Harvoni

Gilead

Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A P51

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 90 mg/400 mg: Hver tablett inneh.: Ledipasvir 90 mg, sofosbuvir 400 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Paraoransje aluminiumslakk (E 110), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av kronisk hepatitt C (CHC) hos voksne og ungdom ≥12 år. For aktivitet som er spesifikk for hepatitt C-virus (HCV) genotype, se Forsiktighetsregler og SPC.

Dosering

Behandling bør initieres og overvåkes av lege med erfaring i behandling av pasienter med CHC.
1 tablett daglig. Bør brukes i kombinasjon med ribavirin hos visse pasientgrupper (se Felleskatalogteksten for ribavirin). Anbefalt behandlingsvarighet og kombinasjon med ribavirin for visse undergrupper:

Pasientgruppe
(inkl. ved hiv-koinfeksjon)

Behandling og varighet

Genotype 1, 4, 5 eller 6 uten
cirrhose

Harvoni i 12 uker, 8 uker kan vurderes ved tidligere ubehandlet genotype 1

 

 

Genotype 1, 4, 5 eller 6 med
kompensert cirrhose

Harvoni + ribavirin1 i 12 uker eller uten ribavirin i 24 uker. Harvoni (uten ribavirin) i 12 uker kan vurderes for pasienter som anses å ha lav risiko for sykdomsprogresjon, og som har alternativer for rebehandling

 

 

Genotype 1, 4, 5 eller 6 som har hatt levertransplantasjon, uten cirrhose eller med kompensert cirrhose

Harvoni + ribavirin1 i 12 uker. Harvoni (uten ribavirin) i 12 uker (uten cirrhose) eller 24 uker (med cirrhose) kan vurderes for pasienter som er uegnet for, eller intolerante overfor, ribavirin

 

 

Genotype 1, 4, 5 eller 6 med dekompensert cirrhose, uavhengig av transplantasjonsstatus

Harvoni + ribavirin i 12 uker2. Harvoni (uten ribavirin) i 24 uker kan vurderes for pasienter som er uegnet for, eller intolerante overfor, ribavirin

 

 

Genotype 3 med kompensert
cirrhose og/eller tidligere
mislykket behandling

Harvoni + ribavirin1 i 24 uker

1Voksne: Vektbasert ribavirin (<75 kg = 1000 mg, ≥75 kg = 1200 mg) oralt i 2 doser, sammen med mat. Ungdom: For ribavirindosering, se tabell nedenfor. 2For dosering av ribavirin ved dekompensert cirrhose, se tabell nedenfor.Samtidig dosering med ribavirin ved dekompensert cirrhose:

Pasientgruppe

Ribavirindose1

Child-Pugh-Turcotte (CPT)
B-cirrhose før transplantasjon

1000 mg daglig for pasienter <75 kg
1200 mg daglig for pasienter ≥75 kg

 

 

CPT C-cirrhose før
transplantasjon
CPT B- eller C-cirrhose
etter transplantasjon

Startdose 600 mg, kan opptitreres til maks. 1000/1200 mg (<75 kg = 1000 mg, ≥75 kg = 1200 mg) hvis den tolereres godt. Hvis startdosen ikke tolereres godt, bør dosen reduseres basert på hemoglobinnivå (Hb)

1Hvis en mer normalisert ribavirindose (etter vekt og nyrefunksjon) ikke kan nås pga. tolerabilitet, bør 24 uker med Harvoni + ribavirin vurderes for å minimalisere faren for tilbakefall.Samtidig dosering med ribavirin hos ungdom 12-<18 år:

Kroppsvekt (kg)

