Heparin 5000 IE/ml Panpharma

Panpharma

Direkte virkende antikoagulans.

ATC-nr.: B01A B01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V03A B14
Protamin (heparinantagonist)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 10.09.2018) er utarbeidet av LEO Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5000 IE/ml: 1 ml inneh.: Heparinnatrium 5000 IE, benzylalkohol, natriumklorid, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av dyp venetrombose og lungeemboli. I ekstrakorporal sirkulasjon og hemodialyse.

Dosering

Ved dyp venetrombose og lungeemboli: Voksne: Støtdose: 5000 IE i.v. (10 000 IE kan være nødvendig ved alvorlig lungeemboli). Vedlikeholdsdose: 1000-2000 IE/time ved i.v. infusjon (12 000-24 000 IE pr. døgn), eller 5000-10 000 IE hver 4. time ved i.v. injeksjon (30 000-60 000 IE pr. døgn), eller 10 000-20 000 IE hver 12. time s.c. Barn og ungdom: Se Forsiktighetsregler. Støtdose: 50 IE/kg i.v., uten å overskride dosen for voksne. Vedlikeholdsdose: 15-25 IE/kg/time ved i.v. infusjon, eller 250 IE/kg hver 12. time s.c., eller 100 IE/kg hver 4. time ved i.v. injeksjon, uten å overskride dosen for voksne.
Ved ekstrakorporal sirkulasjon: Voksne: Hjerte-lunge bypass: Initialt 300 IE/kg i.v., deretter justert for å opprettholde aktivert koagulasjonstid (ACT) i området 400-500 sekunder. Barn og ungdom: Se Forsiktighetsregler. Initialt gis standard behandlingsdoser. Påfølgende doser og/eller doseintervaller skal justeres individuelt i samsvar med endringer i koagulasjonstid for trombin, koagulasjonstid for fullblod og/eller aktivert partiell tromboplastintid.
Hemodialyse og hemofiltrasjon: Voksne: Initialt 1000-5000 IE. Vedlikeholdsdose: 1000-2000 IE/time, justert for å opprettholde koagulasjonstid >40 minutter. Barn og ungdom: Se Forsiktighetsregler. Initialt gis standard behandlingsdoser. Påfølgende doser og/eller doseintervaller skal justeres individuelt i samsvar med endringer i koagulasjonstid for trombin, koagulasjonstid for fullblod og/eller aktivert partiell tromboplastintid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Lavere dose kan være nødvendig. Eldre: Lavere dose kan være nødvendig. Trombocytopeni ikke forårsaket av heparin: Lavere dose kan være nødvendig. Heparinresistens: Ved endret heparinrespons eller -resistens kan det være behov for uforholdsmessig høye heparindoser for å oppnå ønsket effekt, se Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Ved kontinuerlig i.v. infusjon: Fortynnes i glukose 5% eller natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis som kontinuerlig i.v. infusjon, s.c. injeksjon eller som intermitterende i.v. injeksjon. Da heparineffektene er kortvarige, anbefales i.v. infusjon eller s.c. injeksjon fremfor intermitterende i.v. injeksjon. Skal ikke gis i.m.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nåværende eller tidligere heparinindusert trombocytopeni (type II). Relativ risiko og fordel ved heparin skal vurderes nøye hos pasienter med blødningstendens eller med et faktisk, eller potensielt, blødningssted, f.eks. diafragmabrokk, magesår, neoplasme, bakteriell endokarditt, retinopati, blødende hemoroider, mistenkt intrakraniell blødning, cerebral trombose eller økt risiko for abort. Epiduralanestesi under fødsel hos gravide behandlet med heparin. Regional anestesi i elektive kirurgiske prosedyrer (pga. heparin i svært sjeldne tilfeller er forbundet med epiduralt eller spinalt hematom, som fører til forlenget eller permanent lammelse).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Skal brukes med forsiktighet ved overfølsomhet for heparin med lav molekylvekt. Blødning: Skal ikke gis i.m. pga. risiko for hematom. Samtidige i.m. injeksjoner, lumbalpunksjon og lignende prosedyrer skal unngås pga. økt blødningsrisiko. Vis forsiktighet ved økt risiko for blødningskomplikasjoner og hypertensjon. Blødning kan oppstå hvor som helst, men enkelte spesifikke blødningskomplikasjoner kan være vanskelig å oppdage. En svært forlenget koagulasjonstid eller mindre blødning under behandling kan vanligvis kontrolleres ved å seponere preparatet. Blødning i mage-tarmkanalen eller urinveiene under behandling med antikoagulanter kan indikere at det finnes en underliggende, okkult lesjon. Antikoagulasjonsbehandling skal seponeres hos pasienter som utvikler tegn/symptomer på akutt blødning i binyrene og binyrebarksvikt. Igangsetting av korrigerende behandling skal ikke avhenge av laboratoriebekreftelse av diagnosen, ettersom enhver forsinkelse ved en akutt situasjon kan føre til at pasienten dør. Hyperkalemi: Heparin kan undertrykke adrenal utskillelse av aldosteron