Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.04.2018) er utarbeidet av Bayer.
Haemate
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 IE/1200 IE og 1000 IE/2400 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Human koagulasjonsfaktor VIII (FVIII) 500 IE, resp. 1000 IE, human von Willebrands faktor (VWF) 1200 IE, resp. 2400 IE, humant albumin, glysin, natriumsitrat, natriumklorid, saltsyre eller natriumhydroksid. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 10 ml, resp. 15 ml. Aktivitet etter rekonstituering er 50 IE/ml, resp. 66,6 IE/ml FVIII samt 120 IE/ml, resp. 160 IE/ml VWF. Spesifikk aktivitet er ca. 2-6 IE FVIII/mg protein og ca. 5-17 IE VWF:RCo/mg protein.
Indikasjoner
Behandling og profylakse av blødninger ved von Willebrands sykdom (VWD), når behandling med desmopressin (DDAVP) ikke er tilstrekkelig eller er kontraindisert. Behandling og profylakse av blødning ved hemofili A (medfødt og ervervet FVIII-mangel). Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med antistoffer (inhibitorer) mot FVIII.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør initieres under tilsyn av en lege med erfaring i hemofilibehandling.Von Willebrands sykdom: Det er viktig å beregne dosen ved å bruke det spesifiserte antallet IE av VWF:RCo. 1 IE VWF:RCo pr. kg kroppsvekt forventes å øke aktiviteten av VWF:RCo i blodsirkulasjonen med ca. 2% (0,02 IE/ml) av normalaktiviteten. Et nivå på >0,6 IE/ml (60%) VWF:RCo og >0,4 IE/ml (40%) FVIII:C bør oppnås. For å oppnå hemostase anbefales vanligvis 40-80 IE/kg VWF:RCo og 20-40 IE/kg FVIII:C. En initial dose på 80 IE/kg von Willebrands faktor kan være nødvendig, spesielt ved von Willebrands sykdom type 3, der opprettholdelse av adekvate plasmanivåer kan kreve høyere doser enn ved andre typer VWD. Blødningsprofylakse ved kirurgi eller alvorlig personskade: Infusjonen bør starte 1-2 timer før kirurgiske inngrep for å hindre store blødninger under eller etter inngrepet. Gjentas med passende doser hver 12.-24. time. Dose og behandlingsvarighet avhenger av klinisk tilstand, type blødning og alvorlighetsgrad, samt VWF:RCo- og FVIII:C-nivå. Langtidsbehandling med et VWF-preparat inneholdende FVIII kan føre til for stor økning av FVIII:C. Etter 24-48 timers behandling bør det vurderes å redusere dosen og/eller forlenge doseringsintervallet for å unngå ukontrollert stigning i FVIII:C.
Hemofili A: Dosering og behandlingsvarighet avhenger av alvorlighetsgraden av FVIII-mangelen, blødningens omfang og lokalisasjon, samt klinisk tilstand. Det er viktig å beregne dosen ved å bruke det spesifiserte antallet IE av FVIII:C. FVIII-aktiviteten i plasma uttrykkes enten som prosentandel (i forhold til normalt humant plasma) eller fortrinnsvis i IE (i forhold til internasjonal standard for FVIII i plasma). 1 IE FVIII-aktivitet tilsvarer mengden FVIII i 1 ml normalt humant plasma. Behandling ved behov:Beregning av ønsket FVIII-dose baseres på empiriske data som viser at 1 IE FVIII/kg kroppsvekt øker faktor FVIII-aktiviteten i plasma med ca. 2% (2 IE/dl) av normal aktivitet. Startdosen beregnes ut fra formelen: Dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket FVIII:C-økning (%) × 0,5. Dose og doseringsintervallet bør tilpasses klinisk effekt i hvert enkelt tilfelle. Veiledning for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi: Ved følgende blødningstilstander bør FVIII-aktiviteten ikke falle under angitt aktivitetsnivå i plasma (i % eller IE/dl av normalverdien) i den aktuelle perioden:
Grad av blødning/ | Ønsket FVIII-nivå | Doseringsintervall (timer)/ |
Blødning |
|
|
Tidlig hemartrose, | 20-40 | Gjentas hver 12.-24. time i minst 1 døgn inntil blødningen, indikert ved smerte, har opphørt eller tilstanden er leget. |
Mer omfattende | 30-60 | Gjenta infusjonene hver 12.-24. time i 3-4 dager eller lenger, til smerte og akutt funksjonsnedsettelse har opphørt. |
Livstruende blødninger | 60-100 | Gjenta infusjonene hver 8.-24. time til faren er over. |
Kirurgi |
|
|
Mindre inngrep inkl. | 30-60 | Infusjon hver 24. time i minst 1 døgn, til tilstanden er leget. |
Større inngrep | 80-100 (pre- og | Gjenta infusjonene hver 8.-24. time inntil tilstrekkelig sårtilheling. Deretter behandling i minst 7 dager til for å opprettholde en FVIII-aktivitet på 30-60% (30-60 IE/dl). |
Spesielle pasientgrupper: Barn: Dosering ved von Willebrands sykdom baseres
på kroppsvekt, og generelt kan retningslinjer som for voksne benyttes.