Ribavirindose1

<47

15 mg/kg/dag

47-49

600 mg/dag

50-65

800 mg/dag

66-74

1000 mg/dag

≥75

1200 mg/dag

1Ribavirin gitt oralt i 2 doser, sammen med mat.Endring av ribavirindose hos voksne som tar 1000-1200 mg daglig: Ved en alvorlig bivirkning som potensielt kan settes i sammenheng med ribavirin, bør ribavirindosen hvis mulig endres/seponeres til bivirkningen avtar. Hos personer uten hjertesykdom skal ribavirindosen reduseres til 600 mg/døgn ved Hb <10 g/dl og seponeres ved Hb <8,5 g/dl. Ved stabil hjertesykdom skal ribavirindosen reduseres til 600 mg/døgn ved ≥2 g/dl nedgang i Hb i løpet av hvilken som helst 4 ukers behandlingsperiode, og seponeres ved Hb <12 g/dl til tross for 4 uker på redusert dose. Når ribavirin har vært tilbakeholdt pga. unormale laboratorieverdier eller kliniske tegn, kan man forsøke å gjenoppta 600 mg daglig og øke til 800 mg daglig. Det anbefales ikke å øke til opprinnelig dose.
Glemt dose/Oppkast: Dersom 1 dose glemmes og det er gått <18 timer siden dosen skulle vært tatt, skal uteglemt dose tas så snart som mulig og deretter tas neste dose til vanlig tid. Dersom det er gått >18 timer skal neste dose tas til vanlig tid. Dobbel dose skal ikke tas. Ved oppkast <5 timer etter inntak skal en ny tablett tas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A, B og C). Sikkerhet og effekt er fastslått ved dekompensert cirrhose. Behandlingsvarighet hos pasienter som venter på levertransplantasjon bør styres etter vurdering av individuell fordel/risiko. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Sikkerhet og dosering er ikke fastslått ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt/1,73 m2) eller terminal nyresykdom (ESRD) som krever hemodialyse. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon/ESRD bør behandling kun vurderes når alternative regimer ikke kan brukes. Ved kombinasjon med ribavirin, se Felleskatalogteksten for ribavirin ved ClCR <50 ml/minutt. Barn <12 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele. Skal ikke tygges, knuses eller deles pga. svært bitter smak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av rosuvastatin, da konsentrasjonen av rosuvastatin kan øke betydelig, noe som øker risikoen for myopati og rabdomyolyse. Legemidler som er sterke P-gp-induktorer i tarmen (karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, rifabutin og johannesurt). Samtidig bruk vil redusere plasmakonsentrasjonene av ledipasvir og sofosbuvir signifikant og kan føre til tap av effekt.

