Hydromed

MediLink

Diuretikum.

ATC-nr.: C03A A03

  



Miljørisiko i Norge
 C03A A03
Hydroklortiazid
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 1 247,73 kg
Miljørisiko: Bruk av hydroklortiazid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Hydroklortiazid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Hydroklortiazid brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 14.06.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 12,5 mg: Hver tablett inneh.: Hydroklortiazid 12,5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hypertensjon. Ødemer i forbindelse med hjertesvikt. Ødemer av annen årsak.

Dosering

Hypertensjon: Initialt 12,5-50 mg daglig. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes, spesielt ettersom den blodtrykkssenkende effekten er lite doseavhengig. Kan kombineres med andre blodtrykkssenkende legemidler og potenserer da effekten av disse, slik at dosene bør justeres.
Ødem: Initialt 25-50 mg daglig, i alvorlige tilfeller 75-100 mg daglig. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes. Tilfredsstillende effekt kan i mange tilfeller oppnås ved intermitterende terapi, f.eks. hver 2. eller 3. dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig leverinsuffisiens. Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nyreinsuffisiens. Ved nyresvikt bør serumkreatinin og serumelektrolytter følges. Ved langtidsbehandling bør det påses at kosten inneholder tilfredsstillende kaliummengde.
Administrering: Tas helst om morgenen. Tas med eller uten mat. Kan deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, tiazider eller beslektede sulfonamider. Alvorlig lever- og nyreinsuffisiens. Urinsyregikt.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved alvorlig koronar og cerebral arteriosklerose. Ved diabetes mellitus må pasienten observeres med tanke på forandringer i karbohydratmetabolismen. Ved kliniske symptomer på hypokalemi og hypokloremisk alkalose, bør det iverksettes tiltak for å normalisere elektrolyttbalansen. Ekstra kaliumtilskudd anbefales ved økt kaliumtap (f.eks. oppkast og diaré), samt i forbindelse med behandling av store ødemer og ved samtidig medisinering med digitalis, glukokortikosteroider eller ACTH samt ved levercirrhose. Hos visse pasienter kan reaksjonsevnen nedsettes under behandling med hydroklortiazid, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Dette må tas i betraktning der skjerpet oppmerksomhet er påkrevd, f.eks. ved bilkjøring. Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03A A03
Kombinasjoner som kan kreve dosejustering: Digitalisglykosider: Indusert hypokalemi kan forsterke effekten av digitalis (intoksikasjonsrisiko). Sotalol: Hypokalemi ved tiazidbehandling anses å øke risikoen for sotalolindusert arytmi (synkope, QT-forlengelse). Kolestyramin og kolestipol: Flere timers mellomrom mellom administrering av disse legemidlene og hydroklortiazid anbefales, da utskillelsen av hydroklortiazid kan reduseres. NSAID: NSAID (indometacin, propionsyrederivat) er vist å kunne motvirke den diuretiske effekten av hhv. furosemid og bumetanid, trolig via hemmet prostaglandinsyntese. I tillegg kan antihypertensiv effekt av tiazider motvirkes. Interaksjonen er ikke vist med sulindak, diklofenak eller aceklofenak. Kliniske observasjoner tyder på at risikoen for sykehusinnleggelse dobles hos pasienter som behandles med NSAID og diuretika, sammenlignet med pasienter som behandles med diuretika alene. Litium: Tiazider reduserer renal litiumutskillelse, noe som kan resultere i økt serumkonsentrasjon ved uendret litiumdose. Kombinasjoner hvor klinisk signifikans ikke er etablert: Karbamazepin: 2 eldre hypertensive pasienter behandlet med hhv. hydroklortiazid og furosemid i kombinasjon med karbamezepin utviklet uttalt hyponatremi. Begge legemidlene kan alene gi denne bivirkningen. SSRI: Økt risiko for hyponatremi ved samtidig behandling med SSRI og tiazider eller furosemid.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset erfaring, spesielt i 1. trimester. Dyrestudier er utilstrekkelige. Hydroklortiazid passerer placenta. Basert på farmakologisk virkningsmekanisme vil bruk i 2. og 3. trimester kunne redusere blodtilførselen til fosteret, og forårsake føtale og neonatale effekter som ikterus, forstyrrelser i elektrolyttbalansen og trombocytopeni. Hydroklortiazid bør ikke brukes ved svangerskapsødem, hypertensjon eller svangerskapsforgiftning pga. redusert plasmavolum og lavere blodgjennomstrømming i placenta uten fordelaktig effekt på sykdomsårsaken. Bør ikke brukes ved essensiell hypertensjon hos gravide, unntatt i sjeldne tilfeller der ingen annen behandling kan brukes.
Amming: Passerer over i morsmelk i små mengder. Tiazider i høye doser som gir sterk diurese kan hemme melkeproduksjonen. Bruk ved amming anbefales ikke. Dersom preparatet brukes ved amming bør dosen holdes så lav som mulig.
Hydroklortiazid