Doseringshyppighet skal tilpasses kliniske effekt i hvert enkelt tilfelle.
Data fra kliniske studier vedrørende dosering ved hemofili A hos barn
foreligger ikke.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre
legemidler eller oppløsningsvæsker.
Administrering: Etter rekonstituering, langsom i.v. infusjon
med en hastighet som er behagelig for pasienten. Injeksjons-/infusjonshastigheten
bør ikke overskride 4 ml/minutt. Observer pasienten for ev. umiddelbare
reaksjoner. Ved reaksjon som kan være relatert til administreringen,
skal tilførselshastigheten reduseres eller infusjonen avbrytes, avhengig
av pasientens tilstand. Ved større mengder kan administrering gjøres
ved infusjon og tilberedt oppløsning fra flere hetteglass kan da overføres
til en passende infusjonspose eller infusjonspumpe.
Forsiktighetsregler
Allergiske reaksjoner kan forekomme. Ved symptomer på overfølsomhet, skal pasienten instrueres til å avbryte behandlingen umiddelbart og kontakte lege. Pasienten skal informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner som elveblest, generell urticaria, følelse av trykk i brystet, hvesing, lavt blodtrykk og anafylaksi. Sjokk skal behandles i samsvar med gjeldende retningslinjer. Haemate 500 IE/1200 IE og 1000 IE/2400 IE inneholder hhv. 26 mg og 52,5 mg natrium pr. hetteglass, tilsv. hhv. 1,3% og 2,6% av WHOs maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Von Willebrands sykdom: Risiko for dannelse av tromboser inkl. lungeemboli, særlig ved kjente kliniske eller laboratoriemessige risikofaktorer (f.eks. i perioperativ periode uten tromboseprofylakse, langvarig sengeleie, kraftig overvekt, overdose, cancer). Pasienter med risiko må derfor overvåkes for tidlige tegn på trombose. Profylakse mot venetrombose bør iverksettes i samsvar med gjeldende anbefalinger. Langtidsbehandling kan føre til voldsom økning av FVIII:C. Plasmanivået av FVIII:C bør følges for å unngå for høye plasmakonsentrasjoner over lengre tid, da dette kan øke risikoen for tromboser. Antitrombotiske forholdsregler bør vurderes. Pasienter med VWD, særlig type 3, kan utvikle nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) mot VWF. Hvis forventet VWF:RCo-plasmaaktivitet ikke nås, eller hvis blødningen ikke kan kontrolleres med normale doser, bør det testes for VWF-inhibitorer. Ved høye inhibitornivåer kan VWF-behandlingen være mindre effektiv, og andre behandlingsalternativer bør vurderes. Hemofili A: Dannelse av nøytraliserende antistoffer mot FVIII er en kjent komplikasjon. Inhibitorene er vanligvis IgG-immunglobuliner rettet mot FVIIIs prokoagulasjonsaktivitet kvantifisert i Bethesdaenheter (BE)/ml plasma ved bruk av den modifiserte analysen. Risiko for inhibitorutvikling korrelerer med sykdommens alvorlighet samt eksponeringen for FVIII, med størst risiko innen de første 50 eksponeringsdagene. Risikoen vedvarer imidlertid gjennom hele livet selv om den er uvanlig. Klinisk relevans av inhibitorutvikling avhenger av inhibitorens titer. Inhibitorer med lav titer utgjør en mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn inhibitorer med høy titer. Generelt bør alle pasienter overvåkes nøye for inhibitorutvikling mht. hensiktsmessige kliniske observasjoner og laboratorietester. Hvis forventet FVIII-aktivitet i plasma ikke oppnås, eller hvis blødningen ikke kontrolleres med passende dose, skal det testes for FVIII-inhibitor. Ved høye inhibitornivåer er det mulig at FVIII-behandling ikke har effekt, og andre terapeutiske muligheter må vurderes. Behandling av slike pasienter skal ledes av lege med erfaring i behandling av hemofili og FVIII-inhibitorer. Kardiovaskulære hendelser: Hos pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan substitusjonsbehandling med FVIII øke den kardiovaskulære risikoen. Kateterrelaterte komplikasjoner: Om et sentralt venekateter (CVC/CVAD) kreves, skal risikoen for CVAD-relaterte komplikasjoner inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Virussikkerhet: Standardtiltak for å hindre smitteoverføring omfatter valg av blodgivere, testing av hver tapping og hver plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører, samt bruk av effektive metoder som inaktiverer/eliminerer virus i produksjonsprosessen. Til tross for dette kan faren for overføring av smittestoffer ikke helt utelukkes. Dette gjelder også ukjente virus og andre patogener. Tiltakene forventes å være effektive for kappekledde virus som hiv, HCV og HBV og det ikke-kappekledde viruset HAV. Tiltakene kan være av begrenset verdi mot ikke-kappekledde virus som B19. Parvovirus B19-infeksjon kan være alvorlig for gravide (føtal infeksjon) og ved immunsvikt eller forhøyet produksjon av røde blodlegemer (f.eks. hemolytisk anemi). Ved regelmessig/gjentatt bruk anbefales egnet vaksinering (hepatitt A og B).Graviditet, amming og fertilitet