Forsiktighetsregler

Skal ikke gis samtidig med andre legemidler som inneholder sofosbuvir. Kliniske data som støtter bruk hos voksne ved HCV genotype 2, 3 og 6 er begrensede. Ved genotype 3-infeksjon bør bruk (alltid med ribavirin) bare vurderes ved antatt høy risiko for sykdomsprogresjon og fravær av alternative behandlingstilbud. Alvorlig bradykardi og hjerteblokk har forekommet ved samtidig bruk av amiodaron, alene eller i kombinasjon med andre legemidler som reduserer hjertefrekvensen. Dette er potensielt livstruende. Samtidig behandling med amiodaron bør kun startes når annen alternativ behandling med antiarytmika ikke tolereres eller er kontraindisert. Hvis samtidig behandling vurderes som nødvendig skal pasienten overvåkes nøye ved oppstart med Harvoni. Pasienter med kjent høy risiko for bradyarytmi bør overvåkes kontinuerlig i 48 timer i egnede kliniske omgivelser. Pga. amiodarons lange halveringstid bør også pasienter som har seponert amiodaron i løpet av de siste månedene overvåkes ved oppstart. Pasienter som får kombinasjonsbehandling med amiodaron bør advares om symptomer på bradykardi og hjerteblokk og oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved ev. symptomer. Diabetes: Forbedret glukosekontroll og symptomatisk hypoglykemi kan oppstå etter behandlingsstart. Glukosenivåer bør overvåkes nøye, spesielt de første 3 månedene, og diabetesbehandlingen endres ved behov. Legen som er ansvarlig for diabetesbehandlingen bør informeres ved behandlingsstart. HCV/HBV‑koinfeksjon: Det har vært tilfeller av reaktivering av hepatitt B-virus (HBV), noen fatale, under/etter behandling med direktevirkende antivirale midler. HBV-screening bør utføres hos alle pasienter før behandlingsoppstart. HBV/HCV-koinfiserte pasienter bør, pga. risiko for HBV-reaktivering, overvåkes og håndteres etter gjeldende retningslinjer. Behandling av pasienter tidligere eksponert for HCV direktevirkende antivirale midler: Resistensseleksjon overfor NS5A‑mutasjoner som reduserer følsomhet for ledipasvir er sett hos de fleste som mislykkes med behandling. Begrensede data indikerer at slike NS5A‑mutasjoner ikke går tilbake ved langvarig oppfølging. Ingen data støtter effekt av rebehandling med regime som inneholder NS5A-hemmer, etter mislykket ledipasvir/sofosbuvir-behandling. Ingen data støtter effekt av NS3/4A‑proteasehemmere etter tidligere mislykket behandling med regime som inneholder NS3/4A‑proteasehemmer. Slike pasienter kan være avhengig av andre legemiddelklasser for behandling av HCV‑infeksjon. Lengre behandling bør derfor vurderes for pasienter med usikre alternativer for påfølgende rebehandling. Nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon og ESRD er det moderat økt eksponering av sofosbuvir og ledipasvir, og markert økt eksponering av sofosbuvirs hovedmetabolitt GS-331007, men innvirkning på sikkerheten er usikker. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon/ESRD bør behandling kun vurderes hvis ingen alternative regimer kan brukes pga. tilstander som f.eks. samtidig dekompensert cirrhose eller legemiddelinteraksjoner som ikke kan håndteres på annen måte. Ved bruk ved nedsatt nyrefunksjon/ESRD anbefales nøye overvåking av nyrefunksjonen. Voksne med dekompensert cirrhose og/eller som venter på levertransplantasjon eller som har hatt levertransplantasjon: Behandling skal vurderes ut ifra individuell fordel/risiko ved HCV genotype 5 og 6, da effekt ikke er undersøkt. Bruk sammen med visse hiv‑antiretrovirale regimer: Økt tenofovireksponering er påvist, særlig ved bruk sammen med et hiv-regime som inneholder tenofovir og en farmakokinetisk forsterker (ritonavir eller kobicistat). Risiko/fordel ved samtidig bruk bør vurderes, spesielt ved økt risiko for nyredysfunksjon. Pasienten bør overvåkes for tenofovirrelaterte bivirkninger. Se Felleskatalogteksten for nevnte legemidler/kombinasjoner mht. nyreovervåkning. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder fargestoffet paraoransje aluminiumslakk, som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men pasienten bør være oppmerksom på at tretthet kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A P51
Se Kontraindikasjoner. Ved samtidig bruk av andre statiner enn rosuvastatin, som er kontraindisert, skal redusert statindose vurderes og tett overvåkning av statinbivirkninger iverksettes. Samtidig bruk av følgende P-gp-induktorer anbefales ikke pga. mulig redusert effekt av ledipasvir/sofosbuvir: Okskarbazepin, rifapentin og ritonavirforsterket tipranavir. Legemidler som øker gastrisk pH forventes å redusere ledipasvirkonsentrasjonen. Syrenøytraliserende midler bør tas 4 timer før/etter Harvoni. H2‑reseptorantagonister kan tas samtidig/før/etter Harvoni ved doser tilsv. famotidin 40 mg 2 ganger daglig. Protonpumpehemmerdoser tilsv. omeprazol 20 mg kan tas samtidig/etter, men ikke før Harvoni. Brukes sammen med amiodaron kun hvis ingen andre behandlingsalternativer er tilgjengelige. Nøye overvåking anbefales. Digoksinkonsentrasjonen kan øke ved samtidig bruk, og forsiktighet og overvåkning av terapeutisk konsentrasjon anbefales. Overvåkning for tegn på blødning og anemi, inkl. koagulasjonstest, anbefales ved samtidig bruk av dabigatran. Nøye INR-overvåkning anbefales ved bruk av vitamin K-antagonister, pga. forandringer i leverfunksjonen ved behandling med Harvoni. Farmakokinetikken til legemidler som metaboliseres av leveren (f.eks. immunsuppressiver, som kalsineurinhemmere) kan påvirkes av endringer i leverfunksjonen. Nøye overvåkning og ev. dosejustering av ciklosporin/takrolimus kan være nødvendig i etterkant av oppstart av samtidig bruk. Visse hiv‑antiretrovirale regimer: Økt tenofovireksponering er påvist, særlig ved bruk sammen med et hiv-regime som inneholder tenofovir og en farmakokinetisk forsterker (ritonavir eller kobicistat), se Forsiktighetsregler. Se SPC for kombinasjon med andre antivirale midler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør ikke brukes under graviditet. Ved kombinasjonsterapi med ribavirin, må ekstrem forsiktighet utvises for å unngå graviditet. Fertile kvinner/deres mannlige partnere må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i en periode etter behandlingen, se Felleskatalogteksten for ribavirin.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Ukjent om fertilitet påvirkes.
Sofosbuvir

