Heparin 5000 IE/ml

LEO

Direkte virkende antikoagulans.

ATC-nr.: B01A B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V03A B14
Protamin (heparinantagonist)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 10.09.2018) er utarbeidet av LEO Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5000 IE/ml: 1 ml inneh.: Heparinnatrium tilsv. heparin 5000 IE, benzylalkohol, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), natriumsitrat, natriumklorid, fortynnet saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Profylakse og behandling av tromboemboliske tilstander. Antikoagulasjon ved bruk av kunstig nyre og hjerte-lungemaskin.

Dosering

Lungeemboli, akutt dyp venetrombose, disseminert intravaskulær koagulasjon uten blødningstendens: «Full heparinisering» anbefales: Initialt 150 IE/kg som i.v. injeksjon, deretter 400 IE/kg/24 timer som i.v. infusjon. Behandlingen bør kontrolleres ved anerkjente laboratorieprøver. Behandlingen bør pågå i minst 4-5 døgn, eller til adekvat oralt antikoagulasjonsnivå. Ved slimhinneblødninger, som kan forekomme ved plasmakonsentrasjoner over det terapeutiske området, bør dosen reduseres og infusjonen avbrytes f.eks. i 60-90 minutter. Fibrinolytisk behandling skal ikke startes før 1-3 timer etter avsluttet infusjon. Eldre >70 år: Dosen reduseres; menn ca. 2/3 av full dose og kvinner ca. 1/2 av full dose. Som intermitterende behandling: 40 000-60 000 IE i.v. fordelt på 4-5 injeksjoner/døgn, eller 12 500-25 000 IE s.c. hver 12. time.
Disseminert intravaskulær koagulasjon med alvorlig trombocytopeni: Halvparten av dosen nevnt over og den initiale injeksjonen bør sløyfes.
Tromboseprofylakse peri- og postoperativt: Gis s.c. i lave doser. For å unngå lokal blødning må små volum injiseres gjennom tynne kanyler (morfinspiss) vinkelrett på en hudfold på abdomen eller øvre del av låret. Standarddosering: 5000 IE (70 IE/kg) ca. 2 timer før operasjon, deretter 5000 IE hver 8.-12. time i 7 dager eller til pasienten er mobilisert. Hjerteoperasjoner: Varierende doser. Standarddose 4 IE/ml infusjonsblod og 150 IE/kg når arteriekanylen legges og tilsvarende når infusjonen startes.
Tromboseprofylakse under graviditet: Dosen bør titreres ut med en anerkjent metode 2 timer etter injeksjon. Alternativt kan et skjema på 2-4 × 5000 IE pr. døgn brukes. Pasienten kontrolleres jevnlig.
Hemodialyse: 5000 IE gis initialt som i.v. injeksjon, deretter 1000-2000 IE/time som kontinuerlig i.v. infusjon så lenge dialysen varer (3-7 timer).
Langtidsantikoagulasjonsbehandling (hvis orale K-vitaminantagonister ikke kan brukes): Kan gis s.c. i 2, ev. 3 doser/dag. Pga. varierende heparinbehov over tid bør effekten jevnlig kontrolleres ved prøve tatt 2 timer etter en injeksjon.
Tilberedning/Håndtering: Bør ikke tilsettes infusjonsvæsker som inneholder aminoglykosider, tetrasykliner, erytromycin, vankomycin og polymyksin.
Administrering: Gis som i.v. infusjon/injeksjon eller som s.c. injeksjon, avhengig av indikasjon, se ovenfor. Skal ikke gis i.m.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående eller tidligere immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Aktive alvorlige blødninger eller tilstander som disponerer for større blødninger. Septisk endokarditt. Lokalanestesi ved elektiv kirurgi når heparin brukes som behandling (ikke profylaktisk). Epiduralkateter ved behandlingsdoser med heparin, se Forsiktighetsregler.