Reproduksjonsstudier hos dyr er ikke utført. Erfaring mangler. Skal bare brukes under graviditet og amming hvis helt nødvendig. Det må tas i betraktning at fødsel medfører økt blødningsrisiko.Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Faktor VIII-inhibering (tidligere ubehandlede pasienter)1 |
| Mindre vanlige | Faktor VIII-inhibering (tidligere behandlede pasienter)1 |
| Svært sjeldne | VWF-inhibering2 |
| Ukjent frekvens | Hemolyse5, hypervolemi5 |
| Generelle | |
| Svært sjeldne | Feber |
| Immunsystemet | |
| Svært sjeldne | Overfølsomhet (allergiske reaksjoner)3 |
| Kar | |
| Svært sjeldne | Tromboemboliske hendelser (inkl. lungeemboli), trombose4 |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Faktor VIII-inhibering (tidligere ubehandlede pasienter)1 |
| Mindre vanlige | |
| Blod/lymfe | Faktor VIII-inhibering (tidligere behandlede pasienter)1 |
| Svært sjeldne | |
| Blod/lymfe | VWF-inhibering2 |
| Generelle | Feber |
| Immunsystemet | Overfølsomhet (allergiske reaksjoner)3 |
| Kar | Tromboemboliske hendelser (inkl. lungeemboli), trombose4 |
| Ukjent frekvens | |
| Blod/lymfe | Hemolyse5, hypervolemi5 |
Overdosering/Forgiftning
Ingen rapporterte tilfeller. Tromboser kan ikke utelukkes ved meget høye doser.Egenskaper
Virkningsmekanisme: Von Willebrands faktor (VWF): Virker på samme
måte som endogen VWF. I tillegg fungerer VWF som beskyttende protein
for FVIII, og som mediator for blodplateadhesjon til steder med karskade.
VWF har en ledende rolle i trombocyttaggregasjonen. Ved VWF-mangel
korrigeres hemostatiske avvik på 2 måter: VWF gjenoppretter plateadhesjonen
til det vaskulære subendotelet på stedet med karskade (fordi den binder
seg til det vaskulære subendotelet og trombocyttmembranen), og gir
primær hemostase i form av forkortet blødningstid. Denne effekten
opptrer straks og skyldes det høye innholdet av høymolekylære VWF-multimerer.
VWF gir forsinket korreksjon av samtidig FVIII-mangel. Ved i.v. tilførsel
bindes VWF til endogent FVIII, og ved å stabilisere denne faktoren,
unngås rask degradering. Administrering av ren VWF (VWF-preparat med
lavt FVIII-innhold) normaliserer FVIII:C-nivået som en sekundær effekt
etter 1. infusjon. Administrering av et VWF-preparat som inneholder
FVIII:C, gjenoppretter derimot FVIII:C umiddelbart til normalt nivå
etter 1. infusjon. FVIII: Virker på samme måte som endogen FVIII.
FVIII/VWF-komplekset består av 2 molekyler med ulike fysiologiske
funksjoner. Ved infusjon til pasient med hemofili, bindes FVIII til
von Willebrands faktor i pasientens blodomløp. Aktivert faktor VIII
fungerer som kofaktor for aktivert faktor IX som igjen akselererer
aktiveringen av faktor X. Aktivert faktor X omdanner protrombin til
trombin. Deretter omdanner trombin fibrinogen til fibrin og det dannes
et koagel. Merk at årlig blødningsrate (ABR) ikke kan sammenlignes
mellom ulike faktorkonsentrater og ulike kliniske studier.
Halveringstid: VWF:RCo: 2-kompartmentmodell: Initial t1/2 1,47 timer (0,28-13,86 timer) og terminal t1/2 9,9
timer (2,8-51,1 timer). In vivo-utbytte av VWF:RCo-aktiviteten: 1,9
IE/dl pr. IE/kg (0,6-4,5). AUC 1664 IE/dl×time (142-3846). MRT (median
residence time) 13,7 timer (3-44,6). Clearance 4,81 ml/kg/time (2,08-53).
Maks. plasmanivå av VWF nås ca. 50 minutter etter injeksjon og maks.
plasmanivå av FVIII nås etter 1-1,5 timer. FVIII: Etter i.v. injeksjon
øker faktor VIII-aktiviteten (FVIII:C) raskt, deretter faller aktiviteten
først raskt, deretter langsommere. T1/2: 12,6 timer (5-27,7).
FVIII in vivo-utbytte 1,73 IE/dl pr. IE/kg (0,5-4,13). MRT (median
residence time) 19 timer (14,8-40). AUC 36,1% × time pr. IE/kg (14,8-72,4).
Clearance er 2,8 ml/kg/time (1,4-6,7).
Sist endret: 03.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
16.10.2019
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Haemate, PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.
hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.
hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.
hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.
hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.
hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.
von willebrands sykdom: Blødersykdom med slimhinneblødninger som vanligste symptom.
Finn oss på Facebook