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Generelle
Svært vanligeTretthet
Hud
VanligeUtslett
Ukjent frekvensAngioødem, Stevens-Johnsons syndrom
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleTretthet
NevrologiskeHodepine
Vanlige
HudUtslett
Ukjent frekvens
HudAngioødem, Stevens-Johnsons syndrom

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For sofosbuvir J05A P08 og ledipasvir J05A P51

Egenskaper

Klassifisering: Direktevirkende antiviralt middel.
Virkningsmekanisme: Ledipasvir: HCV‑hemmer som påvirker HCV NS5A-proteinet, som er svært viktig for både RNA‑replikasjon og dannelsen av HCV‑virioner. Sofosbuvir: Pangenotypisk hemmer av HCV NS5B RNA-avhengig RNA-polymerase, som er svært viktig for viral replikasjon Nukleotid prodrug som gjennomgår intracellulær metabolisme med dannelse av farmakologisk aktivt uridinanalogtrifosfat (GS‑461203), som kan inkorporeres i HCV RNA av NS5B-polymerase og medføre kjedeterminering. Aktiv metabolitt hemmer ikke humane DNA- og RNA‑polymeraser eller mitokondriell RNA‑polymerase. Effekt og sikkerhet av sofosbuvir/ledipasvir er bekreftet ved HCV genotype 1.
Absorpsjon: Ledipasvir: Tmax 4 timer. Sofosbuvir: Tmax ~1 time, 4 timer for inaktiv hovedmetabolitt (GS‑331007).
Proteinbinding: Ledipasvir: > 99,8%. Sofosbuvir: Ca. 61-65%.
Halveringstid: Ledipasvir: 47 timer. Sofosbuvir og GS-331007: Hhv. 0,5 og 27 timer.
Metabolisme: Ledipasvir: Metaboliseres i svært liten grad (2%). Sofosbuvir: Metaboliseres i stor grad i lever, hvor farmakologisk aktiv metabolitt (GS‑461203) dannes ved hydrolyse og fosforylering, og inaktiv hovedmetabolitt (85%) dannes ved defosforylering.
Utskillelse: Ledipasvir: Hovedsakelig i feces (86%), hvorav 70% uendret. Sofosbuvir: Ca. 80%, 14% og 2,5% i hhv. urin, feces og utåndet luft, i urin 78% som inaktiv metabolitt og 3,5% som sofosbuvir.

Sist endret: 06.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Harvoni, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
90 mg/400 mg28 stk. (flaske)
573382
H-resept
-
176349,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcv-infeksjon (hepatitt c, hepatitt c-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.