Bivirkninger

Preparatet kan føre til økt kaliumutskillelse, forhøyede nivåer av serumurinsyre, samt påvirke karbohydratmetabolismen. Disse bivirkningene er doseavhengige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Slapphet, svimmelhet, hodepine. Nyre/urinveier: Stigning i urinsyreinnholdet i serum. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyperglykemi, forhøyede serumlipider (ved behandling med høye doser). Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Anoreksi, kvalme, oppkast, kolikk, diaré, obstipasjon. Hjerte/kar: Hjertearytmier, ortostatisk hypotensjon. Hud: Hudutslett, urticaria, fotosensibilisering. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi, hyponatremi, hyperkalsemi, hypokloremisk alkalose, hypofosfatemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, agranulocytose, trombocytopeni, aplastisk anemi, hemolytisk anemi. Hud: Vaskulitter, purpura, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Impotens. Lever/galle: Hepatitt, intrahepatisk kolestase, pankreatitt. Luftveier: Åndenød, inkl. pneumoni og lungeødem. Nevrologiske: Parestesier, søvnforstyrrelser. Nyre/urinveier: Nyresvikt, interstitiell nefritt. Psykiske: Depresjon. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Feber.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring. 25-50 mg til småbarn (2-3 år) samt 1 g til voksne ga milde intoksikasjoner.
Symptomer: Væske- og elektrolyttforstyrrelser, tørste, dehydrering, metabolsk alkalose. Initial polyuri med stort væsketap, oliguri, anuri. Sekundært til væske- og elektrolyttap: Hodepine, forvirring, svimmelhet, parestesier, muskelsvakhet, ev. koma og kramper, postural hypotensjon, synkope, EKG-forandringer, arytmier. Kvalme, oppkast og abdominalsmerter.
Behandling: Ventrikkeltømming og medisinsk kull ved behov. Væsketilførsel, justering av elektrolytt- og syrebalansen. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved kraftig dehydrering/elektrolyttforstyrrelse. Forøvrig symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03A A03

Egenskaper

Klassifisering: Low-ceiling tiaziddiuretikum.
Virkningsmekanisme: Øker doseavhengig utskillelse av salt og vann ved å hemme resorpsjonen av natrium og klorid i nyretubuli. Natriuresen forårsaker en sekundær utskillelse av kalium og bikarbonat. Behandlingen kan også føre til økt utskillelse av magnesium, som igjen vanskeliggjør kaliumopptaket. Magnesiumtilførsel kan være nødvendig ved terapiresistent hypokalemi. Utskillelsen av kalsium minsker. Hydroklortiazid har blodtrykkssenkende effekt, som initialt forårsakes av reduksjon i plasmavolumet og derigjennom senkning av hjerteminuttvolum. Ved fortsatt behandling avhenger den blodtrykkssenkende effekten hovedsakelig av reduksjon i total perifer karmotstand. Den blodtrykkssenkende effekten er oftest fullt uttalt allerede ved lavere doser (12,5-25 mg).
Absorpsjon: Ca. 70%, men kan være lavere hos pasienter med hjertesvikt. Diuresen opptrer ca. 2 timer etter tilførsel, er maks. etter 4-6 timer, og varer i ca. 12 timer.
Fordeling: Akkumuleres i erytrocytter.
Halveringstid: 9,5-13 timer, men kan ved nedsatt nyrefunksjon være kraftig forlenget.
Utskillelse: Hovedsakelig uforandret gjennom nyrene.

Sist endret: 10.01.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

25.06.2012

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Hydromed, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
12,5 mg100 stk. (blister)
483968
Blå resept
Byttegruppe
90,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkalose: Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri: Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

ikterus (gulsott, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

impotens (ereksjonssvikt, erektil dysfunksjon): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

oliguri: Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde &lt;500 ml/døgn.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri: Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.