og føre til hyperkalemi, særlig ved diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, eksisterende metabolsk acidose, forhøyet plasmakalium eller ved bruk av kaliumsparende legemidler. Risikoen ser ut til å øke med behandlingsvarighet, men er vanligvis reversibel. Plasmakalium skal måles hos risikopasienter før behandlingsstart, og deretter overvåkes regelmessig, særlig ved behandling >7 dager. Nevraksial blokade: Profylaktisk heparinbruk før epidural eller spinal anestesi kan være forbundet med (svært sjeldent) epiduralt eller spinalt hematom og føre til forlenget eller permanent paralyse. Økt risiko ved bruk av epidural- eller spinalkateter for anestesi, ved samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostase (f.eks. NSAID, blodplatehemmere eller antikoagulanter) og ved traumatisk eller gjentatt punksjon. Ved avgjørelser om intervallet mellom den siste heparinadministreringen i profylaktiske doser og plassering eller fjerning av epidural- eller spinalkateter, bør legemiddelegenskaper og pasientprofil tas i betraktning. Etterfølgende dose skal ikke gis før det har gått minst 4 timer. Ny administrering skal utsettes til kirurgisk prosedyre er fullført. Ved administrering av antikoagulant i sammenheng med epidural eller spinal anestesi, skal det utvises ekstrem forsiktighet og hyppig overvåkning for å registrere ev. symptomer på nevrologisk svekkelse, som ryggsmerter, sensoriske og motoriske mangler samt tarm- eller blæredysfunksjon. Pasienten skal instrueres om å si fra til helsepersonell umiddelbart hvis noe av dette oppleves. Immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II): Oppstår vanligvis 5-14 dager etter 1. dose. Preparatet må seponeres i alle tilfeller. Tidligere manifestasjon er mulig ved tidligere eksponering for heparin. Kan assosieres med arteriell og venøs trombose. Pga. risiko for immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II) skal blodplatetallet måles før behandlingsstart og deretter periodisk. Blodplatetallet vil vanligvis normaliseres innen 2-4 uker etter seponering. Heparinindusert trombocytopeni med eller uten trombose kan oppstå opptil flere uker etter seponering. Heparin med lav molekylvekt skal ikke brukes som alternativ til heparin ved heparinindusert trombocytopeni (type II). Hjelpestoffer: Benzylalkohol kan gi toksiske og anafylaktoide reaksjoner. Forsiktighet skal utvises når heparin gis ved nedsatt lever-/nyrefunksjon, pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Av samme grunn skal administrering til gravide og ammende vurderes. Inneholder 23,5 mg natrium pr. hetteglass, tilsv. 1,18% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for en voksen. Barn: Benzylalkohol er forbundet med risiko for alvorlige bivirkninger som inkluderer pusteproblemer (gasping syndrome) hos små barn, og død hos nyfødte. Skal ikke gis til nyfødte <4 uker (toksisk mengde er ukjent). Skal ikke brukes >1 uke til barn <3 år pga. risiko for benzylalkoholakkumulering.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A B01
Heparin kan forlenge one-stage protrombintiden. Minst 5 timer bør gå etter siste i.v. heparindose før blodprøve tas, når heparin gis med dikumarol eller warfarinnatrium, dersom en gyldig protrombintid skal oppnås. Effekten kan forsterkes av andre legemidler som påvirker blodplatefunksjon eller koagulasjonssystemet, f.eks. blodplateaggregasjonshemmere, trombolytika, salisylater, NSAID, SSRI, vitamin K-antagonister, dekstraner eller aktivert protein C. Disse kombinasjonene bør unngås eller overvåkes nøye. Redusert heparinaktivitet er rapportert med samtidig i.v. infusjon av glyseroltrinitrat. Kombinert bruk med ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorblokkere kan øke risiko for hyperkalemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk ved abortus imminens er kontraindisert. Data fra gravide indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Passerer ikke placenta og kan brukes under graviditet. Benzylalkohol kan gi metabolsk acidose, og kan gå over i placenta. Forsiktighet skal utvises ved økt blødningsrisiko, spesielt under fødsel og epiduralanestesi. Pga. risiko for spinalt hematom er heparin kontraindisert ved nevraksial blokade. Derfor skal epidural anestesi hos gravide alltid utsettes til minst 4-6 timer etter siste i.v. heparindose, og 8-12 timer etter s.c. administrering av siste heparindose. Profylaktiske doser kan brukes så lenge det går 4-6 timer mellom siste heparindose og innsetting av nålen eller kateteret. Se Forsiktighetsregler.
Amming: Utskilles ikke i morsmelk. Kan brukes under amming.
Fertilitet: Ingen data.
Hepariner