Forsiktighetsregler

Vis forsiktighet ved blødningsrisiko. Epidural-/spinalanestesi og lumbalpunksjon: Profylaktisk heparin kan i veldig sjeldne tilfeller være forbundet med epiduralt eller spinalt hematom og forlenget eller varig paralyse. Økt risiko ved epidural-/spinalkateter til anestesi eller samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen, samt ved traumatiske eller gjentatte punksjoner. Fjerning eller forandring av epiduralkateter skal kun skje når fordel oppveier risiko. Ved bestemmelse av intervall mellom siste profylaktiske dose (≤15 000 IE/dag) av heparin og plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter, bør preparatets egenskaper og pasientprofilen tas i betraktning. Plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter bør ikke tillates før 4-6 timer etter siste heparindose og neste dose bør ikke gis før minst 1 time etter operasjon. Ved behandlingsdoser (>15 000 IE/dag) bør plassering/fjerning av epidural-/spinalkateter ikke tillates før 4-6 timer etter siste i.v. heparindose eller 8-12 timer etter siste s.c. heparindose. Readministrering bør utsettes til etter avsluttet kirurgisk inngrep eller minst 1 time etter operasjon. Ved antikoagulerende behandling i forbindelse med epidural-/spinalanestesi, skal særlig forsiktighet utvises og pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på nevrologisk skade, f.eks. ryggsmerter, sensorisk/motorisk svekkelse og tarm-/blære-dysfunksjon. Pasienter bør instrueres til å melde fra umiddelbart hvis de opplever symptomer. Ved mistanke om epiduralt/spinalt hematom må rask diagnose og behandling, inkl. spinal dekompresjon, igangsettes straks. Overvåkning av effekt: Koagulasjonstiden, f.eks. APTT, og hemming av trombin påvirkes. For overvåkning av effekt anbefales anti-Xa-metoden, eller APTT. Ved kronisk hemodialyse med heparin trengs normalt bare få dosejusteringer og dermed også få undersøkelser av APTT eller anti-Xa-nivåene. Ved akutt hemodialyse er terapeutisk doseringsområde smalere, og overvåkning bør være omfattende. I.m. injeksjoner: Skal ikke gis i.m. og unngå samtidig i.m. injeksjon av andre midler, pga. risiko for hematom. Trombocytopeni: Blodplatetall bør bestemmes før behandlingsstart og deretter regelmessig, pga. risiko for immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Blodplatetall normaliseres vanligvis innen 2-4 uker etter seponering. Lavmolekylært heparin bør ikke brukes som alternativ til heparin ved heparinindusert trombocytopeni (type II). Hyperkalemi: Heparin kan undertrykke adrenal sekresjon av aldosteron, som kan gi hyperkalemi. Risikofaktorer inkluderer diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, preeksisterende metabolsk acidose, økt serumkalium før behandling, samtidig bruk av andre legemidler som kan øke serumkalium, samt langvarig heparinbehandling. Ved økt risiko bør kaliumnivå måles før behandlingsstart og overvåkes regelmessig. Heparinrelatert hyperkalemi er vanligvis reversibelt ved seponering. Hvis heparin anses som livsnødvendig, bør tiltak som nedsatt kaliuminntak og seponering av andre relevante legemidler vurderes. Hjelpestoffer: Metyl-/propylparahydroksybenzoat kan gi hypersensitivitetsreaksjon (mulig forsinket) og unntaksvis bronkospasme. Benzylalkohol kan gi allergiske reaksjoner. I.v. benzylalkohol forbindes med alvorlige bivirkninger og død hos nyfødte (gasping syndrome). Bør ikke gis til spedbarn <4 uker. Toksisk mengde er ukjent. Skal ikke brukes >1 uke hos barn <3 år pga. risiko for opphopning av benzylalkohol. Større volum skal kun gis dersom strengt nødvendig og forsiktighet utvises, særlig ved nedsatt lever-/nyrefunksjon pga. risiko for opphopning og toksisitet (metabolsk acidose). Inneholder 33 mg natrium pr. hetteglass (tilsv. 1,7% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A B01
Effekten kan forsterkes av andre legemidler som påvirker platefunksjon eller koagulasjon, trombolytiske midler, vitamin K-antagonister, aktivert protein-C, direkte trombinhemmere og dekstran. Disse kombinasjonene bør unngås eller overvåkes nøye.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Behandling er spesialistoppgave. En stor mengde data indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Passerer ikke placenta og kan brukes under alle trimestre. Forsiktighet utvises ved økt blødningsrisiko, spesielt under fødsel og epiduralanestesi. Retningslinjer for epiduralanestesi, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Benzylalkohol kan gi metabolsk acidose, og kan gå over i placenta.
Amming: Utskilles ikke i morsmelk, kan brukes under amming. Inneholder benzylalkohol som kan gi metabolsk acidose.
Fertilitet: Ingen data.
Hepariner

Bivirkninger

Blødninger kan inntreffe i alle organer og ha ulik alvorlighet. Komplikasjoner kan forekomme, spesielt ved høye doser. Alvorlige blødninger er uvanlig, men dødsfall eller invaliditet er rapportert. Immunmediert heparinindusert trombocytopeni (type II) skjer vanligvis 5-14 dager etter 1. dose og må seponeres i alle tilfeller. Tidligere manifestasjon mulig hos pasienter tidligere eksponert for heparin. Kan assosieres med arteriell og venøs trombose. I sjeldne tilfeller kan heparin gi hyperkalemi pga. hypoaldosteronisme. Risikopasienter er spesielt de med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Blødninger, hematom. Hud: Erytem. Undersøkelser: Økning av transaminaser. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, inkl. ikke-immun heparinassosiert (type I). Hud: Hudnekrose, utslett, inkl. erytematøst, generalisert, makulert, makulopapuløst, papuløst og kløende. Urticaria, kløe. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Heparinindusert trombocytopeni (type II). Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose (ved langtidsbehandling). Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Undersøkelser: Aktivert partiell tromboplastintid (APTT) forlenges utover terapeutisk nivå. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Blødning er viktigste komplikasjon ved overdose. Ved mindre alvorlige blødninger kan behandlingen avbrytes pga. rask eliminasjon av heparin. Alvorlige blødninger kan behandles med antidoten protaminsulfat, under nøye overvåkning.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Naturlig forekommende antikoagulant, hemmer koagulasjon nesten momentant in vivo/in vitro. Virker på flere trinn i koagulasjonen, viktigst er potensering av antitrombin III-effekten overfor trombin og faktor Xa.
Halveringstid: 90 minutter, øker med økende dose.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Full heparinisering: 0,2-0,7 IE/ml.
Metabolisme: Inaktiveres i lever.
Utskillelse: Via urin.

Sist endret: 31.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Heparin 5000 IE/ml, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5000 IE/ml5 × 5 ml (hettegl.)
585679
Blå resept
Byttegruppe
341,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

disseminert intravaskulær koagulasjon (dic, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.