasienten evalueres for forekomst av inhibitor. Pasienter med faktor IX-inhibitorer kan ha forhøyet risiko for anafylaksi ved påfølgende eksponering for faktor IX. Tromboembolisme: Pga. mulig risiko for trombotiske komplikasjoner bør klinisk overvåkning for tidlige tegn på trombotisk og konsumptiv koagulopati startes med egnet biologisk testing ved administrering ved leversykdom, postoperativt, til nyfødte eller ved risiko for trombotiske fenomener eller DIC. Fordel med behandling veies mot risiko for disse komplikasjonene. Kardiovaskulære hendelser: Ved eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan substitusjonsbehandling øke kardiovaskulær risiko. Kateterrelaterte komplikasjoner: Hvis det kreves en enhet for sentral venetilgang (CVAD), skal risiko for CVAD-relaterte komplikasjoner, inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Eldre: Kliniske studier omfattet ikke eldre ≥65 år. Det er ukjent om de reagerer annerledes enn yngre. Induksjon av immuntoleranse: Sikkerhet og effekt ved bruk for induksjon av immuntoleranse er ikke fastslått. Hjelpestoffer: Inneholder opptil 8,6 mg natrium pr. hetteglass. Dette tilsvarer 0,4% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen.

Graviditet, amming og fertilitet

Dyrestudier er ikke utført. Hemofili B forekommer sjelden hos kvinner, og erfaring under graviditet og amming er ikke tilgjengelig. Bør derfor kun brukes under graviditet og amming hvis klart indisert.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn forventes å være de samme som hos voksne.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens	Faktor IX-inhibering/utvikling av inhibitorer
Generelle
Vanlige	Reaksjon på injeksjonsstedet
Hud
Mindre vanlige	Eksem, utslett
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhet
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet

Overfølsomhet eller allergiske reaksjoner (inkl. angioødem, brennende og stikkende følelse på infusjonsstedet, frysninger, hetetokter, generalisert urticaria, hodepine, urticaria, hypotensjon, letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, tetthet i brystet, kribling, brekning, hvesende pust) er sett i sjeldne tilfeller og kan i noen tilfeller utvikles til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). I noen tilfeller har reaksjoner utviklet seg til alvorlig anafylaksi, og har forekommet tidsmessig nært tilknyttet utvikling av faktor IX-inhibitorer. Nefrotisk syndrom er sett etter forsøk på induksjon av immuntoleranse hos hemofili B-pasienter med faktor IX-inhibitorer og tidligere allergiske reaksjoner. Utvikling av antistoffer mot hamsterprotein med relaterte overfølsomhetsreaksjoner er sett svært sjelden. Forekommer inhibitorer, vil tilstanden vise seg som en utilstrekkelig klinisk respons. I slike tilfeller anbefales det at et senter spesialisert på hemofili kontaktes. Utvikling av inhibitorer ble rapportert i en pågående klinisk studie med tidligere ubehandlede pasienter, og er sett hos tidligere behandlede pasienter etter markedsføring. Bruk av faktor IX-preparater med lav renhetsgrad er forbundet med hjerteinfarkt, disseminert intravaskulær koagulasjon, venetrombose og lungeembolisme. Bruk av faktor IX med høy renhetsgrad er sjelden forbundet med slike bivirkninger.

Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos barn forventes å være de samme som hos voksne.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Generelle	Reaksjon på injeksjonsstedet
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Mindre vanlige
Hud	Eksem, utslett
Immunsystemet	Overfølsomhet
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Faktor IX-inhibering/utvikling av inhibitorer

Rapportering av bivirkninger

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Faktor IX aktiveres av faktor XIa i indre koagulasjonssystem og av faktor VII/vevsfaktorkompleks i ytre koagulasjonssystem. Aktivert faktor IX i kombinasjon med aktivert faktor VIII aktiverer faktor X. Faktor X omdanner protrombin til trombin. Trombin omdanner fibrinogen til fibrin, og en koagel dannes.

Halveringstid: Voksne: Eliminasjonshalveringstid 95,3 timer. Clearance 0,875 ml/time/kg kroppsvekt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Oppbevar hetteglassene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering er kjemisk og fysikalsk holdbarhet under bruk vist i 8 timer ved 2-25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold hvis det ikke brukes umiddelbart.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Idelvion, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
250 IE	1 sett (hettegl.) 478812	H-resept -	6108,40	C
500 IE	1 sett (hettegl.) 176316	H-resept -	12180,60	C
1000 IE	1 sett (hettegl.) 537384	H-resept -	24325,00	C
2000 IE	1 sett (hettegl.) 537503	H-resept -	48613,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 16.03.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02/2021

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

aPTT (Aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

DIC (Disseminert intravaskulær koagulasjon, Forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Elveblest (Urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

Koagulopati: Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeembolisme (Lungeemboli, Pulmonal embolisme, Embolisme i lungene): Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.

Nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Venetrombose (Venøs blodproppdannelse, Venøs trombose): Blodproppdannelse i en vene.