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Blødning er den viktigste komplikasjonen og kan oppstå hvor som helst. Andre vanlige bivirkninger er moderat og forbigående økning i transaminasenivåer (ASAT, ALAT) og γ-GT. Erytematøse noduli, eller infiltrerte og noen ganger eksemlignende plakk, på stedet for s.c. injeksjon er vanlig og oppstår 3-21 dager etter oppstart av heparinbehandling.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeTrombocytopeni
Endokrine
SjeldneHypoaldosteronisme
Ukjent frekvensBinyreinsuffisiens
Generelle
Mindre vanligeReaksjon på injeksjonsstedet
Hud
Mindre vanligeAlopesi, hudnekrose
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
Kar
VanligeBlødning, kontusjon
Ukjent frekvensEpistakse
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligePriapisme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeOsteoporose
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensHematuri
Stoffskifte/ernæring
VanligeRebound hyperlipidemi
Mindre vanligeHyperkalemi, hypokalemi
Undersøkelser
VanligeØkt ALAT, økt ASAT
Blødning er den viktigste komplikasjonen og kan oppstå hvor som helst. Andre vanlige bivirkninger er moderat og forbigående økning i transaminasenivåer (ASAT, ALAT) og γ-GT. Erytematøse noduli, eller infiltrerte og noen ganger eksemlignende plakk, på stedet for s.c. injeksjon er vanlig og oppstår 3-21 dager etter oppstart av heparinbehandling.
FrekvensBivirkning
Vanlige
KarBlødning, kontusjon
Stoffskifte/ernæringRebound hyperlipidemi
UndersøkelserØkt ALAT, økt ASAT
Mindre vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
GenerelleReaksjon på injeksjonsstedet
HudAlopesi, hudnekrose
ImmunsystemetOverfølsomhet
Kjønnsorganer/brystPriapisme
Muskel-skjelettsystemetOsteoporose
Stoffskifte/ernæringHyperkalemi, hypokalemi
Sjeldne
EndokrineHypoaldosteronisme
Ukjent frekvens
EndokrineBinyreinsuffisiens
KarEpistakse
Nyre/urinveierHematuri

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Blødning er viktigste tegn på overdose. Ved mindre alvorlige blødninger kan behandlingen avbrytes pga. rask heparineliminasjon. Alvorlige blødninger kan nøytraliseres med protaminsulfat, injisert langsomt i.v. 1 mg protaminsulfat nøytraliserer ca. 100 IE heparin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Forebygger blodkoagulering og forsterker hemming av flere aktiverte koagulasjonsfaktorer, inkl. trombin og faktor X. Påvirker også blodplatefunksjonen.
Absorpsjon: Absorberes ikke fra mage-tarmkanalen. Umiddelbar effekt etter i.v. injeksjon, og innen 20-30 minutter etter s.c. injeksjon.
Proteinbinding: Bindes i stor grad til plasmaproteiner (LDL, globuliner (særlig AT) og fibrinogen).
Fordeling: Vd hos voksne ca. 0,07 liter/kg.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 90-120 minutter (avhengig av dose, administreringsvei og lever-/nyrefunksjon, samt komorbiditeten). T1/2 i plasma er kort, men øker med dosen (1/2-3 timer).
Metabolisme: Inaktiveres i lever.
Utskillelse: Via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Etter anbrudd/åpning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 28 dager ved 20-35°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt kan åpnet hetteglass oppbevares maks. 28 dager <25°C. Andre oppbevaringstider og -forhold i bruk er brukerens ansvar. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 48 timer ved 18-22°C. Skal fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider i bruk og -betingelser før bruk brukerens ansvar.

Sist endret: 09.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Heparin 5000 IE/ml Panpharma, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5000 IE/ml5 × 5 ml (hettegl.)
482480
-
-
341,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venøs trombose (venetrombose, veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).